Støre besøkte norske soldater i Polen
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ble tatt imot av Polens statsminister Donald Tusk da han mandag ankom Camp Jomsborg i Polen.
Statsministeren besøkte mandag militærleiren, ikke langt fra grensen til Ukraina.
Her trenes og utrustes ukrainske soldater av norske og polske soldater før de skal til fronten.
– Norske soldater og instruktører gjør en svært viktig jobb her i Polen. Hit kommer det ukrainske soldater direkte fra fronten og får med seg verdifull utrustning og opplæring tilbake til Ukraina. Jeg er stolt over den jobben norske soldater gjør her, og ser fram til å treffe ukrainske, norske og allierte soldater i Polen, sa statsministeren i forkant av besøket.
Roste norske soldater
Norge leder operasjonen, som har fått navnet «Legio». Med på samarbeidet er også de nordiske og baltiske landene.
– Jeg har sagt ved flere anledninger at jeg ikke tror det finnes noe land som Norge har kommet nærmere de siste 40 årene enn Polen. Det gjelder både på det menneskelige plan, på det politiske plan og på det strategiske plan, sa Støre under en felles pressekonferanse med Polens statsminister.
Telemark bataljon, en bataljon i den norske hæren, har i tett samarbeid med Polen som vertsnasjon bygget militærleiren.
– Jeg vil rose soldatene i den norske hæren som har gjort dette på en svært profesjonell måte, sa Støre.
– Ukraina trenger vår hjelp
Støre og Tusk hadde et bilateralt møte inne i leiren før de gikk ut i felt for å se på soldatene trene.
– Ukraina trenger vår hjelp, norsk, polsk og europeisk hjelp, fordi Ukraina forsvarer sin uavhengighet. Men til syvende og sist forsvarer landet også sikkerheten og friheten til Polen, Norge, de baltiske landene og hele Europa, sa Tusk under pressekonferansen.
– Derfor skal vi fortsette vår hjelp, og vi skal også samarbeide med Norge om ulike former for hjelp til Ukraina, sa han til slutt.
Tuberkulose påvist i barnehage i Trondheim
Ett tilfelle av tuberkulose er påvist i en barnehage i Trondheim, opplyser oppvekstbyråd Siv Mari Forsmark (V).
Berørte foreldre og ansatte ble innkalt til møte mandag ettermiddag, skriver Adresseavisen. Alle barn får nå tilbud om å bli testet, ifølge avisa.
Det er ikke klart om det er et barn eller en voksen som har fått påvist smitte.
Tuberkulose-typen er svært lite smittsom, ifølge smittevernoverlege Eli Sagvik i Trondheim kommune.
– Etter at det ble påvist tuberkulose hos en person i barnehagen, har vi gjort en kartlegging av hvem som kan ha vært utsatt for smitte og som skal testes, sier hun.
Mulig bruk av skytevåpen ved togstasjonen i Tønsberg – politiet søker navngitt person
Politiet rykket ut med flere patruljer i Tønsberg sentrum etter melding om bruk av skytevåpen ved togstasjonen. Flere angivelig involverte ble anholdt.
– Det er ikke funnet tegn til bruk av skytevåpen per nå, men det er hørt smell. Det er anholdt noen involverte, opplyste operasjonsleder Eskil Hagen Olsen i politiloggen.
Vitner har siden forklart at det har vært et masseslagsmål med rundt ti involverte ved togstasjonen.
– I forbindelse med slagsmålet skal det ha blitt vist fram en pistol, og det har blitt hørt noen lave smell, opplyser Olsen og legger til at politiet søker etter en navngitt person.
Foreløpig er det ikke funnet skadede eller et våpen.
Togtrafikken sto stille som følge av mistanke av at noen kunne være inne i tunnelen. Politiet søkte med hund i tunnelen, men ingen ble funnet. Klokken 20.25 opplyste politiet at stasjonen var gjennomsøkt og at trafikken var i gang igjen.
Politiet meldte om hendelsen klokken 20.06 mandag kveld.
Frykter personvernsbrudd i Dyreparken
Flere kunder i Kristiansand Dyrepark har fått mistenkelige meldinger på Whatsapp etter å ha bestilt opphold.
Kundene har mottatt meldinger på Whatsapp der avsender ber dem bekrefte bestillingen ved å trykke på en lenke, melder VG.
Dersom det ikke gjøres, står det at bestillingen vil bli kansellert innen 12 timer.
– Vi vet ikke eksakt hvor mange det gjelder, men det er noen titalls kunder som har tatt kontakt, sier marked- og kommunikasjonsdirektør Anniken Bjørnstad Schjøtt til avisen.
En tipser sier til VG at de frykter at både navn, telefonnummer og bestillingsinformasjon er på avveie.
– Kundene har fått meldinger på Whatsapp, og de er på engelsk. Vi sender ikke meldinger på Whatsapp, og vi skriver ikke på engelsk, så det er ikke fra oss, sier Bjørnstad Schjøtt.
Dyreparken jobber med å finne årsaken og oppfordrer kundene til å ikke trykke på lenker som ikke kommer fra deres vanlige kanaler.
576 kvinner rammet av HPV-feil
En feil på et testapparat for HPV ved Oslo universitetssykehus (OUS) har ført til at 576 kvinner har fått usikre testresultater.
Alle kvinnene har fått tilbud om ny test, opplyste sykehuset i en pressemelding i forrige uke som TV 2 omtalte mandag.
Dette utgjør 1 prosent av de 57.502 prøvene som er analysert på dette instrumentet mellom februar 2023 og mars 2025 – perioden feilen pågikk.
Feilen oppsto på et instrument som brukes til å analysere HPV-prøver i forbindelse med celleprøve, såkalt HPV-screening.
– Det er ikke forventet alvorlige konsekvenser for de berørte kvinnene, men vi tilbyr og anbefaler likevel at kvinnene tar en ekstra HPV-test, opplyser OUS.
TV 2 har ikke fått svar på sine spørsmål fra OUS. Folkehelseinstituttet (FHI) har publisert den samme meldingen som OUS på sine hjemmesider.
– Vi forstår at OUS har gjort en stor jobb for å finne ut av dette. Det er viktig at de kvinnene som har fått muligheten til å ta en ny prøve, gjør dette, sier avdelingsdirektør Ameli Trope for livmorhalskreftscreeningen i FHI.
Økt snøskredfare flere steder
Fra onsdag øker snøskredfaren flere steder i Norge, og det advares om at store skred kan utløses av seg selv.
I store deler av landet er det allerede oransje farevarsel for snøskred, som betyr betydelig snøskredfare. Fra onsdag øker det til rødt, som er det nest høyeste farenivået, ved Svartisen i Meløy kommune, i Helgeland-regionen og i Voss-området.
– Tørre og våte flakskred vil løsne av seg selv på grunn av mildvær og et svakt snødekke, opplyser Varsom.no.
Når det gjelder Helgeland, er forholdene komplekse med et aktivt vedvarende svakt lag av kantkorn.
– Naturlig utløste skred er sannsynlige når vinden, nedbøren og mildværet øker.
Folk bes holde seg unna skredterreng. Skred kan treffe infrastruktur eller bebyggelse på spesielt utsatte steder.
På vestsiden av Svalbard øker snøskredfaren allerede tirsdag med vind opp i storm styrke og muligheter for mye nedbør, opplyser Sysselmesteren på Svalbard. For onsdagen gjelder det røde farevarselet også Nordenskiöld Land.
Volvo tilbakekaller 40.000 EX30-modeller – gjelder ikke Norge
Volvo tilbakekaller 40.000 elbiler av modellen EX30. Årsaken er fare for overoppheting av batteriet. Tilbakekallingen gjelder ikke for biler i Norge.
– Dette gjelder ingen biler i Norge, sier pressekontakt Henrik Juel Teige i Volvo Norge i en epost til NTB.
Volvo opplyser om tilbakekallelsen til det britiske nyhetsbyrået Reuters mandag.
Det er per nå uklart om tilbakekallingen gjelder alle land. Selskapet opplyser at kunder som er omfattet av tilbakekallingen, blir kontaktet og får råd om hva de skal gjøre.
Volvo må bytte ut batteriene på de aktuelle bilene. Tilbakekallingen kan koste selskapet millioner av dollar å rette opp, skriver Reuters.
Byttet av batteri skjer gratis, lover Volvo. De ber eiere i mellomtiden fortsette å begrense lading til 70 prosent av kapasiteten for å være på den sikre siden.
Bilmodellen er sentral i Volvos forsøk på å konkurrere med billigere kinesiske bilmerker. Samtidig er batterisikkerhet et sensitivt tema for forbrukere og produsenter.
Volvo EX30 var i desember i fjor på topp 10-lista over de mest kjøpte elbilene i Norge.
Norsk import fra Russland økte i fjor – første gang siden fullskalainvasjonen
Importen av varer fra Russland økte med 16 prosent fra 2024 til 2025. Det er første gang siden invasjonen av Ukraina at handelen øker, viser nye tall fra SSB.
Økningen kommer imidlertid fra et svært lavt nivå. Importverdien var på 381 millioner kroner i 2025, noe som utgjør 0,3 prosent av total norsk import.
I 2024 var andelen 0,2 prosent, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB) i sin analyse som ble lagt ut mandag.
Til sammenligning var andelen 2,6 prosent i 2021, året før den russiske fullskalainvasjonen av Ukraina.
Så å si borte
I 2021 importerte Norge russiske varer for 21,9 milliarder kroner. Norge har i all hovedsak fulgt EUs sanksjoner mot Russland, men har enkelte nasjonale tilpasninger, spesielt knyttet til fiskerisamarbeid.
Fisk er nå den viktigste importvaren fra Russland, målt i verdi. Fiskeimporten fra Russland beløp seg til 1,1 milliarder kroner i 2025 og utgjorde nesten 40 prosent av Norges samlede vareimport fra landet, skriver SSB.
Sanksjonene har rammet hardest innen petroleumsprodukter og metaller. Siden desember 2022 har det i praksis ikke vært norsk import av russisk mineralolje. I 2025 ble det også innført importforbud mot russisk aluminium.
Også norsk eksport til Russland har falt hvert år siden 2021. I 2025 falt verdien med nesten 30 prosent fra året før, til 521 millioner kroner. Dette tilsvarer under 14 prosent av nivået før invasjonen.
Nær tredoblet
Samtidig har Norges eksport til Ukraina økt betydelig siden 2021. I 2025 nådde eksportverdien 7,6 milliarder kroner – nesten en tredobling sammenlignet med 2021.
Veksten skyldes økt eksport av våpen og ammunisjon, transportmidler og fisk. De siste fire årene har Norge eksportert våpen og ammunisjon til Ukraina for til sammen 3,5 milliarder kroner.
Hele 83 prosent av de eksporterte brukte elbilene fra Norge i fjor endte i Ukraina. Krigen har skapt drivstoffmangel og økt etterspørselen etter elbiler i landet.
Vareimporten fra Ukraina utgjorde 1,2 milliarder kroner i 2025, 82 prosent høyere enn i 2021.
Flere turister på norske vinterveier – slik skal sikkerheten styrkes, ifølge utvalg
Særlig i Nord-Norge har antallet turister som kjører på vinterføre, økt de siste årene. En innsatsgruppe la mandag fram sine forslag til økt trafikksikkerhet.
– Det er forståelig at ulykker og utrygge situasjoner med utenlandske bilturister skaper frustrasjon og bekymring hos de som bor i de berørte områdene, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i en pressemelding.
Nå har en bredt sammensatt innsatsgruppe presentert flere tiltak. Hensikten er å gjøre det tryggere på norske vinterveier for turister og lokalbefolkning.
Flere kontroller
Mandag presenterte gruppa forslagene sine til Nygård.
Dette er de foreslåtte tiltakene:
* Styrket kontrollvirksomhet: Statens vegvesen øker kontrollaktiviteten vesentlig, og UP har flere kontroller. Flere samordnede kontroller.
* Standard på utrustning av leiebiler: Jobbe med en felles bransjestandard. Skriftlig informasjon i bilene, samt refleksvest i bilene for alle i bilen.
* Kunnskap og informasjon gjennom hele verdikjeden: bookingplattformer og kritiske kontaktpunkt, som for eksempel flyplasser og hotell.
Bilistorganisasjonen Naf støtter tiltakene.
– Informasjon og økt kontrollvirksomhet for å redusere alle ulykkene vi ser med leiebiler i Nord-Norge, er tiltak Naf har etterlyst og som vi støtter. Å kjøre bil i Nord-Norge er krevende, og det er det viktig at de som leier bil, er klar over, sier Naf-rådgiver Jan Harry Svendsen i en uttalelse til NTB.
Utfordringer i vinter
I vinter har det vært flere ulykker på veiene der utenlandske turister har vært involvert. Overfor VG beskrev UP-sjef Geir Marthinsen i slutten av januar dramatiske situasjoner på veiene, og han beskrev flere krevende problemstillinger.
– Vi er fortvilet. Vi opplever at de utenlandske turistene forteller at de er engstelige, sier Marthinsen.
Turistene legger seg midt i veien for å øke avstanden til brøytekantene og kjører sakte fordi de er redde, ifølge Marthinsen.
Samferdselsministeren sier at Statens vegvesen, Utrykningspolitiet og flere andre instanser nå skal øke kontrollene.
– Turister som leier bil, skal få bedre informasjon – både før de leier bil og underveis. Dette er viktige sikkerhetstiltak, men også et tydelig signal om at vinterkjøring i Norge krever kunnskap for forholdene, sier Nygård.
Rekordhøy eksport av tysk elektronikk i fjor
Tyske elektronikkprodusenter satte ny eksportrekord i 2025 – til tross for nye høye amerikanske tollsatser.
Det viser tall som bransjeorganisasjonen ZVEI la fram mandag.
Det ble i fjor eksportert elektronikk og elektriske produkter for 257,5 milliarder euro, noe som er en oppgang på 5,1 prosent siden 2024. Beløpet tilsvarer cirka 2900 milliarder kroner.
Oppgangen skyldes spesielt gode tall i desember, da oppgangen var på hele 10,6 prosent.