Studie: Kolesterolet øker farlig fort når pasienter dropper medisiner
Svært mange slurver med kolesterolmedisin eller kutter den helt. En norsk studie viser at det farlige LDL-kolesterolet da stiger 30 prosent på bare fire dager.
Forskningsgruppen NORCOR har sett nærmere på hva som er følgene når pasienter ikke tar kolesterolmedisin, statiner, som foreskrevet. Et utvalg på 60 personer, som sto på ulike doser, kuttet ut medisinen i fire dager. Det ble tatt blodprøver av dem hver dag. Verdiene for LDL-kolesterolet, som knyttes til økt risiko for blant annet hjerteinfarkt, steg allerede første dag. Etter fire dager var økningen i LDL nesten 30 prosent i snitt.
– Det viser hvor raskt risikoen kan øke dersom pasienter ikke tar medisinen som foreskrevet, sier overlege og forsker Jonas Pivoriunas ved Drammen sykehus. Han står bak studien, som er publisert i Pharmacology Research & Perspectives.
Studien viser at selv små avvik i behandlingen kan være nok til å påvirke risikoen for åreforkalkning og hjerteinfarkt.
– Dette viser veldig tydelig at medisiner faktisk kun virker når vi tar dem, sier helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) Mona Seljevoll Tjordal til NTB.
50 prosent dårlig etterlevelse
Høyt nivå av LDL-kolesterol forekommer hos en betydelig andel av befolkningen. Det er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Derfor er statiner blant de mest brukte medisinene i verden for å forebygge sykdom. Likevel er det urovekkende mange som ikke tar medisinene som foreskrevet.
– Mer enn 600.000 nordmenn bruker statiner. Forskning fra vår gruppe, NORCOR, viser imidlertid at nesten 50 prosent av alle pasientene har dårlig statinetterlevelse, sier Pivoriunas til NTB.
Med bruk av reseptregisteret, som har oversikt over utlevering av medisin, finner de at rundt 40 prosent av alle norske pasienter som bruker statiner, har pauser på minst 6 måneder eller slutter helt å ta medisinene.
– Dette kan bidra til å forklare inntil 9 prosent av alle hjerte- og karhendelser i Europa, sier Pivoriunas.
Ufortjent dårlig rykte
Noe av det skumleste med høyt og økende kolesterol, er at man ikke kjenner det selv, det må blodprøve til for å avsløre nivået. Nå har forskerne utviklet en blodprøve som også kan påvise hvem som følger behandlingen – og hvem som ikke gjør det. Tanken er å bruke testen for å finne om pasientene tar medisiner slik de skal.
– Men hvorfor slurver så mange med så viktige medisiner, er det glemsomhet?
– Årsakene til dårlig etterlevelse er ikke helt klare. Sannsynligvis er det en kombinasjon av at pasientene glemmer å ta medisiner eller å hente dem på apoteket. Noen misforstår hvor lenge behandlingen skal vare, mens noen er redd for bivirkninger, ofte fordi de har lest om sånt i mediene. Det er også mulig at leger ikke alltid forklarer godt nok hvorfor medisinene er viktige eller tar opp utfordringer knyttet til medisinbruk, sier Pivoriunas.
Han sier forskning gjentatte ganger har vist at statiner har fått et ufortjent dårlig rykte.
Kan bli nedprioritert
Tjordal i LHL sier en annen årsak til at brukerne ikke tar medisin, er at de ikke kjenner noen effekt av å ta den.
– Forebyggende medisiner kjenner vi jo ikke på kroppen når de virker, så de kan lett bli nedprioritert, sier hun.
Det føles kanskje ikke så farlig om man dropper noen doser, hvis man for eksempel glemte medisinene da man dro på hytta.
Også Tjordal er kjent med at noen brukere ikke henter medisinene ut fra apoteket i frykt for bivirkninger.
Flere undersøkelser har imidlertid vist at såkalt noceboeffekt er høy ved bruk av statiner. Nocebo er en høyst reell effekt, der man venter en negativ effekt av behandlingen – og dermed får man det.
En slik britisk undersøkelse fra 2020, omtalt i Dagens Medisin, viste at både personer som fikk statiner og de som fikk placebo, rapporterte bivirkninger. 90 prosent av de mest alvorlige symptomene var til stede for pasientene som tok piller de trodde var et statin.
Må tydeliggjøres
LHL sier tallene viser at helsevesenet ikke alltid treffer hverdagen til folk.
– Mange frykter bivirkninger og savner god informasjon og tett oppfølging. Skal flere klare å stå i behandlingen over tid, må den tilpasses den enkelte, nytten må forklares tydeligere, og man må tørre å snakke om redselen for bivirkninger, sier Tjordal.
Hun sier at antall hjerteinfarkt i befolkningen i Norge går ned hvert år fordi helsevesenet har blitt bedre på å forebygge med kolesterolmedisiner og blodtrykksmedisiner.
– Men skal vi som brukere av medisinene faktisk redusere risikoen for hjerteinfarkt og andre sykdommer i pulsårene, så må vi ta medisinene slik de var foreskrevet.
Pentagon inngår avtaler med sju KI-selskaper – dropper Anthropic
USAs forsvarsdepartement har signert avtaler med sju ledende KI-selskaper om å ta i bruk teknologien deres på graderte militære nettverk. Men selskapet Anthropic er ikke blant dem.
Ifølge en uttalelse fra Pentagon fredag er det snakk om SpaceX, OpenAI, Google, Nvidia, Reflection, Microsoft og Amazon Web Services.
Disse selskapene skal integreres i forsvarsdepartementets mest sensitive graderte systemer, som brukes til oppdragsplanlegging, våpenmålretting og andre formål, heter det.
Dermed er det klart at Anthropic utelukkes. Selskapet har vært i strid med Pentagon om sitt krav til retningslinjer for hvordan militæret kan bruke KI-verktøyene deres.
Konflikten med myndighetene oppsto sist måned da Anthropic pådro seg forsvarsminister Pete Hegseths vrede ved å insistere på at Anthropics teknologi ikke skulle brukes til masseovervåking eller helautonome våpensystemer.
Hegseth mente Anthropics uttalelse var et krystallklart eksempel på arroganse og svik og en oppvisning i hvordan man ikke skal gjøre forretninger med regjeringen og Pentagon.
Anthropics KI-modell Claude var den eneste som var godkjent for bruk i graderte operasjoner i det amerikanske militæret.
Ifølge fredagens kunngjøring er avtalene med Anthropics konkurrenter sentrale i Trump-administrasjonens satsing på å bygge det de kalte en «KI-først-kampstyrke».
Integreringene vil «effektivisere datasammenstilling, heve situasjonsforståelsen og styrke beslutningsevnen til soldatene», heter det.
Iran har sendt nytt forslag til USA – oljeprisen faller
Iran har sendt et nytt forhandlingsforslag til USA via meklere i Pakistan, melder statlige medier. Men hvorvidt det blir nye samtaler, er helt i det blå.
Det iranske nyhetsbyrået Irna melder at teksten ble levert til Pakistan torsdag kveld. Hva forslaget går ut på, sier Irna ingenting om.
Likevel falt prisen på nordsjøolje med over 4 dollar til under 107 dollar fatet da nyhetsmeldingen kom fredag ettermiddag. Også prisen på amerikansk lettolje falt kraftig, før oljeprisene igjen økte noe.
Irans blokade av Hormuzstredet har gått hardt ut over verdens olje- og gassleveranser, og den amerikanske marinen blokkerer eksport av iransk råolje. Det har ført til fortsatt press på energiprisene på tross av våpenhvilen som har hersket mellom Iran, USA og Israel siden 8. april.
Avlyste nye samtaler
Det har ikke vært noen direkte samtaler mellom USA og Iran siden den midlertidige våpenhvilen trådt i kraft. En delegasjon fra USA skulle etter planen besøke Pakistans hovedstad Islamabad forrige helg, men det ble avlyst.
Da hadde Iran gitt USA et forslag som innebar å gjenåpne Hormuzstredet og å avslutte krigen, samtidig som nye atomforhandlinger skulle utsettes.
Det er foreløpig uklart hvorvidt Irans siste forhandlingsforslag har blitt formidlet til myndighetene i Washington.
Frist utløp
Det kommer samme dag som tidsfristen for president Donald Trumps krigsfullmakt utløp i USA. Trump har gjentatte ganger truet med å gjenoppta angrepene mot Iran, men han er i så fall lovpålagt å innhente Kongressens godkjenning.
Selv om konflikten forblir uløst, hevdet Trump-administrasjonen imidlertid torsdag at krigen allerede er over – siden det er våpenhvile. En slik tolkning av situasjonen gjør tilsynelatende at Trump kan unngå å be Kongressen om tillatelse til å eventuelt fortsette krigen.
Da USA sammen med Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar, hadde Trump fullmakt til å drive militære kamphandlinger i inntil 60 dager. Deretter må han ifølge en lov fra 1973 enten be Kongressen om tillatelse til å fortsette krigen eller varsle en forlengelse på 30 dager.
Militær blokade
Mange republikanere som har vært kritisk til Trumps krig i Iran, har understreket at Kongressen kunne gripe inn etter fristen 1. mai. Men nå ser det altså ut til at datoen kommer og går uten noen inngripen fra Trumps partifeller, skriver nyhetsbyrået AP.
Den amerikanske marinen fortsetter imidlertid sin militære blokade av iranske havner som del av krigføringen, og som svar på at Iran i praksis har stengt Hormuzstredet for det meste av skipstrafikk.
Onsdag meldte The Wall Street Journal at Trump har varslet en langvarig – muligens flere måneder lang – blokade av iranske havner.
Zelenskyj vil gi frontsoldater opptil 85.000 kroner i månedslønn
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj varsler reformer av hæren. Blant annet skal fotsoldatene som kjemper ved fronten, få et kraftig lønnshopp.
Etter over fire år med forsvarskrig mot Russland sliter det ukrainske militæret med alvorlig mannskapsmangel, og få har vært villig til å verve seg frivillig.
– I juni starter reformen – og de første resultatene må allerede leveres i juni, særlig når det gjelder økonomisk støtte til soldater, sersjanter og befal i Ukrainas forsvarsstyrker, skrev Zelenskyj i et innlegg på Telegram fredag.
Mobilisering til hæren er upopulært. Forsøk på å gjennomføre utskrivning til militærtjeneste, har gjennom krigen ført til misnøye i enkelte kretser. I tillegg til at tapstallene er høye, har også mange ukrainske menn i tjenestedyktig alder flyktet fra hjemlandet.
Lønnsøkning
Forsvarsledelsen har derfor sett etter nye måter å gjøre militærtjenesten mer attraktiv på.
Infanterisoldater langs fronten vil få økt sine lønninger til mellom 250.000 og 400.000 hryvnja i måneder, opplyser Zelenskyj. Det tilsvarer mellom 50.000 og 85.000 norske kroner.
Ifølge den ukrainske hærens nettside kan infanterisoldater i dag få en månedslønn på opptil 170.000 hryvnja (drøyt 35.000 kroner). Forutsetningen er at de er utplassert ved fronten eller bak fiendens linjer i 30 dager.
Minstelønnen for soldater som ikke deltar i kamp, vil øke til 30.000 hryvnja (drøyt 6000 kroner), opp fra 20.000, ifølge reformforslaget.
Ulovlig fravær
Da Russland innledet sin fullskala invasjon mot nabolandet i februar 2022, strømmet frivillige til den ukrainske hærens rekrutteringskontorer for å forsvare landet sitt.
Nå er nesten alle rekrutter til forsvaret vernepliktige som ikke meldte seg frivillig. Hæren sliter også med ulovlig fravær i enormt omfang, ifølge ukrainske medier.
I januar sa Ukrainas forsvarsminister at 2 millioner ukrainere har unndratt seg mobilisering, mens ytterligere 200.000 soldater har desertert.
Nye kontrakter
På bordet i Kyiv ligger nå blant annet også et reformforslag om å slutte med tidsubestemte kontrakter.
– Allerede i år skal en gradvis utskrivning fra tjenesten muliggjøres for dem som ble mobilisert tidligere, basert på klare tidsbestemte kriterier, sier Zelenskyj.
Presidenten utdypet ikke hvor lenge soldater vil få lov til å demobilisere, og han ga heller ingen andre detaljer om tjenestelengde. Reformforslagene er ennå ikke ferdigstilt, men detaljene skal komme på plass i løpet av mai, ifølge Zelenskyj.
Får ikke lenger kollektiv beskyttelse i Norge
Over 4,4 millioner mennesker som flyktet fra Ukraina som følge av Russlands angrepskrig, har fått midlertidig beskyttelse i EU- og EØS-landene. Blant dem er flere hundretusen stridsdyktige menn. En rekke land, deriblant Tyskland, Norge og Danmark, har i vinter varslet at de ikke lenger vil gi midlertidig kollektiv beskyttelse til ukrainske menn i alderen 18 til 60 år.
I Norge vedtok regjeringen før påske at menn i stridsdyktig alder fortsatt skal kunne søke asyl etter ordinære regler. Regjeringen viste til det store ureglementære fraværet blant ukrainske soldater og sa at det er viktig at flest mulig blir værende i landet for å bidra til forsvarskampen og holde samfunnet i gang.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,09 kroner per kWh lørdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,092 kroner per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,19 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 9,5 øre høyere enn fredag og 73,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Lørdagens snittpris per kWh er 9,5 øre høyere enn fredag og 73,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 95,03 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,54 kroner per kWh og snittprisen var 1,22 kroner.
Maksprisen lørdag på 1,19 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 5,1 øre høyere enn fredag og 70,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,71 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,19 kroner, dekkes 40,06 øre.
Minsteprisen blir på 95,03 øre per kWh mellom klokken 7 og 8 på morgenen.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 7,07 øre per kWh lørdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 7,07 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 17,5 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 5,8 øre lavere enn fredag og 4,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Lørdagens snittpris per kWh er 5,8 øre lavere enn fredag og 4,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 17,5 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 67,1 øre per kWh og snittprisen var 42,1 øre.
Maksprisen lørdag på 17,5 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 4,4 øre lavere enn fredag og 12,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 35,4 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 0,9 øre per kWh mellom klokken 13 og 14 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 54,09 øre per kWh lørdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,09 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 73,8 øre.
Lørdagens snittpris per kWh er 0,1 øre lavere enn fredag og 52,01 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Lørdagens snittpris per kWh er 0,1 øre lavere enn fredag og 52,01 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,54 kroner per kWh og snittprisen var 1,043 kroner.
Maksprisen lørdag på 73,8 øre per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 1,1 øre høyere enn fredag og 69,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,14 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting lørdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 34,9 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 85,90 øre per kWh lørdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 85,9 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,32 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 7,06 øre høyere enn fredag og 28,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Lørdagens snittpris per kWh er 7,06 øre høyere enn fredag og 28,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,54 kroner per kWh og snittprisen var 1,21 kroner.
Maksprisen lørdag på 1,32 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 7,1 øre høyere enn fredag og 54,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,87 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,32 kroner, dekkes 51,4 øre.
Minsteprisen blir på 31,6 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 85,50 øre per kWh lørdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 85,5 øre per kilowattime (kWh) lørdag og en makspris på 1,27 kroner.
Lørdagens snittpris per kWh er 5,03 øre høyere enn fredag og 29,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Lørdagens snittpris per kWh er 5,03 øre høyere enn fredag og 29,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,54 kroner per kWh og snittprisen var 1,21 kroner.
Maksprisen lørdag på 1,27 kroner per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 6,1 øre høyere enn fredag og 52,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,81 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,27 kroner, dekkes 46,8 øre.
Minsteprisen blir på 36,5 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.
Makspris på 1,32 kroner per kWh for strøm lørdag
Lørdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,32 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,27 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 73,8 øre, i Nord-Norge blir den 17,5 øre, og i Vest-Norge blir den 1,19 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest, sørøst og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,87 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen lørdag blir mellom klokken 13 og 14 i Nord-Norge, da på 0,9 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 36,5 øre, Sørvest-Norge 31,6 øre, Midt-Norge 34,9 øre og Vest-Norge 95,03 øre.
Torsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,25 kroner per kWh og -2,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 77,7 øre per kWh og -0,7 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
32-åring tatt i 100 kilometer i timen over fartsgrensen
En mann mistet lappen etter å ha kjørt i 180 kilometer i timen i en 80-sone i Sunnfjord.
Målingen ble gjort under en laserkontroll gjennomført av politiet, skriver politiet i Vest i politiloggen.
Mannens førerkort er tatt i beslag og politiet oppretter sak.