Nyhetsstudio

Havneanlegget i den russiske svartehavsbyen Taman har fått skader i et ukrainsk droneangrep, ifølge lokale myndigheter.

Angrepet utløste brann på havneanlegget, står det i en uttalelse fra Krasnodar-regionens guvernør Venjamin Kondratjev søndag morgen.

Taman ligger like øst for Krim-halvøya, på det russiske fastlandet.

USAs president Donald Trump og Israels statsminister Benjamin Netanyahu er enige om at USA bør jobbe for å redusere Irans oljeeksport til Iran, ifølge Axios.

Nyhetsnettstedet Axios meldte dette lørdag, med to amerikanske tjenestemenn som kilder, etter Netanyahus besøk til Det hvite hus onsdag.

– Vi ble enige om at vi skal gjøre det vi kan og legge fullt press på Iran, for eksempel når det gjelder iransk oljesalg til Kina, sier en av kildene.

Kina er mottaker av over 80 prosent av Irans oljeeksport. Enhver reduksjon i denne handelen vil dermed bety lavere oljeinntekter for Iran.

Amerikanske og iranske utsendinger hadde i forrige uke samtaler via meklere fra Oman, i et forsøk på å gi nytt liv til et diplomatisk fremstøt for å få i stand en atomavtale. Partene skal møtes på nytt kommende uke. Samtidig har Trump økt presset på Iran ved å sende marinefartøy til Midtøsten-regionen.

Ifølge to tjenestemenn som Reuters har snakket med, har USA lagt planer for en potensiell flere uker lang operasjon mot Iran hvis Trump skulle beordre angrep.

Nato-sjef Mark Rutte sier at Russland lider store tap i Ukraina og at Nato kan vinne enhver kamp mot Russland hvis landet skulle angripe Nato.

Russland er påført «ville tap» i Ukraina, med rundt 65.000 drepte soldater de siste to månedene, sa Natos generalsekretær Mark Rutte på sikkerhetskonferansen i München lørdag.

Under et separat arrangement samme dag sa han at Nato som allianse er sterk nok til at Russland ikke vil forsøke å angripe Nato nå.

– Vi ville ha vunnet enhver kamp mot Russland hvis de skulle angripe oss nå, og vi må forsikre oss om at det fortsatt er slik om to, fire og seks år, sa Rutte.

Norge bidrar med 1 milliard kroner til reservedeler til luftvernsystemet Patriot til Ukraina i samarbeid med Tyskland.

– Dette er svært viktig for at Ukraina skal kunne fortsette å forsvare seg mot russiske angrep. En avtale om å kjøpe reservedeler sammen med Tyskland vil føre til at systemene kan være operative og virksomme større del av tiden, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i en pressemelding.

I august i fjor delte Norge og Tyskland kostnaden for to Patriot-systemer inkludert raketter til Ukraina.

I vinter har ukrainske myndigheter bedt om støtte til å holde materiell som er donert, i mest mulig drift. Dette prosjektet bidrar til å holde Patriot-systemene operative.

– Å bidra med reservedeler, vedlikehold og oppfølging av materiellet som er donert, er en kostnadseffektiv måte å gi Ukraina militær støtte på. Det er rimeligere å kjøpe reservedeler enn for eksempel et nytt Patriot-system, og effekten vil trolig være tilsvarende, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap).

USAs militære meldte lørdag at de har rettet en serie angrep mot IS-mål i Syria etter et IS-angrep på et amerikansk militæranlegg i desember.

USAs sentralkommando sier at amerikanske fly har truffet 30 IS-mål i Syria i ti angrep siden 3. februar. Blant annet er våpenlagre truffet.

Ifølge sentralkommandoen er minst 50 IS-krigere drept eller tatt til fange i angrep på til sammen 100 IS-mål siden IS-angrepet 13. desember da to amerikanske soldater og en tolk ble drept.

FN er svært bekymret for den humanitære situasjonen på Cuba etter at USA blokkerte oljeforsyninger til landet.

– Vi er svært bekymret for den stadig dypere sosioøkonomiske krisen på Cuba, midt i en flere tiår lang embargo og ekstreme værhendelser, og nå USAs blokade av olje, sier talsperson for FNs menneskerettighetskommissær Maria Hurtado.

Hun sier at fordi Cuba er avhengig av import av medisiner og medisinsk utstyr, mat og systemer for drikkevann, setter oljemangel alle disse essensielle tjenestene i fare.

Blant annet er intensivavdelinger på sykehus og legevakter i fare, og også produksjon, levering og oppbevaring av vaksiner, blodprodukter og andre medisiner.

Over 80 prosent av vannforsyningen er avhengig av strøm, og energimangel og strømbrudd undergraver derfor tilgangen på rent drikkevann, sier hun.

USAs utenriksminister; Marco Rubio, som har cubansk bakgrunn, legger ikke skjul på at USA vil ha regimeendring på Cuba.

Aleksej Navalnyj ble forgiftet i fengsel med gift fra pilgiftfrosk fra Sør-Amerika og døde høyst sannsynlig som følge av dette, ifølge fem europeiske land.

Konklusjonen er basert på analyser av prøver fra Navalnyj, som har entydig bekreftet at han hadde epibatidin i seg, opplyser Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Sverige og Nederland i en pressemelding.

Navalnyjs enke Julia Navalnaja var flankert av utenriksministrene fra fire av landene da funnene ble offentliggjort, ifølge Sky News.

– For to år siden sto jeg på scenen her og sa at Vladimir Putin drepte min mann. Jeg var selvfølgelig sikker på at det var et drap, men da var det bare ord. I dag har disse ordene blitt til vitenskapelig beviste fakta, sa Navalnaja på en pressekonferanse i forbindelse med Sikkerhetskonferansen i München lørdag.

Froskegiften epibatidin er 200 ganger sterkere enn morfin, ifølge avisa.

Sterke anklager mot Russland

De fem landene peker på russiske myndigheter.

– Russland har hevdet at Navalnyj døde av naturlige årsaker. Men gitt giftigheten til epibatidin og rapporterte symptomer var forgiftning høyst sannsynlig dødsårsaken. Navalnyj døde mens han satt fengslet, noe som betyr at Russland hadde midlene, motivet og muligheten til å gi ham denne giften, skriver de.

Landene har planer om å sende funnene sine til Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW).

Talsperson for Russlands utenriksdepartement Maria Zakharova sier at Russland inntil videre regner opplysningene som «propaganda».

– Når testresultatene er tilgjengelige og formlene for stoffene blir offentliggjort, vil kommentere i henhold til det. Inntil da, er alle slike antakelser bare propaganda som er ment å ta oppmerksomheten bort fra presserende vestlige spørsmål, sier hun i en uttalelse til det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Forgiftet også i 2020

Navalnyj, som var president Vladimir Putins fremste kritiker, døde brått 47 år gammel i en straffekoloni i det nordlige Sibir 16. februar 2024. Russiske myndigheter har aldri gitt en skikkelig forklaring på hans død, utover at han kollapset mens han var ute og spaserte. Familien og støttespillerne mener han ble drept på ordre fra Putin.

Han ble pågrepet i 2021 da han vendte tilbake til hjemlandet etter å ha blitt behandlet i Tyskland etter akutt forgiftning i det som anses for å ha vært et drapsforsøk med nervegiften novitsjok i august 2020.

Bare den russiske staten hadde den nødvendige kombinasjonen av mulighet, motiv og forakt for folkeretten til å gjennomføre angrepet, ifølge de fem landene.

Norge og Tyskland skal samarbeide langt tettere militært. Det er resultatet av forsvarsavtalen som er inngått.

I en grønnmalt, staselig sal på Bayerische Hotel i München sto det norske og det tyske flagget oppmarsjert lørdag.

En forgylt dør ble åpnet, og inn steg en smilende forsvarsminister Tore O Sandvik (Ap) med den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius ved sin side. Etter dem kom statsministrene Jonas Gahr Støre og Friedrich Merz. Men denne gangen holdt de to seg i bakgrunnen.

– Vi er svært glade for å utvide samarbeidet med Norge, sa Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius, før han og Sandvik satte sine navnetrekk på avtalen, som har fått navnet Hansa-avtalen.

Tettere sammen

– Det viktigste med avtalen er at vi knytter Norge og Tyskland tettere sammen, sier Sandvik til NTB.

Han kaller avtalene som nå er inngått med Storbritannia og Tyskland, og snart med Frankrike, for en garderingsstrategi.

– Dette er en helt ny type avtaler, som vil gjøre Norge tryggere, sier han og peker på at Tyskland skal bruke enorme summer på opprustning framover.

Norge skal på sin side kjøpe både ubåter og stridsvogner av typen Leopard fra Tyskland, mens de to landene sammen skal utvikle nye langdistansemissiler til sjøs.

Nå vurderes det også om Tyskland skal få forhåndslagre utstyr i Norge.

– Det er for at de skal kunne komme oss raskt til unnsetning om det skulle bli nødvendig, sier Sandvik.

Romfart sentralt

Avtalen innebærer samarbeid i alle forsvarsdomener, opplyser regjeringen i en pressemelding.

De fem hovedsatsingsområdene i avtalen er maritim sikkerhet, landstrid, hurtig forsterkning, forsvarsindustri og rombasert overvåking. Her blir Andøya et sentralt element.

– Romfart, space, er et av de områdene i sivil sektor som kommer til å vokse raskest i verden det neste tiåret, spår Sandvik.

I München skal han også ha møte med Tysklands romfartsminister.

I tillegg skal landene fortsette samarbeidet for å støtte Ukraina i krigen mot Russland.

– Dette inkluderer felles finansiering av Patriot-deler for å gjøre Ukraina i stand til å forsvare seg mot Russlands brutale luftangrep, sier Pistorius.

Tysklands nest største importør

Fra før er Tyskland en av Norges viktigste allierte i Europa og vår viktigste samarbeidspartner i EU, ifølge Sandvik.

De to landene har fra før et omfattende forsvarssamarbeid. Norge var i fjor Tysklands nest største importør av tysk forsvarsmateriell med en prislapp på om lag 16 milliarder kroner.

Samarbeidet omfatter blant annet seks identiske ubåter til hvert land og nye vedlikeholdsfasiliteter på Haakonsvern i Bergen. Norge har også bestilt 54 tyske Leopard 2-stridsvogner, der deler av produksjonen skal skje i Norge.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier samtlige kraftverk i Ukraina har blitt angrepet av Russland i løpet av krigen.

– Ikke ett eneste kraftverk i Ukraina er uskadet av russiske angrep. Ikke ett eneste, sier han i en tale under Sikkerhetskonferansen i München lørdag.

Uttalelsen kom i forbindelse med en utdypning fra Zelenskyj om omfanget av russiske angrep i landet. Bare i januar har over 6000 droner blitt brukt av Russland til å angripe Ukraina.

Videre takket Zelenskyj Norge, Tyskland og Nederland spesielt for å bidra med mer luftvern til Ukraina.

– Tusen takk. Dere redder liv, sa den ukrainske presidenten fra scenen.

– Slave til krig

Den ukrainske presidenten brukte også taletiden til å lange direkte ut mot Russlands president Vladimir Putin.

– Ingen i Ukraina tror Putin noensinne vil la vårt folk gå fri, men han vil heller ikke slippe taket på andre europeiske land, for han kan ikke slippe taket på selve tanken om krig, sier Zelenskyj.

– Han ser kanskje på seg selv som en tsar, men i virkeligheten er han en slave til krig, sier den ukrainske presidenten.

Våpen utvikles raskere enn politikk

Han ber også om fortgang i arbeidet med å få en løsning på krigen.

Han sier våpenutviklingen går raskere enn det politiske arbeidet med å få slutt på Europas dødeligste konflikt siden andre verdenskrig.

– Våpen utvikler seg raskere enn de politiske avgjørelsene for å få slutt på dem, sier Zelenskyj.

Han legger til at Iran-utviklede Shahed-droner som Russland bruker har blitt mye dødeligere etter hvert som krigen har vedvart.

Slåttemark og beiteområder som ikke gjødsles, er svært rik på ville planter. Men de trues av altfor levedyktige arter som lupin, sitkagran og platanlønn.

Enger som gjødsles sparsomt eller ikke i det hele tatt, og som beites og slås, kalles på fagspråket semi-naturlig eng. Nye undersøkelser fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) viser at denne naturtypen har gått sterkt tilbake. Den er blant de mest truede naturtypene på land.

– I ny rødliste for naturtyper, publisert i november 2025, er alle typer av semi-naturlig eng vurdert som kritisk truet. Det er en forverring sammenlignet med vurderingen i 2018, da semi-naturlig eng ble vurdert som sårbar, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

De halvville engene er i første omgang blitt overvåket fra 2021 til 2025. Målet er å få oversikt over hvor store arealer som fins med slike enger, artsmangfoldet der og tilstanden på områdene.

Overvåkingen er gjort både ved hjelp av flyfoto og feltarbeid. Rapporten viser at det estimerte arealet av såkalt semi-naturlig eng er mellom 2200 og 4500 kvadratkilometer – tilsvarende 0,7–1,5 prosent av Norges landareal. Det er betydelig mer enn tidligere antatt, ifølge direktoratet.

Samtidig viser rapporten at 60 prosent av disse arealene er i ferd med å gro igjen.

– Når engene går ut av bruk og ikke holdes åpne gjennom slått eller beiting, vil busker og trær etablere seg, og arealet vil gro igjen og til slutt bli til skog, skriver Miljødirektoratet.

Fremmede arter

Såkalt fremmede arter – som mennesker har spredd utenfor det naturlige utbredelsesområdet – regnes som en av de største truslene mot naturmangfoldet på verdensbasis.

Det gjelder også i disse norske truede naturområdene. Forskerne fant flere problemarter og fremmede arter i enger som ikke er i bruk.

32 prosent av engene har ifølge rapporten innslag av fremmede arter. Invaderende arter som platanlønn, sitkagran og hagelupin er særlig utbredt.

I tillegg er 92 såkalte problemarter registrert, hvorav einer, mjødurt og einstape er de vanligste. Bringebær, som mange gleder seg over, kan også bli et stort problem. Disse artene hører jo hjemme i Norge, men kan skape problemer når de sprer seg for mye og dermed fortrenger andre viktige planter i engene. En kjenning fra hagen kan være et like stort problem for ville planter, nemlig skvallerkål.

Over 120 arter i én eng

Forskerne som har kartlagt engene, fant mest av undertypen naturbeitemark, men også mye slåttemark og noe hagemark.

Artsmangfoldet viste seg å være størst i slåttemark og naturbeitemark. Til sammen har forskerne registrert over 700 plantearter, og den mest artsrike enga hadde over 120 plantearter.

Enger på Sørlandet og Østlandet har i gjennomsnitt flere plantearter enn resten av landet. Men artsmangfoldet minker naturlig nok i de gjengrodde engene. Forskerne fant ifølge rapporten 35 rødlistede arter – altså en art som står i fare for å dø ut eller forsvinne fra et område.

Overvåkingen skal fortsette i år, ifølge Miljødirektoratet. Alle enger som ble kartlagt i den første perioden, skal oppsøkes på nytt fram mot 2030 for å undersøke hvordan de endrer seg over tid.