Studie: Kolesterolet øker farlig fort når pasienter dropper medisiner
Svært mange slurver med kolesterolmedisin eller kutter den helt. En norsk studie viser at det farlige LDL-kolesterolet da stiger 30 prosent på bare fire dager.
Forskningsgruppen NORCOR har sett nærmere på hva som er følgene når pasienter ikke tar kolesterolmedisin, statiner, som foreskrevet. Et utvalg på 60 personer, som sto på ulike doser, kuttet ut medisinen i fire dager. Det ble tatt blodprøver av dem hver dag. Verdiene for LDL-kolesterolet, som knyttes til økt risiko for blant annet hjerteinfarkt, steg allerede første dag. Etter fire dager var økningen i LDL nesten 30 prosent i snitt.
– Det viser hvor raskt risikoen kan øke dersom pasienter ikke tar medisinen som foreskrevet, sier overlege og forsker Jonas Pivoriunas ved Drammen sykehus. Han står bak studien, som er publisert i Pharmacology Research & Perspectives.
Studien viser at selv små avvik i behandlingen kan være nok til å påvirke risikoen for åreforkalkning og hjerteinfarkt.
– Dette viser veldig tydelig at medisiner faktisk kun virker når vi tar dem, sier helsefaglig rådgiver i Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag (LHL) Mona Seljevoll Tjordal til NTB.
50 prosent dårlig etterlevelse
Høyt nivå av LDL-kolesterol forekommer hos en betydelig andel av befolkningen. Det er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Derfor er statiner blant de mest brukte medisinene i verden for å forebygge sykdom. Likevel er det urovekkende mange som ikke tar medisinene som foreskrevet.
– Mer enn 600.000 nordmenn bruker statiner. Forskning fra vår gruppe, NORCOR, viser imidlertid at nesten 50 prosent av alle pasientene har dårlig statinetterlevelse, sier Pivoriunas til NTB.
Med bruk av reseptregisteret, som har oversikt over utlevering av medisin, finner de at rundt 40 prosent av alle norske pasienter som bruker statiner, har pauser på minst 6 måneder eller slutter helt å ta medisinene.
– Dette kan bidra til å forklare inntil 9 prosent av alle hjerte- og karhendelser i Europa, sier Pivoriunas.
Ufortjent dårlig rykte
Noe av det skumleste med høyt og økende kolesterol, er at man ikke kjenner det selv, det må blodprøve til for å avsløre nivået. Nå har forskerne utviklet en blodprøve som også kan påvise hvem som følger behandlingen – og hvem som ikke gjør det. Tanken er å bruke testen for å finne om pasientene tar medisiner slik de skal.
– Men hvorfor slurver så mange med så viktige medisiner, er det glemsomhet?
– Årsakene til dårlig etterlevelse er ikke helt klare. Sannsynligvis er det en kombinasjon av at pasientene glemmer å ta medisiner eller å hente dem på apoteket. Noen misforstår hvor lenge behandlingen skal vare, mens noen er redd for bivirkninger, ofte fordi de har lest om sånt i mediene. Det er også mulig at leger ikke alltid forklarer godt nok hvorfor medisinene er viktige eller tar opp utfordringer knyttet til medisinbruk, sier Pivoriunas.
Han sier forskning gjentatte ganger har vist at statiner har fått et ufortjent dårlig rykte.
Kan bli nedprioritert
Tjordal i LHL sier en annen årsak til at brukerne ikke tar medisin, er at de ikke kjenner noen effekt av å ta den.
– Forebyggende medisiner kjenner vi jo ikke på kroppen når de virker, så de kan lett bli nedprioritert, sier hun.
Det føles kanskje ikke så farlig om man dropper noen doser, hvis man for eksempel glemte medisinene da man dro på hytta.
Også Tjordal er kjent med at noen brukere ikke henter medisinene ut fra apoteket i frykt for bivirkninger.
Flere undersøkelser har imidlertid vist at såkalt noceboeffekt er høy ved bruk av statiner. Nocebo er en høyst reell effekt, der man venter en negativ effekt av behandlingen – og dermed får man det.
En slik britisk undersøkelse fra 2020, omtalt i Dagens Medisin, viste at både personer som fikk statiner og de som fikk placebo, rapporterte bivirkninger. 90 prosent av de mest alvorlige symptomene var til stede for pasientene som tok piller de trodde var et statin.
Må tydeliggjøres
LHL sier tallene viser at helsevesenet ikke alltid treffer hverdagen til folk.
– Mange frykter bivirkninger og savner god informasjon og tett oppfølging. Skal flere klare å stå i behandlingen over tid, må den tilpasses den enkelte, nytten må forklares tydeligere, og man må tørre å snakke om redselen for bivirkninger, sier Tjordal.
Hun sier at antall hjerteinfarkt i befolkningen i Norge går ned hvert år fordi helsevesenet har blitt bedre på å forebygge med kolesterolmedisiner og blodtrykksmedisiner.
– Men skal vi som brukere av medisinene faktisk redusere risikoen for hjerteinfarkt og andre sykdommer i pulsårene, så må vi ta medisinene slik de var foreskrevet.
EU vil hjelpe Ukraina med å reparere omstridt rørledning
En bombet rørledning i Ukraina har skapt raseri i Ungarn. Nå sier EU-kommisjonens sjef Ursula von der Leyen at EU vil bidra til å reparere den.
Rørledningen frakter russisk olje til Ungarn og Slovakia, men leveransene har stanset opp etter at den ifølge Ukraina ble ødelagt i et russisk angrep 27. januar. Ungarns statsminister Viktor Orban beskylder Ukraina for å blokkere oljeleveransene med vilje og har derfor blokkert et EU-lån til Ukraina på 90 milliarder euro.
– EU har tilbudt Ukraina teknisk støtte og finansiering. Ukrainerne har tatt imot tilbudet, sier von der Leyen i en uttalelse.
Den ble tirsdag publisert sammen med en uttalelse fra Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Her takker Ukraina ja til tilbudet.
Ungarn har anklaget ukrainerne for bevisst å holde oljen tilbake.
Tidligere har Ukraina tilbakevist EUs tilbud og kalt det utpressing å koble spørsmålet til EUs støtte til Ukrainas krigsinnsats.
Nord-Norge med laveste strømpris siden juni i fjor
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på -2,02 øre per kilowattime (kWh) onsdag. Det er den laveste snittprisen siden juni 2025.
Onsdagens snittpris per kWh er 5,6 øre lavere enn tirsdag og 4,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Sist gang prisene var lavere for Nord-Norge, var den 3. juni i fjor. Da var snitt prisen for strøm på -2,5 øre per kilowattime (kWh), med en makspris på 6,9 øre.
Maksprisen nå på onsdag på 15,6 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 1,26 kroner per kWh onsdag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,26 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,4 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,7 øre lavere enn tirsdag og 77,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,7 øre lavere enn tirsdag og 77,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,15 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,18 kroner per kWh og snittprisen var 1,093 kroner.
Maksprisen onsdag på 1,4 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 7,5 øre høyere enn tirsdag og 87,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,98 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,4 kroner, dekkes 59,3 øre.
Minsteprisen blir på 1,15 kroner per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på -2,02 øre per kWh onsdag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på -2,02 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 15,6 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 5,6 øre lavere enn tirsdag og 4,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 5,6 øre lavere enn tirsdag og 4,5 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 15,6 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 40,7 øre per kWh og snittprisen var 30,7 øre.
Maksprisen onsdag på 15,6 øre per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 6,5 øre lavere enn tirsdag og 9,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 33,5 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting onsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på -25,7 øre per kWh mellom klokken 23 og 00 og er den laveste i landet.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 62,30 øre per kWh onsdag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 62,3 øre per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 75,2 øre.
Onsdagens snittpris per kWh er 28,2 øre lavere enn tirsdag og 41,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 28,2 øre lavere enn tirsdag og 41,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 44,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 63,2 øre per kWh og snittprisen var 38,6 øre.
Maksprisen onsdag på 75,2 øre per kWh er mellom klokken 5 og 6 på natten. Den er 44,3 øre lavere enn tirsdag og 48,1 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,16 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 75,2 øre, dekkes 0,1 øre.
Minsteprisen blir på 44,4 øre per kWh mellom klokken 19 og 20.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 1,22 kroner per kWh onsdag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,22 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,5 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,9 øre høyere enn tirsdag og 68,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,9 øre høyere enn tirsdag og 68,4 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 99,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,18 kroner per kWh og snittprisen var 1,093 kroner.
Maksprisen onsdag på 1,5 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 18 og 19. Den er 12,7 øre høyere enn tirsdag og 89,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 2,1 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,5 kroner, dekkes 68,1 øre.
Minsteprisen blir på 99,6 øre per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 1,24 kroner per kWh onsdag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,24 kroner per kilowattime (kWh) onsdag og en makspris på 1,46 kroner.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,6 øre høyere enn tirsdag og 71,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Onsdagens snittpris per kWh er 0,6 øre høyere enn tirsdag og 71,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en minstepris på 1,06 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,18 kroner per kWh og snittprisen var 1,093 kroner.
Maksprisen onsdag på 1,46 kroner per kWh er mellom klokken 18 og 19. Den er 10,7 øre høyere enn tirsdag og 87,7 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,058 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,46 kroner, dekkes 64,5 øre.
Minsteprisen blir på 1,06 kroner per kWh mellom klokken 2 og 3 på natten.
Makspris på 1,50 kroner per kWh for strøm onsdag
Onsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 18 og 19 vil strømprisen der ligge på 1,5 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,46 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 75,2 øre, i Nord-Norge blir den 15,6 øre, og i Vest-Norge blir den 1,4 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,1 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen onsdag blir mellom klokken 23 og 00 i Nord-Norge, da på -25,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 1,06 kroner, Sørvest-Norge 99,6 øre, Midt-Norge 44,4 øre og Vest-Norge 1,15 kroner.
Mandag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,37 kroner per kWh og -28,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 61,1 øre per kWh og 1,4 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Trump-rådgiver: Noen oljetankskip passerer Hormuzstredet igjen
Oljetankskip har så smått begynt å seile gjennom Hormuzstredet igjen, ifølge Kevin Hassett, økonomisk rådgiver i Det hvite hus i USA.
I et intervju med TV-stasjonen CNBC sier Hassett at skipene nå «drypper gjennom» stredet ved Iran.
Trusler fra regimet i Iran har stanset mye av skipstrafikken som normalt passerer gjennom stredet. Ifølge regimet er det skip fra USA, Israel og deres allierte som ikke får lov å passere.
Hassett sier også at han tror Iran-krigen vil være over i løpet av uker, ikke måneder.
Rederiforbundet: Stadig flere rederier rammes av geopolitisk uro
2025 ble et vekstår for norske rederier. Men stadig flere merker at den geopolitiske uroen påvirker driften, ifølge Rederiforbundet.
Norges Rederiforbunds medlemmer økte omsetning med 2 prosent i fjor, tilsvarende 348 milliarder kroner.
– Norsk skipsfart står sterkt og aktiviteten er høy, men uro i internasjonale farvann og i globale markeder er blitt en del av hverdagen. Rederiene må i økende grad tilpasse ruter og investeringer til et mer uforutsigbart verdensbilde, sier Rederiforbundet-sjef Knut Arild Hareide i en pressemelding.
Tirsdag publiserte de sin konjunkturrapport for fjoråret. Der fremgår det at sju av ti rederier oppgir at geopolitikken har fått direkte konsekvenser for driften, blant annet gjennom økt risiko, endrede handelsmønstre, mer usikker markedsadgang og et mer sammensatt digitalt trusselbilde.
Samtidig ble antall norskflaggede skip redusert med 50 skip i fjor. Det er et politisk varsku, mener Hareide.
– En sterk flåte under norsk flagg er avgjørende for beredskap, sikkerhet og verdiskaping. Når vi nå ser en kraftig nedgang i Nis og regelverksforslag som kan gjøre norsk flagg til en konkurranseulempe, må regjeringen ta ansvar. Å seile under norsk flagg må være et konkurransefortrinn, ikke en ulempe.
Samtidig blir også USA et stadig mindre viktig marked for norske rederier, ifølge rapporten. USA har falt fra tredjeplass i 2025 til sjetteplass i 2026 blant rederienes viktigste markeder.