Nyhetsstudio

USA og Iran nærmer seg stadig i forhandlingene om en intensjonavtale, men president Donald Trump mener avtalen må være perfekt.

USAs røde linjer er klargjort overfor Iran, og fremdriften i forhandlingene mellom USA og Iran er god, sa talsperson for Det hvite hus, Olivia Wales også.

Iran ønsker virkelig å inngå en avtale, ifølge USAs president Donald Trump.

– Så langt har de ikke kommet dit. Vi er ikke fornøyd med den, sier Trump til pressen på et kabinettmøte i Det hvite hus onsdag.

– Vi blir enten fornøyd, eller så må vi bare fullføre jobben, la han til.

Rubio optimistisk

Videre kommenterte Trump at han tror en «god avtale» kan bli gjort nå, men at han foretrekker en «fremdragende avtale».

– Den må være perfekt. Jeg gjorde ikke dette for en dårlig avtale.

Utenriksminister Marco Rubio uttrykte optimisme rundt en avtale med Iran.

– Jeg tror det har vært noe fremgang og interesse. Vi får se i løpet av de neste timene og dagene om det kan gjøres framskritt, sier Rubio.

Trump kunngjorde sist helg at en intensjonsavtale med Iran i stor grad er på plass.

Vil overvåke Hormuzstredet

Under kabinettmøtet ble Trump spurt om han kunne akseptere en midlertidig avtale som gir Iran og Oman delt kontroll over Hormuzstredet.

– Oman må oppføre seg som alle andre, eller så må vi sprenge dem i lufta, svarte han.

Videre uttalte Trump at stredet må være åpent for alle, og at ingen kan kontrollere det, samtidig som han uttalte at USA vil «overvåke det».

Kaller iransk reportasje «oppdiktet»

Tidligere onsdag kalte Det hvite hus rapporteringen til iransk TV av rammeverket rundt avtalen for «fullstendig oppdiktet».

– Denne reportasjen fra iransk-kontrollerte medier er ikke sann, og intensjonsavtalen de har «offentliggjort», er fullstendig oppdiktet, skrev Det hvite hus på X.

Iransk TV viste til et utkast til en intensjonsavtale som skal ha inkludert en amerikansk forpliktelse til å oppheve den maritime blokaden mot Iran og trekke sine styrker ut av området rundt Persiabukta.

Atomlager ikke tema

Trump sier onsdag at Iran ikke vil få lettelser i sanksjonene i bytte mot å gi opp høyanriket uran, ifølge PBS News.

Men Iran sier på sin side at deres lagre av høyanriket uran ikke er tema under forhandlingene med USA, ifølge nestlederen i det iranske sikkerhetsrådet, Ali Bagheri Kani.

Trump har også tidligere sagt at USA ikke kommer til å tillate at Iran beholder sitt lager av 440 kilo uran som er anriket til 60 prosent.

Anrikningsgraden er langt høyere enn det som trengs i et sivilt atomprogram, men lavere enn 90 prosent som vanligvis trengs i atomvåpen.

Republikanere reagerer

At atomprogrammet ikke er en del av forhandlingene, har ført til flere reaksjoner blant politikere i Det republikanske partiet.

– Jeg er dypt bekymret over det vi hører om en Iran-avtale som presses fram av enkelte stemmer i administrasjonen, skrev Trumps partikollega, senator Ted Cruz, på X i helgen.

– Dersom resultatet av krigen blir et Iran fortsatt styrt av islamister som roper «død over Amerika», som belønnes med sanksjonslette, fortsatt kontroll over Hormuzstredet og som fortsatt kan anrike uran og utvikle atomvåpen, så vil det være en katastrofal feil, fortsatte han.

Republikaneren Roger Wicker, som leder forsvarskomiteen i Senatet, kaller en forlengelse av våpenhvilen med Iran for «en katastrofe».

– Alt som ble oppnådd gjennom operasjon Epic Fury, vil være forgjeves, sa han til AP.

Norges Røde Kors reagerer kraftig på Norges atomvåpensamarbeid med Frankrike. Organisasjonen karakteriserer samarbeidet som urovekkende og uforståelig.

– Vi trenger et oppgjør med forestillingen om at atomvåpen skaper trygghet, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Røde Kors i en pressemelding.

Røde Kors understreker at det er utenkelig at atomvåpen kan brukes i tråd med humanitærretten.

– De representerer en eksistensiell trussel vi ikke kan kontrollere. Forstår vi egentlig hva dette innebærer?

Organisasjonen advarer om at økt fokus på atomvåpen kan bidra til større aksept og økt opprustning globalt.

– Det gir en elendig signaleffekt i en tid hvor stadig flere land vurderer anskaffelse av atomvåpen. Det er viktig at Norge ikke bidrar til en utvikling som øker risikoen for atomopprustning globalt, sier Herlofson.

Norge inngår et atomvåpensamarbeid med Frankrike og Støre omtaler samarbeidet som historisk. Flere partier reagerer kraftig og kaller det et historisk feilgrep.

Statsminister Jonas Gahr Støre fløy onsdag til Paris for å møte president Emmanuel Macron, og for å undertegne en splitter ny forsvarsavtale med Frankrike.

Avtalen slår også fast at Norge skal gå inn i en prosess om å knytte seg til det franske atomvåpeninitiativet.

– Vi gjør dette på bakgrunn av det sikkerhetspolitiske bildet som er i Europa. Blant annet gjennom Russlands voldsomme opprustning, også på atomområdet. Og at de fører fullskala krig mot et annet europeisk land, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.

– Norge er en verdifull partner

Avtalen ble signert i Elyséepalasset onsdag kveld, med Macron, Støre og de to forsvarsministerne til stede. Deretter holdt Macron og Støre en kort presseseanse hvor de kom med hver sine uttalelser.

– Jeg vil uttrykke hvor sterkt Frankrike verdsetter vennskaps- og tillitsbåndene som har forent våre to stater i 120 år, og våre nasjoner og folk i enda lengre tid, sa Macron.

– Norge er i dag en verdifull og uunnværlig partner for europeernes og franskmennenes kollektive sikkerhet.

Støre omtaler avtalen som historisk, og at han mener Europa må ta et større sikkerhetsansvar innenfor Natos rammer.

– Dette er ikke noe vi oppretter utenfor Nato. Det er som Nato-medlemmer vi gjør det. Dette har vært et tema i mange tiår, at Europa må ta et større ansvar. Nå kommer det på spissen med Trump fordi han uttaler seg som han gjør, sa Støre til NTB tidligere onsdag.

– Erstatter ikke USA

Macron kunngjorde i mars at Frankrike skal øke sin beholdning av atomstridshoder, og at landet vil bidra ytterligere til avskrekking i Europa gjennom atomvåpen. Han inviterte også inn flere andre europeiske land til samarbeidet.

– I en tid der Europa skal ta mer ansvar, være mer relevant, så gjelder det også på dette området. Men det erstatter ikke USA. Det er vi veldig opptatt av, sa Støre til NTB om bord på flyet til Paris.

Ni andre land har sluttet seg til initiativet, deriblant Sverige og Danmark.

– Det vi åpner for i denne avtalen, er en dialog om hvordan man tolker trusselbildet, deler etterretning, og hvordan det konvensjonelle skal ivaretas for å hindre at vi kommer i en situasjon med atomvåpen, sier Støre.

Ikke atomvåpen i Norge

Macron har også snakket om å utplassere atomvåpen i andre land. Statsministeren er tydelig på at det ikke er aktuelt for Norge.

– Vi har ikke atomvåpen i Norge i fredstid. Det er grunnleggende.

– Hva vil du si til de som frykter at dette bidrar til å øke faren for atomkrig?

– Hele meningen med dette er jo å ivareta en avskrekking mot krig. Vi har i Nato helt siden 1949 hatt en avskrekkingsstrategi basert på atomvåpen, som noen ser bort fra, fra tid til annen.

– Viktig å ta ansvar for egen sikkerhet

Støre viser til at antall atomvåpen i Europa har kommet kraftig ned fra en topp på 1980-tallet. Og at Frankrike relativt sett har få atomvåpen.

– Frankrike har strategiske atomvåpen, som er den siste formen for avskrekking. De har ikke taktiske atomvåpen. Utfordringen i Europa i dag er jo at Russland får stadig flere og varierte taktiske atomvåpen, sier Støre.

– Tror du fortsatt at USA er villige til å bruke atomvåpen for å beskytte andre Nato-land?

– USA bekrefter at den strategien vi har i Nato bygger på en avskrekkingsstrategi, som også er kjernefysisk. Det står ved lag.

– Positivt

Han viser til at det franske atomvåpenprogrammet har vært ganske lukket sett utenifra.

– Det at Frankrike nå åpner opp, det er positivt.

– Hvordan tror du Russland vil reagere på denne avtalen?

– Norge har ansvar for å ta vare på sin egen sikkerhet. Frankrike er en av våre nærmeste allierte siden 1949. Vi har en kombinasjonen av avskrekking og beroligelse. Russland er godt kjent med det.

Støre startet besøket i Paris med å møte Frankrikes statsminister Sébastien Lecornu. Senere møtte han president Macron.

– Historisk feilgrep

Flere partier og organisasjoner reagerer kraftig på samarbeidsavtalen. MDG mener det er feil vei å gå, mens SV kaller det et historisk feilgrep.

– Norge bør jobbe for nedrustning, ikke krype inn under en fransk atomvåpenparaply. Regjeringen gjør Norge mer avhengig av atomvåpen i en tid der verden trenger færre atomvåpen, ikke flere, sier SV-leder Kirsti Bergstø.

Røde Kors kaller avtalen rystende og uforståelig.

– Forstår vi egentlig hva dette innebærer? spør generalsekretær Grete Herlofson.

– Dette er ikke defensive våpen. De representerer en eksistensiell trussel vi ikke kan kontrollere, sier Herlofson.

Høyre er positive

Høyre er på sin side positive:

– Det innebærer at vi i Europa gjør mer for vår egen sikkerhet når flere europeiske land deltar i det franske initiativet. Dette initiativet kommer tillegg til USAs atomparaply, og det endrer heller ikke norsk atompolitikk, sier Høyre-leder Ine Eriksen Søreide.

– Samarbeid er alltid bedre enn alenegang – og denne avtalen er et viktig steg for tettere samarbeid. Samtidig trenger vi også en raskere og sterkere opprustning av det norske forsvaret.

Britiske husholdninger må betale dyrt i form av høyere energiregninger som følge av USA og Israels krig mot Iran. Og verre kan det bli.

En gjennomsnittlig britisk husholdning vil ifølge beregninger måtte betale 23.200 kroner for energi det neste året, med start fra 1. juli.

Dette er rundt 2750 kroner mer enn det forrige pristaket som var satt av statlige Ofgem.

Ofgem hevet nylig pristaket for hva leverandører kan kreve av husholdninger, samt hvor mye de til sammen må betale i nettverkskostnader og miljøavgifter.

Analytikere advarer om at britenes energiregninger kan stige ytterligere dersom Hormuzstredet ikke snarest gjenåpnes.

Prisene på olje og gass har skutt i været som følge av stengingen av det strategisk viktige stredet, og engrosprisen på naturgass er nå rundt 45 prosent høyere enn før krigen.

De økte energikostnadene legger ytterligere press på britiske husholdninger og dermed også på statsminister Keir Starmer.

– Økningen av pristaket som følge av en krig vi ikke selv valgte, er dypt uvelkomne nyheter for husholdninger over hele landet. Vi vet at folk var under press før denne krisen, og det er vår fremste prioritet å lette denne byrden, sier energiminister Ed Miliband.

Bank of England forventer at konsumprisveksten vil nå rundt 4 prosent innen årets slutt, det doble av bankens inflasjonsmål på 2 prosent.

Irans lager av høyanriket uran er ikke tema under forhandlingene med USA, sier nestlederen i det iranske sikkerhetsrådet, Ali Bagheri Kani.

– Dette spørsmålet er ikke på agendaen i forhandlingene, sier Bagheri Kani til det halvstatlige iranske nyhetsbyrået Fars, gjengitt av Al Jazeera.

Ifølge president Donald Trump kommer USA ikke til å tillate at Iran beholder sitt lager av 440 kilo uran som er anriket til 60 prosent.

Anrikningsgraden er langt høyere enn det som trengs i et sivilt atomprogram, men lavere enn 90 prosent som vanligvis trengs i atomvåpen.

Iran avviklet sitt atomvåpenprogram i 2003, og landets ledere har siden nektet for at de har planer om å utvikle slike våpen.

Både Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og amerikansk etterretning har konkludert med at det ikke foreligger beviser for at Iran har et aktivt atomvåpenprogram, eller at det er fattet beslutninger i Teheran om å utvikle slike våpen.

Ap, Høyre, MDG og KrF gir tommel opp for EUs forordning for statsstøtte. Det gir overvåkingsorganet Esa mer makt.

Det går fram av en innstilling fra Stortingets næringskomité, som ble lagt fram tirsdag. Saken skal formelt voteres over tirsdag neste uke.

Et ja til den reviderte EU-forordningen innebærer at Eftas overvåkingsorgan Esa får myndighet til å til å innhente opplysninger direkte fra norske bedrifter.

Myndighet til å bøtelegge

Ved brudd på opplysningsplikten kan Esa også ilegge bedriftene bøter og tvangsmulkt direkte, heter det i innstillingen.

Dette innebærer en viss myndighetsavgivelse, ettersom det til nå kun har vært staten som kan ilegge slike bøter.

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mener likevel at endringen er lite inngripende. Det samme har Justisdepartementets lovavdeling kommet fram til.

– Esa får kun den samme myndigheten som Norge allerede har, og vil dermed kun bli relevant i de tilfeller bedrifter motsetter seg informasjonsplikt. Det har ikke skjedd før, så poenget er at Esa kan fungere som et ris bak speilet, sier hun til Nationen, som omtalte saken først.

Del av etterslepet

Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Rødt mener derimot at lovendringen er såpass inngripende at innføringen av forordningen må behandles etter Grunnlovens paragraf 115, som krever tre firedels flertall i Stortinget.

Forordningen fra 2015 er en del av det mye omtalte etterslepet av EU-regler som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

Aldri før har flere reist med tog enn i fjor, viser nye tall fra SSB. Antallet økte med nesten 3 prosent sammenlignet med året før.

I fjor ble det registrert 84,2 millioner togpassasjerer i Norge, en økning på 2 millioner og nesten 3 prosent sammenlignet med året før, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det har aldri vært flere togpassasjerer i Norge enn i 2025, sier Jardar Andersen, spesialrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Han peker på at antall passasjerer gikk betydelig ned under koronapandemien, og at 2024 var det første året hvor passasjertallet var høyere enn før pandemien.

Tre av fire togpassasjerer reise med lokal- og regiontog rundt Oslo. Det er inkludert flytoget og de gamle intercity-strekningene. Den største veksten i antall reiser var imidlertid på Gjøvikbanen og i togtrafikken i Bergen.

En gjennomsnittlig togreise var på 47 kilometer. Drøyt 3 prosent av passasjerene reiste med nattog og fjerntrafikk, men siden disse reisene er lange, utgjorde fjerntogene 24 prosent av det samlede transportarbeidet.

Svenskene bestemte tirsdag å halvere prisen på kollektivreiser ut året. Både SV og MDG slåss for det samme i budsjettforhandlingene med regjeringen.

– Når Sverige nå halverer prisen på månedskort i kollektivtrafikken, bør Norge følge etter, sier stortingsrepresentant Oda Indgaard i MDG til NTB.

Tirsdag besluttet den svenske regjeringen å bruke 6,5 milliarder kroner på å halvere prisen på månedskort på kollektivreiser ut året. Beslutningen kom bardus selv på kollektivbransjen som ikke kjente til regjeringens planer i forveien.

Spørsmålet om å kutte i kollektivprisene er sentrale også forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett her i Norge. MDG har flagget tydelig at de vil kjempe for sitt nasjonale månedskort til 499 kroner, SV går inn for samme løsning som svenskene, å halvere dagens priser.

Må ikke bli stående på perrongen

– Om den svenske regjeringa klarer å foreslå dette over natta, må da virkelig vi få til dette i de sene nattetimer i forhandlingene om revidert budsjett de neste ukene. Norge kan ikke bli stående igjen på perrongen, sier finanspolitisk talsperson og SVs forhandler inn i budsjettet, Marthe Hammer, til NTB.

– Nå må vi ta plass på kutt i kollektivpristoget som går i Europa, derfor kjemper SV nå for å halvere kollektivprisene her hjemme. Det er et godt tiltak for å møte den tida vi nå lever i, en usikker tid preget av oljepriskrise, tyngende renter og en klimakrise som herjer, sier Hammer.

Men Arbeiderpartiets sjefforhandler, finanspolitisk talsperson og leder i finanskomiteen i Stortinget Tuva Moflag, ville ikke gi noen klare lovnader da de fem budsjettpartnerne hadde sitt første møte før helgen. Heller ikke da MDGs Ingrid Liland overleverte en rulle med 30.000 underskrifter for nasjonalt månedkort gikk Moflag inn på detaljene i kravene.

Framoverlente svensker

– Jeg ser at partiene kommer med saker som er viktige for dem, de kommer med saker som er viktige for folk. Det som er positivt, er at det er fellesnevnere her som vi kan bygge videre på. Så jeg har trua på at vi skal klare det, sa hun.

Full innføring av nasjonalt månedskort, slik MDG foreslår har en prislapp på 6,85 milliarder kroner, men har også en variant der månedskort på tog over hele landet til 3,5 milliarder.

– I årevis har kollektivprisene i Norge økt raskere enn lønningene for mange vanlige folk. Det rammer hardest dem som har minst fra før: studenter, unge, familier med stram økonomi og alle som er avhengige av buss og tog i hverdagen, sier Indgaard i MDG.

– Nå trenger vi billigere og bedre kollektiv også i Norge. At høyresiden i Sverige er mer fremoverlente i kollektivpolitikken enn Ap bør jo være en vekker for Støre, legger hun til.

Senke forbruket av drivstoff

Det var med argument om at USAs og Israels angrepskrig mot Iran har rammet folks lommebøker hardt og drevet prisene på bensin og diesel i været at den svenske regjeringen med støtte fra Sverigedemokraterna tidligere vedtok å senke drivstoffavgiftene. Med halveringen av kollektivpriser går svenskene enda lenger.

– Ved å oppmuntre til kollektivtrafikk minskes også trykket på drivstofforbruket i Sverige, sa den svenske statsministeren Ulf Kristersson tirsdag.

Regjeringen varslet også krisestøtte til flere andre sektorer, blant annet jordbruk og innenriks luftfart. Alle tiltakene er midlertidige, og krisepakken er kostnadsregnet til 17,5 milliarder svenske kroner.

Et flertall i Stortingets miljø- og energikomité vil ikke ha en ny gjennomgang av den vedtatte satsingen på 35 milliarder kroner til havvind.

Høyre har foreslått en kvalitetssikring av satsingen, men Frp, Ap, SV, Senterpartiet, MDG og Venstre står sammen mot partiets forslag, mens bare Rødt støtter det, skriver Dagens Næringsliv.

Men når saken skal voteres i Stortinget 9. juni, er utfallet fortsatt usikkert. Frp kan stemme subsidiært for Høyre-forslaget og danne flertall sammen med Rødt og KrF. Frps Kristoffer Sivertsen vil ikke si hva partiet vil gjøre.

– Utgangspunktet vårt er at vi har vårt eget forslag som Høyre kan bidra til å skape flertall for dersom de mener alvor med å stanse sløsingen av milliarder på havvind, sier Sivertsen.

Høyre foreslo like før påske en ny behandling av havvindsatsingen på Utsira Nord. Kritikerne mener forslaget er en omkamp som kan stoppe hele regjeringens havvindsatsing.

Frp vil gå lenger enn Høyre. De foreslår at regjeringen umiddelbart stopper all subsidiering av havvind.

Høyres Nikolai Astrup mener staten må kvalitetssikre store investeringer.

– Private aktører kvalitetssikrer sine investeringer. Det skulle bare mangle at staten gjør det samme. Kunnskap er det ingen grunn til å frykte, sier han til DN.

Pave Leo har fått prøvesitte i Ferraris nye elbil Luce, dagen etter at sportsbilprodusenten viste fram selskapets første elektriske kjøretøy noensinne.

Ferrari Luce ble første gang vist fram mandag. Tirsdag tok selskapets toppsjef John Elkann med seg bilen til pavens sommerresidens i Castel Gandolfo, like sørøst for Roma.

– Er dette den første firedørs Ferrari?, spurte paven.

– Den første femseteren, svarte Elkann.

Paven fikk sitte i førersetet på Luce, som betyr «lys» på italiensk. Ferraris testsjåfør Raffaele De Simone knelte utenfor førerdøren ved siden av paven og forklarte hvordan kontrollene på rattet fungerer, mens Elkann satt i passasjersetet.

Luce har over 1000 hestekrefter og en toppfart på 310 kilometer i timen. Den kan klare 0-100 på 2,5 sekunder, noe som er dårligere enn Tesla Model S Plaid. Luces rekkevidde er på 530 kilometer. Bilen har fire elmotorer og en vekt på over 2,2 tonn. Målgruppen er familier som ønsker stor bagasjeplass og luksuriøs komfort.

Ferraris lansering skjer idet andre luksuskonkurrenter har trappet ned satsingen på elbiler som følge av svekket etterspørsel i noen verdensmarkeder. Ferraris nye elbil har blitt møtt med skepsis både i markedet og av bilanmeldere. Ferrari-aksjen falt 8,4 prosent på børsen i Milano tirsdag, mens aksjen i USA falt 5,3 prosent.

Det gjenstår å se hvordan publikum mottar bilen når den blir tilgjengelig i fjerde kvartal i år. Prislappen anslås i Italia til å ligge på 500.000 euro. I Norge blir den neppe like rimelig.