Nyhetsstudio

Sam Altman, som er sjef for ChatGPT-selskapet OpenAI, sier det haster med å få på plass regulering av kunstig intelligens.

På en bransjekonferanse i New Delhi sier Altman at man bør vurdere å opprette en internasjonal organisasjon etter mal fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

– For eksempel blir det snart ekstremt kapable og åpent tilgjengelige biomodeller som kan brukes til å utvikle nye patogener. Vi trenger en innfallsvinkel på samfunnsnivå for å forsvare oss mot dette, sa han.

Altman står fast på at «demokratisering» av kunstig intelligens er den sikreste veien til framskritt for menneskeheten, men vedgår at det trengs reguleringer.

Ukrainas sikkerhetstjeneste SBU sier de har angrepet et russisk oljelager i Pskov-regionen, ikke langt fra grensen til Estland.

Pskov-regionen er drøyt 250 kilometer sør for St. Petersburg, og over 600 kilometer fra Ukraina.

– Ødeleggelsen av oljedepoter påvirker direkte fiendens evne til å drive kamphandlinger, avansere og forflytte reservestyrker. Slike operasjoner utgjør en systematisk svekkelse av Russlands militære potensial, sier en embetsperson til Reuters.

Tross en vanskelig forhandlingssituasjon med USA står Irans atomenergisjef Mohammad Eslami på sitt.

– Grunnlaget for kjernefysisk industri er anriking. Hva enn man gjør i den kjernefysiske prosessen trenger man brensel, sa Eslami i en video i avisa Etemad.

– Irans atomprogram skjer i tråd med Det internasjonale atomenergibyråets (IAEA) regler, og ingen land kan nekte Iran retten til å få gevinst fra denne teknologien på fredelig vis.

USA og Iran satte seg ned til nye atomforhandlinger i Genève tirsdag, også denne gangen med Oman som megler. De møttes først i Oman 6. februar, i det som var de første atomforhandlingene siden krigen mellom Iran og Israel i juni i fjor. Da benyttet USA anledningen til å angripe iranske atomanlegg.

President Donald Trump har antydet at et nytt angrep kan være på trappene, gjennom et innlegg i Truth Social der han sa at Storbritannia må beholde suvereniteten over sin militærbase på Diego Garcia i Indiahavet. Trump hevder basen kan bli nødvendig dersom forhandlingene ikke fører fram. USA har også bygget opp sine militære styrker i regionen.

Mens Iran hevder atomprogrammet deres kun er til fredelige, sivile formål, er frykten i Vesten at landet prøver å skaffe seg atomvåpen.

Jernbanedirektoratet har vurdert behovet for offentlig kjøp av persontrafikk med tog. Direktoratet anbefaler at staten fortsetter å kjøpe inn disse tjenestene.

Det framgår av Jernbanedirektoratets utredning av for fremtidige trafikkavtaler, som ble levert til Samferdselsdepartementet 9. februar.

Direktoratet påpeker at det er begrenset kommersiell interesse og kun for deler av togtilbudet, spesielt fjerntogtilbudet Oslo–Trondheim, Oslo–Bergen og Oslo–Kristiansand.

– På bakgrunn av fraværet av kjente, konkrete planer og den kun betingede interessen for å tilby transporttjenester på rent kommersielle vilkår, oppstår det en reell risiko for at vi vil bli sittende uten togoperatør og dermed uten tilbud til de reisende når de gjeldende trafikkavtalene utløper, skriver Jernbanedirektoratet.

Et annet poeng som trekkes fram, er risikoen for at togoperatør kan trekke seg fra avtaler som eventuelt inngås. Da vil i så fall staten måtte gå inn for å sikre fortsatt tilbud uansett.

Full offentlig tjeneste

Direktoratet har vurdert og belyst konsekvensene av fire ulike konsepter for organisering av persontogtrafikken. Konseptene kjennetegnes av graden av avtaler om offentlig kjøp (FOT), fra konsept 1 uten offentlige kjøp til konsept 4, der hele togtilbudet omfattes av avtaler om offentlig kjøp.

– Vi anbefaler konsept 4 hvor vi har avtaler om offentlig kjøp på alle linjer, med noen få unntak, skriver Jernbanedirektoratet.

Valget beskrives som en nødvendig, risikoreduserende og robust innretning for det videre arbeidet.

– Dette konseptet gir staten tilstrekkelige virkemidler til å sikre et helhetlig, forutsigbart og sammenhengende togtilbud, og samtidig gir handlingsrom for videre markedsavklaringer og eventuelle tilpasninger dersom kommersiell interesse materialiserer seg.

Noen få er lønnsomme

Trafikkavtalene for trafikkpakkene 1–3 utløper i perioden desember 2027 til desember 2029. Samferdselsdepartementet ga Jernbanedirektoratet i oppdrag å vurdere omfanget og inndelingen av trafikkavtaler på nytt.

Endringer i EØS-regelverket medfører nå strengere krav enn tidligere for hva som kan avtalefestes.

Direktoratet anbefaler at strekninger som per i dag er lønnsomme uten tilskudd fra staten, skal inkluderes i offentlige anbudskontrakter, slik som i dag.

Det er foreløpig meldt betinget interesse for kommersiell drift på to toglinjer, F4 Oslo–Bergen, der Vy har ansvaret fram til 2029, og F6 Trondheim–Oslo, som fram til 2028 driftes av SJ Norge.

Vil eie togene selv

I en pressemelding skriver Vy at selskapet er klart for å delta i konkurransen om norsk jernbanemarked. De er en av aktørene som melder betinget interesse.

En forutsetning for Vys deltakelse i kommersiell togtrafikk, er tilgang til tog, men det mener Jernbanedirektoratet er vanskelig å oppfylle. Eierskapet til alle Vys togsett ble overført til Norske tog AS i forbindelse med jernbanereformen i 2017

– Vy mener det finnes flere løsninger på dette. Våre statseide konkurrenter i andre land eier selv togene de benytter i kommersiell trafikk.

– Vy ser fram til å delta i diskusjonen om hvordan togmarkedet i Norge skal innrettes for å best møte samfunnets behov, sier Erik Røhne, konserndirektør for persontog i Vy.

SAS-oppkjøper Air France-KLM leverte et resultat etter skatt på 1,75 milliarder euro – nesten 20 milliarder kroner – i 2025.

Lavere drivstoffpriser og lavere dollarkurs får mye av æren for det solide resultatet. I tillegg har passasjertallet økt med 5 prosent etter et vanskelig 2024, der mange turister holdt seg unna Paris på grunn av sommer-OL. Det svekket Air France-delen av selskapet markant.

Konsernet har også investert i oppgradering av kabiner og flyplasslounger, såkalt premiumisering.

Driftsmarginene har økt med 1 prosentpoeng til 6,1 prosent. Samtidig har selskapets gjeld økt med 1 milliard euro til 8,4 milliarder, og det er ikke snakk om å utbetale utbytte. Air France-KLM har ikke utbetalt noe utbytte til sine aksjonærer siden 2008.

Air France-KLM varslet i fjor sommer at de ville øke sin eierandel i SAS fra 19,9 prosent til 60,5 prosent.

Airbus planlegger å levere 870 fly i 2026, en kraftig økning fra året før og rekord for selskapet.

Det skjer etter at den paneuropeiske flyprodusenten leverte rekordgode tall i 2025, med et resultat etter skatt på 5,2 milliarder euro (58,42 milliarder kroner), en økning på 23 prosent.

Selskapet tok imot netto 889 bestillinger i 2025 og leverte hele 793 fly. I 2026 er planen altså å levere enda flere.

I selskapets pressemelding om planene for 2026 presiserer de at selskapet går ut ifra at det ikke oppstår ytterligere forstyrrelser i «verdensøkonomien, flytrafikken, forsyningskjeden, intern drift, og evne til å levere produkter og tjenester».

I løpet av de neste to månedene vil USA trekke ut alle sine 1000 soldater fra Syria, melder flere amerikanske medier.

USA avslutter sin militære tilstedeværelse etter at den syriske regjeringen har utvidet sin kontroll over landet og kurdisk-ledede SDF (Syrian Democratic Forces) har lovet å bli integrert i regjeringshæren, skriver Wall Street Journal.

TV-stasjonen CBS skriver også om planen og siterer ikke navngitte amerikanske tjenestemenn.

Beslutningen kommer etter at de amerikanske styrkene nylig trakk seg ut av enkelte baser i Syria, som ble brukt av den amerikanskledede internasjonale koalisjonen mot IS.

USA har fått et nærere forhold til Syrias nye myndigheter etter at landets forrige president, Bashar al-Assad, ble styrtet for et drøyt år siden. Tusenvis av IS-fanger er overført fra fengsler til sikre anlegg i Irak.

For tiden bygger USA også opp sin militære kapasitet i nærheten av Iran. Myndighetene der har truet med å besvare et eventuelt amerikansk angrep med å beleire amerikanske militære utposter i regionen.

Onsdag skriver amerikanske medier at USA vil være klare til å angripe mål i Iran allerede til helgen, men at president Donald Trump ikke har tatt noen avgjørelse om dette ennå.

Etter å ha blitt omtalt i Epstein-dokumentene, trekker tidligere Microsoft-sjef Bill Gates seg som taler ved et KI-toppmøte i India.

– Etter nøye overveielse, og for å sikre at fokus er rettet mot KI-toppmøtets viktigste prioriteringer, vil Gates ikke være en av hovedtalerne, sier stiftelsen hans, Gates Foundation, i en uttalelse.

Stiftelsen sier den fortsatt står fast ved sitt arbeid i India for «å fremme våre felles helse- og utviklingsmål».

KI-muligheter og -trusler

På AI Impact Summit i New Delhi torsdag skal Indias statsminister Narendra Modi og flere teknologitopper snakke om muligheter og trusler knyttet til kunstig intelligens (KI).

Gates-stiftelsen sier sjefen for deres Afrika- og India-kontorer tar over som taler i stedet for Gates.

Den tidligere Microsoft-sjefen sa denne måneden at han angrer på «hvert minutt» han tilbrakte med den nå avdøde seksualforbryteren Jeffrey Epstein. Gates' ekskone Melinda French Gates har sagt at hennes tidligere ektemann fremdeles har spørsmål han må svare på om forholdet til Epstein. Ekteparet gikk hver til sitt i 2021.

– Angrer og beklager

I Epstein-dokumentene har finansmannen og overgriperen skrevet i et utkast til en epost at forholdet til Gates strakte seg fra «å hjelpe Bill med medisiner for å håndtere konsekvensene av sex med russiske jenter, til å tilrettelegge for hans forbudte stevnemøter med gifte kvinner».

– Jeg angrer på hvert minutt jeg tilbrakte med ham, og jeg beklager, sa Gates i et intervju med australske 9News.

– Den eposten ble aldri sendt. Den er falsk. Jeg vet ikke hva han tenkte der. Forsøkte han å angripe meg?

En talsperson for Gates sier at det eneste dokumentene viser, er at Epsteins frustrasjon over at han ikke hadde noe vedvarende forhold til Gates, og hvor langt han var villig til å gå for å fange og sverte andre.

Kraftig snø og regn i Romania førte til at 200.000 husstander i landet var uten strøm onsdag. I tillegg ble veier stengt og titalls tog forsinket.

Energiminister Bogdan Ivan sier 266 byer ble rammet av strømproblemene.

– Av de 200.000 husstandene som ble berørt, har rundt 86.000 fått strømmen tilbake, sa han på en pressebrifing onsdag kveld.

Veltede trær hindret biler og tog i å komme fram, skoler ble stengt i flere byer, og ti ambulanser snødde inne i seks av landets fylker, opplyser de nasjonale nødetatene. I hovedstaden Bucuresti skapte 40 centimeter snø problemer for kollektivtrafikken og annen trafikk.

USAs president sier Storbritannia ikke må gi fra seg en militærbase på Chagosøyene i Indiahavet. Øyene skal tilbakeføres til Mauritius.

Donald Trump har også tidligere sagt at det vil være en stor tabbe om Storbritannia gir fra seg de omstridte øyene, som inkluderer den britisk-amerikanske basen Diego Garcia.

– Statsminister Keri Starmer bør ikke miste kontroll, uansett årsak, over Diego Garcia ved å inngå en i beste fall skjør avtale om 100 års leie. Dette er land som ikke bør bli tatt fra Storbritannia, og om det tillates at det skjer, vil det være en skamplett for våre store allierte, skriver Trump på Truth Social.

Trump sier basen kan bli nødvendig ved et angrep mot Iran.

Uttalelsen kommer bare timer etter at USAs utenriksdepartement sa at de støttet britenes avtale om å gi øyene til Mauritius og leie militærbasen som ligger der.

Øygruppen ble styrt av først det franske og senere det britiske kolonistyret i Mauritius. Under planleggingen av Mauritius' selvstendighet, ble Chagosøyene skilt ut som et separat territorium, som Storbritannia beholdt. Befolkningen på øyene ble tvangsflyttet i 1971.

Etter flere tiårs kamp om øygruppens status, inngikk Storbritannia og Mauritius i fjor vår en avtale om å overføre dem til Mauritius. Trump stilte seg den gangen bak avtalen.