Støre flyr til Beijing: – Norge og Kina er venner, men uenige
Norge skal være venner med Kina, men samtidig være årvåkne for etterretningstrusler, mener statsministeren. Nå drar han til Kina for å pleie forholdet.
– Vi må ikke bli hysteriske, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB i forkant av sitt Kina-besøk.
Statsministeren har fått spørsmål om hvorvidt han ville satt seg inn i en kinesisk elbil.
– Jeg har ikke fått råd om å ikke gjøre det. Når jeg kjører privat, kjører jeg en tysk elbil. Men jeg har ikke noe frykt for å sitte i en kinesisk elbil.
– Men det er jo mange som snakker om at bilene kan bli avlyttet?
– Ja, det er den alderen vi er inne i. Det er mange advarsler og spekulasjoner. Vi får ta ansvar hver og en av oss. Men vi har også myndigheter som skal følge med på dette, og som gir oss råd om hva vi bør og ikke bør. Og det er ikke kommet råd inntil nå som sier at vi ikke kan sette oss i en kinesisk elbil, sier Støre.
– Må finne balansen
Søndag reiser han til Kina for å markere 70 år med diplomatiske forbindelser med Folkerepublikken Kina.
Norsk handel med Kina blomstrer etter at vi kom ut av den diplomatiske fryseboksen i 2017, men samtidig har PST utpekt Kina og Russland til de største sikkerhetstruslene mot Norge.
– Vi skal klare å finne balansen. Vi skal ha samarbeid med Kina, handel med Kina, men også områder hvor vi ikke samarbeider. Og vi må være årvåkne, sier Støre, som skal innom både Beijing og Shanghai på den tre dager lange turen.
Ukraina-advarsel til Xi
På programmet står et møte Kinas mektige president, Xi Jinping.
– Hva skal du si til Xi?
– At vi ønsker samarbeid, handel, utveksling, og felles innsats på områder som klima, kunstig intelligens, de globale og store sakene. Og så er jeg opptatt av å snakke om Ukraina.
På Ukraina-punktet kommer Støre med en tydelig advarsel til den kinesiske presidenten:
– Kina må være klar over at Europa følger med. Det trengs en stor innsats for å få den krigen til å slutte. Og hvis vi ser eksempler på at Kina får den krigen til å bli forlenget gjennom direkte og indirekte støtte til Russlands krigføring, så vil det ha veldige konsekvenser for Kinas interesser i Europa.
Statsministeren bekrefter at han også kommer til å ta opp menneskerettighetssituasjonen.
– Det er alltid en del av den dialogen vi har med Kina.
Skrev Kina-oppgave
Enormt mye har skjedd siden Støre tok artium i 1979 og skrev en oppgave kalt «Kina etter Mao», tre år etter kommunistlederens død.
– Jeg har alltid vært veldig interessert i Kina som historisk og kulturell makt, sier statsministeren.
Siden han gikk på videregående, har Kina hatt en rivende økonomisk utvikling og løftet millioner ut av fattigdom.
Samtidig markerer landet seg stadig tydeligere internasjonalt, og forholdet til USA har surnet.
– Jeg håper jo at vi ikke får et forhold mellom USA og Kina som nærmest på autopilot er konfrontasjon. Det vil kreve noe av begge parter å unngå, sier Støre.
– Hvordan vil Norge stille seg dersom handelskrigen mellom USA og Kina tilspisser seg?
– Dette er et forhold mellom USA og Kina, som to store rivaliserende makter som på et vis konkurrerer om å være ledende i verden. Jeg tror at vi fra norsk side skal forholde oss ganske i tråd med europeiske partnere.
Vil ikke velge hard USA-linje
Støre mener at resten av Europa i stor grad deler Norges syn, som han oppsummerer slik: «Samarbeid, åpen dialog, men også på noen områder ta klare sikkerhetshensyn».
– Det er ingen automatikk i at de tiltakene USA vurderer i sitt forhold til Kina, blir våre. Vi har for eksempel ikke innført tariffer og toll på kinesiske biler i Norge.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg, som Støre møtte for få dager siden, har vært tydelig i sin kritikk av Kina.
– Stoltenberg har vel gått ganske langt i å advare mot Kina – og kanskje lagt seg mer opp mot linjen til USA?
– Han er generalsekretær i Nato. Der skal han også reflektere et amerikansk syn. Jeg er statsminister i Norge. Og skal ta utgangspunkt i at vi er Nato-alliert. Vi er medlem av EØS, nært koblet med europeiske land. Og har også en lang historie om samarbeid med Kina.
– Er Norge og Kina venner?
– Ja, det vil jeg si. Vi er venner som også kan snakke om det vi er uenige om. Vi har et respektfullt forhold.
SSB: Rekordhøye eksportinntekter fra råolje i mars
Konflikten i Midtøsten gir Norge høyt handelsoverskudd, konstaterer SSB. I mars var handelsoverskuddet det høyeste siden januar 2023
Handelsoverskuddet endte på 97,5 milliarder kroner i måneden som gikk, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).
Årsaken er de rekordhøye eksportinntektene fra råolje.
– Stengingen av Hormuzstredet har gitt et betydelig tilbudssjokk i oljemarkedet, noe som bidro til de høye oljeprisene i mars, og dermed den høyeste eksportverdien noensinne, sier seniorrådgiver Jan Olav Rørhus.
Norges samlede eksportinntekter endte på 199,9 milliarder kroner i mars 2026, en oppgang på 28,5 prosent sammenlignet med samme måned i 2025. Det var også store gassinntekter og høy fastlandseksport med i bildet. Gasseksporten ble også positivt påvirket av uroen i Midtøsten, mens bl.a. fiskeeksporten og eksport av elektriske kraftmaskiner og deler gjorde det godt.
Importen i samme måned endte på 102,5 milliarder kroner, en økning på 5,9 prosent. Strømimporten endte på 2,4 millioner megawattimer – den nest høyeste SSB har målt.
Norge gir 600 millioner til global kvinne- og barnehelse
600 norske bistandsmillioner gis til finansieringsfondet (GFF), som jobber for å styrke det globale helsetilbudet til kvinner, barn og ungdom.
Bidraget vil bidra til å redde liv og gi politisk støtte til folk hvis rettigheter er under press, ifølge Utenriksdepartementet.
De skal også bidra til å forebygge dødsfall blant mødre, barn og ungdom i land der mange dør av sykdommer det er lett å forebygge eller behandle. For å få til dette må helsesystemene styrkes med kunnskap, opplæring, datasystemer og utstyr, heter det videre.
Verden står i en bistandskrise, understreker utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) og peker på at nesten hver fjerde bistandskrone ble kuttet i fjor.
– Det får dramatiske konsekvenser for millioner av mennesker. Derfor blir det enda viktigere å gjøre mer av det vi vet virker best, sier Aukrust.
GFF ble etablert i 2015 med Verdensbanken som vertskap.
Renault nedbemanner opptil 20 prosent av ingeniørene sine
Den franske bilprodusenten varsler at de i løpet av en toårsperiode vil nedbemanne mellom 15 og 20 prosent av ingeniørene sine globalt.
En talsperson for bilprodusenten sier dette vil komme fra en total på rundt 12.000 ingeniørjobber verden rundt. Planen er at dette skal skje uten bruk av tvang.
Renault, som har begynt å bevege seg inn i markedet for batteridrevne elektriske kjøretøy, forsøker å redusere kostnader ved å få opp farten i utviklingen i selskapet.
Forrige måned sa selskapet at de har som mål å redusere kostnadene for elbilene sine med 10–30 prosent, mye av dette gjennom å ta ned utviklingskostnader.
Utvikling av teknologi og grunnleggende design vil forbli i Frankrike, sier talspersonen. Kuttene på ingeniørsiden vil også skje i andre land som Brasil, India, Marokko, Romania, Sør-Korea, Spania og Tyrkia.
Ukraina frykter forsinket luftvern fra USA: – Håper Trump forstår
Krigen i Midtøsten har ført til kritisk mangel på amerikansk luftvern til Ukraina. President Volodymyr Zelenskyj er bekymret over tregere leveranser fra USA.
Under sitt besøk i Oslo tirsdag kveld, innledet den ukrainske presidenten med å fortelle om et russisk rakettangrep samme dag mot sivile i byen Dnipro hvor flere var blitt drept og opp mot 30 personer var blitt såret.
– I natt kan det komme enda et russisk angrep så vi må holde vårt luftforsvar forsynt, sa Zelenskyj.
Under pressekonferansen etterpå fikk Zelenskyj spørsmål om hans reaksjon på at USA nå vurderer å levere livsviktige luftvernraketter som opprinnelig var ment for Ukraina, til Midtøsten på grunn av krigen med Iran.
Rakettlagrene tømmes
Gjennom det såkalte PURL-programmet (Prioritised Ukraine Requirements List) får Ukraina penger fra Norge, Tyskland, Nederland og Danmark for å kjøpe de kritisk viktige Patriot-rakettene PAC-2 og PAC-3 fra USA. De brukes til å skyte ned raketter før de når sine mål og er blitt ganske uvurderlige i krigen.
– Det er et så vanskelig spørsmål. Vi forsto det helt i begynnelsen av krigen i Midtøsten at vi kunne få utfordringer, spesielt med PAC-3, som vi hovedsakelig kjøper gjennom PURL fra amerikanerne, sa en ettertenksom Zelenskyj.
Det er bare USA som kan produsere disse kostbare rakettene i et tilstrekkelig antall, men krigen i Midtøsten har ført til lagerknapphet også der slik at amerikanerne velger å prioritere annerledes. Dette har allerede nå fått følbare konsekvenser for ukrainerne som ikke har tilstrekkelig med luftvern mot russiske rakettangrep.
Problemer i nær framtid
– Jeg er redd for at leveransene av disse missilene blir forsinket, selv om vi betaler for dem med europeiske penger. Jeg tror vi vil få problemer i nær fremtid fordi vi ser hvordan leveransene kommer senere og senere, sier presidenten.
Norge er gjennom Nansenprogrammet den største bidragsyteren inn i PURL-programmet. Senest i februar i år tilførte Norge 5 milliarder kroner for å sikre kontinuitet i leveransene av luftvern gjennom 2026. Men krigen i Midtøsten har endret situasjonen.
– Presidenten har rett. Med presset fra krigen i Midtøsten, er dette en utfordring, sa Støre og la til at Norge sammen med de andre partnerne i PURL vil presse på for at Ukraina fortsatt får det landet behøver.
Gud forby
Volodymyr Zelenskyj fortalte hvordan Ukraina har vært i kontakt med land i Midtøsten og land i Europa for å sikre levering av luftvernmissilene.
– Ja, det er ikke nok til å forsvare vårt luftrom, men vi arbeider med saken og prøver å finne alternative måter å få Pac-2, Pac-3 på, sa Zelenskyj.
– Jeg håper den amerikanske presidenten forstår konsekvensene av slike beslutninger, enten det gjelder å stanse leveransene eller lignende. Jeg håper det ikke skjer. Gud forby, la han til.
Lavrov: Russland kan dekke Kinas energimangel etter Iran-krigen
Russland kan kompensere for Kinas energimangel som følge av krigen i Iran og forstyrrelser i skipsfarten gjennom Hormuzstredet, sier utenriksminister Sergej Lavrov.
– Russland kan uten tvil kompensere for bortfallet av ressurser som har oppstått, sa Lavrov på en pressekonferanse i Beijing, ifølge russiske statlige medier.
Han la til at tilbudet også gjelder «andre land som er interessert i å samarbeide med oss».
Bakgrunnen er at krigen mellom USA, Israel og Iran har ført til kraftige forstyrrelser i energitransporten gjennom Hormuzstredet, en av verdens viktigste ruter for olje og gass.
Lavrov opplyste også at Russlands president Vladimir Putin planlegger et besøk til Kina i løpet av første halvår.
Varmere klima er dårlig nytt for laksen
Klimaendringer gir varmere hav – og det liker laksen svært dårlig, viser en fersk rapport fra Havforskningsinstuttet. De ber laksenæringen tilpasse seg.
Økt temperatur, hyppigere marine hetebølger, større nedbørsmengder, mer avrenning, lavere saltholdighet og redusert oksygennivå i vannmassene.
Dette er blant tingene klimaendringene fører med seg. Og dette medfører store utfordringer for laksen, ifølge rapporten «Effekten av klimaendringer på risiko for dårlig dyrevelferd og negative miljøeffekter av fiskeoppdrett», som Havforskningsinstituttet publiserer onsdag.
– Vi ser at miljøet i merdene blir verre. Risikoen for dårlig dyrevelferd er stor, sier forskningssjef Mari Skuggedal Myksvoll til NTB.
Gi et varsku
Hensikten med rapporten er å gi et varsku slik at næringen får tid og mulighet til å omstille seg, sier hun.
For forskerne ser et tydelig mønster: Klimaendringene forsterker mange av dagens utfordringer knyttet til fiskevelferd, som sykdommer, rømming og miljøpåvirkning.
Det fører til at økosystemet rundt fiskeoppdrett blir mindre robust, og at risikoen øker for både oppdrettslaks og villaks og hele det marine miljøet.
– Vi håper at det som nå ser ganske ille ut, ikke kommer til å skje, men at næringen tilpasser seg en ny virkelighet. Vi produserer tross alt mat på naturens premisser. Og når disse endrer seg, må man drive på en litt annen måte, påpeker Myksvoll.
Kan gjøre tiltak
For det finnes tiltak.
– Man kan for eksempel utvikle teknologi der man kan flytte fisk fra høyt opp i vannflaten til lenger ned. Der er ikke de naturlige variasjonene så store, særlig når det gjelder temperatur, sier havforskeren.
Laksen trives nemlig best når temperaturen er mellom 10 og 14 grader, men slutter å spise når temperaturen overstiger 20 grader.
Varmere hav gir også bedre vekstvilkår og dermed økt forekomst av lakselus, og smittepresset vil øke. Dette er spesielt alvorlig for sjøørret og sjørøye, som gjerne oppholder seg lenge i kystnære områder, heter det i rapporten.
For å holde lusetallene nede, vil antall avlusninger sannsynligvis øke. Men også det kan gi økt dødelighet, ifølge rapporten.
Nye sykdommer
I tillegg venter forskerne at nye sykdommer vil finne veien inn i merdene.
– Vi vet at i framtiden kommer vil til å få nye sykdommer. Men vi vet ikke hvilke. Derfor er det viktig å følge med, sier Myksvoll.
Bred oppgang på asiatiske børser
Flere av børsene i Asia steg i onsdagens handel, med særlig sterk oppgang i Sør-Korea.
I Tokyo steg Nikkei 225-indeksen med rundt 0,5 prosent, mens den bredere Topix-indeksen økte 0,4 prosent.
I Kina var utviklingen mer blandet. Shanghai-børsen steg 0,4 prosent, mens Shenzhen falt 0,2 prosent.
Hang Seng-indeksen i Hongkong var opp 0,9 prosent.
Børsen i Seoul skilte seg ut med den sterkeste utviklingen. Kospi-indeksen var opp hele 3,0 prosent ved lunsjtider.
Nattåpen T-bane i Oslo var populær, men ikke lønnsom
Nattåpen T-bane i Oslo på slutten av fjoråret kostet 173.000 kroner per natt, opplyser Ruter. Til sammenligning koster en natt med buss 22.000 kroner.
Fra 16. november til 28. desember i fjor testet Ruter nattåpen T-bane natt til søndager i Oslo. Nå har Ruter evaluert tilbudet, skriver Aftenposten.
Evalueringen viser at nesten 20.000 passasjerer benyttet seg av nattåpen T-bane – og det var nesten dobbelt så mange påstigninger per natt til søndag i testperioden sammenlignet med tilsvarende nattbusser i 2024.
«Denne evalueringen konkluderer med at kunder setter pris på nattåpen T-bane, men passasjerøkningen står ikke i proporsjon til kostnaden sammenlignet med nattbuss», heter det i rapporten.
Totalkostnaden for nattåpen T-bane var på 1,209 millioner kroner. Prisen for tilbudet var nesten 173.000 kroner per natt. Til sammenligning er kostnaden for drift av nattbuss 2N og 3N er 22.374 kroner per natt.
Advokat reagerer på Skatteetatens kopiering av telefoner
Antall saker der Skatteetaten kopierer data fra mobiltelefoner har økt kraftig. Skatteadvokat Bettina Banoun mener etaten misbruker sin makt.
I fjor kopierte Skatteetaten data i totalt 75 sakskomplekser, ifølge tall Dagens Næringsliv (DN) har fått. Det er en økning fra 51 året før. Hittil i år har Skatteetaten kopiert data i 24 saker.
Når Skatteetaten har kontroll, viser verken til noen mistanke eller en beslutning fra retten før den krever kopi av innholdet på telefoner, ifølge avisen. Den profilerte skatteadvokaten Bettina Banoun mener praksisen er ulovlig.
– I straffesaker har man et system for dette: Hvis man skal ha innsyn i mobiltelefonen må det være en mistanke om straffbart forhold. Så må tingretten gjøre en vurdering av om vilkårene er oppfylt, sier hun.
Skattekrimsjef Erik Nilsen mener de har hjemmel i skatteforvaltningsloven, og at tilgangen er nødvendig for å opprettholde et velfungerende, tillitsbasert og moderne skattesystem.
– For at Skatteetaten skal sikre riktig skatt på vegne av fellesskapet, så må vi ha tilgang til informasjon om virksomheten. Telefoner og PC-er som benyttes i drift av virksomheten er en del av virksomhetens arkiv, og kan inneholde opplysninger som er sentrale når Skatteetaten kontrollerer, skriver Nilsen i en epost til DN.
Han kaller denne tilgangen helt avgjørende for å kunne gjennomføre bokettersyn.
Tidligere Nav-sjef søker jobben som KI-direktør
Tidligere Nav-direktør og sjef for Skatteetaten Hans Christian Holte (61) har søkt på jobben som direktør for den nyopprettede etaten KI Norge.
Holte, som er en av 47 søkere til jobben, bekrefter til Klassekampen at han står på søkerlisten.
– Jeg søker jobben fordi jeg synes det er et stort og viktig oppdrag. Det er et område i veldig rask utvikling, og et område som har potensielt stor betydning for Norge og offentlig sektor i Norge, sier han til avisen.
Den nye KI-direktøren får en nøkkelrolle i gjennomføringen av nasjonal KI-politikk de kommende årene. Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har sagt at regjeringen vil øke satsingen på bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
Holte gikk i november i fjor av som Nav-sjef etter at det ble kjent at etaten hadde gitt feil informasjon til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Før han begynte som Nav-direktør i 2020 hadde han ledet han Skatteetaten siden 2013.