Studie: Kolesterolet øker farlig fort når pasienter dropper medisiner
Svært mange slurver med kolesterolmedisin eller kutter den helt. En norsk studie viser at det farlige LDL-kolesterolet da stiger 30 prosent på bare fire dager.
Forskningsgruppen NORCOR har sett nærmere på hva som er følgene når pasienter ikke tar kolesterolmedisin, statiner, som foreskrevet. Et utvalg på 60 personer, som sto på ulike doser, kuttet ut medisinen i fire dager. Det ble tatt blodprøver av dem hver dag. Verdiene for LDL-kolesterolet, som knyttes til økt risiko for blant annet hjerteinfarkt, steg allerede første dag. Etter fire dager var økningen i LDL nesten 30 prosent i snitt.
– Det viser hvor raskt risikoen kan øke dersom pasienter ikke tar medisinen som foreskrevet, sier overlege og forsker Jonas Pivoriunas ved Drammen sykehus. Han står bak studien, som er publisert i Pharmacology Research & Perspectives.
Studien viser at selv små avvik i behandlingen kan være nok til å påvirke risikoen for åreforkalkning og hjerteinfarkt.
– Dette viser veldig tydelig at medisiner faktisk kun virker når vi tar dem, sier helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) Mona Seljevoll Tjordal til NTB.
50 prosent dårlig etterlevelse
Høyt nivå av LDL-kolesterol forekommer hos en betydelig andel av befolkningen. Det er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Derfor er statiner blant de mest brukte medisinene i verden for å forebygge sykdom. Likevel er det urovekkende mange som ikke tar medisinene som foreskrevet.
– Mer enn 600.000 nordmenn bruker statiner. Forskning fra vår gruppe, NORCOR, viser imidlertid at nesten 50 prosent av alle pasientene har dårlig statinetterlevelse, sier Pivoriunas til NTB.
Med bruk av reseptregisteret, som har oversikt over utlevering av medisin, finner de at rundt 40 prosent av alle norske pasienter som bruker statiner, har pauser på minst 6 måneder eller slutter helt å ta medisinene.
– Dette kan bidra til å forklare inntil 9 prosent av alle hjerte- og karhendelser i Europa, sier Pivoriunas.
Ufortjent dårlig rykte
Noe av det skumleste med høyt og økende kolesterol, er at man ikke kjenner det selv, det må blodprøve til for å avsløre nivået. Nå har forskerne utviklet en blodprøve som også kan påvise hvem som følger behandlingen – og hvem som ikke gjør det. Tanken er å bruke testen for å finne om pasientene tar medisiner slik de skal.
– Men hvorfor slurver så mange med så viktige medisiner, er det glemsomhet?
– Årsakene til dårlig etterlevelse er ikke helt klare. Sannsynligvis er det en kombinasjon av at pasientene glemmer å ta medisiner eller å hente dem på apoteket. Noen misforstår hvor lenge behandlingen skal vare, mens noen er redd for bivirkninger, ofte fordi de har lest om sånt i mediene. Det er også mulig at leger ikke alltid forklarer godt nok hvorfor medisinene er viktige eller tar opp utfordringer knyttet til medisinbruk, sier Pivoriunas.
Han sier forskning gjentatte ganger har vist at statiner har fått et ufortjent dårlig rykte.
Kan bli nedprioritert
Tjordal i LHL sier en annen årsak til at brukerne ikke tar medisin, er at de ikke kjenner noen effekt av å ta den.
– Forebyggende medisiner kjenner vi jo ikke på kroppen når de virker, så de kan lett bli nedprioritert, sier hun.
Det føles kanskje ikke så farlig om man dropper noen doser, hvis man for eksempel glemte medisinene da man dro på hytta.
Også Tjordal er kjent med at noen brukere ikke henter medisinene ut fra apoteket i frykt for bivirkninger.
Flere undersøkelser har imidlertid vist at såkalt noceboeffekt er høy ved bruk av statiner. Nocebo er en høyst reell effekt, der man venter en negativ effekt av behandlingen – og dermed får man det.
En slik britisk undersøkelse fra 2020, omtalt i Dagens Medisin, viste at både personer som fikk statiner og de som fikk placebo, rapporterte bivirkninger. 90 prosent av de mest alvorlige symptomene var til stede for pasientene som tok piller de trodde var et statin.
Må tydeliggjøres
LHL sier tallene viser at helsevesenet ikke alltid treffer hverdagen til folk.
– Mange frykter bivirkninger og savner god informasjon og tett oppfølging. Skal flere klare å stå i behandlingen over tid, må den tilpasses den enkelte, nytten må forklares tydeligere, og man må tørre å snakke om redselen for bivirkninger, sier Tjordal.
Hun sier at antall hjerteinfarkt i befolkningen i Norge går ned hvert år fordi helsevesenet har blitt bedre på å forebygge med kolesterolmedisiner og blodtrykksmedisiner.
– Men skal vi som brukere av medisinene faktisk redusere risikoen for hjerteinfarkt og andre sykdommer i pulsårene, så må vi ta medisinene slik de var foreskrevet.
Norge gir 1 milliard til vaksinesamarbeidet Cepi
Norge styrker sitt bidrag til det internasjonale vaksine- og beredskapssamarbeidet Cepi.
Målet er å styrke kapasiteten til å oppdage og stanse framtidige pandemier gjennom forskning på og utvikling av nye vaksiner, opplyser Utenriksdepartementet.
Pandemier bryr seg ikke om grenser, understreker utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap).
– Derfor trenger vi internasjonalt samarbeid som kan bidra til rask utvikling av vaksiner og andre mottiltak når nye helsetrusler oppstår. Cepi er et godt eksempel på hvordan land kan samarbeide for å styrke den globale beredskapen, sier han.
Bidraget gis inn mot Cepis neste strategiperiode, som løper fra 2027 til 2031. Et av de sentrale målene i strategien er det såkalte «100-dagersmålet»: å bli i stand til å utvikle, teste og ha klare trygge og effektive vaksiner mot en ny pandemitrussel innen 100 dager etter at viruset er oppdaget.
Store flyproblemer i New York-området midt under FNs høynivåuke
Akkurat idet 130 verdensledere ankommer New York for å møtes i FN, er store deler av flytrafikken over byen stanset på grunn av et kabelbrudd.
Bygningsarbeidere i New Jersey kuttet uheldigvis over en fiberkabel, og med det har flere av USAs travleste flyplasser i New York, Philadelphia og Boston måttet stanse all trafikk på bakken.
For New Yorks del er både hovedflyplassen John F. Kennedy International, LaGuardia-flyplassen, samt Teterboro-flyplassen i New Jersey foreløpig ute av drift. Sistnevnte brukes mye av privatfly og VIP-er.
Bryan Bedford fra det amerikanske luftfartstilsynet (FAA) sier problemet snart skal være løst, men i mellomtiden er hundrevis av fly i hele regionen innstilt eller forsinket. Også New York-områdets tredje passasjerflyplass, Newark, er kraftig påvirket ettersom de må ta unna mange fly fra de andre. Ifølge Flightradar24 er forsinkelsene på Newark nærmere to timer i gjennomsnitt.
I den grad noe slikt noensinne kan komme til et godt tidspunkt, er dagens timing usedvanlig dårlig for FAA. Mandag har 130 verdensledere og ytterligere hundrevis av andre VIP-er og pressefolk begynt å ankomme New York i forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling.
Bilfører omkom i ulykke utenfor Tønsberg
Føreren av en personbil omkom i en kollisjon med en traktor i Våle i Tønsberg kommune mandag ettermiddag.
– Her har det vært en møteulykke mellom en personbil og en traktor med henger, sier innsatsleder Dag Asle Gjølstad i politiet til NRK.
Føreren av personbilen, en mann i 20-årene, ble erklært død av lege på stedet, opplyser politiet. De pårørende er varslet.
Politiets kriminalteknikere og Statens vegvesens ulykkesgruppe ble sendt til stedet. Bispeveien ble stengt i begge retninger ved ulykkesstedet, opplyser operasjonsleder Marius Daffinrud Fosvold.
Sør-øst politidistrikt meldte om ulykken like før klokka 17.30 mandag.
Ny katteart har blitt turistattraksjon
Det er ikke hver dag det oppdages nye dyrearter i Bolivia, og da forskere kunngjorde at verden hadde fått en ny katteart i forrige uke, ble den raskt en turistattraksjon. Det setter den ikke pris på.
Det har kommet overraskende mange besøkende fra hele Bolivia og verden til et kattehjem utenfor hovedstaden La Paz de siste dagene. De håper å få øye på den 45 centimeter lange, prikkete katten, som er én av kun to kjente eksemplarer av tilcayo-katten (leopardus tilcayo).
Lille Tigrino, som han kalles, er imidlertid folkesky og stresset av seg, og de ansatte sørger for å holde publikum unna. Da nyhetsbyrået AP kom innom søndag stakk han hodet fram fra reviret sitt i noen minutter, snuste litt rundt, og trakk seg deretter tilbake. Tigrino har bodd på kattehjemmet Senda Verde siden 2017.
Leopardus tilcayo har vært kjent for lokalbefolkningen i mange år, men de har lenge blitt forvekslet med vanlige huskatter. Torsdag kunne imidlertid forskere kunngjøre at de er en egen art, og den første ville kattearten som er oppdaget siden 1923. De er mindre enn vanlige huskatter, og veier kun rundt 1,4 kilo.
– På bare noen dager har Tigrino blitt en ambassadør for naturvern. Han er et så lite dyr og han har blitt noe så viktig, sier kattehjemmets grunnlegger Marcelo Levy.
DNB forbyr KI-briller
Storbanken DNB innfører et forbud mot å bruke smartbriller for å verne om sensitiv informasjon. Forbudet gjelder i bankens lokaler og filialer.
Banken er urolig for at sensitive kundeopplysninger og forretningshemmeligheter kan komme på avveie. I tillegg er de opptatt av å beskytte de ansattes arbeidsmiljø, skriver E24.
– Vi ønsker et arbeidsmiljø der ansatte slipper å lure på om kolleger eller andre bruker teknologi som kan filme dem, eller hvor vi kan ende opp i en situasjon hvor vi ikke har kontroll over informasjonen, sier kommunikasjonsdirektør Liselotte Lunde til avisen.
DNB mener det er nødvendig å ta grep fordi det mangler lovverk for bruk av KI-briller (kunstig intelligens). Brillene ser ut som vanlige briller, men er utstyrt med teknologi som kamera, mikrofon og kunstig intelligens. DNB frykter at kundeinformasjon eller fortrolige samtaler kan fanges opp ved hjelp av brillene.
– Den risikoen kan ikke vi ta, og derfor har vi valgt å sette en tydelig grense fra og med i dag, sier hun.
Regjeringen vurderer et forbud mot smartbriller, opplyste digitaliseringsminister Torgeir Michaelsen (Ap) forrige uke. Hans forgjenger Karianne Tung ønsket derimot ikke et forbud, men tok heller til orde for at offentlig og privat sektor selv skulle vurdere egne retningslinjer for bruk av briller i lokaler og på arbeidsplassen.
Togstreiken: Flere innstilte tog onsdag
169 avganger innstilles onsdag som følge av lokførerstreiken. Det er flere enn noen dag hittil i den pågående arbeidskonflikten.
Det kommer fram i en oversikt hos Vy.
Alle de 169 innstilte avgangene er på Østlandet.
Linjen som rammes hardest, er R23 mellom Oslo S og Ski, der 43 av 65 avganger innstilles.
Tirsdag har 111 avganger blitt innstilt, mens mandag var det 124.
Årsaken til innstillingene er at 46 lokomotivførere gikk ut i streik fredag morgen etter meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund og Vy.
Vy anbefaler på nettsidene sine alle reisende om å sjekke reisesøket i Vy-appen eller på vy.no for oppdatert informasjon så lenge streiken pågår.
Dette er linjene på Østlandet som berøres av streiken onsdag:
L1 Spikkestad–Lillestrøm: 31 avganger innstilt
L2 Stabekk–Ski: 3 avganger innstilt
R13 Drammen–Dal: 31 avganger innstilt
R21 Stabekk–Moss: 13 avganger innstilt
R22 Skøyen–Rakkestad: 16 avganger innstilt
R23 Oslo S–Ski: 43 avganger innstilt
RE10 Drammen–Lillehammer: 24 avganger innstilt
RE11 Skien–Eidsvoll: 1 avgang innstilt
RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 7 avganger innstilt
WSJ: Paramount og amerikanske delstater enige om Warner-overtakelse
Paramount har kommet til enighet med en gruppe amerikanske delstater som omsider åpner for overtakelsen av Warner Bros. Discovery, melder Wall Street Journal.
Avtalen gjør at Paramount slipper å selge kabel-TV-kanaler, melder avisa. Videre heter det at resten av vilkårene ikke er kjent ennå.
Paramount styres av David Ellison, hvis styrtrike familie er tett allierte med USAs president Donald Trump. Selskapet ønsker å skaffe seg kontroll over Warners betydelige portefølje, med strømmetjenesten HBO Max og kanalen CNN.
California, New York og ti andre delstater gikk til sak for å stanse oppkjøpet, som har en prislapp på 110 milliarder dollar, noe som tilsvarer over 1000 milliarder kroner. Delstatene mener en fusjon av de to mediegigantene vil føre til ubotelig skade på konkurransen.
Sparebank 1 og Vipps har driftsproblemer
Problemer hos selskapet Tieto skaper litt trøbbel for Vipps-brukere og Sparebank 1-kunder mandag. Man kan imidlertid fortsatt «tæppe» og betale fra kort hos Vipps.
– På grunn av driftsproblemer kan du oppleve problemer med betalingstjenester. Vi beklager ulempene dette medfører og jobber med å løse problemene, heter det i en melding i Sparebank 1s mobilløsning.
Kommunikasjonsdirektør Christine Meling sier til TV 2 at banken jobber med å løse problemene.
Også Vipps har trøbbel, melder VG. Problemene der går på vennebetaling som ikke fungerer fra enkelte banker, sier kommunikasjonssjef Kari Kjær til avisa. Hun understreker at vippsing gjennom kort og såkalt «tæpping» funker som normalt.
Overfor NTB bekrefter hun at én av bankene med trøbbel er Sparebank 1, men sier at det er uklart hvilke andre. Selve problemet ligger hos Tieto, som har bankinfrastruktur i enkelte banker.
– Jeg kan bekrefte at vi har en teknisk feil i vår infrastruktur som gjør at det er tregheter med å få gjennomført vennebetalinger i Vipps, sier kommunikasjonssjef Geir Remman i Tieto.
Remman legger til at det er snakk om flere banker, men at det ikke er klart akkurat hvilke som er rammet ennå – utenom Sparebank 1.
Han understreker at det er snakk om tregheter, men at dette for en god del brukere vil oppleves som at det ikke lar seg gjøre. Selskapet beklager ulempene det medfører for kundene.
Bessent: USA og Kina oppretter KI-varslingsordning
USAs finansminister Scott Bessent sier USA og Kina skal opprette en direktelinje for å kunne kommunisere om sikkerhetsrelaterte KI-hendelser.
I et intervju med CNBC bekrefter Bessent at en slik linje skal opprettes.
– Og så vil vi begynne å diskutere prosedyrer, slik at begge parter kan bli enige om hva de viktigste KI-farene er. Om det er ukontrollerbare agenter eller ikke-statlige aktører, sier Bessent.
Han hadde søndag et møte med Kinas visestatsminister He Lifeng i New York hvor forslaget om en ny varslingsordning for KI-hendelser ble diskutert.
Sikkerheten rundt utviklingen av kunstig intelligens (KI) har fått økt oppmerksomhet den siste tiden, i kjølvannet av en mye omtalt hendelse hos KI-giganten OpenAI i vår. En «sverm» av selskapets KI-agenter hacket på eget initiativ både OpenAI og et annet KI-selskap.
Ansatte i KI-selskapet Anthropic hevdet nylig at KI-utviklingen utgjør en trussel mot menneskeheten.
Ifølge Bessent skal USA og Kina ha et nytt møte om kunstig intelligens (KI) i Shenzhen i Kina om rundt to måneder.
Datasentrenes strømforbruk er nesten firedoblet på tre år
I 2025 sto datasentre for 2,26 prosent av det totale strømforbruket i Norge. Det er nær en firedobling fra 2022.
Det kommer fram i en ny rapport fra Elhub.
Datasentre sto i 2025 for 2,26 prosent av det totale strømforbruket i Norge.
Sammen med elektrifiseringen av transport og petroleumsvirksomhet er datasentre ventet å være en av de sterkeste driverne bak forbruksveksten de kommende årene, står det i rapporten.
Størst forbruk i Helse Midt-Norge
Et av hovedfunnene i rapporten er at datasentrenes årlige strømforbruk nesten firedoblet seg årlig strømforbruk fra 2022 til 2025.
Veksten fortsetter inn i 2026, hvor strømforbruket fram til 31. august var 7,8 prosent høyere enn i samme periode året før.
Slik ser utviklingen ut:
* 2022: 0,82 TWh (terrawattimer)
* 2023: 1,36 TWh
* 2024: 1,97 TWh
* 2025: 3,14 TWh
* 2026 (fra 1.1 til 31.8): 2,03 TWh
Forbruket er størst i prisområde NO3 – Midt-Norge, hvor datasenterforbruket utgjorde hele 4,58 prosent av regionens totale strømforbruk.
Bruker halvparten av kapasiteten
Selv om forbruket vokser, er det faktiske strømforbruket bare halvparten av hva det ville vært om alle datasentre brukte sin individuelle toppkapasitet samtidig.
I august 2026 ble det i snitt brukt 370 MWh (megawattimer) i timen. Dersom alle målepunktene hadde brukt sin historiske toppverdi på samme tid, kunne forbruket ha nådd 740 MWh.
– Dette illustrerer at reservert kapasitet alene ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av hvordan datasentre belaster kraftsystemet, skriver Elhub.
Tegn til prisrespons
Datasentrene har generelt et stabilt strømforbruk, men enkelte aktører viser tegn til at de tilpasser forbruket etter strømprisen.
I NO3 kan det se ut til at forbruket går ned ved høye strømpriser, mens forbrukskurven i NO1 i større grad følger forbrukernes hverdagsrytmer.
Elhub skriver at selv om forbruket gjennomgående er stabilt, viser måledataene at datasentre kan gjøre større endringer i effektuttaket på kort tid.