Nyhetsstudio

FNs hovedforsamling stemmer i dag over et forslag om å ta i bruk et nytt verdenskart som viser Afrikas faktiske størrelse.

Resolusjonsforslaget er fremmet av Togo, blant annet med støtte fra de øvrige 54 medlemslandene i Den afrikanske unionen, skriver The Guardian.

Forslaget viser til at dagens mest benyttede verdenskart – det tradisjonelle Mercator-kartet – gir et helt uriktig bilde av det afrikanske kontinentets størrelse.

– Dette er ikke en politisk diskusjon, det er en vitenskapelig diskusjon, sier Togos utenriksminister Robert Dussey.

– Vi må alle akseptere virkeligheten, legger han til.

Historikere og geografer har i årevis hevdet at Mercator-kartet fra 1500-tallet bygger på vestlige stereotypier.

Kartet er basert på en projeksjonsmetode som gjør områder nær ekvator langt mindre enn virkeligheten, mens høyereliggende breddegrader ser mye større ut.

Ifølge kartet framstår derfor Afrika omtrent like stort som Grønland, mens det afrikanske kontinentet i virkeligheten er hele 14 ganger større.

Den tyske historikeren Arno Peters lanserte på 1970-tallet et annet og mer riktig verdenskart, og det samme gjorde et internasjonalt team av kartografer som i 2018 lanserte sitt såkalte Equal Earth-kart.

Den prorussiske hackergruppen Server Killers hevder å stå bak et dataangrep mot Utlendingsdirektoratet (UDI).

Det skriver gruppen på Telegram, ifølge Dagbladet.

– Nettsidene våre er for øyeblikket nede. Etter alt å dømme dreier det seg om et dataangrep. Vi jobber med å rette opp nettsiden, sier senior presserådgiver Gustav Try i UDI til avisen.

De som prøver å komme inn på nettsiden, får bare opp en feilmelding.

Hackergruppen har tidligere denne uken hevdet å ha gjennomført DDoS-angrep, altså tjenestenektangrep, mot flere norske universiteter og høyskoler, ifølge avisen.

DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske maskiner.

I august erklærte Server Killers cyberkrig mot Norge på grunn av Norges støtte til Ukraina og en ny avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid.

Også Feides systemer er nede på grunn av et tjenestenektangrep fredag, melder Khrono. Feide er en nasjonal løsning for sikker innlogging og datadeling, og brukes blant annet i videregående skoler og høyere utdanning.

Det er usikkert om Server Killers står bak angrepet på Feide, men metoden med tjenestenektangrep er den samme.

Utenriksdepartementet sier de gjør det de kan for å trygge russiske borgere som har havnet i en vanskelig situasjon på Svalbard.

Tidligere fredag ble det kjent at Russland anklager Norge for å ha utsatt dem for en blokade i Barentsburg.

– Svalbard er en del av Kongeriket Norge. Norsk myndighetsutøvelse er i tråd med våre internasjonale forpliktelser, inkludert Svalbardtraktaten, skriver pressetalsperson Andreas Bjørklund i en epost til NTB.

– Norske myndigheter har ansvar for å ivareta befolkningens grunnleggende behov i Barentsburg, på linje med andre lokalsamfunn i Norge.

– Regjeringen er også opptatt av at den legitime russiske tilstedeværelsen på Svalbard får gå som normalt, i tråd med norsk lovgivning. Russiske selskaper benytter seg jevnlig av muligheten for å søke dispensasjon fra sanksjonsregimet for innførsel av mat og andre nødvendige varer til samfunnsdriften i Barentsburg og Pyramiden. Norske myndigheter gjør det vi kan for å trygge russiske borgere som har havnet i en vanskelig situasjon på Svalbard nå.

Det er ingen store endringer i trusselbildet i forbindelse med kong Haralds gravferd onsdag, sier PST-sjef Beate Gangås.

– Ja, det er trygt. Velkommen til Oslo til en historisk nasjonal begivenhet, sier Oslos politimester Ida Melbo Øystese.

Sammen med PST og politidirektøren sier hun at politiet er godt forberedt på den kongelige begravelsen

Det har foreløpig ikke vært noen uønskede hendelser så langt sier hun. Det blir store sikkerhetssoner og kontroller i Oslo under begravelsen. Politiet varsler også flyforbud.

– Et godt råd hvis du har tenkt å ha på deg bunad den dagen, så la kniven bli igjen hjemme, sier hun.

Uendret trusselnivå

PST-sjef Beate Gangås sier politiet ikke ser vesentlige endringer i trusselnivået nå.

– Vi følger hele tiden med, både med våre egne innhentingsmetoder, tips utenfra og kanskje i økende grad etter hvert som det er så stor oppmerksomhet rundt det, sier Gangås.

Hun sier PST følger opp informasjon om hets, hatefulle ytringer, trusler mot myndighetspersoner og kongefamilien.

Brede sikkerhetstiltak

– Vi gjør alt vi kan for å motvirke de truslene som vi ser komme, sier Gangås.

Det kan bli justeringer helt fram til i siste liten, sier Øystese.

– Vi må iverksette et bredt spekter av sikkerhetstiltak, både de som er synlig og mindre synlige, sikkerhetstiltak som er på bakken, i luyfta og i cyberdomenet, sier politidirektør Håkon Skulstad.

En personbil og en lastebil har kollidert på E6 i Melhus. Ulykken framstår alvorlig, melder politiet.

– E6 er stengt, og vil bli stengt i en god stund, skriver politiet.

Satellittbilder viser at en helt ny øy har smeltet fram fra Svalbards største isbre, Austfonna.

– Vi så den først for omtrent én måned siden på satellittbilder fra i sommer. I fjor var den nesten blitt en øy, og radarbilder viser at den smeltet fram på senhøsten i fjor, sier breforsker Geir Moholdt ved Norsk Polarinstitutt i en pressemelding.

Øya er på størrelse med Frognerparken i Oslo og ligger på sørøstkysten av Austfonna i Harald V Land. Den har tidligere vært landfast, men rask isavsmelting har åpnet et strede på rundt 400 meter.

Mye tyder på at trenden vil fortsette, og at flere nye øyer kommer til å dukke opp, ifølge Norsk Polarinstitutt.

– Breene på Svalbard er i ferd med å trekke opp på land. Etter hvert som de trekker seg tilbake blir fjordene lengre, og breene vil til slutt ligge helt på land. Samtidig blir de tynnere på grunn av varmere somre med stor smelting, sier Moholdt.

– De siste årene har breer på Svalbard mistet mer enn 1 meter is på overflaten i snitt per år. Det er langt mer enn det som tidligere er observert, fortsetter han.

Det endrede landskapet krever at kartene over Svalbard må oppdateres av sikkerhetssyn.

Gravferden kan føre til overskridelse av statsbudsjettet for flere departementer.

Flere departementer kan overskride bevilgningene i statsbudsjettet i forbindelse med kong Haralds gravferd.

Det kommer fram i regjeringens offisielle melding fra statsrådet:

«Bevilgningene i statsbudsjettet for 2026 under Utenriksdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, Samferdsels-departementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Forsvarsdepartementet kan overskrides i forbindelse med H.M. Kong Harald V sin statsbegravelse»

Det statlige ukrainske selskapet Naftogaz, som krevde at det russiske skipet Professor Moltsjanov måtte tas i arrest på Svalbard, ber også om at skipet tvangsselges.

Det går fram av kjennelsen fra Nord-Troms og Senja tingrett mandag som påla Sysselmesteren å ta skipet i arrest.

Opprinnelig hadde retten nedlagt forbud mot offentlig gjengivelse av hele kjennelsen, men forbudet ble fredag opphevet.

Bakgrunnen for Naftogaz' krav er et ønske om erstatning for selskapets eiendeler på den ukrainske Krym-halvøya, som Russland har annektert.

Fartøyet Professor Moltsjanov ble onsdag tatt i arrest i den russiske gruvebyen Barentsburg på Svalbard. I tingrettens kjennelse står det at kravet om tvangssalg skal behandles på et senere tidspunkt.

Kravet om tvangssalget er også omtalt av blant andre TV 2 og NRK.

Kysten har blitt farget rød og blå av brennmaneter i sommer. Flere sjeldne gjester har tatt turen til norske farvann.

Du har kanskje sett dem i sommer? Røde eller blå gelélignende skapninger som får pulsen til å stige når du bader i havet.

Det skjer hver sommer, og i år var intet unntak. I en ny artikkel fra Havforskningsinstituttet (HI) var Skagerrakkysten preget av «masseforekomster» av brennmaneter første uken i juli.

– Manetsommeren har vært veldig hektisk, sier havforsker Tone Falkenhaug i HI.

– Særlig blå brennmanet var det uvanlig mye av, sier Falkenhaug.

Den blå maneten har i løpet av sommermånedene blitt observert så langt nord som Slettnes i Finnmark.

Det er ikke mange år siden skapningen var et sjeldent syn langs norskekysten, men de siste 10-20 årene har forekomsten økt.

Sjelden seiler

Blant de mer sjeldne gjester har Norge fått besøk av bidevindseileren.

Bidevindseileren har fått navnet sitt etter den båtlignende kammen, som den bruker til å seile med vinden.

Maneten ble først observert i 2011, før den igjen dukket opp i 2023. Den er ikke farlig for mennesker.

I år har Falkenhaug fått meldinger om bidevindseileren langs Jærstrendene i Rogaland og én observasjon fra Oslofjorden.

– Enda bidevindseileren lever i alle verdenshav, lever den primært i varmere havområder. Det er sjelden den kommer så langt nord, men uvanlig vind og strømforhold kan føre den langt av sted, sier Falkenhaug.

Liten, men kraftig

Utover sensommeren kom det flere observasjoner av fremmedarten klamremanet.

Maneten er liten, men den har en kraftig gift. Hos mennesker kan den forårsake alvorlige symptomer som sterk smerte, muskelkramper, pustevansker og hevelser.

– Klamremaneten forekommer ofte alene og kan holde seg på plass over lengre tid. «Klebeplater» på tentaklene lar den knipe seg fast i ålegress og tang på dagtid. På natten svømmer den til overflaten for å fange mat, sier Falkenhaug.

Også den amerikanske lobemaneten har meldt sin ankomst i Norge.

Den ble oppdaget i norske farvann i 2005, og har vært et vanlig syn siden. Den amerikanske lobemaneten kan verken svi eller stikke, og er dermed ikke farlig for mennesker.