Nyhetsstudio

NTNU, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, får sammen med 25 partnere innen næringsliv, offentlig sektor og forskningssektoren 75 millioner kroner over fire år. Det fremgår av en pressemelding fra regjeringen.

– Kunstig intelligens skal bidra når vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder transportnettet, sier samferdselselsminister Kamzy Gunaratnam i meldingen.

Målet er at KI skal bidra til å utvikle et trygt, bærekraftig og effektivt transportsystem og gi bedre transportløsninger for pengene. NTNU skal lede det nye forskningssenteret .

Senteret vil blant annet kunne legge til rette for bedre planlegging og drift av person- og godstransport. Det kan for eksempel være aktuelt å bruke informasjon om trafikkstrømmer, tilstanden på vei og kjøretøy og sensordata som grunnlag, ifølge pressemeldingen.

Lite tyder på at lokførerstreiken vil ta slutt de neste dagene. Lokomotivførerforbundet vurderer en opptrapping av streiken over helgen.

– Det er ingenting som tyder på at det skjer noe i dag, i morgen eller gjennom helgen, sier leder i Norsk Lokomotivførerforbund (NLF) til TV 2.

Han sier at det ikke er kontakt mellom partene, og at NLF skal vurdere en opptrapping av streiken.

– Vi kommer til å vurdere en opptrapping av streiken over helgen da det ikke er noen bevegelse hos motparten, sier Ringdal.

Lokførerstreiken har vart i sju dager og ført til en rekke forsinkelser og innstillinger i landets togtrafikk.

Fredag er 145 avganger innstilt som følge av streiken.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier landet får oppfylt sitt ønske om å få lisens til å produsere Patriot-luftvernmissiler.

– På vårt forrige møte understreket Trump for meg at ja, jeg har tatt en endelig beslutning. Ukraina vil få lisensene for å produsere Patriot-missiler, sier Zelenskyj i en uttalelse til journalister.

Tidligere har Trump kommet med sprikende signaler om hvorvidt Ukraina ville få lisensen.

I et intervju med Financial Times i juli sa presidenten at han ikke var sikker på hva han ville lande på i denne saken.

– Det er et ekstraordinært våpen, og vi må være litt forsiktige med hvem vi gir lisensen til, sa Trump.

De siste opplysningene fra Zelenskyj er foreløpig ikke bekreftet av USA.

Novo har inngått en samarbeidsavtale med den svenske legemiddelprodusenten Nanexa til en verdi av 12,5 milliarder kroner.

Dette framgår av en pressemelding fra Nanexa.

Novo, tidligere Novo Nordisk, er et multinasjonalt farmasøytisk selskap som er mest kjent for sin virksomhet innen diabetesbehandling. Selskapet har hovedkontor i Bagsværd i Danmark.

Avtalen omfatter forskuddsbetaling og såkalte milepælsbetalinger som til sammen løper opp i 6,6 milliarder kroner.

I tillegg vil Nanexa motta royalties hvis det utvikles produkter i framtiden.

Avtalen åpner for at Novo får lisens til å bruke Nanexas teknologi som gjør det mulig over tid å frigi legemidler for langtidsvirkende injeksjoner.

Dette innebærer færre injeksjoner, og ifølge pressemeldingen kan doseringene med denne teknologien bli månedlige eller kvartalsvise.

Novo kan bruke teknologien i opp til fem utviklingsprogrammer innenfor områder som fedme, diabetes type 2 og kardiometaboliske sykdommer som påvirker hjerte- og karsystemet og stoffskiftet.

– Vi er begeistret for og stolte av denne lisensavtalen med Novo og ser fram til å utvikle produkter som gir færre doseringer i behandlingen av fedme og diabetes type 2, sier administrerende direktør i Nanexa, David Westberg.

Norge skal bruke 3,75 milliarder kroner fra 2027 til 2030 for å skape arbeidsplasser og verdiskaping i Ukraina, opplyser regjeringen.

Pengene skal overføres gjennom Ukraina-fondet, som forvaltes av Norfund, skriver Nettavisen.

– Ukraina-fondet er Norges viktigste sivile bidrag for å øke den økonomiske aktiviteten og jobbskapingen i Ukraina. Ukraina trenger at noen tør å satse. Det er stor mangel på den type risikovillig egenkapital som Ukraina-fondet kan tilby, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til avisen.

Midlene skal bidra til bærekraftig næringsvirksomhet og gjenoppbygging av landet på lang sikt.

Norfund opplyser at 750 millioner kroner overføres i 2027, så blir det overført 1 milliard årlig i 2028, 2029 og 2030. Organisasjonen har allerede brukt over 500 millioner kroner på fire investeringer siden 2024.

Forskere fraråder nå at personer med diagnosen irritabel tarm behandles med frisk tarmflora fra donorer. En ny studie viser ingen effekt.

Studien ble publisert i The Lancet denne uka, og er omtalt i NRK og Aftenposten.

– En av ti personer i Norge har IBS (irritable bowel syndrom). Det kan innebære sterke magesmerter, redusert livskvalitet og påvirke fysisk og psykisk helse, sier Peter Holger Johnsen, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Han er medforfatter bak studien som har testet en av behandlingene som brukes mot IBS: å tilføre pasientens tarmer avføring fra friske donorer. Tanken var at mottakerens tarmflora ville bli bedre av ny materie.

Det er 450 personer med i studien, der en gruppe fikk injisert avføring fra donor, mens en kontrollgruppe fikk sprøytet inn egen avføring.

Over tolv måneder ble alle fulgt for å se om donorbehandlingen hadde effekt på IBS-plager, som magesmerter, diaré og forstoppelse.

– Det var ingen forskjell mellom dem som hadde fått behandling fra friske donorer og dem som fikk placebo, sier Johnsen til Aftenposten.

Tarmflorabehandling tilbys og etterspørres per i dag både i Norge og andre land.

– Studien viser at dette er en behandling som ikke bør tilbys for irritabel tarm, hverken i offentlig eller privat regi, fordi man finner ingen effekt, mener forskeren.

Det hvite hus vurderer å innføre et forbud mot å eksportere diesel i 90 dager. Dersom dette skjer, spår oljeanalytikere at dieselprisen vil øke kraftig.

– En ytterligere økning på opptil 15 prosent, altså opptil 5 kroner for pumpeprisen på diesel i Norge, kan ikke utelukkes, sier sjefsanalytiker Per Magnus Nysveen i Rystad Energy til TV 2.

Republikanerne sliter på meningsmålingene før mellomvalget 3. november. Mange er misfornøyde med høye drivstoffpriser.

Prisene allerede presset

Det hvite hus ønsker å innføre et forbud mot å eksportere diesel for å bidra til lavere priser i USA, ifølge Politico.

Dette vil imidlertid bidra til å presse prisene i resten av verden, også Norge.

Oljeanalytiker i DNB Carnegie, Helge André Martinsen, peker på at USA er verdens største eksportør av diesel, og at prisene allerede er presset av krigene i Midtøsten og Russland og Ukraina.

– Kommer det et eksportforbud fra USA på toppen av dette, kan prisene bli vesentlig høyere enn det vi har i dag, sier han til kanalen.

– Diesel smitter mest

Nysveen forklarer til Nettavisen at diesel er det produktet som smitter mest over på den globale økonomien, og at det kan påvirke inflasjonen.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier at Norges Bank følger nøye med på utviklingen i energiprisene.

– Dersom råvareprisene skulle utvikle seg annerledes, er det noe vi må ta med i vurderingene, og dersom de internasjonale prisimpulsene blir sterkere, kan det tilsi høyere prisvekst også her hjemme, sier Bache.

Kampfly fra Sverige og Finland gikk på vingene torsdag for å avskjære og identifisere flere russiske militærfly, opplyser det finske luftforsvaret.

Hendelsen fant sted i internasjonalt luftrom over Finskebukta.

Den felles reaksjonen inngår i samarbeidet mellom de to land om å overvåke og sikre landenes luftrom, heter det i uttalelsen fra det finske luftforsvaret.

Kampflyene fulgte og identifiserte en gruppe med russiske fly, blant dem et transportfly og flere kampfly, heter det. Minst tre ulike flytyper ble identifisert.

Et finsk F/A 18 og et svensk JAS Gripen deltok i operasjonen. Den var den første i sitt slag etter inngåelsen av samarbeidet om sikring av luftrommet til de to land.

Bruken av kunstig intelligens har økt betydelig i år. Den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, ifølge SSB-tall.

I husholdningene oppgir 69 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år at de har brukt generativ KI de siste tre månedene, opp fra 54 prosent i fjor.

– Den norske befolkningens bruk av KI var høyest i Europa i 2025, ifølge tall fra Eurostat. I 2026 ser vi fortsatt en kraftig økning i bruk av KI, sammenlignet med fjorårets tall, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå.

Unge er de mest aktive brukerne: Ni av ti mellom 16 og 24 år har brukt KI i år. Samtidig øker bruken i alle aldersgrupper, og den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, med en økning på 23 prosentpoeng.

I næringslivet skyter utviklingen også fart. Nesten fem av ti foretak med minst ti ansatte benytter nå én eller flere typer KI-teknologi, mot tre av ti i fjor, ifølge SSB.

– Dette innebærer at veksttakten har doblet seg det siste året, med en økning på nesten 20 prosentpoeng, sammenlignet med en årlig økning på rundt 10 prosentpoeng i perioden 2023–2025, sier Fjærli.

Det er imidlertid store forskjeller i næringslivet. Åtte av ti store foretak bruker teknologien, mot fire av ti små foretak.