Nyhetsstudio

Donald Trump sier til Fox News at iranske ledere har bedt ham stanse nattens bombing. Det gjør han, sier han, men varsler nye angrep hvis Iran ikke gjør som han sier.

Trump sier til Fox News at han har snakket direkte med iranske ledere som rinte til ham og ba ham stanse nattens angrep mot landet.

Dette avvises av Iran. Statlige medier i Iran siterer en høytstående tjenestemann som sier at landet ikke har tatt kontakt med Trump. Trumps «falske påstander» om kontakt med iranske ledere er et «dekke for å unngå krig mot Iran», sier de.

Presidenten sier til Fox News at bombingen blir stanset snart, men at han holder muligheten åpen for nye angrep mot Iran.

Hvis ikke Iran godtar USAs betingelser for å avslutte krigen, «kommer vi til å bombe dritten ut av dem neste natt», sier Trump.

Han sier også i intervjuet at USA i angrepet natt til torsdag har brukt 49 Tomahawk-raketter.

USA har kampfly i iransk luftrom nå, sa også presidenten til kanalen. Han sa videre at Israel ikke har vært involvert i nattens angrep.

Luftvernsirenene er utløst i Bahrain etter at Iran sier de har igangsatt et angrep mot en amerikansk base der.

Iranske styrker har sendt droner mot en base som amerikanske styrker benytter i Bahrain, som svar på USAs angrep mot Iran natt til torsdag, melder statlige medier i Iran.

Kort tid etter meldte innenriksdepartementet i Bahrain at luftvernsirener er utløst i landet.

USA har for andre natt på rad angrepet Iran. President Donald Trump sier at det blir flere angrep hvis landet ikke føyer seg etter USA.

USAs angrep startet klokken 23.15 onsdag kveld norsk tid, skrev den amerikanske sentralkommandoen Centcom på X.

– Angrepene er svar på Irans uberettigede og fortsatte aggresjon, sto det i den første uttalelsen.

Klokken 3.04 natt til torsdag norsk tid sendte Centcom ut en uttalelse der det het at angrepene mot Iran nå var avsluttet.

– Selvforsvar

Angrepene, som Centcom kaller selvforsvar, var rettet mot iransk militært overvåkning, kommunikasjonssystemer og luftforsvarsanlegg over hele landet.

Amerikanske styrker beskjøt iranske mål «som utgjorde en trussel mot amerikanske styrker og internasjonal kommersiell skipsfart i regionalt farvann», står det i uttalelsen.

– Angrepene var svar på Irans uberettigede og fortsatte aggresjon. Amerikanske styrker fortsetter å være på vakt, dødelige og i beredskap, uttalte Centcom.

Mange eksplosjoner

De første meldingene om at noe var i gjære i Iran kom ved 23-tiden. Da meldte statlige medier om aktivering av luftvern i Fars, Asaluyeh og vest i hovedstaden Teheran. Deretter meldte det halvstatlige nyhetsbyrået Mehr at det var hørt eksplosjoner i Sirik og Minab.

Senere meldte det statlige nyhetsbyrået Irna om eksplosjoner på øyene Qeshm og Hengam i Hormuzstredet, utløst av treff fra prosjektiler.

Videre ble det hørt flere eksplosjoner nær en flyplass og luftbase i havnebyen Bandar Abbas, ifølge Irna, og eksplosjoner i havnebyen Kangan. Press TV meldte at et mål var truffet i Sirik.

Påstander om angrep til sjøs

Ifølge Mehr kom det til sammenstøt til sjøs mellom iranske og amerikanske styrker. Statlige medier sendte ut meldinger som tydet på at amerikanske skip nær Hormuzstredet var under angrep fra iranske raketter og droner.

Dette tilbakeviste Centcom senere på natten.

– Iranske mediekilder hevder at Iran har angrepet et amerikansk krigsskip i Hormuzstredet. Ingen amerikanske krigsskip er blitt truffet, skrev Centcom på X.

Hegseth: Natten blir travel

Angrepene mot Iran skjedde etter at forsvarsminister Pete Hegseth kort tid i forveien sa at USA skulle bombe viktige anlegg i Iran i natt.

– USAs midtøstenkommando kommer til å få det travelt, sa han onsdag kveld ifølge nyhetsbyrået Reuters.

Onsdag kveld, forut for angrepene, hadde USAs ambassade i Iraks hovedstad Bagdad oppfordret amerikanske statsborgere om å være på vakt.

Hormuzstredet

Iran har i praksis holdt Hormuzstredet stengt Hormuzstredet siden USA og Israel gikk til angrep på landet 28. februar.

En midlertidig våpenhvile trådte i kraft mellom USA, Iran og Israel 8. april. USA innførte senere en militær blokade av Irans havner.

Siden har begge partene hevdet at de kontrollerer det viktige stredet som forbinder Persiabukta med Indiahavet. Før krigen startet, passerte en femdel av verdens olje dette sundet.

Natt til torsdag varslet Iran stengning av stredet og sa at dette omfatter oljetankere og handelsskip. Ethvert fartøy som prøver å ta seg gjennom stredet, blir angrepet, sa Iran. Få minutter senere meldte iranske medier om at to skip skal ha blitt truffet i angrep.

Centcom bestred senere på natten påstanden om at stredet er stengt og sa at skipstrafikken går som normalt.

Andre natt på rad

Angrepene skjer bare et døgn etter forrige angrepsrunde. Natt til onsdag angrep Iran og USA hverandre etter at president Donald Trump påsto at iranske styrker hadde skutt ned et amerikansk helikopter mandag.

De to pilotene om bord ble plukket opp fra sjøen ved hjelp av en amerikansk dronebåt. Det skal være første gang at det er benyttet en ubemannet båt i et redningsoppdrag. Hegseth sa onsdag at begge de to Apache-pilotene er «i god form».

Angrepene stanset tidlig onsdag morgen norsk tid, men Trump advarte Iran om at USA kan angripe på ny om ikke en avtale blir inngått.

«De er fullstendig beseiret. Midtøstens bølle er DØD!!! Iran er kun prat og ingen handling. De har brukt altfor lang tid på å forhandle om en avtale som ville vært god for dem. Nå må de betale prisen!!!», skrev Trump på Truth Social.

Trump sa senere til Fox News onsdag at Irans kraftverk og broer kunne bli mål for angrepene.

Trump truer med å «bombe dritten» ut av Iran

Trump uttalte seg til Fox News på ny også mens angrepet pågikk mot Iran natt til torsdag. Da sa han at iranske ledere hadde ringt til ham direkte og ba ham stanse nattens bombing.

Dette ble avvist av Iran like etter. Statlige medier i Iran siterte en høytstående tjenestemann som sa at landet ikke har tatt kontakt med Trump. Trumps «falske påstander» om kontakt med iranske ledere er et «dekke for å unngå krig mot Iran», sa tjenestemannen.

I intervjuet sa Trump at angrepene mot Iran snart skulle avsluttes, noe Centcom senere bekreftet var blitt gjort. Han holdt også muligheten åpen for nye angrep.

Hvis ikke Iran godtar USAs betingelser for å avslutte krigen, «kommer vi til å bombe dritten ut av dem neste natt», sa Trump.

Iran varslet motangrep

I april hevdet USAs president Donald Trump at Irans «evne til å sende raketter og droner er dramatisk redusert, og våpenfabrikkene og rakettutskytingsrampene deres er blåst i fillebiter, svært få av dem er igjen».

Men Iran besvarte angrepene natt til onsdag med raketter og droner mot amerikanske militærbaser i Bahrain, Kuwait og Jordan.

Onsdag morgen advarte Revolusjonsgarden i Iranom at den har mer på lager hvis USA skulle angripe på nytt. Onsdag kveld siterte det iranske statlige nyhetsbyrået Tasnim en militær kilde på at Irans væpnede styrker var forberedt på et nytt amerikansk angrep natt til torsdag, og at et angrep i så fall ville føre til at Iran ville slå hardt tilbake mot «amerikanske interesser».

Frem til 3.30-tiden natt til torsdag norsk tid var det kommet meldinger om et droneangrep på vei mot Patriot-luftforsvarssystemer på en amerikansk militærbase i Bahrain. I tillegg hevdet Revolusjonsgarden å ha angrepet to baser i Kuwait. På det tidspunktet hadde verken USA, Kuwait eller Bahrain bekreftet noen angrep fra Iran.

FN frykter full krig

Trump har gjentatte ganger hevdet at USA og Iran er svært nær ved å inngå en endelig fredsavtale. Samtidig har han gjentatte ganger vekslet med å true Iran med nye angrep.

Irans FN-ambassadør Amir Saeid Iravani sa tidligere på dagen til Sikkerhetsrådet at ingen varig avtale med USA kan nås gjennom trusler, skremsler og maktbruk.

Forhandlinger om en langsiktig fred mellom USA, Iran og Israel har nå stått i stampe i ukevis.

De siste dagenes angrep fra begge sider har nok en gang satt en ytterst skjør våpenhvileavtale, som ble inngått i april, på prøve.

FNs generalsekretær António Guterres advarte i et møte i FNs sikkerhetsråd onsdag om at angrepene mellom Iran og USA kan sende Midtøsten ut i full krig.

– Vi må ikke undervurdere risikoen for at en mindre brann blir til en storbrann, eller med andre ord – full krig, sa Guterres.

Også FNs menneskerettighetssjef Volker Türk er bekymret over den økende spenningen.

– Vi er alltid svært lettet når våpenhviler blir kunngjort, men våpenhviler må respekteres fullt ut. Folkeretten må respekteres fullt ut, sa han på et pressetreff i Genève onsdag.

Et område rundt et oljeraffineri i Krasnodar-regionen i Russland står i brann etter et droneangrep, sier lokale myndigheter.

Det dreier seg om området ved raffineriet Afipsky. Det brenner som følge av vrakrester fra nedskutte droner, står det i en uttalelse fra Krasnodar-regionens operative hovedkvarter i en melding på Telegram.

En gassrørledning i et boligområde er også ødelagt som følge av dronerester som falt ned, men ingen personer er kommet til skade, står det videre.

Oljeprisen kan bevege seg mot 150 dollar fatet dersom krigshandlingene mellom USA og Iran blusser opp igjen, anslår Rystad Energy.

Den siste opptrappingen mellom USA og Iran har satt våpenhvilen fra april under sterkt press, skriver energianalyseselskapet i et markedsnotat.

Rystad Energy viser til at råoljeprisene har steget, samtidig som finansmarkedene, blant dem amerikanske aksjer, har falt.

– Det for tidlig å si om den nåværende opptrappingen markerer en full gjenopptakelse av fiendtlighetene eller en farlig, men fortsatt håndterbar episode, sier Jorge Leon, senior visepresident og leder for geopolitisk analyse i Rystad Energy.

Han sier usikkerheten også gjenspeiles i oljeprisen. Ifølge Leon steg prisen på den nærmeste Brent-kontrakten kraftig til rundt 94,5 dollar fatet onsdag, før den falt tilbake mot 93 dollar fatet.

– Det som er klart, er at sannsynligheten for en avtale på kort sikt er blitt lavere enn vår tidligere vurdering på rundt 40 prosent for noen uker siden, sier Leon.

Han sier de neste dagene blir avgjørende for om diplomatiet kan få feste igjen, eller om konflikten går inn i en mer langvarig opptrapping.

– Som følge av dette vil oljeprisvolatiliteten trolig forbli høy fram til det finnes klarere tegn på at våpenhvilen kan holde, eller at de diplomatiske kanalene igjen får framdrift, sier Leon.

Anthropic ber Kongressen i USA om å vedta en streng føderal lov som tar tak i katastrofale risikoer ved kunstig intelligens.

Dersom en slik føderal lov ikke vedtas, ber KI-giganten Anthropic Kongressen om å ikke blokkere strenge delstatslover som regulerer KI, skriver selskapet i en uttalelse.

Anthropic ber også Kongressen om å kreve at KI-selskaper kjører sine kraftigste KI-modeller gjennom uavhengige sikkerhetstester.

Selskapet har et mål om å forme reguleringen av kunstig intelligens idet selskapet forbereder seg på børsnotering i USA.

Børsnoteringen vil bli en av de mest betydningsfulle børsdebutene på mange år, og den kan potensielt endre referanseindekser, investorstrømmer og det som driver amerikanske aksjer.

Anthropic meldte tirsdag at de har sluppet modellen Fable 5, selskapets mest avanserte hittil. Modellen er en del av Mythos-klassen, en mer avansert linje enn de mer kjente Claude-modellene.

Allmennheten får imidlertid ikke tilgang til alle dens tjenester, og en ubegrenset versjon kalt Claude Mythos 5 er kun tilgjengelig for en begrenset gruppe av selskaper og organisasjoner.

Årsaken til denne begrensningen er trolig at modellen raskt kan identifisere sårbarheter i kritisk infrastruktur som banker, strømnett og programvare.

Microsoft-mangemilliardæren Bill Gates sier til Kongressen at Jeffrey Epstein brukte hans utroskap som utpressingsmiddel.

I sitt vitnemål til kontrollkomiteen i Representantenes hus avviser Gates at han selv har begått overgrep.

– Jeg var aldri vitne til, ei heller så jeg noen antydning til, at Epstein begikk forbrytelser. Jeg dro aldri til øya hans, ranchen hans eller huset hans i Florida. Og jeg har aldri forgrepet meg på noen, sa han.

Utroskap og kjønnssykdommer

Gates ble bedt om å vitne etter at noen av dokumentene det amerikanske justisdepartementet frigjorde førte til at hans kontakt med finansmannen Jeffrey Epstein igjen havnet i søkelyset. Ulikt USAs president Donald Trump støttet Gates at dokumentene ble offentliggjort.

Epstein-filene inkluderer et epostutkast fra 2013 der han synes å antyde at han hadde hjulpet Gates håndtere etterspillet etter sistnevntes utroskap – blant annet gjennom å sørge for antibiotika for å behandle en kjønnssykdom.

Dette har Gates kalt falske anklager, men han vedgikk onsdag at Epstein hadde fått vite følsomme opplysninger om privatlivet hans, deriblant at han hadde vært utro mot sin daværende kone.

Anklager for utroskap

Gates anklager Epstein for å ha forsøkt å bruke informasjonen om utroskap – samt en rekke ytterligere overdrivelser – for å presse ham til å gjenoppta kontakten.

Microsoft-grunnleggeren gjentok at han skulle ønske at han aldri hadde møtt Epstein i utgangspunktet, og at det var en stor feil å knytte bånd til ham.

Gates forklarte at de hadde møttes i 2011, og at han godtok en invitasjon fra Epstein fordi han hevdet at han kunne bidra med milliarder til folkehelseprosjektene til Gates.

– Jeg husker at jeg var klar over at Epstein var tidligere straffedømt, men ikke at jeg var klar over hvor omfattende disse forbrytelsene var. Jeg sa ja til å bli introdusert for ham, uten å undersøke ham så nøye som jeg burde.

De to hadde ifølge Gates omfattende samtaler og møter om veldedige formål i 2011-2014, men at kontakten tok slutt i desember 2014 da det ikke førte til noen nye donasjoner.

Høringen foregikk bak lukkede dører, men det ble offentliggjort et referat i ettertid.

I hemmelighet har USAs militære styrker bidratt til å få 100 millioner fat olje ut gjennom Hormuzstredet, sier president Donald Trump.

– I forrige måned beordret jeg USAs flotte militære å gjennomføre et hemmelig oppdrag med å støtte oljetankskip og andre kommersielle skip gjennom Hormuzstredet, skriver Trump i en melding på sitt sosiale medium Truth Social onsdag kveld.

Iran har stengt Hormuzstredet som svar på amerikanske og israelske angrep på landet.

Han hevder at USA nå kontrollerer det viktige stredet som forbinder Persiabukta med Indiahavet. Før USA og Israel angrep Iran 28. februar passerte en femdel av verdens olje dette sundet.

- I dag er jeg glad for å kunne melde at denne innsatsen har ført til at mer enn 100 millioner fat olje har kommet seg gjennom, skriver han.

Trump forteller at flere enn 200 skip har passert gjennom Hormuzstredet.

I Kongo er nå 635 mennesker bekreftet smittet av ebolaviruset, opplyser landets myndigheter.

Av disse er det 127 dødsfall, viser oversikten.

Utbruddet startet i midten av mai og berører tre provinser som lenge har vært preget av væpnet konflikt: Ituru, Nord-Kivu og Sør-Kivu. I tillegg er det påvist ebolasmitte og eboladødsfall i nabolandet Uganda.

Ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO) i forrige uke var da minst 34 helsearbeidere smittet av det farlige viruset, og sju helsearbeidere var døde.

Helsearbeidere er særlig utsatt ettersom smitten overføres ved direkte kontakt med blod og kroppsvæsker fra syke eller døde personer.

Bundibugyo-varianten av viruset, som nå sprer seg i Kongo, er særlig dødelig, og det finnes i dag ingen godkjente medisiner eller vaksiner mot denne varianten.

Flertallet i 15 europeiske land tror ikke at amerikanerne ville komme dem til unnsetning dersom landet deres ble angrepet.

Det viser en undersøkelse fra tenketanken European Council on Foreign Relations (ECFR).

19.481 personer fra 15 land har svart på undersøkelsen. Av disse er det kun én av ti som beskriver USA som en alliert, mens resten ikke gjør det.

De spurte bor i henholdsvis Bulgaria, Danmark, Estland, Frankrike, Nederland, Italia, Polen, Portugal, Sveits, Spania, Storbritannia, Sverige, Tyskland, Ungarn og Østerrike.

I alle landene svarer et mindretall at de forventer at USA vil forsvare dem hvis landet deres blir angrepet utenfra.

Polen er det landet av de 15 hvor tilliten til amerikanerne er størst. Her tror 37 prosent at USA vil forsvare dem. Spania har minst tillit til USA. Her svarer 12 prosent at de forventer at USA stiller opp hvis de skulle bli angrepet.