Stormen Floris herjer i Irland og Storbritannia – er på vei til Norge
Stormen Floris har truffet Storbritannia med full styrke. Vindkast på over 50 meter per sekund er målt i høyden. Over 30.000 husstander er uten strøm. Stormen treffer deler av Sør-Norge natt til tirsdag.
Meteorologisk institutt i Storbritannia har registrert vind på over 36 meter per sekund i lavtliggende områder i Skottland. Det er rekord for august måned.
Minst 32.000 husstander er nå uten strøm i Storbritannia og Irland. I Skottland jobber strømoperatøren SSEN fortsatt med å koble på igjen strømmen til 22.500 boliger, særlig i Highlands, Moran og Aberdeenshire.
Stormen har ført til store forstyrrelser i trafikken. Flere flyavganger er innstilt, og det er meldt om forstyrrelser for vei-, tog- og ferjetrafikk flere steder i Storbritannia.
Både på flyplassen i Glasgow og i Dublin er flere avganger kansellert.
I Skottland er det meldt at bobiler er blåst over ende, og at flere trær har veltet over toglinjer.
Meteorologene har utstedt gule og oransje farevarsler for millioner av mennesker i Skottland, Nord-England og Nord-Irland. I det sentrale og nordlige Skottland er advarselen oppjustert til oransje.
Stormen treffer deler av Norge i natt og utover tirsdag i form av et kraftig lavtrykk. Oransje farevarsel er utstedt for Rogaland, Agder og deler av Sunnhordland. Også deler av Østlandet får lokalt kraftige vindkast på 17–20 meter per sekund fra sørvest tirsdag.
Equinor om vindprosjekt som pauses i USA: – Vil etterspørre mer informasjon fra myndighetene
Equinor bekrefter at deres havvindprosjekt Empire Wind er blant dem som nå settes på pause av myndighetene i USA.
– Vi er kjent med stoppordren som kom fra det amerikanske innenriksdepartementet knyttet til fem vindkraftprosjekter under bygging til havs i USA, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold til NTB.
– Vi ser nå nærmere på detaljene og vil etterspørre mer informasjon fra de føderale myndighetene, legger han til.
Han bekrefter at Empire Wind er et av prosjektene som settes på pause.
Tidligere mandag meldte Fox News og nyhetsbyrået Reuters at innenriksdepartementet i USA hadde satt fem havvindprosjekter på pause. Begrunnelsen var knyttet til nasjonal sikkerhet.
Empire Wind-prosjektet utenfor kysten av New York fikk lisens i 2017, og byggingen startet etter godkjenning fra amerikanske myndigheter i 2024. Prosjektet er nå over 30 prosent ferdigstilt.
I påsken i år fikk prosjektet stoppordre, men etter intens lobbyvirksomhet klarte Equinor å få president Donald Trump og hans folk til å snu.
Equinors havvindprosjekt utenfor New York er igjen satt på pause
Equinor bekrefter at deres havvindprosjekt Empire Wind er blant dem som nå settes på pause av myndighetene i USA.
– Vi er kjent med stoppordren som kom fra det amerikanske innenriksdepartementet knyttet til fem vindkraftprosjekter under bygging til havs i USA, sier pressetalsperson Magnus Frantzen Eidsvold til NTB.
– Vi ser nå nærmere på detaljene og vil etterspørre mer informasjon fra de føderale myndighetene, legger han til.
Han bekrefter at Empire Wind er et av prosjektene som settes på pause.
– Nasjonal sikkerhet
Tidligere mandag meldte Fox News og nyhetsbyrået Reuters at innenriksdepartementet i USA hadde satt fem havvindprosjekter på pause. Begrunnelsen var knyttet til nasjonal sikkerhet.
Ifølge Fox News er samtlige store havvindprosjekter i USA nå satt på pause. Empire Wind og fire andre prosjekter nevnes spesifikt i en uttalelse fra innenriksdepartementet.
Blant disse er også to havvindprosjekter som den danske vindgiganten Ørsted bygger ut.
– Beskytte det amerikanske folk
Beslutningen om pausen trer i kraft umiddelbart, ifølge USAs innenriksminister Doug Burgum.
Han sier videre at dette vil gi innenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og andre relevante myndigheter tid til å jobbe med utbyggerne og partnere i delstatene for å vurdere hvordan sikkerhetsrisikoene knyttet til prosjektene kan reduseres.
– Den viktigste oppgaven til USAs regjeringen er å beskytte det amerikanske folket, sier Burgum i uttalelsen.
Startet opp igjen
Empire Wind-prosjektet utenfor kysten av New York fikk lisens i 2017, og byggingen startet etter godkjenning fra amerikanske myndigheter i 2024. Prosjektet er nå over 30 prosent ferdigstilt.
I påsken i år fikk prosjektet stoppordre, men etter intens lobbyvirksomhet klarte Equinor å få president Donald Trump og hans folk til å snu.
Trump har både før og etter at han igjen ble valgt til president, gjort det klart at han er motstander av fornybar energi – som vindkraft. Han mener vindkraft dreper både fugler og hvaler og vil heller trappe opp satsingen på olje og kull.
Makspris på 88,80 øre per kWh for strøm tirsdag
Tirsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 88,8 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 87,6 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 81,3 øre, i Nord-Norge blir den 35,8 øre, og i Vest-Norge blir den 85,3 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,33 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen tirsdag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 17,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 71,3 øre, Sørvest-Norge 67,8 øre, Midt-Norge 45,2 øre og Vest-Norge 74,1 øre.
Søndag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,15 kroner per kWh og 18,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,11 kroner per kWh og 8,8 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Nytt datatrøbbel hos apotekene løst
Det var mandag nye problemer i datasystemet som brukes til å hente ut resepter hos apotekene. Også før helgen var det problemer med dette.
– Jeg har fått beskjed om at det er tregheter som gjør at det er krevende å få ekspedert, og i hvert fall i det tempoet man ønsker. Så det er noe som henger, sa pressekontakt Jostein Soldal i Apotekforeningen til VG klokken 11.47.
Like før klokken 14 sa han til NRK at problemene var løst.
Problemene rammet reseptsystemet Eik, som brukes av alle norske apoteker.
VG skriver at de fikk flere tips fra flere personer som ikke fikk hentet ut reseptbelagte legemidler mandag.
Fredag hadde apotekene lignende problemer. Også da var det feil i reseptsystemet Eik.
Offshore-arbeidere krever helikopter-inspisering
Fagforeningen Styrke, som representerer flere tusen Equinor-ansatte, krever at selskapet viderefører teknisk inspeksjon av helikoptre mellom flygningene offshore.
– Samarbeidskomiteene for operatørselskap, oljeservice og NR Forum fordømmer på det sterkeste Equinors avtalebrudd og krever at selskapet gjør det de har lovet, skriver Styrke i en pressemelding mandag.
Uttalelsen er fra samarbeidskomiteene for operatør, oljeservice og NR forum, som representerer til sammen 21.400 Styrke-medlemmer som jobber i olje- og gassektoren.
De krever en toårig prøveperiode med tekniske inspeksjoner før offshoreflygning, såkalt preflight check (PFC), ved innfasingen av de nye AW139 og AW189-helikoptrene, etterfulgt av en grundig evaluering.
NTB har vært i kontakt med Equinor, som viser til uttalelser som direktør for felles driftstjenester, Ørjan Kvelvane, nylig ga til Bergens Tidende.
– Vi har hatt tett dialog med de tillitsvalgte over tid, og vært tydelige hele veien på at det er produsentens sikkerhetsanbefalinger som må ligge til grunn, sa Kvelvane tidligere denne måneden.
Han viser til at produsenten ikke anbefaler at lukene åpnes mellom hver flyging og at hyppig åpning av store luker utendørs faktisk kan øke risikoen for feil og uønskede hendelser.
– For AW 189 finnes det ikke faglig grunnlag for å innføre en åpning av lukene mellom flyginger. Det vil skape uklarhet om ansvar og kan svekke sikkerheten, sa Kvelvane.
Varmere på Svalbard enn i Spania
Mandag morgen er det varmere i Longyearbyen på Svalbard enn i Sevilla i Spania, ifølge Meteorologisk institutt.
– Ja, du leste riktig, skriver meteorologene i en melding.
Longyearbyen målte 4 varmegrader mandag morgen, og dermed en av de høyeste temperaturene i Norge da.
– Det er faktisk også varmere enn både Ankara og Sevilla, skriver de videre
Det er målt 3 grader i Sevilla i Spania, 1 grad i Ankara i Tyrkia og 3 grader i Berlin i Tyskland.
Dovrebanen gjenåpnet etter skred
Togtrafikken på Dovrebanen ble stengt mandag morgen etter et jordskred ved Kvitfjell. Strekningen har nå åpnet igjen.
Det bekrefter pressevakt i Bane Nor, Anna Langhammer, til NRK.
– Dovrebanen er åpen. Jernbanen ble ikke truffet av skredet. Togene går som normalt. Vi stengte som et sikkerhetstiltak, sier hun.
Et jordskred som ble oppdaget mandag morgen, har gått over en lokal fylkesvei i Ringebu. Det førte til at Dovrebanen ble stengt mellom Losna og Ringebu. Ingen personer skal ha blitt skadet, men politiet anslår at veien blir stengt i en lengre periode.
Vulkanutbrudd kan ha bidratt til spredning av svartedauden til Europa
Vulkanutbrudd kan ha satt i gang en rekke hendelser som brakte svartedauden til middelalderens Europa, viser forskning. Det kan være nyttig viten for oss i dag.
Svartedauden er den mest ødeleggende pandemien i menneskehetens historie og rammet Europa i perioden 1346–1353. Den drepte titalls millioner og utslettet opptil 60 prosent av befolkningen i deler av Europa, deriblant i Norge.
Hvordan den kom til Europa – og hvorfor den kunne spre seg så raskt i og i et slikt stort omfang – har lenge vært diskutert av historikere og forskere.
Nå har to forskere som studerer ringene i trær en teori om at tidligere ukjente vulkanutbrudd kan ha vært den første dominobrikken som falt. De publiserte nylig sin studie i tidsskriftet Communications Earth & Environment.
Uvanlig kaldt
Ved å analysere treringene fra Pyreneene i Spania fant forskerne ut at Sør-Europa hadde uvanlig kalde og våte somre fra 1345 til 1347.
Ved å sammenligne klimadata med skriftlige beretninger fra tiden peker forskerne på at temperaturene sannsynligvis falt fordi det var mindre sollys etter ett eller flere vulkanutbrudd i 1345.
Endringen i klimaet ødela avlingene, noe som førte til dårlige avlinger og begynnelsen på en hungersnød.
Heldigvis?
Heldigvis – eller slik virket det i hvert fall – hadde mektige italienske bystater etablerte handelsruter over Middelhavet og Svartehavet.
– Det gjorde det mulig å få til et effektivt system av leveranser for å forhindre sult, påpeker historiker ved det tyske Leibniz-instituttet for europeisk historie, Martin Bauch.
– Men til syvende og sist førte dette til en langt større katastrofe, sier han.
Dødelige blindpassasjerer
Bystatene Venezia, Genova og Pisa hadde avtaler med land i Asia, der pesten antas å ha oppstått først, om leveranser til Europa.
Tidligere forskning har pekt på at disse kornskipene hadde med seg uvelkomne passasjerer: rotter som bar lopper smittet med Yersinia pestis, bakterien som forårsaket pesten.
– Selv om historien omfatter naturlige, demografiske, økonomiske og politiske hendelser, var det altså til syvende og sist det tidligere uidentifiserte vulkanutbruddet som banet vei for en av historiens største katastrofer, påpeker forskerduoen.
Det er noe vi kan lære av i dag, påpeker de.
Større fare for pandemier
– Det som skjedde med svartedauden, var en sjelden kombinasjon av hendelser. Men faren for nye pandemier anses som større i dag, sier medforfatter Ulf Buentgen ved Cambridge University i Storbritannia.
Klimaendringer kan gjøre at sykdommer lettere smitter fra dyr til mennesker. I en globalisert verden kan slike sykdommer spre seg raskt og bli til pandemier, sier han.
Han minner om at covid-19-pandemien var et eksempel på dette.
Her har forskere tidligere pekt på både klimatiske faktorer og smitte fra dyr til mennesker som mulige årsakssammenhenger bak pandemien.
Lakseskatten har bare gitt en brøkdel av ventede inntekter
Den såkalte lakseskatten ga i fjor staten 468 millioner kroner, ifølge Aftenposten. Regjeringen har tidligere anslått et beløp på 3,7 milliarder kroner per år.
Ifølge avisen betalte 77 av 102 selskaper ikke lakseskatt. Store selskaper som Mowi, Salmar og Grieg Seafood har ennå ikke betalt noe i slik skatt, skriver Aftenposten.
– Grunnrenteskatten medførte endringer i selskapsstruktur og flytting av biomasse. Dette gjelder mange selskaper, skriver kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Mowi i en epost.
Grunnrenteskatten på havbruk, bedre kjent som lakseskatten, var omdiskutert da den ble innført i 2023. I det opprinnelige forslaget året før anslo regjeringen mellom 3,65 og 3,8 milliarder kroner i årlige inntekter. De la opp til at rundt halvparten skulle gå til kommunesektoren.
Finansdepartementet vil ikke svare på om de er fornøyd med resultatene fra lakseskatten.
– Med en ny skatt kan det i tillegg være uenighet om tolking av regelverket, skriver statssekretær Ellen Reitan (Ap) i en epost til Aftenposten.
Skatteetaten opplyser at de har taushetsplikt og ikke kommenterer enkeltsaker. Etaten vil heller ikke kommentere om den tror inntektene vil øke i årene som kommer.
Frankrike skal bygge nytt hangarskip
Den franske marinens flaggskip, det atomdrevne hangarskipet Charles de Gaulle, skal på sikt pensjoneres og erstattes av et nytt hangarskip, sier president Emmanuel Macron.
– Jeg har besluttet å utstyre Frankrike med et nytt hangarskip, sa Macron under et besøk hos franske styrker i De forente arabiske emirater søndag.
Beslutningen ble ifølge ham tatt denne uka og er i tråd med det franske forsvarets langtidsprogram.
Hangarskipet Charles de Gaulle ble bestilt i 1986, tok 15 år å bygge og har vært i tjeneste siden 2001.
Frankrikes marineminister Catherine Vautrin skriver på X at det nye hangarskipet etter planen skal være ferdig i 2038, da Charles de Gaulle vil legge til kai for godt.