Nyhetsstudio

Sverige sender jagerfly av typen Jas 39 Gripen for å patruljere i området rundt Island og Grønland, opplyser Sveriges forsvarsdepartement torsdag.

Tiltaket er knyttet til Nato-oppdraget Arctic Sentry, som ble annonsert onsdag.

Oppdraget skal styrke alliansens nærvær i Arktis og er en del av avtalen som tok brodden av spenningen internt i alliansen da USAs president Donald Trump gjorde fremstøt for at USA skulle overta Grønland. Det er første gang Nato samler alt de gjør i Arktis under én kommando.

– Gjennom å delta i Arctic Sentry viser vi at vi er en solidarisk og aktiv alliert som tar ansvar for vår felles sikkerhet, sier statsminister Ulf Kristersson i en pressemelding.

Sverige bidrar fra før til Natos patruljering av luftrommet i og rundt Island. Det framkommer ikke av pressemeldingen i hvilken grad Arctic Sentry utvider Gripen-flyenes mandat i Islands luftrom, skriver nyhetsbyrået TT.

Regjeringen i Storbritannia varsler et nytt militært bidrag til Ukraina bestående av luftvernraketter og annet utstyr til en verdi av over 6 milliarder kroner.

– Jeg er stolt av Storbritannias fortsatte lederskap og glad for å bekrefte en ny luftvernpakke til en halv milliard pund, sier forsvarsminister John Healey i en uttalelse, ifølge nyhetsbyrået PA.

Han kom med nyheten i forkant av torsdagens møte for den såkalte kontaktgruppen for Ukraina i Brussel. Også et møte for Nato-alliansens forsvarsministre holdes i den belgiske hovedstaden i dag.

Blant annet skal Storbritannia levere tusen såkalte multirolle-missiler, produsert i Nord-Irland, til Ukraina. Denne avtalen har en verdi av 390 millioner pund.

I tillegg skal den britiske regjeringen bidra med 150 millioner pund til det såkalte Purl-programmet, som er basert på at Nato-land kjøper forsvarsmateriell til Ukraina fra USA.

Samarbeidet i Nato må fungere som et partnerskap, sier Elbridge Colby, som representerer USA på Natos forsvarsministermøte i dag.

USAs forsvarsminister Pete Hegseth har meldt avbud til møtet, og dermed er det i stedet Colby som representerer alliansens viktigste medlem i samtalene i Brussel.

Colby har en høy stilling i det amerikanske forsvarsdepartementet med tittelen Under Secretary of Defense for Policy.

Før møtet begynte, sa Colby at Europa i 2025 påtok seg et større ansvar for å lede Natos konvensjonelle styrker.

– Nå er tiden for å marsjere ut sammen, og for å være pragmatiske. Vi har et virkelig sterkt grunnlag for å samarbeide i et partnerskap, for et Nato basert på partnerskap i stedet for avhengighet, sa Colby.

– Dette er faktisk en tilbakevending til det som Nato opprinnelig var ment for, la han til.

Torsdagens møte er det andre Nato-ministermøtet på rad hvor USA ikke deltar med en av sine ministre. Utenriksminister Marco Rubio valgte i desember å droppe et lenge planlagt møte for Natos utenriksministre.

Taiwans president Lai Ching-te advarer andre land i regionen om at de kan bli Kinas neste mål om Kina skulle invadere Taiwan.

I sitt første intervju med et globalt medium torsdag sa Lai at han er sikker på at nasjonalforsamlingen vil godkjenne 40 milliarder dollar mer til innkjøp av våpen, blant annet fra USA.

I intervjuet sa Lai at Kina vil bli mer aggressiv i regionen om de invaderer Taiwan, og at landets «ekspansjonistiske ambisjoner ikke kommer til å stanse der».

– De neste landene som kan trues, ville bli Japan, Filippinene og andre i regionen, med virkning videre for Amerika og Europa, sa han.

Nesten 300.000 innbyggere i Odesa sør i Ukraina er torsdag morgen uten strøm- og vannforsyning etter nye russiske angrep, opplyser den ukrainske regjeringen.

Byene Kyiv, Kharkiv, Dnipro og Odesa var hovedmålene i angrepet, ifølge landets luftforsvar.

Russland brukt 24 langtrekkende raketter, én krysserrakett og 219 droner i nattens angrep. Det ukrainske luftforsvaret sier i en melding på Telegram at 16 av rakettene og 197 av dronene ble skutt ned.

I Kyiv står ytterligere 2600 boligblokker uten oppvarming på grunn av angrepene, ifølge byens ordfører Vitalij Klitsjko.

To personer ble drept i den østlige byen Lozova, mens to personer i Kyiv er såret. Angrepet såret også fire personer i Dnipro sentralt i landet, der rundt 10.000 kunder har mistet strømmen.

Ukrainske angrep

– Dette er nok et forsøk på å frata ukrainere grunnleggende tjenester midt på vinteren. Innsatsen for gjenoppretting fortsetter uten stopp, sier visestatsminister Oleksij Kuleba.

Ukraina har gjengjeldt angrepet og sier de blant annet har truffet et produksjonsanlegg for våpen i den russiske Tambov-regionen og et våpenlager i Volgograd-regionen.

Ukrainske medier meldte også om et droneangrep mot et raffineri i den nordlige russiske republikken Komi. Lokale nødetater bekreftet minst ett droneangrep, men ga ingen detaljer om skadene.

Bilder i sosiale medier tydet på at raffineriet ble rammet, men detter er så langt ikke bekreftet, ifølge nyhetsbyrået DPA.

FN krever stans

FN krever torsdag at Russland stanser angrepene på Ukrainas energianlegg, som har mørklagt hele byer under den kaldeste vinteren i den fire år lange krigen.

– De nådeløse angrepene fra Russland på energiinfrastruktur over hele Ukraina fratar en allerede hardt prøvet sivilbefolkning tilstrekkelig varme, vann og strøm i en uutholdelig bitter og mørk vinter, sier FNs menneskerettighetssjef Volker Türk i en uttalelse.

Vi vil få et rekordnivå for investeringene i kraftforsyningen i år, viser nye anslag fra Statistisk sentralbyrå.

– De nyeste anslagene for kraftforsyning i 2026 antyder nå en investeringsoppgang på hele 37 prosent sammenlignet med tilsvarende anslag for 2025, gitt i februar i fjor, skriver Edvard Andreassen i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Endelige tall man nå har for 2025, viser at investeringer i kraftforsyning økte kraftig sammenlignet med 2024.

Målt i løpende verdi endte utførte investeringer i kraftforsyning på 38,6 milliarder kroner i 2025, viser statistikken over investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning. Oppgangen er på litt over 19 prosent sammenlignet med 2024.

I Helse Bergen sto 11.000 pasienter på venteliste for operasjon i begynnelsen av februar, viser en oversikt.

Ventetid defineres vanligvis som antallet dager fra henvisning til første besøk hos lege, og denne ventetiden har gått ned. Men etter kontakten med sykehuset flyttes pasienten over på en intern venteliste, og det er her det var 11.000 pasienter i starten av februar, skriver Bergens Tidende.

Den interne ventelisten vises ikke i den vanlige statistikken, men framgår av et nytt operasjonsplanleggingssystem. Ifølge listen har over 2000 ventet i over ett år, og fire av ti pasienter har ventet lenger enn fristen kirurgen har satt, skriver avisen.

Den gjennomsnittlige ventetiden er 239 dager, men noen pasienter har ventet på operasjon i flere år.

– Vi vet at vi har et problem med etterslep, og vi vil gjøre noe med det, sier viseadministrerende direktør Clara Gjesdal i Helse Bergen.

Hun sier de må prioritere operasjonene som haster mest, og understreker at de har visst om og ikke glemt pasientene som har ventet lenge. Gjesdal opplyser at de jobber med å rydde i ventelistene, og at de undersøker om det er pasienter som har fått hjelp andre steder.

Russland bekrefter at de blokkerer meldingsappen Whatsapp, og foreslår at folk heller bruker MAX, en ny statsstøttet meldingstjeneste.

Whatsapp opplyste tidligere at russiske myndigheter en stund har forsøkt å blokkere appen deres for å prøve å skyve brukere over til mer kontrollerbare lokale tjenester.

Whatsapp sier at russiske myndigheter har truet en rekke internettplattformer med å stenge dem eller gjøre tjenestene tregere om de ikke respekterer russisk lov.

Ifølge Whatsapp berører en blokkering 100 millioner mennesker i Russland og avskjærer dem fra privat og sikker kommunikasjon.

– Dette betyr mindre sikkerhet for folk i Russland. Vi prøver å gjøre alt vi kan for at brukerne forblir pålogget, sa Whatsapp.

Kritikere og menneskerettighetsaktivister sier at de russiske begrensningene er et åpenbart forsøk på å øke kontrollen og overvåkingen av internett i Russland og hindre kritikk i forbindelse med krigen i Ukraina.

Tidligere i uka gikk en av grunnleggerne av meldingstjenesten Telegram, Pavel Durov, også ut med skarp kritikk av de nye russiske kravene.

Orkla hadde et resultat før skatt på 2,1 milliarder kroner i fjerde kvartal, en økning på 24 prosent fra samme kvartal året før.

– Utviklingen har vært god i kvartalet, med volumvekst og forbedring i driftsresultatet i store deler av porteføljen. Jotun fortsatte å levere solide underliggende resultater, støttet av god salgsutvikling på tvers av segmentene, mens Orkla Snacks leverte volumvekst og forbedret lønnsomhet til tross for krevende markedsforhold, sier konsernsjef Nils K. Selte i Orkla i en pressemelding.

– Samlet sett er jeg fornøyd med utviklingen. Samtidig vil sterkere volumvekst og økt kostnadseffektivitet være viktige forbedringsområder inn i 2026, fortsetter han.

Resultatet er bedre enn analytikere i en Bloomberg-rundspørring ventet, ifølge E24. De ventet seg resultat før skatt på 1,87 milliarder kroner og inntekter på 18,6 milliarder kroner. Inntektene endte på 18,8 milliarder.

Selskapet la også fram årsresultat for 2025 torsdag. Omsetningen for året endte på 71,5 milliarder kroner, opp 3,3 prosent fra 2024. Resultat før skatt var 8,4 milliarder.

Orkla står bak flere kjente merkevarer i norske matbutikker, deriblant Toro, Grandiosa og Nidar.

Folk som har aksjer i selskapet, kan trolig vente seg utbytte, går det fram av pressemeldingen.

– Styret i Orkla har til hensikt å foreslå et samlet utbytte på 6 kroner per aksje for regnskapsåret 2025, bestående av et ordinært utbytte på 4 kroner per aksje og 2 kroner per aksje utover Orklas ordinære utbytte, skriver selskapet.

Denne uken har strømprisene vært høyere enn på lenge. Frp frykter et konkursras i næringslivet.

– Nå går vi mot veldig lav fyllingsgrad. Så dette er bare forsmaken på de prisene som kommer til å komme. Og næringslivet står helt uten tiltak. Vi husholdninger har fått norgespris, som gjør at staten tar en del av regningen. Jeg frykter for veldig negative konsekvenser for norsk næringsliv og norsk industri, sier Frps Marius Arion Nilsen til NTB.

Han viser blant annet til at industrikonsernet Elkem tirsdag kunngjorde at de setter produksjonen på pause i Rana og Salten, og varsler mulige permitteringer som følge av dyr strøm og krevende marked.

– Veldig bekymret

Tirsdag denne uken hadde alle strømprissonene i landet utenom Sør- og Sørvestlandet en strømpris på over 2 kroner per kilowattime i snitt. Klokka 7.45 var prisen på Østlandet oppe i 3,95 kroner per kilowattime. I Nord-Norge var prisen på 3,93 kroner på samme tidspunkt – det høyeste på over tre år.

Onsdag tok Nilsen opp saken med næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i Stortinget.

– Jeg er veldig bekymret, og jeg frykter at regjeringen ikke kommer til å gjøre noe før konkursraset kommer. Da er det litt sent, sier han.

Næringsministeren: – Vi har gjort tiltak

Myrseth viste til at regjeringen har lagt til rette for fastprisavtaler på strøm for næringslivet.

– I januar kunne bedrifter i prisområdet NO2 inngå fastprisavtale på ned mot 66 øre per kilowattime. I tillegg har regjeringen sørget for lavere nettleie. Endringene i statsbudsjettet for 2026 medfører også en samlet reduksjon i elavgifter på 1,9 milliarder kroner. Samtidig blir flaskehalsinntektene brukt på å holde nettleien nede i områder med høye strømpriser, sa Myrseth.

Nilsen mener det ikke er nok. Han viser til at Tyskland jobber med en «industripris» på strøm med et tak på 5 eurocent per kilowattime.

– Jeg sier ikke nødvendigvis at vi skal gjøre det samme i Norge, men skal man da sitte og se på disse strømprisene? Og samtidig så satt vi ny eksportrekord på strøm i fjor, på 22,8 terawattimer. Alle Norges husholdninger bruker 35 terawattimer, sier han.