Nyhetsstudio

Iran har lidd store tap som følge av USAs og Israels angrepskrig, men andre har tjent godt. Blant dem er Russland og Norge.

Iran svarte på angrepene med i praksis å stenge Hormuzstredet, noe som fikk globale råvarepriser til å skyte i været.

– Russland er den store vinneren av krigen i Midtøsten, sier lederen av det tysk-russiske handelskammeret, Matthias Schepp, til DPA.

Med den siste måneds høye prisnivå på olje og gass har Russland kunnet innkassere over 40 milliarder kroner ekstra på sin eksport, en uventet gevinst av historiske dimensjoner, konstaterer han.

Dette har bidratt til å finansiere landets krigføring i Ukraina, påpeker Schepp.

Utilsiktet følge

En annen utilsiktet følge er at også Revolusjonsgarden, til tross for at det er gjort store ødeleggelser på iransk infrastruktur, har tjent godt på krigen.

Høy oljepris og stans i andre lands frakt av olje og gass gjennom Hormuzstredet har økt inntektene deres, påpeker The Economist.

De viser til at Revolusjonsgarden håndterte rundt halvparten av Irans oljeeksport i fjor, verdt minst 300 milliarder kroner.

Et avansert nettverk av skallselskaper og mellommenn har i årevis gjort det mulig for Iran å omgå vestlige sanksjoner og eksportere olje og gass, mesteparten til Kina.

Har doblet inntektene

Revolusjonsgarden er også tungt involvert i annen industri og eier rundt halvparten av alle bedrifter i Iran. Mange av dem har siden krigsutbruddet opplevd økt etterspørsel ettersom importen fra utlandet stanset opp, og vestlige kilder anslår at de har doblet inntektene sine.

Revolusjonsgarden har også varslet en transittavgift på rundt 20 millioner kroner for skip som vil passere gjennom Hormuzstredet når trafikken gjenåpnes. Det vil i så fall innbringe rundt 500 milliarder kroner i året, selv om trafikken halveres, anslår Economist.

Gode dager for våpenindustrien

Våpenindustrien tjener som alltid gode penger på krig, noe også aksjekursen i de store amerikanske våpenprodusentene vitner om.

Verdien av selskap som Northrop Grumman og Raytheon har steget med over 30 prosent siden USA og Israel innledet angrepene 28. februar.

Lockheed Martin-aksjen steg kraftig alt før krigsutbruddet, og selskapet er nå verdt rundt 40 prosent mer enn ved nyttår.

Aksjekursen til Norges største produsent av våpen og militært materiell, Kongsberg Group, har steget med over 60 prosent siden nyttår.

Oljerikdom

De største norske oljeselskapene har også svært gode dager som følge av krigen.

Verdien av Equinor og Aker BP har steget med over 40 prosent siden krigsutbruddet, mens Vår Energi-aksjen har steget med over 50 prosent.

Den høye oljeprisen har også kommet den norske stat til gode. Oljeprisen har den siste måneden ligget nærmere 60 prosent over det regjeringen har lagt til grunn i statsbudsjettet.

USA-inntekter

USA, som er en stor oljeeksportør og verdens største eksportør av flytende naturgass (LNG), har også tjent på de høye energiprisene. For president Donald Trump har det imidlertid vært et tveegget sverd.

De militære utgiftene ved å føre krig er høye, men vel så viktig for amerikanere flest er pumpeprisen for bensin. Den har de siste ukene passert den magiske grensen på 4 dollar per gallon. Drøyt 11 kroner literen er rett nok svært billig sett med norske øyne, men i USA er misnøyen stor.

En meningsmåling gjengitt av Economist rett før våpenhvilen med Iran ble kunngjort, viste at bare 36 prosent av de spurte var fornøyd med Trump. 57 prosent sa at de var misfornøyd med presidenten.

Slike målinger er dårlig nytt for Trump ettersom Republikanerne ifølge målinger risikerer å tape flertallet i Kongressen ved høstens mellomvalg.

De største taperne

Det iranske folk har imidlertid vært de aller største taperne i krigen. Etter år med tøffe vestlige sanksjoner, som Trump skjerpet ytterligere, har det i over en måned regnet bomber og raketter over landet.

Over 3500 mennesker er drept, ifølge myndighetene, og over 26.000 er såret i angrepene. Over 3,2 millioner iranere er internt fordrevet den siste måneden, ifølge FN.

Angrepene har gjort omfattende skader på sivil infrastruktur, og krigen har forverret den fra før skyhøye inflasjonen. Det er også økende mangel på mat og rent drikkevann i landet der Trump for få dager siden omtalte innbyggerne som « dyr».

Alle politiets systemer var nede onsdag morgen etterfulgt av treghet i systemene. Også flere banker melder om teknisk trøbbel.

– Alle politiets systemer har vært nede, trolig rundt en halv time, melder Politidirektoratet (POD) til VG.

Like etter klokken 9 var systemene på vei opp igjen, men det er fremdeles treghet i systemene. Årsaken er ukjent.

Like før klokken 10 meldte POD at IT-problemene også rammet passkontorene og grensekontrollen.

De jobber med å få oversikt over hva det var som skjedde.

– Vi har ikke fått melding om at nødnummer eller 02800 har vært berørt, slik at innbyggerne har kunnet komme i kontakt med politiet som normalt, sier vaktsjef Kristin Berggård ved Politiets situasjonssenter.

Avinor meldte også tidlig om at IT-problemene førte til lange passkøer på Gardermoen. Flere opplyser til VG å ha stått i kø i over én time og at grensekontrollørene må notere passopplysninger i hvert enkelt pass for hånd.

Flere banker har også hatt trøbbel onsdag morgen, blant annet Handelsbanken som opplyser at flere kunder har hatt trøbbel med å logge seg inn i nett- og mobilbanken.

Hovedindeksen på Oslo Børs gikk ned da handelen startet onsdag morgen.

Indeksen stupte brått ned til 3 prosent etter rundt 10 minutters handel.

Equinor-aksjen og Aker BP-aksjen stupte henholdsvis 12 og 10 prosent, mens Vår Energi falt med 13 prosent.

Nyheten om våpenhvile mellom USA, Israel og Iran førte til at olje- og gassprisene stupte i natt og i morgentimene.

Et fat nordsjøolje ble onsdag morgen omsatt for 94 dollar, en nedgang på 8,6 prosent.

Oslo Børs gikk motsatt vei av de toneangivende europeiske børsene ved åpning. DAX i Frankfurt steg hele 5 prosent onsdag morgen. Også FTSE 100 i London og CAC 40 i Paris steg med henholdsvis 2,5 og 4,4 prosent.

I tillegg steg en lang rekke andre europeiske børser, deriblant IBEX-indeksen i Madrid (+4,2), OMXS30 i Stockholm (+4,3) og OMXC25 i København (+2,2).

Det er for dyrt, Norge mangler kompetanse, og prosessen tar for lang tid. Det er begrunnelsen for Kjernekraftutvalgets enstemmige nei til kjernekraft.

Det regjeringsoppnevnte utvalget, som har bestått av eksperter innen fysikk, teknologi, økonomi, juss, etikk og samfunnsfag, leverer onsdag sin rapport til energiminister Terje Aasland (Ap).

– Kjernekraftutvalet har gjort et grundig arbeid, og denne rapporten legger et godt grunnlag for en kunnskaps- og faktabasert samtale om kjernekraft. For Arbeiderparti-regjeringen er det viktig at vi får en trygg og god prosess, med en bred og grundig debatt, og vi sender nå rapporten på offentlig høring, sa han etter å ha mottatt rapporten fra utvalgsleder og tidligere SV-leder Kristin Halvorsen.

Etter halvannet års arbeid har utvalget landet på følgende to hovedanbefalinger:

* Norge bør ikke starte en full kjernekraftprosess nå

* Men vi bør bygge opp kompetanse som gjør det enklere å ta en slik beslutning i fremtiden.

Omfattende støtte

En sentral begrunnelse er økonomi. Utvalgets beregninger viser at kjernekraft, selv med de mest optimistiske forutsetningene, trenger kraftpriser på minst 113 øre per kilowattime for å dekke kostnadene. Den anslåtte langsiktige kraftprisen i Norge er 50–80 øre.

– Dersom det skal etableres kjernekraft i Norge, må private investorer finne det lønnsomt å investere i kjernekraft. Da må investeringskostnadene bli 70–80 prosent lavere, står det i rapporten.

Utvalget påpeker at dette stemmer godt med situasjonen i Sverige og Finland, der store energiselskaper som Vattenfall og Fortum sier de ikke kan bygge ny kjernekraft uten omfattende statlig støtte.

– Utvalget ser imidlertid ikke at det foreligger gode samfunnsøkonomiske begrunnelser for at staten skal støtte etablering av kjernekraft i Norge.

Tidligst 2040-årene

En tidkrevende prosess taler også imot kjernekraft. Selv om Norge bestemte seg i dag, mener utvalget at produksjon ikke er realistisk før tidligst midten av 2040-tallet. Først må lovverk, myndighetsapparat og fagmiljøer utvikles.

– Uansett kommer ikke kjernekraftproduksjon tidsnok til å bidra til at Paris-avtalens 2050-mål nås, og vi må bygge ut noe annet i mellomtiden. Og vi har andre alternativer. Det inkluderer oppgradering av vannkraftverk og utbygging av vind- og solkraft, konkluderer utvalget.

Utvalget advarer også mot at utsikter til fremtidig kjernekraft kan hemme utbygging av alternativene.

– Hvis det er utsikter til at det kommer kjernekraft i Norge om 20 år, blir det mindre lønnsomt å bygge ut andre typer kraftverk. Med kjernekraft risikerer vi altså at vi får mindre kraft og mindre omstilling de neste tiårene.

100.000 år

Mye av den norske debatten har dreid seg om små modulære reaktorer (SMR-er). Utvalget er skeptiske til disse som en snarlig løsning: ingen fabrikker er etablert, ingen modeller er standardisert, og det er veldig usikkert hvor billige de vil bli.

Utvalget trekker også fram håndteringen av brukt brensel som en stor utfordring. Brukt brensel avgir skadelig stråling i tusenvis av år, og det er internasjonal enighet om at det må deponeres på rundt 500 meters dyp i stabilt fjell i 100.000 år.

Finland er det eneste landet i verden som har ferdigstilt et slikt deponi.

– Ulykker kan ha store konsekvenser og gjør det nødvendig med svært strenge sikkerhetskrav som gjelder spesielt for kjernekraft … Det er en utfordring at vi ikke vet hva sannsynligheten er, og at det er vanskelig å bedømme hvilke konsekvenser en ulykke kan få.

– Kunnskap, ikke kraftverk

Kjernekraft er imidlertid ikke utelukkende negativt. Utvalget viser blant annet til at man kan produsere mye og stabil utslippsfri kraft på et lite areal over en lang periode. At man heller ikke er avhengig av sol og vind, trekker opp.

I rapporten er utvalget klar på at kompetansebygging innen kjernekraft er viktig.

Det innebærer å styrke fagmiljøer ved universiteter, delta mer aktivt i internasjonalt samarbeid, holde seg oppdatert på teknologiutviklingen og vurdere samarbeid med Sverige og Finland.

– Derfor mener vi det smarteste vi kan gjøre i dag, er å bygge kunnskap, ikke kraftverk, skriver utvalget.

Hormuzstredet gjenåpnes som følge av våpenhvilen mellom USA, Israel og Iran. Men det vil gå lang tid før pris og tilgang på drivstoff blir som normalt, anslår eksperter.

– Det kan ta måneder, sier sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea til NRK.

Etter en stadig mer truende tone og et utsagn om at en hel sivilisasjon kom til å dø, kunngjorde USAs president Donald Trump natt til onsdag en våpenhvile i krigen mot Iran.

Avtalen går ut på at USA og Israel stanser angrepene mot Iran i to uker mot at Iran åpner for skipstrafikk gjennom Hormuzstredet.

Nyheten førte til at olje- og gassprisene stupte i natt og i morgentimene. Dette vil igjen føre til at prisene på bensin, diesel og flybensin går ned, sier Saltvedt.

– Det tyder på at markedet har tillit til at det nå skal bli noen roligere uker.

Gassanlegg, raffinerier og oljefelt

Ifølge Bloomberg ligger det rundt 800 skip inne i Persiabukta som nå sakte, men sikkert kan begynne å bevege seg ut. Men det vil ta tid før trafikken kan gå mer som normalt, da stredet blant annet må ryddes for miner.

– I tillegg vil det nok være dyrere en periode å få forsikret skipene som skal igjennom stredet siden det ikke er noen langsiktig avtale om hvem som skal styre trafikken her er på plass, sier Saltvedt i en uttalelse sendt til NTB.

Krigen har også medført store skader på energiinfrastruktur – blant annet gassanlegg, raffinerier, oljefelt og havner. I tillegg er noe av oljeproduksjonen og raffineringen skrudd ned som følge av at lagrene er fulle og at man ikke har fått fraktet oljen og oljeproduktene til markedet.

– Det vil påvirke hvor raskt oljeleveransene igjen vil komme opp på mer normale nivåer og dermed tilgangen på energi blir mer stabil. Det betyr også at det kan ta tid før prisene begynner å nærme seg nivåene vi så før denne krigen startet, sier Saltvedt.

Påvirker ikke bare oljeprodukter

Hun sier at kontrollen over Hormuzstredet ikke bare vil påvirke olje, oljeprodukter og LNG (flytende naturgass), men også en rekke andre varer som gjødsel, ammoniakk, urea, helium og industrielle råvarer som svovel og aluminium for å nevne noen.

– Så selv om prisene på olje, oljeprodukter, naturgass, gjødsel, aluminium og en rekke råvarer nå kan komme noe ned, vil det ta tid før de er tilbake til utgangspunktet. Dette vil igjen påvirke den mer generelle prisstigningen i en god periode fremover, sier Saltvedt.

– Vil trolig ta måneder

De stigende oljeprisene har den siste tiden ført til at mange flyselskap har innført midlertidige drivstofftillegg. SAS varslet at de i april vil kansellere 1000 flyginger på grunn av høye olje- og flydrivstoffpriser.

Nå, til tross for våpenhvilen, vil det likevel trolig ta måneder før tilgangen og prisen på flybensin normaliserer seg – selv dersom Hormuzstredet holdes åpent på lang sikt, ifølge Den internasjonale luftfartsorganisasjonen (IATA).

– Jeg tror ikke det kommer til å skje i løpet av noen uker, sier IATA-sjef Willie Walsh til nyhetsbyrået AFP.

Nord-Korea har avfyrt nok en ballistisk rakett onsdag, sier militæret til nabolandet Sør-Korea.

Meldingen fra Sør-Korea kommer noen timer etter at de meldte om flere lignende oppskytinger. Den seneste oppskytingen skjedde imidlertid separat fra de andre, legger militæret til.

Ifølge den japanske kystvakten har det som antas å være en ballistisk rakett fra Nord-Korea allerede falt ned i Japanhavet, som ligger mellom Japan og Koreahalvøya.

De siste årene har Nord-Korea trappet opp testingen av raketter kraftig. Analytikere sier målet med dette er å øke kapasiteten til å gjennomføre presisjonsangrep, utfordre USA og Sør-Korea samt å teste våpen før mulig eksport til Russland.

President Donald Trump sier at USA vil bidra til å få i gang skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

– USA vil hjelpe til med trafikkopphopningen i Hormuzstredet. Det vil bli mye positiv handling! Store penger vil bli tjent. Iran kan starte gjenoppbyggingsprosessen, skriver Trump på Truth Social.

Uttalelsen kommer etter at USA, Iran og Israel natt til onsdag norsk tid ble enige om to ukers våpenhvile, gjenåpning av Hormuzstredet og forhandling om en varig løsning på krigen i Iran.

Krigen i Midtøsten, med Irans trusler om å angripe skip som seiler gjennom det viktige Hormuzstredet, har ført til at mange handelsskip ligger fast i Persiabukta, lastet med blant annet olje, gass og kunstgjødsel, uten å komme seg videre og ut i åpent hav.

Telenor-kunder i Myanmar mener selskapet delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og går til sak. Selskapet sier de ikke hadde noe valg.

Den svenske ideelle organisasjonen Justice and Accountability Initiative (JAI) leverer onsdag inn et gruppesøksmål på vegne av Telenor-kunder i Myanmar mot den norske telegiganten.

De mener Telenor delte sensitiv kundedata med landets militære etter kuppet i 2021 og knytter datadelingene til alvorlige menneskerettighetsbrudd – blant annet henrettelsen av en fremtredende dissident og fengslingen av en annen.

Søksmålet leveres inn til ved Asker og Bærum tingrett.

Over 1200 numre

Erstatningskravet er avhengig av det endelige antallet identifiserte ofre, men det opplyses at saksøkerne kjenner til minst 1253 numre som tilhører brukere hvor data ble delt. De kreves om lag 9000 euro per kunde, som innebærer et samlet krav på minst 11,3 millioner euro.

– For oss som sivilsamfunnsrepresentanter ønsker vi å holde Telenor ansvarlig på vegne av andre brukere av Telenor, ikke bare for spesifikke personer, men også for det bredere samfunnet som ble skadet. Dette er grunnen til at vi anlegger saken, sier Ko Ye, styreleder i Justice and Accountability Initiative i en pressemelding.

Telenor skal nå komme med et formelt svar, men som svar på et varslingsbrev i oktober 2025 avviste selskapet ansvar.

Ifølge JAI uttalte Telenor da at de var juridisk pålagt å etterkomme forespørslene fra militæret og ikke hadde noe annet valg enn å etterkomme for å beskytte sine ansatte.

– Var ikke et reelt valg

Informasjonssjef David Fidjeland i Telenor Group understreker at de ikke kan kommentere spekulasjoner om krav eller beløp.

– Vi er kjent med at det tidligere er varslet et mulig søksmål i denne saken. Dersom det nå er levert, vil vi gå grundig gjennom innholdet før vi kommenterer nærmere, og la saken få sin behandling i rettssystemet, skriver han i en epost til NTB.

Informasjonssjefen peker på at Telenor Myanmar jobbet på bakken i en krigssone.

– I Myanmar kunne et avslag mot militærmyndighetene i verste fall føre til fengsling, tortur eller dødsstraff. Det handlet ikke om et reelt valg. Vi kunne ikke spille russisk rulett med våre ansattes liv, skriver han.

Han legger til at det er ingenting i det eventuelle søksmålet som ikke allerede er behandlet tidligere og tror derfor ikke saken vil føre fram.

Solgte seg ut etter kuppet

Telenor etablerte seg i Myanmar etter at telemonopolet i landet ble opphevet i 2014.

Militæret kuppet makten i 2021, like før den demokratisk valgte regjeringen skulle tiltre. Flere tusen ble drept i protestene som fulgte, og over 20.000 fengslet, blant dem landets sivile leder Aung San Suu Kyi.

Etter kuppet utleverte Telenor Myanmar sensitive persondata om innbyggere til militærjuntaen, blant dem hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet. Selskapet solgte seg ut i 2022.

Telenors engasjement i Myanmar er også gjenstand for en kontrollsak i Stortinget.

Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité ønsker å se på eierskapsdialogen rundt Myanmar-uttrekkingen og militærjuntaens bruk av teleselskapets persondata, men regjeringen har ikke gitt innsyn i dette.

Regjeringen har satset betydelige summer på å bygge opp romsenteret Andøya Space. Men EU sier nei til å bruke den til å skyte opp sine satellitter.

I EUs romforordning Secure Connectivity heter det eksplisitt at oppskyting av EU-satellitter kun kan skje fra et av EUs medlemsland. Kun i «berettigede unntakstilfeller» kan en romhavn i et tredjeland, som Andøya Space, brukes.

Dette var regjeringen fullt klar over da Norge og EU undertegnet en egen avtale om samarbeid rundt Space Connectivity-programmet i slutten av mars, får NTB opplyst i Næringsdepartementet.

Andøya Space er da heller ikke nevnt eksplisitt i avtalen. Heller ikke EØS-avtalen er nok til å få Norge innenfor.

Håper EU snur

Gjennom Secure Connectivity skal EU skyte opp nærmere 300 europeiske satellitter til det såkalte IRIS2-nettverket. Men altså ingen av dem fra Norge.

Regjeringen håper likevel på at EU snur.

– Vi er selvfølgelig ikke enige i formuleringen om at det må skje i EU-land, sier Myrseth til Altinget, som først omtalte saken.

En revidert Secure Connectivity-forordning er på trappene og skal etter planen legges fram neste år. Regjeringen vil bruke tiden framover til å snakke Andøyas sak, får NTB opplyst.

EU er på sin side opptatt av sin strategiske autonomi, det vil si å gjøre seg uavhengig av tredjeland. Dessuten anses romsatsingen som sensitiv.

Dersom EU ikke vil endre på regelverket, blir konsekvensen ganske enkelt mindre bruk av romhavnen på Andøya enn det som er ønskelig – sett med norske øyne.

Knytter håp til konkurransefond

Norske myndigheter knytter også et lite håp til EUs konkurransefond som nå behandles i EU. Der heter det at det kan inngås spesifikke avtaler med tredjeland, som Norge, om blant annet satellittoppskyting.

Men det er lang vei fram før det nye regelverket blir vedtatt, kanskje tidligst i 2028.

EU har i dag to romhavner: Guiana Space Centre i Fransk Guyana i Sør-Amerika, som har vært i bruk siden 1968, og Esrange Space i Kiruna i Sverige, bygget i 1964.

Staten eier 90 prosent av Andøya Space, mens Kongsberg Defence & Aerospace eier resten. I 2021 fikk romsenteret drøyt 365 millioner fra staten for å etablere oppskytingsbasen Andøya Spaceport.

Et tog på Bergensbanen sto i brann tirsdag, og rundt 220 passasjerer ble evakuert. En ny vurdering er varslet klokken 12, men inntil videre er det helt stengt.

Toget, som var på vei fra Bergen til Oslo, stanset ved gamle Bromma stasjon i Nesbyen kommune i Buskerud rett før klokken 17 tirsdag. Litt over en time senere var det kontroll på brannen, som også spredte seg til terrenget. Ingen ble skadet.

Pressekontakt Siv Egger Westin i Vy sier at jernbanen er helt stengt for trafikk mellom Nesbyen og Flå. Alle tog erstattes av buss for tog.

– Stansen rammer også potensielt de tre første avgangene i begge retninger onsdag morgen, sa hun til NTB sent tirsdag kveld.

Så lenge politiet og Statens havarikommisjon gjør sine undersøkelser, blir toget stående, og det sperrer Bergensbanen.

150 meter kjøreledning må byttes

Det er varslet en ny vurdering klokken 12 onsdag. Bane Nor har fått et pålegg om at togvognene skal bli stående, opplyser pressevakt Harry Korslund til NTB.

– Politiet har i samråd med Statens havarikommisjon tatt en beslutning om at de tre togvognene som ble rammet av brannen, ikke skal flyttes, slik at de kan gjøre tekniske undersøkelser, sier han.

De tekniske undersøkelsene starter klokken 8 onsdag, ifølge Korslund. Når de er over, kan Bane Nor gå i gang med å utbedre skadene.

– Vi vet at kjøreledningen som fører strøm til togene, er skadet. Rundt 150 meter av den må byttes ut. Så vi må få inn ny kjøreledning og alt annet som er skadet som hører med anlegget før vi kan starte igjen, sier Korslund.

Tør ikke antyde

Fram til da blir det buss for tog i persontrafikken, men også i godstrafikken mellom Bergen og Oslo.

Korslund tør ikke å antyde når vanlig togtrafikk kan være i gang igjen.

– Det må vi komme tilbake til når vi vet mer om det egentlige omfanget. Alle slike anslag er usikre til vi får trukket togvognene bort fra stedet og studert ordentlig, sier han.

Da kan de få trukket toget til side slik at man kan få i gang trafikken igjen.

– Vi har muligheter til å få det inn på et spor to ved Bergheim eller Nesbyen, som ikke er så voldsomt langt unna. Så i det øyeblikket vi har fått utbedret skaden, vil det være mulig å få parkert det ute på siden.

Foreløpig er det uklart hva som har forårsaket brannen.

– Det er noe av det som politiet og særlig Havarikommisjonen skal kaste lys over, sier han.