Nyhetsstudio

Romfartsselskapet til verdens rikeste mann Elon Musk fortsetter sine planer for børsnotering.

SpaceX planlegger å sende inn et utkast til søknad om børsnotering neste måned, opplyser kilder til Bloomberg.

Med det er de i rute til å gå på børs i juni, trolig med rekordnotering. Kilder opplyser at selskapet tar sikte på en verdivurdering på 1750 milliarder dollar.

SpaceX drøfter fortsatt flere hensyn og kan ende med å utsette søknaden også, sier kildene.

Juni kan bli en måned med flere enorme børsnoteringer i USA. I tillegg til SpaceX kan det ligge an til at KI-gigantene OpenAI og Anthropic noteres da.

Den første bemannede reisen til Månen på over 50 år skal etter planen skje i mars. Nå lover Nasa-sjefen tre måneferder til før Trumps presidentperiode er over.

– For å være helt tydelig: Vi har ikke trukket ut tidslinjen eller utsatt noe som helst. Det vi har gjort, er å legge til flere oppdrag så vi faktisk kan leve opp til den nasjonale politikken president Trump har lagt fram om å få amerikanske astronauter tilbake til månen og bygge en varig tilstedeværelse der, sa Nasa-sjef Jared Isaacman til Fox News Digital fredag.

Nasa-raketten Artemis 2, den første bemannede måneferden siden 1972, skulle etter planen skytes opp 8. februar, men ble utsatt til mars etter at det ble oppdaget lekkasjer under de siste testene. I slutten av februar ble den igjen utsatt på ubestemt tid på grunn av tekniske problemer. Romfartøyet skal etter planen passere rundt Månen uten å gå i stabil månebane, før det vender tilbake til Jorden ved hjelp av Månens tyngdekraft.

Måneferdene Nasa nå kunngjør får navnene Artemis 3, 4 og 5, og under de to sistnevnte skal astronauter, etter planen, sette sine føtter på månens overflate.

Ifølge Isaacman skal Artemis 3 skytes opp innen midten av 2027, mens 4 og 5 vil bli sendt opp i løpet av 2028.

Artemis-programmet ble startet under USAs president Donald Trumps første presidentperiode. Siden han returnerte til makten har han lagt stort press på Nasa om ikke bare å komme seg tilbake til månen så fort som mulig, men også å dra til Mars.

Den amerikanske staten får ikke lenger bruke KI-verktøy fra Anthropic som Claude, sier Trump. Partene har vært uenige om bruken den siste tiden.

USAs president Donald Trump skriver fredag kveld at han pålegger alle statsansatte å stoppe å bruke KI-verktøy fra Anthropic, som den populære tjenesten Claude.

Anthropic har tidligere nektet forsvarsdepartementet å bruke tjenestene sine til masseovervåking av amerikanere og helt autonome våpen. De har møtt hard motstand fra Pentagon og hadde frist til å snu i saken fredag kveld.

Tidligere fredag varslet de at de ikke kom til å bøye av for kravene. Nå kutter Trump båndene. Det blir en overgangsperiode på seks måneder for å fase ut tjenestene.

– Anthropic får skjerpe seg og bidra til utfasingen, ellers kommer jeg til å bruke hele presidentmakten for å få dem til å gjøre det, med omfattende sivile og strafferettslige konsekvenser, skriver Trump.

USAs tidligere president Joe Biden fikk ingen særbehandling da han fredag var ute og fløy og ble rammet av forsinkelser.

En kvinne som fredag fløy fra Washington til Columbia i Sør-Carolina, oppdaget at hun hadde landets forrige president Joe Biden på setet ved siden av seg.

Hun forteller at hun småpratet med 83 år gamle Biden under hele den timelange flyturen, som var forsinket på grunn av tett tåke i Washington.

Biden var på vei til et partimøte i det demokratiske partiet.

Som tidligere president har han rett på beskyttelse fra livvakter resten av livet – men ikke til privatfly eller lignende. Ved denne anledningen fløy han riktig nok på første klasse. Det er likevel ikke første gang han observeres på vanlige ruteflygninger.

Biden blir også regelmessig observert på tog. Som ung Delaware-senator pendlet han med tog mellom hovedstaden og hjembyen for å se sønnene sine hver kveld. Kollektivtransporten sørget også for at han ble en populær politiker med stor folkelig appell, og han fikk tilnavnet Amtrak Joe.

Det svenske forsvaret skriver at en drone tok av fra det russiske skipet Zhigulevsk og fløy i nærheten av et fransk hangarskip onsdag.

– Hendelsen skjedde i forbindelse med Charles de Gaulles besøk til Malmö. Marinen reagerte raskt for å forstyrre dronen, skriver det svenske forsvaret i en pressemelding.

De skriver at dronen tok av fra et russisk spionskip og gjennomførte en ulovlig flyging av luftrommet. Charles de Gaulle er et atomdrevet fransk hangarskip, bygget i 2001.

En svensk patruljebåt var i nærheten av det russiske skipet for å skygge det forbi hagnarskipstyrken og Öresund da de oppdaget signaler på droneflygning. Skipet ble senere eskortert ut av svensk farvann og befinner seg nå i Østersjøen.

Sveriges forsvarsminister sa torsdag at det var en krenkelse av svensk luftrom. Frankrikes utenriksminister sa fredag at det hadde vært en provokasjon dersom det ble bekreftet at dronen var russisk.

Moskva har tidligere sagt at det er absurd å tro at dronen var russisk.

Ingen personer eller gjenstander ble skadet i hendelsen, men den har vakt flere forsvarspolitiske reaksjoner i ettertid.

To tyskere ble fredag kveld tatt av et snøskred i Ulvik i Vestland. De to kom seg løs fra snøen mens de snakket med nødetatene på telefonen.

– To personer ble tatt av skredet og satt fast i snøen. De ble ikke skadet, men kom seg ikke løs fra snømassene og ringte selv inn til nødetatene og ba om hjelp. Mens de snakket med nødetatene og Hovedredningssentralen, kom de seg løs fra snøen, skriver operasjonsleder Ingrid Teigland Tepstad i Vest politidistrikt.

Politiet fikk melding om snøskredet, som har gått mellom Høghellervatnet og Låghellervatnet i Ulvik kommune i Vestland, klokken 18.48.

De involverte trengte hjelp til å komme seg ut av området. Både beredskapstog med flere frivillige, politi og sivilforsvar om bord, og fire snøscootere fra Røde Kors ble sendt dit for å bistå.

Ved 20.30-tiden melder politiet at beredskapstoget har fått tyskerne om bord.

– Fremstår uskadet, skriver Tegstad.

Politiet har ingen informasjon som tilsier at andre personer er tatt av skredet.

Det er for tiden stor snøskredfare i store deler av fjellet i Sør-Norge.

Det er forsinkelser og innstillinger på Bergensbanen fredag kveld på grunn av flere signalfeil.

– Det er forsinkelser og innstillinger pga. signalfeil mellom Myrdal og Hallingskeid. Vi leter etter feilen, skriver Bane Nor i en trafikkmelding fredag kveld.

Kort tid etter melder de om enda en signalfeil på Bergensbanen, denne gang ved Bolstadøyri.

– Vi jobber med å rette feilen.

De varsler ny oppdatering på begge feilene først klokken 8.15 lørdag morgen.

Det har vært store problemer på Bergensbanen fredag på grunn av flom. Overvann har tidvis skapt store forsinkelser på enkelte avganger.

Pressevakt i Bane Nor, Øystein Stavdal Paulsen sa til Bergensavisen klokken 17.45 at entreprenør jobber på spreng med tre store pumper for å få unna vann.

– Men det er ikke nok til å ta unna alt vannet. Vi jobber med å se om vi får løst opp noen propper, sier han.

Sengepost for geriatri og infeksjon ved Medisinsk klinikk på Haukeland er stengt for inntak av nye pasienter, etter at seks ansatte er syke med norovirus.

– Vi stengte klokken 10 torsdag fram til klokken 15 i dag, fredag, for å ta en fot i bakken og få kontroll, sier Katinka Nordheim Alme, seksjonsoverlege ved Geriatrisk avdeling til Bergensavisen.

– Pasienter har blitt sendt til andre sengeposter ved Medisinsk klinikk og dette har sånn sett ikke påvirket behandlingen, sier overlegen.

Andelen tester som er positive for norovirus, økt fra 11,9 prosent i starten av februar til 17,3 prosent, viser tall fra Mikrobiologisk avdeling ved Haukeland sykehus.

– Norovirus er helt eksepsjonelt smittsomt og kommer veldig plutselig, så vi kan aldri helgardere oss mot det, sier Alme.

Fredag åpnet Frydenberg ungdomstiltak, med tre plasser for barn i alderen 13 til 18 år. Beboerne har begått kriminalitet eller vært involvert i alvorlig vold.

– Det siste året har vi fått erfare at noen få ungdommer har begått alvorlige handlinger, og at barnevernet trenger å styrkes for å kunne gi dem den oppfølgingen de trenger. Å sikre at barn og unge ikke havner i utenforskap, er prioritet nummer én for byrådet, sier byråd for sosiale tjenester i Oslo, Julianne Ferskaug (V), i en pressemelding.

Hun åpnet fredag Frydenberg ungdomstiltak sammen med ordfører i Oslo, Anne Lindboe (H).

Klare mål

– Barna som skal bo her er barn som strever, og de er selv ofre for vold, omsorgssvikt eller rus. De har sannsynligvis blitt sviktet av voksne rundt seg mange ganger. Nå har de selv gjort alvorlige handlinger, og de trenger god og riktig hjelp, sier Lindboe.

Målet for tiltaket er at barna skal gå på skole eller være i jobb, at negative nettverk skal erstattes med positive relasjoner, og at de skal klare å få utløp for vanskelige følelser på en bedre måte.

Sju ansatte – tre beboere

Institusjonen er innredet som et hjem for barna, samtidig som bygget er rustet for å ivareta sikkerheten til beboere og ansatte. Der er blant annet en egen skjermingsenhet.

Det vil være normalt fire ansatte på jobb for tre barn, med både våkne og hvilende nattevakter.

Målet er at barna skal gå på skole eller være i jobb, at negative nettverk skal erstattes med positive relasjoner, og at de skal klare å få utløp for vanskelige følelser på en bedre måte. Det var 870 søkere til sju stillinger ved tiltaket. De ansatte har både relevant fagutdanning og erfaring fra arbeid på institusjon.

En del av Irans mest høyanrikede uran, nær våpenkvalitet, ble lagret i et underjordisk område ved et atomanlegg i Isfahan, ifølge FNs atomenergibyrå.

Det opplyser nyhetsbyrået Reuters, som har sett en hemmelig rapport Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har sendt til medlemslandene i FN.

Dette er første gang IAEA har rapportert om hvor såpass høyt anriket uran har blitt lagret. Det er snakk om anrikingsgrad opptil 60 prosent renhet og nær de 90 prosentene som regnes som våpenkvalitet,

Inngangen til tunnelkomplekset der uranet er lagret, ble truffet i amerikanske og israelske militære angrep i juni i fjor. Det tilknyttede anlegget ser imidlertid ut til å være uskadet, sier diplomater.

Iran har ikke gitt IAEA tilgang til atomanlegg som ble rammet av den tolv dager lange krigen.

På grunn av dette understrekes det i rapporten at IAEA «ikke kan verifisere om Iran har stanset all anrikingsrelatert aktivitet», eller «størrelsen på Irans uranlager ved de berørte atomanleggene».

IAEA ber Iran om å samarbeide med konstruktivt med byrået, og understreket at det haster å verifisere status for alt atommateriell.