Nyhetsstudio

Ukraina kan skyte ned hundrevis av russiske droner hver natt, men de langt farligere rakettene utgjør et stort problem.

Torsdagens kraftige angrep mot Ukrainas hovedstad Kyiv, har blottlagt en av luftforsvarets store utfordringer.

Mer enn fire år etter at Russland innledet sin angrepskrig mot Ukraina, har gjort seg bemerket blant andre militærmakter for sin kamp mot de mindre dronene. Krigen utkjempes i stor grad med droner som er vanskelige å oppdage, men lettere å skyte ned.

De store og kraftige rakettene, er derimot vanskeligere å stanse.

24 drept

I løpet av de sju timene Russland angrep hovedstaden Kyiv torsdag, sendte Russland 675 droner og 56 raketter. Ukrainas droneforsvar skjøt ned de langt fleste dronene - kun 22 slapp gjennom. Det gjorde også 15 raketter, ifølge ukrainske myndigheter.

For å skyte ned rakettene er Ukraina avhengig av støtte fra andre land. Det effektive amerikanske luftvernsystemet Patriot bruker ammunisjon som koster nær 40 millioner kroner per stykk – og det kan være behov for flere av dem for å skyte ned en enkelt ballistisk rakett. USA produserer kun 600 slike i året.

I fjor sommer gikk Norge sammen med Tyskland for å donere to Patriot-systemer fra lagre til Ukraina, for så å kjøpe nye fra USA.

Gjennom det såkalte PURL-programmet (Prioritised Ukraine Requirements List) får Ukraina penger fra Norge, Tyskland, Nederland og Danmark for å kjøpe de kritisk viktige Patriot-rakettene PAC-2 og PAC-3 fra USA.

Ønsker fortgang

I tillegg til at krigen i Midtøsten har ført til stans i de USA-ledede samtalene mellom Russland og Ukraina, så har de også skapt forsyningsproblemer for dem. Det er innført rasjonering på luftvernskyts.

I samtaler med allierte kan det forhandles om så få som 5–10 raketter om gangen for vestlige våpensystemer som Patriot, sa Zelenskyj.

Han sier landene i Midtøsten brukte 800 luftvernraketter av typen Pac-3 for å skyte ned iranske droner, og bemerket at Ukraina aldri hadde hatt så mange av den typen luftvernskyts. Beholdningen av luftvernskyts er lav, sier han.

Storbritannias forsvarsminister John Healey sa i etterkant av angrepet at han hadde instruert byråkratiet til å sørge for raskere levering av nye luftvern- og antidronesystemer til Ukraina.

Norsk Kennel Klub (NKK) ber hundeeiere ta ekstra hensyn til hunden under feiringen på nasjonaldagen.

Høy musikk, store folkemengder og mange sterke inntrykk kan gjøre nasjonaldagen krevende for hunden.

– Det kan føre til både stress og fryktreaksjoner, sier veterinær Vera Finsnes i Norsk Kennel Klub (NKK) i en pressemelding.

Hun ber hundeeiere følge ekstra godt med på sine firbeinte under feiringen, og understreker at stress hos hunder ikke alltid er like lett å oppdage.

– Mange forbinder stress med uro og bjeffing, men hunder kan også reagere ved å bli stille, passive eller søke å trekke seg unna. Når belastningen blir for stor, kan noen hunder også reagere med panikk eller utagering.

Finsnes mener den beste løsningen for mange hunder er å være hjemme i rolige og kjente omgivelser.

– Dersom hunden skal være med ut, må eier legge til rette for at hunden skjermes mest mulig fra store folkemengder, støy og uforutsigbare situasjoner. Sørg for tilgang til vann og legg inn pauser i rolige omgivelser underveis.

NKK er hovedorganisasjonen for hundeinteresse og hundeeiere i Norge og består av omtrent 600 medlemsklubber og forbund.

Flere økonomer mener frontfagsmodellen spenner bein for Norges Bank og frykter unødvendig høy arbeidsledighet, skriver Dagens Næringsliv.

– Modellen er i konflikt med inflasjonsmålet, og da får vi situasjonen i dag, sier Martin Blomhoff Holm, som er økonom og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

Holm mener modellen, der konkurranseutsatt industri forhandler lønn først og setter normen for resten av arbeidslivet, ikke fungerer som opprinnelig tenkt. Da modellen ble opprettet, ble oljenæringen holdt utenfor utvalget, slik at svingninger i råvareprisen ikke skulle påvirke lønnsdannelsen i hele industrien, understreker Holm overfor Dagens Næringsliv.

– Men det er ikke nok som er holdt utenfor. Vi får litt samme effekt når verkstedsnæringen er såpass viktig, sier økonomen.

Han advarer og sier at i verste fall risikerer vi på et tidspunkt høyere arbeidsledighet i sektorer som ikke tåler høy lønnsvekst og høy rente.

Også økonomiprofessor Klaus Mohn Universitetet i Stavanger mener frontfagsmodellen har tillatt oljeprisen å smitte over på lønns- og kostnadsvekst.

– Vi risikerer at inflasjonen fester seg på grunn av disse mekanismene som er knyttet til lønnsdannelsen. Hvis oljeprisen forblir høy, har vi heller ikke utsikter til snarlig rentenedgang, sier Mohn til DN.

Abu-Bilal al-Minuki, nestkommanderende for ekstremistgruppen IS, er «eliminert», sier USAs president Donald Trump.

Trump skriver på Truth Social at han ga amerikanske og nigerianske styrker ordre om å gjennomføre en aksjon mot al-Minuki.

– Helt feilfritt har de gjennomført en nøye planlagt og svært kompleks operasjon for å fjerne en av verdens mest aktive terrorister fra slagmarken, skriver den amerikanske presidenten.

– Han trodde han kunne gjemme seg i Afrika, men ante ikke at vi har kilder som har holdt oss orientert om hva han foretok seg. Han kan ikke lenger terrorisere afrikanere eller bidra til å planlegge operasjoner rettet mot amerikanere, fortsetter Trump.

Trump takker Nigerias regjering for samarbeidet og sier drapet på al-Minukis svekker IS betraktelig.

En mann døde av skadene han fikk da han ble angrepet av en hai ved Rottnest Island på vestkysten av Australia.

Mannen ble fløyet til sykehus etter haiangrepet, som skjedde lørdag formiddag ved 10-tiden lokal tid, opplyser ambulansetjenesten i storbyen Perth.

Mannens liv kunne ikke reddes, uttaler politiet i delstaten Vest-Australia.

Delstatens myndigheter forteller AFP at den 38 år gamle mannen ble bitt av en fire meter lang hvithai. Dette er det første dødelige haiangrepet i Vest-Australia siden mars i fjor.

Rottnest Island er et naturreservat og et populært turistmål utenfor storbyen sørvest i Australia. Øya er mest kjent for strendene sine og for muligheten til å se pungdyret quokka. Det bor rundt 300 mennesker på den bilfrie øya, som tar imot rundt 780.000 besøkende i året.

Siden 1791 har det vært rundt 1300 registrerte hairelaterte hendelser i Australia. Over 260 av dem – drøyt en femdel – har hatt dødelig utfall. Det siste dødelige haiangrepet var i januar, da en tolv år gammel gutt ble angrepet av en hai i Sydney. Flere angrep på få dager førte til at en rekke av byens strender ble stengt.

Verdens helseorganisasjon (WHO) anklager tobakksselskaper for å bruke villedende metoder for aggressiv markedsføring av tobakksfri, hvit snus overfor unge.

– Unge mennesker blir gjort til målskive ved hjelp av villedende metoder, skriver FN-organet i en rapport, som er laget sammen med forskere fra Stanford University i USA.

Det globale salget av tobakksfri snus – også kjent som hvit snus – ble mer enn doblet fra 2023 til 2024.

WHO anklager de store tobakksselskapene som lager den hvite snusen, for å bruke aggressiv markedsføring rettet mot unge, ofte i sosiale medier. Rapporten sier at helserisikoen med nikotin ikke kommer godt nok fram og oppfordrer stater til å ta tak i problemet og begynne å regulere markedet.

Hvit snus er populært i USA og i store deler av Europa, inkludert vårt naboland Sverige. I Norge er salg og innførsel av tobakksfri snus forbudt. Hvit snus som inneholder litt tobakk. er imidlertid tillatt.

De forente arabiske emirater øker tempoet i byggingen av en rørledning som kan sende olje utenom Hormuzstredet til utskipingshavnene Fujairah.

Den nye rørledningen skal doble statseide Adnocs eksportkapasitet via Fujairah, og er ventet å komme i drift neste år, ifølge pressekontoret til myndighetene i Abu Dhabi. De opplyser at kronprins Khaled bin Mohamed bin Zayed Al Nahyan har gitt ordre om fortgang i byggingen.

Fujairah er ett av de sju forente emiratene og har en oljehavn øst for Hormuzstredet, altså på «utsiden» av farvannet som forbinder Persiabukta med Indiahavet. En eksisterende 360 kilometer lang rørledning kan daglig pumpe 1,8 millioner fat olje fra oljefeltene i Habshan til Fujairah, ifølge oljehavnens nettsider.

Oljeanlegg i Fujairah har blitt rammet av flere angrep i løpet av den seneste krigen i Midtøsten. Tre indere ble skadet i det siste angrepet, som skjedde 4. mai.

«Unngå høyt gress» lyder den seneste advarselen til bekymrede innbyggere i en småby i Sør-Frankrike der en giftig kobraslange kryper fritt omkring.

Rådet om å holde seg unna høyt gress gjelder også barn og kjæledyr, understreker kommunen som har utstedt advarselen.

– Av hensyn til sikkerheten og fordi det er bekreftet at det er en giftig kobra i byen, ber vi folk være ytterst forsiktige når de ferdes utendørs, ser kommunen, som har stengt parker og andre offentlige anlegg.

Det er uklart om giftslangen er et kjæledyr på rømmen eller om det er en annen grunn til at den har havnet ute i det fri. En innbygger oppdaget slange og tok et bilde som ble brukt til å bekrefte at det er snakk om en kobra.

Kommunen forsikrer at de gjør det de kan for å sikre innbyggernes sikkerhet. Brannvesenet i området har bruk en drone og har finkjemmet folks hager i jakten på slangen.

– De har sett overalt. De løftet opp alle søppelkasser og åpnet lokkene, sier en lokale beboer.

En nabo sier hunder, katter og barn holdes innendørs.

– Jeg sjekker under sengene hver kveld før barna legger seg.

Regionale myndigheter har leid inn reptilekspert Dorian Blayac i anledning saken. Han bekrefter overfor Europe 1 at kobrabitt kan være dødelig, og at det nærmeste sykehuset er orientert om saken.

– De står klar til å behandle enhver som kan ha blitt bitt, sier han til kanalen.

En bil i en FN-kolonne med nødhjelp ble truffet av en drone sør i Ukraina torsdag. – Helt uakseptabelt, skriver det norske Utenriksdepartementet.

Ingen ble såret i hendelsen i Kherson fylke.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj beskylder Russland for å med vilje ha hatt bilen som mål, ifølge nyhetsbyrået AFP. Også norsk UD mener landet sto bak.

– Det er helt uakseptabelt at et tydelig merket FN-kjøretøy ble truffet av russiske droner i Kherson i går. Sivile og hjelpearbeidere er ikke mål og må beskyttes, ikke angripes. Russlands ulovlige krig mot Ukraina må ta slutt, skriver departementet på X fredag.

FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (Ocha) har lagt ut en video av det som skal være en drone, treffer en bil i deres kolonne.

FN-kolonnen var på vei til Ostriv, et område som ikke har fått forsyninger på lang tid, ifølge Andrea De Dominico, Ochas leder i Ukraina. FN-arbeiderne klarte å få levert hjelpen, men ble også angrepet med drone en gang til under oppdraget og ble evakuert, opplyser han.

De Dominico sier han ikke vet hvem som sto bak angrepene, men legger til at både russiske og ukrainske militære var varslet, og at lokale myndigheter var med på oppdraget.