Studie: Kolesterolet øker farlig fort når pasienter dropper medisiner
Svært mange slurver med kolesterolmedisin eller kutter den helt. En norsk studie viser at det farlige LDL-kolesterolet da stiger 30 prosent på bare fire dager.
Forskningsgruppen NORCOR har sett nærmere på hva som er følgene når pasienter ikke tar kolesterolmedisin, statiner, som foreskrevet. Et utvalg på 60 personer, som sto på ulike doser, kuttet ut medisinen i fire dager. Det ble tatt blodprøver av dem hver dag. Verdiene for LDL-kolesterolet, som knyttes til økt risiko for blant annet hjerteinfarkt, steg allerede første dag. Etter fire dager var økningen i LDL nesten 30 prosent i snitt.
– Det viser hvor raskt risikoen kan øke dersom pasienter ikke tar medisinen som foreskrevet, sier overlege og forsker Jonas Pivoriunas ved Drammen sykehus. Han står bak studien, som er publisert i Pharmacology Research & Perspectives.
Studien viser at selv små avvik i behandlingen kan være nok til å påvirke risikoen for åreforkalkning og hjerteinfarkt.
– Dette viser veldig tydelig at medisiner faktisk kun virker når vi tar dem, sier helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) Mona Seljevoll Tjordal til NTB.
50 prosent dårlig etterlevelse
Høyt nivå av LDL-kolesterol forekommer hos en betydelig andel av befolkningen. Det er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Derfor er statiner blant de mest brukte medisinene i verden for å forebygge sykdom. Likevel er det urovekkende mange som ikke tar medisinene som foreskrevet.
– Mer enn 600.000 nordmenn bruker statiner. Forskning fra vår gruppe, NORCOR, viser imidlertid at nesten 50 prosent av alle pasientene har dårlig statinetterlevelse, sier Pivoriunas til NTB.
Med bruk av reseptregisteret, som har oversikt over utlevering av medisin, finner de at rundt 40 prosent av alle norske pasienter som bruker statiner, har pauser på minst 6 måneder eller slutter helt å ta medisinene.
– Dette kan bidra til å forklare inntil 9 prosent av alle hjerte- og karhendelser i Europa, sier Pivoriunas.
Ufortjent dårlig rykte
Noe av det skumleste med høyt og økende kolesterol, er at man ikke kjenner det selv, det må blodprøve til for å avsløre nivået. Nå har forskerne utviklet en blodprøve som også kan påvise hvem som følger behandlingen – og hvem som ikke gjør det. Tanken er å bruke testen for å finne om pasientene tar medisiner slik de skal.
– Men hvorfor slurver så mange med så viktige medisiner, er det glemsomhet?
– Årsakene til dårlig etterlevelse er ikke helt klare. Sannsynligvis er det en kombinasjon av at pasientene glemmer å ta medisiner eller å hente dem på apoteket. Noen misforstår hvor lenge behandlingen skal vare, mens noen er redd for bivirkninger, ofte fordi de har lest om sånt i mediene. Det er også mulig at leger ikke alltid forklarer godt nok hvorfor medisinene er viktige eller tar opp utfordringer knyttet til medisinbruk, sier Pivoriunas.
Han sier forskning gjentatte ganger har vist at statiner har fått et ufortjent dårlig rykte.
Kan bli nedprioritert
Tjordal i LHL sier en annen årsak til at brukerne ikke tar medisin, er at de ikke kjenner noen effekt av å ta den.
– Forebyggende medisiner kjenner vi jo ikke på kroppen når de virker, så de kan lett bli nedprioritert, sier hun.
Det føles kanskje ikke så farlig om man dropper noen doser, hvis man for eksempel glemte medisinene da man dro på hytta.
Også Tjordal er kjent med at noen brukere ikke henter medisinene ut fra apoteket i frykt for bivirkninger.
Flere undersøkelser har imidlertid vist at såkalt noceboeffekt er høy ved bruk av statiner. Nocebo er en høyst reell effekt, der man venter en negativ effekt av behandlingen – og dermed får man det.
En slik britisk undersøkelse fra 2020, omtalt i Dagens Medisin, viste at både personer som fikk statiner og de som fikk placebo, rapporterte bivirkninger. 90 prosent av de mest alvorlige symptomene var til stede for pasientene som tok piller de trodde var et statin.
Må tydeliggjøres
LHL sier tallene viser at helsevesenet ikke alltid treffer hverdagen til folk.
– Mange frykter bivirkninger og savner god informasjon og tett oppfølging. Skal flere klare å stå i behandlingen over tid, må den tilpasses den enkelte, nytten må forklares tydeligere, og man må tørre å snakke om redselen for bivirkninger, sier Tjordal.
Hun sier at antall hjerteinfarkt i befolkningen i Norge går ned hvert år fordi helsevesenet har blitt bedre på å forebygge med kolesterolmedisiner og blodtrykksmedisiner.
– Men skal vi som brukere av medisinene faktisk redusere risikoen for hjerteinfarkt og andre sykdommer i pulsårene, så må vi ta medisinene slik de var foreskrevet.
Klimaministeren svarer ikke på om regjeringen pålegger stans i gruvedumping
I forrige uke slo Høyesterett fast at tillatelsene til gruvedrift med sjødeponi i Førdefjorden er ugyldige. Dumpingen fortsetter, uten at statsråden kan si hvorfor.
Dette framgår i et svar fra klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Filter Nyheter. Nettavisa har stilt ham de samme spørsmålene som han har fått fra Eftas overvåkingsorgan Esa, angående hvorvidt gruveselskapet har lov til å fortsette etter norsk rett.
– Jeg er opptatt av at forvaltningen skal følge opp dommen på en skikkelig måte. Dommen krever først og fremst at staten må vurdere saken på nytt, svarer Bjelland Eriksen i en epost.
– Nøyaktig hvordan dommen skal følges opp og hvilke konsekvenser den får på kort og lang sikt, er det vi nå vurderer. Vi vil gjøre disse vurderingene så raskt som mulig.
Equinor sender Wisting-feltet ut på høring – velger bort kraft fra land
Equinor sender konsekvensutredning for mulig feltutbygging av Wisting-feltet ut på høring. I forslaget er kraft fra land valgt bort.
– Wisting er det største funnet på norsk sokkel som ikke er utviklet. Det er også det nordligste funnet som skal utvikles på norsk sokkel. Det er stor interesse rundt Wisting, sier direktør Trond Bokn for prosjektutvikling i Equinor til NTB.
Oljefeltet ble ligger i Barentshavet, 300 kilometer nord for finnmarkskysten og bare 50 kilometer fra iskantsonen. Det ble påvist i 2013.
De utvinnbare volumene i feltet er anslått til i underkant av 500 millioner fat oljeekvivalenter. Feltet er ventet å produsere i 30 år.
– Det betyr en verdiskaping, eller driftskostnader, på mellom halvannen og to milliarder kroner i året. Erfaringsmessig vil rundt 40 prosent av dette tilfalle regionen, altså Nord-Norge, mens resten vil være norsk innhold. Det gir store ringvirkninger over lang tid.
Ble utsatt i 2022
I 2022 ble Wisting-prosjektet satt på pause med henvisning til økte kostnader, og prosjektet havnet tilbake i utviklingsfasen. Siden den gang er det gjort betydelige forbedringer, sier Bokn.
– Det omfattes ikke lenger av aktivitetspakken som ble besluttet av myndighetene i 2020, og det betyr at prosjektet må bli vesentlig bedre for å være attraktivt.
Han sier det er et stort og komplisert prosjekt, og at prosessene derfor tar tid.
– Dette er et stort og komplisert prosjekt. Vi ønsker at det skal være robust økonomi og gode tekniske løsninger. Vi ønsker god modenhet før vi går til investeringsbeslutning, sier han.
Prosjektet innebærer en endelig investeringsbeslutning mot slutten av 2027 for Stortinget våren 2028 skal behandle PUD - Plan for utbygging og drift.
Velger bort kraft fra land
Kraft fra land har vært grundig vurdert i prosessen, forteller Bokn. Men på grunn av teknisk kompleksitet og høye kostnader har det blitt vurdert bort.
– I stedet velger vi en egen kraftløsning, altså en lokal gassturbin. Samtidig utreder vi en CCS-løsning for karbonfangst og -lagring, med intensjon om å installere dette. Det er noen forbehold knyttet til teknologikvalifisering og at løsningen ikke må påvirke prosjektet negativt når det gjelder gjennomførbarhet og plan.
– Men det er vår ambisjon å få dette til. Dersom vi lykkes, vil det være første gang karbonfangst installeres på eksoskanalen til en gassturbin offshore. Det vil være en nyskapende løsning.
16 ukers høringsfrist
Forslaget til program for konsekvensutredning sendes nå på høring i 16 uker med frist til 15. oktober.
– Det gir en anledning til å involvere omgivelsene og interessentene våre. De får en reell mulighet til å være med og påvirke analysene av hva vi mener er den riktige miljø- og beredskapsløsningen for området videre, sier Bokn.
Kraftigste gresspollensesong på 45 år: – Krevende dager i vente
Varmt, tørt og solrikt vær har gitt optimale forhold for spredning av gresspollen på Sør- og Østlandet. Mange allergikere kan oppleve tøffe dager fremover, advarer Astma- og Allergiforbundet.
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF), som har ansvar for den nasjonale pollenvarslingen, melder om økende gresspollennivåer flere steder i landet. Enkelte områder har allerede registrert svært høye nivåer, skriver forbundet i en pressemelding.
I Oslo har årets gresspollensesong allerede vært blant de kraftigste på 45 år. Med værmeldingen for de neste dagene ligger alt til rette for at mange allergikere vil oppleve betydelige plager, advarer NAAF.
– Vi forventer en kraftig spredning av gresspollen de nærmeste dagene. For mange kan dette bli noen av de mest krevende dagene så langt i sesongen, sier seniorforsker i NAAF, Nestor González Roldán.
Gresspollensesongen varer ofte gjennom store deler av sesongen, men nivåene kan variere betydelig fra sted til sted og uke til uke, avhengig av været. Selv om det regner, betyr det ikke at sesongen er over, opplyser Roldán.
– Det er viktig å bruke allergimedisinene regelmessig gjennom hele pollensesongen for å få best mulig effekt, også på dager med mindre symptomer. Følg pollenvarslingen, og tilpass aktivitetene etter forholdene der du er, råder han.
Folkehelseinstituttet undersøker nasjonalt utbrudd av mage- og tarminfeksjon
Så langt er ni personer bekreftet smittet av mage- og tarminfeksjonen yersinia. Folkehelseinstituttet (FHI) mistenker minst seks ytterligere tilfeller.
– Smittekilden er foreløpig ukjent, og vi kan derfor ikke utelukke at flere personer kan bli smittet i utbruddet, sier overlege Silje Bruland Lavoll ved FHI i en pressemelding.
Infeksjonen varer som regel i én til to uker, og tiden fra man er smittet til man blir syk, er vanligvis 3–7 dager.
FHI har startet etterforskning av utbruddet i samarbeid med Mattilsynet, Veterinærinstituttet og kommuneleger i de berørte kommunene. Målet er å kartlegge omfanget av utbruddet, finne smittekilden og stanse videre utbrudd.
Smittet av samme kilde
De 15 personene som er bekreftet eller mistenkt rammet av infeksjonen, er mellom 10 og 75 år gamle og bosatt i fylkene Trøndelag, Vestfold og Telemark, Østfold, Innlandet, Rogaland og Vestland. Elleve av dem er kvinner.
Bakterieprøver fra de rammede tyder på at alle de berørte er smittet av samme kilde.
Vanlige symptomer på en yersinia-infeksjon er diaré, magesmerter og feber. Hos noen kan smertene være sterke og minne om blindtarmsbetennelse. De fleste blir friske uten behandling, men enkelte kan oppleve leddsmerter og andre senplager i ettertid, ifølge FHI.
Personer med langvarige eller alvorlige symptomer, som blodig diaré, høy feber eller tegn til dehydrering, bør kontakte lege, heter det videre. Dette gjelder spesielt små barn, eldre og personer med nedsatt immunforsvar.
FHIs generelle råd for forebygging av smitte:
* Vask hendene godt før matlaging og måltider, etter toalettbesøk og kontakt med dyr.
* Hold god kjøkkenhygiene, og vask kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr etter kontakt med rått kjøtt.
* Hold rått kjøtt og spiseklar mat atskilt.
* Alt kjøtt av fjærfe og svin bør gjennomstekes. Det samme gjelder all mat laget av kvernet kjøtt, som hamburgere, kjøttdeig, kjøttkaker og lignende.
* Skyll frukt, bær, salat og andre grønnsaker som skal spises rå.
* Unngå å lage mat til andre dersom du har diaré.
Grand Theft Auto VI koster 899 kroner i grunnutgave
Forhåndssalget av spillet Grand Theft Auto VI (GTA 6) starter torsdag, og prisen for grunnspillet er oppsiktsvekkende lav – 899 kroner på Elkjøp og Power. Men spillere har merket seg flere ting de er misfornøyd med.
Spillet slippes først 19. november, hele 13 år etter at forrige spill i serien kom ut, mens forhåndssalget begynner altså torsdag.
Ifølge det svenske nyhetsbyrået TT er det imidlertid noe uro blant spillerne, selv om 899 kroner ikke er en uvanlig høy pris for spill i disse dager. Det skal også slippes en såkalt «ultimate edition» til 1189 kroner. Her er det mye eksklusivt innhold. Dessuten er det misnøye med at den fysiske esken kun skal ha en lapp med en kode, ikke en skive.
GTA 5, som altså kom ut i 2013, er det mestspillende videospillet i historien, og GTA 6 ventes også å bli en stor suksess. Etter at salget startet ved midnatt natt til torsdag, solgte Power rundt 100 spill i minuttet.
– Dette er ikke normal trafikk. Det er nok mange hardcore-fans som har sittet klar med fingeren på kjøp-knappen. Etterspørselen var intens fra det øyeblikket salget åpnet, sier salgssjef Truls Vikane.
Russland og Ukraina med nye angrep på hverandres drivstofflagre
Både Russland og Ukraina har angrepet drivstoff- og transportanlegg i et forsøk på å avskjære forsyninger i hverandres styrker og oppnå fortrinn langs frontlinjen.
Ifølge det russiske forsvarsdepartementet ble det skutt ned 269 ukrainske droner natt til torsdag over Russland og Krym, som ble annektert av Russland i 2014. To personer ble drept i angrep på Krym, deriblant ett barn. To andre er skadet. I grenseregionen Brjansk i Russland ble en 23 år gammel sjåfør og en 15 år gammel jente drept i droneangrepet.
Angrepene har utløst brann på et stort oljedepot sør i Russland, ifølge lokale myndigheter. Ukraina har trappet opp angrepene mot Russland de siste månedene. Ukrainske myndigheter sier den ukrainske hæren først og fremst retter seg mot militære anlegg og energiinfrastruktur for å hindre russiske oljeinntekter.
I Ukraina ble tre jernbanelokomotiv og to bensinstasjoner rundt om i landet angrepet torsdag. En lokomotivfører ble drept. Angrepene er en del av en eskalering av angrep på ukrainsk infrastruktur de siste månedene. Samtidig har Ukraina trappet opp angrepene mot Russland.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 62,70 øre per kWh fredag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 62,7 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 70,3 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 3,3 øre lavere enn torsdag og 28,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Fredagens snittpris per kWh er 3,3 øre lavere enn torsdag og 28,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 94,8 øre per kWh og snittprisen var 78,7 øre.
Maksprisen fredag på 70,3 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 16,2 øre lavere enn torsdag og 31,6 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,1 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 39,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 48,80 øre per kWh fredag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 48,8 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 85,2 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 2,05 øre høyere enn torsdag og 46,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Fredagens snittpris per kWh er 2,05 øre høyere enn torsdag og 46,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 27,8 øre per kWh og snittprisen var 26,1 øre.
Maksprisen fredag på 85,2 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 10,9 øre høyere enn torsdag og 81,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 1,032 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 85,2 øre, dekkes 9,2 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 25,4 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 59,60 øre per kWh fredag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 59,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 80,7 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 2,1 øre høyere enn torsdag og 46,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Fredagens snittpris per kWh er 2,1 øre høyere enn torsdag og 46,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 27,8 øre per kWh og snittprisen var 26,1 øre.
Maksprisen fredag på 80,7 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 7,1 øre høyere enn torsdag og 47,3 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,23 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 80,7 øre, dekkes 5,1 øre.
Minsteprisen blir på 38,2 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,14 kroner per kWh fredag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,14 kroner per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 1,44 kroner.
Fredagens snittpris per kWh er 5,08 øre lavere enn torsdag og 30,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Fredagens snittpris per kWh er 5,08 øre lavere enn torsdag og 30,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,28 kroner per kWh og snittprisen var 99,1 øre.
Maksprisen fredag på 1,44 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 35,5 øre lavere enn torsdag og 46,04 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,024 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,44 kroner, dekkes 62,1 øre.
Minsteprisen blir på 39,3 øre per kWh mellom klokken 13 og 14.