Støre på 22. juli-markering: – Sterkere sammen
For første gang markeres terrorangrepet 22. juli i et gjenreist regjeringskvartal. – Dette har vært en sommer full av kontraster, sa statsminister Jonas Gahr Støre.
– Budskapet om samhold gjør oss sterkere – ja, som fotballandslaget sier det: «Vi er sterkere sammen!», sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i sin tale til minnemarkeringen ute på plassen foran Høyblokka i regjeringskvartalet i Oslo, som ble bombet for 15 år siden.
Åtte personer ble drept i regjeringskvartalet og 69 i det påfølgende angrepet på AUFs sommerleir på Utøya 22. juli 2011.
Støre pekte på at fotballandslaget og engasjementet rundt innsatsen i VM har gitt Norge samhold, stolthet og felles glede i sommer.
– Sammen viste vi en stor styrke ved det norske fellesskapet – på tvers av grenser og skillelinjer. Landslaget var virkelig landets lag denne sommeren.
Tilbake på åstedet
Rundt påske flyttet statsministeren og resten av regjeringsapparatet tilbake inn i Høyblokka og de andre nye bygningene som er reist – for første gang siden terrorangrepet.
– Jeg vil takke og få ønske de ansatte velkommen tilbake – til det som ikke lenger er et ødelagt byområde eller en byggeplass. Å flytte inn her har vært krevende for mange, det området hvor nære kolleger ble drept, sa statsministeren.
– I dag, 15 år etter, kjenner vi også på at det er godt å komme sammen, snakke om menneskene vi mistet, og vise omsorg, sa han.
AUF-lederen: – Digitale hatkammer
AUF-leder Gaute Skjervø holdt også tale på minnemarkeringen. Han viste til at 81 mennesker har mistet livet til ekstrem vold de siste 30 årene og advarte mot at det kan bli flere.
– Denne sommeren advarer PST om at barn ned i 12-årsalderen radikaliseres inn i høyreekstremismen, at gjerningsmannen idoliseres og dyrkes. De unge det gjelder, er ikke født ekstreme, de har blitt lurt dit i digitale hatkammer drevet fram av voksne.
I år blir markeringen holdt ved det nye nasjonale minnesmerket foran Høyblokka i regjeringskvartalet. Minnesmerket åpnet søndag.
– Denne generasjonen arver fra oss et ansvar om å aldri glemme, selv uten egne minner. Det er mulig, så lenge resten av oss fortsetter å fortelle om dem som ble drept og om høyreekstremismen som drepte dem, sa Skjervø.
Brutal historie
Statsministeren understreket i talen sin viktigheten av å snakke sant om 22. juli.
– Det var et angrep mot grunnleggende verdier som landet vårt er bygget på – menneskerettigheter, likeverd, likestilling, mangfold, toleranse. Nøye planlagt, en villet handling, med utspring i høyreekstreme holdninger.
Støre uttrykte bekymring for at høyreekstremisme har blitt en større sikkerhetstrussel og samfunnsutfordring enn for 10-15 år siden.
– Det er et tøffere ytringsklima, særlig i sosiale medier – preget av økt polarisering, netthets, hatefulle ytringer, trusler. Det er enda flere som deler disse holdningene, sa han.
Han påpekte at forebygging er alles ansvar.
– Trenger konkret handling
Markeringen startet klokken 9 med at styremedlem Ok Kyong Park-Bhasin fra Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli ønsket velkommen.
– Minnene om tapet, sorgen og det som ble tatt fra oss, er fortsatt med oss. For mange er 22. juli ikke bare en dato i historien, men en del av hverdagen. Et savn, en erfaring og et ansvar vi bærer videre. 22. juli handlet om hat og vold, men det som har preget årene etterpå, er fellesskapet, sa hun i innledningen.
Også støttegruppens leder, Merete Stamneshagen, holdt tale:
– Vi ønsker ikke et samfunn for de få, det skal være trygt for alle. Det vi trenger nå, er ikke rosetog, men konkret handling. Det vokser nå i skyggene, og det er ikke roser som gror, sa hun.
Et spesielt musikalsk innslag gjorde også inntrykk på minnemarkeringen. Artisten Helene Bøksle gikk opp på scenen for å «ta tilbake» sin egen musikk. Flere av hennes låter ble i 2011 brukt av 22. juli-terroristen.
– For 15 år siden ble denne musikken knyttet til en av de mørkeste dagene i vårt lands historie. Her i dag ønsker jeg å ta musikken tilbake, slik den var ment til å være, sa hun.
Secret Service-agent for J.D. Vance etterforskes for lekkasjer
En Secret Service-agent med ansvar for USAs visepresident J.D. Vances Secret Service-stab er under etterforskning for å ha lekket sensitiv informasjon. Det melder Secret Service selv i en pressemelding.
Kommunikasjonssjef i organisasjonen Anthony Guglielmi sier at den administrative granskingen kan bli til en strafferettslig etterforsking, uten å oppgi hvem det er snakk om eller gi detaljer om etterforskingen. Det melder CBS News.
CNN omtalte tidligere fredag etterforskningen, basert på anonyme kilder.
Ifølge CNNs kilder har etterforskningen avdekket at en person kan ha lekket informasjon om USAs visepresident J.D. Vance.
– Personen er gjenstand for administrativ og potensiell strafferettslig gransking knyttet til påstander om å ha kompromittert operasjonell og informasjonssikkerhet, sier Guglielmi i en uttalelse.
Han nevner ikke konkrete eksempler. Uttalelsen kommer imidlertid en uke etter at nettstedet MS Now siterte kilder i Secret Service på frustrasjon blant medlemmene av Vances sikkerhetsvaktteam etter at de hadde «delt bekymringer internt om at Vance og hans kontor presser dem til reiser og oppdrag som noen agenter anser som upassende bruk av statlige ressurser sammenlignet med tidligere visepresidenter».
Som visepresident i USA har J.D. Vance og hans familie beskyttelse døgnet rundt. Samtidig har Secret Service slitt med bemanningsproblemer som krever at agenter jobber mye overtid. Derfor har det vært bekymringer knyttet til Vances personlige og profesjonelle reiseplan om hvordan det påvirker de hundrevis av logistikk- og sikkerhetspersonell som jobber med hans bevegelsesmønster.
Ukrainas avsatte forsvarsminister krever å få jobben tilbake
Ukrainas tidligere forsvarsminister, Mykhailo Fedorov, sier han kun kommer tilbake til regjering om han får tilbake stillingen som forsvarsminister.
Da Fedorov fikk sparken forrige uke utløste det en rekke demonstrasjoner i Ukraina. Tusenvis av mennesker har krevd at han blir gjeninnsatt.
Tirsdag kveld opplyste president Volodymyr Zelenskyj at Fedorov hadde fått tilbud om en «anstendig stilling» der han skulle ha ansvar for forsvarsteknologi.
Federov har avvist tilbudet.
– Jeg vil ikke akseptere noen annen stilling enn forsvarsminister, sa Fedorov i en uttalelse torsdag.
I rollen som forsvarsminister mener han at han kan bekjempe korrupsjon, rydde opp i en «kultur preget av løgner» og fullføre moderniseringen av de ukrainske væpnede styrkene.
Han mener ingen annen rolle gir han den nødvendige myndigheten til å gjøre dette.
Den 35 år gamle Fedorov ble utnevnt til forsvarsminister i januar.
Sør-Korea dropper krav om atomnedrustning som forutsetning for dialog med Nord-Korea
Sør-Korea har gått bort fra politikken om å prioritere press på Nord-Korea for å avvikle landets atomvåpen, opplyste en minister torsdag.
Chung Dong-young, som er Sør-Koreas minister for gjenforening, sa til lokale journalister at Sør-Korea i stedet vil fokusere på å stanse utvidelsen av Nord-Koreas atomvirksomhet.
President Lee Jae-myung har tilbudt regimet i Pyongyang samtaler uten forhåndsbetingelser. Nord-Koreas lukkede lederskap har ennå ikke svart på tilbudet.
Ledelsen i Pyongyang er underlagt omfattende sanksjoner på grunn av landets atomprogram. Eksperter mener at Nord-Korea er i besittelse av et titalls stridshoder.
Nord-Korea har gjentatte ganger erklært seg som en permanent atomstat og at atomvåpnene ikke er gjenstand for forhandlinger.
Hellas blir storkunde hos israelsk våpenindustri
Hellas har besluttet å kjøpe israelsk luftvern for 38 milliarder kroner, samt droner og nye transportfly.
Det greske sikkerhetsrådet ga klarsignal tidligere i år og torsdag ble kontrakten godkjent, opplyser forsvarsminister Nikos Dendias.
Kontrakten med de israelske våpenprodusentene Rafael og IAI innebærer anskaffelse av et luftvernsystem som både skal kunne møte trusselen fra ballistiske raketter, fly og droner, opplyser han.
- Det vil være klart og fullt operativt innen 35 måneder fra i dag, sier Dendias, som legger til at rundt 25 prosent av systemet vil bli levert av greske produsenter.
Hellas beskytter fra før av luftrommet med det amerikanske Patriot-systemet samt det gamle russiske S-300.
De neste tiårene planlegger grekerne å ruste opp for drøyt 300 milliarder kroner.
Det inkluderer kjøp av opptil 40 nye kampfly av typen F-35 fra USA og fregatter fra Frankrike og Italia.
Ifølge Dendias skal det også investeres i tre militære transportfly av typen C-390 fra brasilianske Embraer, ti britiskbygde mini-ubåter for spesialoperasjoner, samt amerikanske V-BAT-droner og israelske Heron-droner.
I fjor kjøpte Hellas 36 israelskproduserte rakettartillerisystemer for drøyt 7 milliarder kroner, og Israel har fått etablere et treningssenter på gresk territorium.
De to landene gjennomfører også årlige militærøvelser sammen og samarbeider om antidronesystemer og cybersikkerhet.
Foreløpig meny fredag 24. juli
Her er planene våre for fredag 24. juli. Vi viser til nyhetskalenderen i NTBs nyhetsportal for flere oppføringer og detaljer.
Innenriks:
Vi følger det løpende nyhetsbildet. Krokstadelva, været med mer.
SSB fredag. Volum- og prisindekser for utenrikshandel med varer – Tall for 2. kvartal. Godstransport med lastebil – Tall for 1. kvartal. Vurderes.
Utenriks:
USAs midlertidige globale importoll utløper. Tollen på 10 prosent ble innført i februar, men utløper 24. juli. Det ligger an til at den erstattes av ny toll.
Åpning av ny grenseovergang mellom Canada og USA. Det var planlagt en åpningsseremoni fredag, men Canada har sagt at de ikke lenger vil delta i lys av USAs handelstiltak mot landet. Canada vil nå trolig holde sin egen markering fredag.
Korrespondentmiddag i Det hvite hus. Amerikanske journalister møter til sin årlige korrespondentmiddag med presidenten. Middagen ble egentlig holdt 25. april, men den ble avbrutt av en skyteepisode. Ny dato er derfor 24. juli.
ICC bestemmer om Karim Khan skal fjernes. Den internasjonale straffedomstolen (ICC) avgjør om sjefanklager Karim Khan som ble suspendert i juni, skal avsettes.
Volkswagen legger fram resultat. For andre kvartal. Klokken 7.
Russlands sentralbank kommer med rentebeslutning.
Tidligsaker:
Sak om bokdebutant Berit Nordgården. Ut kl 6.30
Sak om KrF-politiker Sayeds sykkeltur til Kyiv. Ut kl 6.45
Vi kommer også med sak om mulige flystreiker fremover, ut kl 6.
Lavrov og Rubio møttes – Russland advarte mot våpen til Ukraina
Russlands utenriksminister Sergej Lavrov og USAs utenriksminister Marco Rubio møttes torsdag i Manila på Filippinene. Der var Ukraina blant hovedtemaene.
For tiden pågår et utenriksministermøte i den sørøstasiatiske samarbeidsorganisasjonen Asean i Manila, og Lavrov og Rubio møttes på sidelinjen av møtet.
Møtet varte i rundt to timer, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.
Blant temaene var Ukraina og normalisering av forholdet mellom USA og Russland.
Russland er klar for en politisk og diplomatisk løsning på konflikten i Ukraina, sa Lavrov i møtet, ifølge det statlige russiske nyhetsbyrået Ria. Men Kremls talsperson Dmitrij Peskov sier i en uttalelse etter møtet at Russland ikke er «overoptimistisk» for mulighetene til en avtale i løpet av kort tid.
Lavrov advarte også Rubio og understreket at det var uakseptabelt for Russland at USA skulle fortsette å levere våpen til Ukraina, ifølge en uttalelse fra det russiske utenriksdepartementet.
EU låser oljepristaket i ny sanksjonspakke mot Russland
EU er omsider enige om en utvannet sanksjonspakke mot Russland. Oljepristaket låses, men et forbud mot import av russisk fisk er blant forslagene som falt i diskusjonene.
Sanksjonspakken er den 21. som EU innfører mot Russland som følge av angrepskrigen mot Ukraina. Den er blitt forsinket av innvendinger fra ulike medlemsland mot ulike deler av pakken.
– Vår 21. sanksjonspakke retter seg mot sektorene med størst påvirkning: energi, finanstjenester, krypto og handel, sier EU-president Antonio Costa i en melding publisert på nett torsdag.
Det siste hinderet ble ifølge diplomater forsert da Hellas fikk unntak som gjør at et gresk rederi kan fortsette å transportere russisk naturgass fra Arktis.
32 banker
Arbeidet med sanksjonene har pågått i flere måneder. Ambassadørene har hatt hastverk med å spikre en avtale om å låse det gjeldende pristaket på russisk råoljeeksport på 44 dollar.
– I en tid der Ukraina har bygget opp en militær fordel, fortsetter våre sanksjoner å svekke det økonomiske grunnlaget for Russlands krigsinnsats, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en melding på X.
Den nye sanksjonspakken er også rettet mot bank- og kryptosektoren i Moskva. I tillegg settes et stort antall russiske tjenestemenn på sanksjonslista.
– Vi føyer ytterligere 32 russiske banker til vår transaksjonsforbudsliste. I tillegg kryptofirmaer og oljehandelsplattformer, sier von der Leyen.
Patriark Kirill skånes
Men det omfattende visumforbudet som har vært på bordet i Brussel, blir det ikke noe av denne gangen. Forslaget gikk ut på å nekte innreise til EU for russere som har kjempet i Ukraina. Ifølge diplomater har diskusjonene kun ført til en forpliktelse til å jobbe for et slikt forbud i framtida.
Flere andre elementer ble ofret fra sanksjonspakken under forhandlingene. Bulgaria opplyser selv å ha lyktes med å hindre at den russisk-ortodokse patriarken Kirill havnet på lista over russere som nektes visum og får sine kontoer frosset i EU.
Portugal og Frankrike protesterte på sin side mot et forslag om å forby import av torsk og alaskatorsk, ifølge diplomater.
Oljepristak
Pristaket på russisk olje ble innført i 2022 av EU sammen med USA, Storbritannia, Japan og Canada og gjelder olje solgt til land som India, Kina og Tyrkia. For å håndheve mekanismen trues selskaper som driver med shipping, forsikring eller banktjenester med sanksjoner dersom de bidrar til salg av olje til en høyere pris.
I henhold til avtalen skal taket fryses på dette nivået i de neste tolv månedene. På denne måten håper EU å hindre at Russland tjener på den kraftige økningen i oljeprisen som følge av den amerikansk-israelske krigen i Midtøsten.
Prisen på et fat nordsjøolje nådde i april en topp på 126 dollar fatet, før prisen sank gradvis under våpenhvilen som ble innført. De siste ukene har den igjen steget, og torsdag nærmet den seg 100 dollar fatet.
Oljeprisen over 100 dollar fatet igjen for første gang siden mai
Prisen på et fat nordsjøolje bikket torsdag ettermiddag 100 dollar, den høyeste prisen på rundt to måneder.
Prisen var en kort stund over 100 dollar rundt klokken 15.15, før den falt noe igjen.
Bakgrunnen for oljeprisøkningen er en tilspissing rundt Rødehavet, i tillegg til situasjonen i Iran og rundt Hormuzstredet.
Oljeprisen nådde i april en topp på 126 dollar fatet, før prisen sank gradvis under våpenhvilen som ble innført. De siste ukene har den igjen steget, og torsdag var den over 100 dollar igjen.
I begynnelsen av juli var prisen nede i 71 dollar fatet da det var håp om at en fornyet våpenhvileavtale mellom USA og Iran kunne bidra til forhandlinger om en varig fred. Avtalen kollapset imidlertid etter få uker, og USA har nå angrepet Iran tolv netter på rad. Iran har svart med å angripe blant annet amerikanske militærbaser i Jordan, Kuwait og Bahrain.
Svært lite trafikk i Hormuzstredet
Krigen i Midtøsten raser nå for fullt igjen etter at våpenhvilen brøt sammen for under to uker siden. Iran og USAs kamp om kontroll over Hormuzstredet har ført til ny uro i regionen og i verdens energimarkeder.
I Hormuzstredet er det svært lav trafikk som følge av både en amerikansk og en iransk blokade.
Houthiene har hittil stått på sidelinjen, men truer nå med å strupe skipstrafikken gjennom Bab al-Mandab-stredet, et annet viktig knutepunkt for verdenshandelen.
Den Iran-allierte houthimilitsen i Jemen oppgir torsdag å ha angrepet to tankskip i Rødehavet. Dette er de første angrepene siden militsen kunngjorde en blokade av saudiarabiske havner.
Kinesiske supertankere
Da houthiene kunngjorde blokaden mandag, beskrev de den som svar på at saudierne i forrige uke angrep Jemens hovedstad Sana. I dagene som fulgte, endret flere tankskip kurs for å unngå Bab al-Mandab-stredet. Normalt passerer rundt 12 prosent av verdens handel, inkludert en firedel av konteinerskipstrafikken, her.
Ifølge den britiske marinens skipssikkerhetstjeneste United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO) skjedde den ene hendelsen 70 nautiske mil – rundt 130 kilometer – sørvest for havnebyen Al Shuqaiq i Saudi-Arabia.
Torsdag var to kinesiske supertankere lastet med totalt 4 millioner fat saudiarabisk olje i ferd med å seile ut av Rødehavet via Bab al-Mandab-stredet, melder nyhetsbyrået Reuters.
Fransk energigigant doblet overskuddet
Den franske energigiganten TotalEnergies doblet overskuddet i årets andre kvartal, en økning drevet av høye prisøkninger som følge av krigen i Midtøsten.
I perioden april til juni fikk selskapet et overskuddet på nær 52 milliarder kroner – opp fra 26 milliarder kroner i samme periode i fjor.
I en pressemelding torsdag knytter selskapet selv økningen til den voldsomme prisøkningen på olje og gass i kjølvannet av Midtøsten-konflikten
Sametinget krever stans i Repparfjord-drift etter høyesterettsdom
Sametinget ber regjeringen gripe inn og stanse tillatelsen til deponering av gruveavfall i Repparfjorden i Finnmark.
Bakgrunnen er den ferske dommen fra Høyesterett som slo fast at Nordic Minings tillatelse til å deponere gruveavfall i Førdefjorden i Vestland var ugyldig, skriver Nationen.
I et offisielt brev til flere departementer hevder Sametinget at tillatelsene i Førdefjorden og Repparfjorden er sammenfallende i tid og nær sagt identiske.
«Feilen som førte til ugyldighet av tillatelsene for deponering i Førdefjorden med tilhørende drift på mineraler, gjør seg også gjeldende for tillatelsen etter forurensningsloven og mineralloven i Repparfjord», skriver Sametinget.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) avviser imidlertid at sakene kan skjæres over én kam.
– Dommen gjelder Engebø-saken og tar ikke for seg eventuelle utslipp til Repparfjorden. Nå skal vi først vurdere hvordan vi skal følge opp dommen i Engebø-saken. Dersom vi ser at den får betydning for andre saker, vil vi følge opp dette, sier han.
Nationen har forsøkt å få en kommentar til brevet fra sametingspresident Silje Karine Muotka, men har ikke lyktes.
(©NTB)