Stoltenberg advarer: Må stramme inn beltet om oljefondet faller
Krisen i Midtøsten kan sende verdien på oljefondet ned med en tredel, frykter finansminister Jens Stoltenberg (Ap). I så fall må alle i Norge stramme beltet.
– Vi har regnet på dette, og vi skal være litt nervøse for dette handler om de pengene vi har til skole, barnehage, helse og masse andre ting, sier Jens Stoltenberg.
To ganger etter andre verdenskrig har det vært tilsvarende kriser med omfattende svikt i leveransene av olje til verdensmarkedene slik den vi ser i Midtøsten nå. Om lag en femdel av verdens olje- og gassleveranser er stoppet under konflikten mellom USA, Israel og Iran. I tillegg er det svikt i råvarer til kunstgjødsel og en rekke andre kritiske produkter som går gjennom Hormuzstredet.
I forbindelse med at finansministeren la fram revidert nasjonalbudsjett tirsdag advarte han også om hvordan verdien på oljefondet kan utvikle seg dersom verdens aksjemarkeder reagerer på samme måte som under de to oljekrisene i 1973 og 1979.
Over 200 milliarder
En portefølje med 70 prosent aksjer og 30 prosent obligasjoner, som det norske pensjonsfondet, ville da gått fra 21.500 milliarder ned til rundt 14.000 milliarder kroner på bare to år.
– Og for hver 1000 milliarder fondet går ned, så har vi 30 milliarder mindre å bruke på skole, helse, barnehage, strømstøtte og alt det andre, sa Stoltenberg.
Hele det norske statsbudsjettet er på om lag 2000 milliarder kroner. Dersom oljefondet faller til 14.000 milliarder, vil det bety at regjering og Stortinget mister opptil 225 milliarder kroner per år man etter handlingsregelen kan ta fra fondet og putte inn i statsbudsjettet.
Stramme beltet
– Hvis det er et enkeltår med dårlig avkastning, er det håndterbart. Her snakker vi om noe annet. Her snakker vi om et varig fall i fondsverdien. Da må man på et eller annet tidspunkt måtte ta uttaket ned og dermed bruken av oljepenger, sier Stoltenberg.
– Så da må vi rett og slett stramme inn livremmen?
– Ja, da blir det mindre penger på statsbudsjettet, sier finansministeren til NTB.
KI-boble
– Det er helt klart stor fallhøyde for offentlig pengebruk i en situasjon med kraftig børsfall som ikke blir etterfulgt av en markant rekyl. Et slikt scenario er langt fra et hovedscenario, men det er heller ikke helt urealistisk, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til NTB.
Også i oljefondet selv har man sett på ulike tilfeller der verdien på fondet kan bli redusert med en tredel av dagens verdi på over 20.000 milliarder kroner. I mars fortalte oljefondssjef Nicolai Tangen om at man er oppmerksomme på omfattende konsekvenser dersom den såkalte KI-boblen i aksjemarkedet skulle sprekke.
– Vi leverer risikoscenarioene våre, som viser at hvis det blir en KI-korreksjon, så kan den bli ganske stor. Vi ser i disse analysene at det vil kunne ta fondet ned en tredel, sa oljefondssjefen.
Dette var imidlertid før man så de mer omfattende konsekvensene av konflikten i Midtøsten.
Kan bli krevende
Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea sier at advarslene fra Stoltenberg tirsdag er noe man også har hørt tidligere. Hun viser også til at Nicolai Tangen har vært ute med det samme for at folk skal være klar over at det faktisk kan skje.
– Vi har vennet oss til store uttak fra oljefondet, selv om det har vært innenfor handlingsregelen. Men ingen trodde at fondet ville bli så stort, sier hun til NTB.
– Man må lage slike scenarioer, men vi klarer ikke helt se for oss at så store ting faktisk kan skje. Vi har vennet oss til en pengebruk som kan få en brå slutt. Det kan bli ganske krevende, sier Saltvedt.
At Stoltenberg velger å bruke framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for å fortelle om dette, tolker hun som begrunnelse for hvorfor regjeringen er tilbakeholdne med å putte for mange oljepenger inn i budsjettet, men også fordi de skal ha et spillerom å gå på for forhandlinger med samarbeidspartiene.
Obelix vinner mot polske våpen
Obelix er en galler som er glad i villsvin, bautasteiner og hunden Idefix – ikke noe som kan brukes som navn på et polsk maskingevær, mener EU-domstolen.
Dermed går retten imot en beslutning fra EUs patentkontor (EUIPO) etter klage fra det franske forlaget Les Éditions Albert René.
Forlaget har rettighetene til tegneseriealbumene om Asterix og hans trofaste følgesvenn Obelix. De protesterte heftig da EUIPO tidligere godkjente at den polske våpenprodusenten Works 11 forsøkte å registrere Obelix som et varemerke for våpen og ammunisjon.
Nå har domstolen gitt forlaget rett, om enn ikke på samme måte som Obelix antakelig ville gjort («Polakkene er sprø, de!»).
– Et varemerkes anseelse må bedømmes med hensyn til alle faktorer, er blant vurderingene som gjøres i dommen.
«Asterix» ble skapt av duoen Albert Uderzo og René Goscinny. De to lagde 24 album om de tapre gallerne mellom 1960 og 1977, da Goscinny plutselig døde. Alle de 17 albumene etter dette er lagd helt eller delvis av andre tegnere. Uderzo ga seg i 2009, og døde i 2020.
Obelix, som foretrekker å bruke sin overmenneskelige styrke framfor skytevåpen for å bekjempe romerne, var ikke tilgjengelig for kommentar.
Nordiske toppolitikere møtes til debatt om sikkerhetspolitikk
Onsdag 20. mai sender de nordiske allmennkringkasterne «Nordens svar på en urolig verden» – en debatt om sikkerhetspolitikk med toppolitikere fra hele Norden.
Det er danske DR er vertskap, og NRKs Åsa Vartdal er en av fire programledere. Det opplyser NRK i en pressemelding.
I studio møtes blant andre finansminister Jens Stoltenberg, Sveriges forsvarsminister Pål Jonson og Danmarks fungerende utenriksminister Lars Løkke Rasmussen.
EUs høyrepresentant Kaja Kallas og Grønlands landsstyreformann Jens-Frederik Nielsen skal delta via intervju.
– Den siste tiden har vi virkelig sett hvordan hendelser langt unna Norges grenser får store konsekvenser for nordmenns hverdag. Det som for mange kanskje er trivielle ting, som å kjøpe kaffe eller fylle diesel, henger nøye sammen med de store geopolitiske spørsmålene, sier Vartdal, som trekker fram Grønland-konflikten som en personlig øyeåpner.
Programmet tar opp om Nato fortsatt gjelder i praksis, hva Putins neste trekk kan være, og om Norden kan utvikle seg til en sterkere felles sikkerhetspolitisk aktør.
Tall Ships' Races kommer til Oslo – første gang på 50 år
Oslo blir vertsby for det internasjonale seilskutearrangementet Tall Ships' Races i 2029. Det blir første gang i hovedstaden siden 1978.
– At Tall Ships' Races kommer tilbake til Oslo etter 50 år, er en stor begivenhet for byen. Dette er et arrangement som forener Oslos maritime historie med framtidsrettet byutvikling – fra levende byrom langs fjorden til opplevelser for innbyggere og besøkende, sier byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) i en pressemelding.
Tall Ships' Races er en internasjonal regatta for store seilskip og har vært arrangert årlig i Europa siden 1956.
Seilasen går alltid gjennom en rekke europeiske havnebyer. I 2029 blir Oslo avslutningsbyen på seilasen.
– Fra seilskutenes tid og fram til i dag har havna vært viktig for å frakte varer til byen vår. Vi gleder oss til å ønske velkommen til en fremtidsrettet og klimavennlig havn, og håper å skape varige minner for dem som deltar, sier styreleder Oslo Havn KF, Anne Rygg.
Seilskuta Christian Radich har deltatt i 70 år og er blant de mestvinnende skutene i sin klasse. Skuta, som til vanlig har fast plass i Oslo havn, får en sentral rolle når Oslo blir vertsby, opplyser Oslo Havn.
Sverige senker bensinavgiften igjen
Sverige senker avgifter på bensin og diesel med tre kroner, kunngjør regjeringspartiene.
En krisepakke på 17,5 milliarder kroner skal bidra til å støtte svenske husholdninger og næringsliv med å stå av den globale energikrisen.
– Vi støtter der det trengs, husholdningene og bransjene som rammes av krigen i Midtøsten, sier finansminister Elisabeth Svantesson.
Fra før har Sverige senket drivstoffavgiften midlertidig. Martin Kinnunen fra regjeringens støtteparti Sverigedemokraterna varsler at dette skal utvides: Fra 1. juli til 30. november senkes bensinavgiften ytterligere, med tre kroner literen.
Flere av detaljene i krisepakken skal legges fram onsdag. Blant annet foreslås støtte til kollektivtrafikken og flybransjen, samt til bønder som sliter med økte gjødselpriser.
EU diskuterer krigsgevinstskatt for energiselskap
En mulig skatt på ekstraordinære inntekter knyttet til Iran-krigen for energiselskap er på bordet i EU, ifølge Hellas' energiminister.
Stavros Papastavrou og resten av EUs energiministre skal delta på et møte i Kypros' hovedstad Nikosia torsdag.
Spanias energiminister Sara Aagesen sier fem EU-land, deriblant Spania, støtter en slik skatt. Prisøkningen på olje, gass og andre energikilder i forbindelse med krigen i Iran har ført til såkalte «windfall profits», eller ekstraordinære inntekter, for en rekke energiselskaper.
Stortinget overkjører regjeringen om flytilbudet i Sør-Norge
Flytilbudet i Sør-Norge må beholdes i minste fall på dagens nivå, mener flertallet på Stortinget. Nå ber de om et nytt anbudsgrunnlag.
– Nå har et stort flertall på Stortinget samlet seg uten Arbeiderpartiet for å få regjeringa til å rydde opp, til å utarbeide et nytt anbudsgrunnlag, sa Høyre-leder Ine Eriksen Søreide under en pressekonferanse i vandrehallen på Stortinget onsdag formiddag.
Høyre, Frp, Sp, SV, Rødt, MDG, KrF og Venstre står bak enigheten om det statsstøttede regionale flytilbudet i Sør-Norge, de såkalte FOT-rutene.
Regjeringen varslet i slutten av april en ny konkurranse om drift av en rekke regionale flyruter i Sør-Norge fra høsten 2027, som viderefører de statsstøttede flyrutene. Samtidig skal prisene justeres opp med 20 prosent, og kravene til setekapasitet reduseres.
Oppfordrer til samtaler
– Jeg opplever et genuint engasjement for et flytilbud i by og land, sier nestleder i transport- og kommunikasjonskomiteen Kamzy Gunaratnam (Ap) til NTB.
Hun sitter imidlertid igjen med mange spørsmål, forteller hun:
– Det høres ut som de ikke er enige om hva det vil koste. De er ikke enige om hvordan prisen skal settes. De er ikke enige om hvordan dette skal gjennomføres. Så når forslaget kommer, og hvis forslaget får flertall, så skal vi selvfølgelig behandle det deretter. Men jeg er veldig spent på hva de egentlig er enige om.
Likevel oppfordrer hun til videre samarbeid.
– Vi er opptatt av dette som Senterpartiet i å sikre flytilbud i by og land. Jeg skulle ønske vi kunne snakket mer sammen, og det håper jeg vi gjør i fremtiden, sier hun.
Uenige om kapasitet
Gunaratnam sier Arbeiderpartiet har løftet dette tilbudet siden 2021, og at forslaget som ligger ute er justeringer i ordningen etter tilbud og etterspørsel.
Det mener Søreide at regjeringen ikke har klart å dokumentere.
– Vi har spurt, men det har ikke vært noe dokumentasjon fra regjeringens side. Tilbakemeldingene vi har fått fra de som bruker tilbudene er det motsatte, sa hun.
Flere av partiene trakk blant annet fram at flere av rutene er presset på kapasitet i ferier på grunn av turisme.
– Aksepterer en prisøkning
Partilederne Søreide (H), Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Guri Melby (V) var blant deltakerne på pressekonferansen. I tillegg stilte SV, MDG, Frp og KrF med hver sin representant.
– Vi godtar ikke det nye anbudet fra departementet der tilbudet skal være dårligere, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
Partiene er imidlertid ikke enige om prisen på tilbudet. Der Senterpartiet krevde halverte priser, var ikke Høyre like opptatt av kostnadene.
– Høyre aksepterer en prisøkning, og det er vi avhengig av så lenge rutetilbudet opprettholdes. Vi går derfor ikke inn for nye subsidier nå, sa Søreide.
Nå starter opprydningen etter Follobanen
Statsforvalteren har gitt grønt lys til Bane Nor for å flytte 750.000 kubikkmeter tunnelmasser fra Follobanen på Åsland, rapporterer Østlandets Blad. Disse massene skal brukes til å forberede området for fremtidig boligbygging.
Tillatelsen ble gitt etter nye miljøanalyser og innføring av strengere overvåkingskrav.
– Arbeidet kan nå utføres forsvarlig, uttaler Statsforvalteren til Østlandets Blad.
Ifølge reguleringsplanen fra 2016 skal området på sikt kunne huse rundt 10.000 boliger.
Mowi betaler 1,2 milliarder i utbytte
Verdens største lakseoppdretter, Mowi, leverer sitt nest beste første kvartal noensinne, ifølge oppdrettsgiganten.
Kvartalsrapporten viser et operasjonelt driftsresultat på 221 millioner euro (2,5 milliarder kroner), mot 214 millioner euro (2,3 milliarder kroner) i løpet av samme periode i fjor. Mowi melder også om sesongmessige rekordhøye inntekter på 1,54 milliarder euro (17,6 milliarder kroner).
Oppdretteren slaktet 136.000 tonn laks i første kvartal, og forventer å slakte 605.000 tonn i løpet av 2026.
Styret i Mowi har besluttet et utbytte på 2,30 kroner per aksje for første kvartal, opp fra 1,50 kroner per aksje i fjerde kvartal. Det tilsvarer en utbetaling på 1,2 milliarder kroner totalt til aksjonærene.
Mowi er verdens største oppdretter av atlantisk laks, og drifter oppdrettsanlegg i sju land, med størst virksomhet i Norge. Oslo Børs verdsetter selskapet til rundt 102 milliarder kroner.
Alle stortingspartiene utenom Ap hasteinnkaller til pressekonferanse om flytilbud
Høyre, Frp, Sp, SV, Rødt, MDG, KrF og Venstre hasteinnkaller til pressekonferanse om flytilbudet i Sør-Norge, såkalte FOT-ruter, klokken 9.15 onsdag.
Pressekonferansen skal holdes i vandrehallen på Stortinget, opplyser Høyres stortingsgruppe i en pressemelding.
De opplyser ikke hva pressekonferansen dreier seg om, annet enn at det er snakk om flytilbudet i Sør-Norge, såkalte FOT-ruter, som er statsstøttede lokale ruter. Partilederne Trygve Slagsvold Vedum (Sp), Ine Eriksen Søreide (H) og Guri Melby (V) er blant dem som deltar.
Regjeringen varslet i slutten av april en ny konkurranse om drift av en rekke regionale flyruter i Sør-Norge fra høsten 2027. Den viderefører de statsstøttede flyrutene (FOT-ruter). Samtidig skal prisene justeres opp med 20 prosent, og kravene til setekapasitet reduseres.
– Det er smålig av regjeringen. Senterpartiet er villige til å bruke mer penger for å holde prisene på disse rutene nede, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til E24.
Regjeringen vil gi flere bedrifter CO2-kompensasjon
Regjeringen sender et forslag om å utvide CO2-kompensasjonsordningen til å omfatte flere norske bedrifter innen kraftkrevende industri, ut på høring.
Målet med ordningen er å motvirke at kraftkrevende industri i Norge flytter produksjonen til land utenfor Europa som ikke har like streng klimapolitikk, heter det i en pressemelding onsdag.
– Den norske CO2-kompensasjonsordningen har tjent industrien godt og bidrar til at industrien kutter utslipp, sparer strøm og omstiller seg. Arbeiderparti-regjeringen ønsker å ha en konkurransekraftig industri i Norge i fremtiden også. For å motvirke utflytting og nedleggelser, foreslår vi derfor å utvide den norske ordningen til å inkludere en rekke nye sektorer, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).
Bakgrunnen for forslaget til endringer er at Eftas overvåkingsorgan Esa har revidert retningslinjene for statsstøtte under EUs klimakvotesystem, opplyser Klima- og miljødepartementet.