Nyhetsstudio

En russ i Oslo skal ha fått synsskader som følge av å ha blitt truffet i øyet av en laser på et russetreff natt til tirsdag.

Politiet bekrefter laserskaden til flere medier onsdag, blant annet Dagbladet og TV 2 onsdag.

– Politiet kan bekrefte at vi har mottatt en anmeldelse fra en russ der det beskrives en øyeskade som kan være forenlig med bruk av laser. Hendelsen skal ha skjedd i forbindelse med et russetreff på Tryvann natt til 26.05.2026, heter det fra politiet.

– Politiet har besluttet å iverksette etterforskning, og det vil nå bli gjennomført innledende etterforskningsskritt med sikte på å belyse saken nærmere.

Overlegen advarer

En russegruppe har publisert en melding på Instagram der de opplyser at et av medlemmene har fått blødning på netthinnen og varig skade på øyet.

– Dette skyldes laserne på utsiden av flere busser. Sykehuset og foreldrene hennes kommer til å anmelde saken, heter det.

NRK har sett bilder av øyet til jenta.

– Denne typen skade kommer fra en type svært kraftig laser, sier overlege og seksjonsleder ved Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus, Ingar Stene-Johansen, til kanalen.

Man kan foreløpig ikke si noe om nøyaktig hvor omfattende skaden blir på sikt, sier han, og advarer samtidig mot utstyret som brukes av russen.

– I det øyeblikket laser treffer publikumsområdet, så er det mulig å se direkte på lyset og man kan potensielt få alvorlige øyeskader, sier overlegen.

Også skade i Agder

Også natt til 17. mai ble en russ delvis blind på et russetreff i Agder etter å ha fått en laser i øyet. 19. mai ble det klart at politiet har beslaglagt russebussen som er knyttet til hendelsen.

I politiets undersøkelser ble det blant annet funnet fire fastmonterte lasere i bussen, som lyste ut av hull laget i fasaden. Laserne ble sendt videre til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for videre undersøkelser.

Onsdag har ikke politiet noe nytt å melde om etterforskningen.

– Det må påregnes tid til undersøkelsene av laserne som er sendt inn, opplyser politiadvokat Hanna Hurv Nilsen i Agder politidistrikt.

Ubehandlet forslag

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) sendte et forslag til Helse- og omsorgsdepartementet 2. juni 2021 om endringer i strålevernforskriften. Blant annet ble det foreslått strengere reguleringer rundt fastmonterte lasere, har DSA opplyst til NTB.

Departementet begrunner den lange saksbehandlingstiden med at stort arbeidspress.

– Det var midt under pandemien, og oppfølging av forslagene ble derfor ikke fulgt opp på grunn av manglende kapasitet. Saken er derfor fortsatt til behandling i departementet, og det er årsaken til at DSA ikke har fått noen tilbakemelding, heter det i uttalelsen fra departementet, heter det i en skriftlig kommentar fra departementet.

I innspillet fra DSA ble det foreslått at også fastmonterte lasere skulle kreve godkjenning før bruk. I dag er det kun håndholdte laserpekere som krever godkjenning.

Departementet har ikke sagt noe om videre behandling av forslaget.

Irans lager av høyanriket uran er ikke tema under forhandlingene med USA, sier nestlederen i det iranske sikkerhetsrådet, Ali Bagheri Kani.

– Dette spørsmålet er ikke på agendaen i forhandlingene, sier Bagheri Kani til det halvstatlige iranske nyhetsbyrået Fars, gjengitt av Al Jazeera.

Ifølge president Donald Trump kommer USA ikke til å tillate at Iran beholder sitt lager av 440 kilo uran som er anriket til 60 prosent.

Anrikningsgraden er langt høyere enn det som trengs i et sivilt atomprogram, men lavere enn 90 prosent som vanligvis trengs i atomvåpen.

Iran avviklet sitt atomvåpenprogram i 2003, og landets ledere har siden nektet for at de har planer om å utvikle slike våpen.

Både Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og amerikansk etterretning har konkludert med at det ikke foreligger beviser for at Iran har et aktivt atomvåpenprogram, eller at det er fattet beslutninger i Teheran om å utvikle slike våpen.

Ap, Høyre, MDG og KrF gir tommel opp for EUs forordning for statsstøtte. Det gir overvåkingsorganet Esa mer makt.

Det går fram av en innstilling fra Stortingets næringskomité, som ble lagt fram tirsdag. Saken skal formelt voteres over tirsdag neste uke.

Et ja til den reviderte EU-forordningen innebærer at Eftas overvåkingsorgan Esa får myndighet til å til å innhente opplysninger direkte fra norske bedrifter.

Myndighet til å bøtelegge

Ved brudd på opplysningsplikten kan Esa også ilegge bedriftene bøter og tvangsmulkt direkte, heter det i innstillingen.

Dette innebærer en viss myndighetsavgivelse, ettersom det til nå kun har vært staten som kan ilegge slike bøter.

Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mener likevel at endringen er lite inngripende. Det samme har Justisdepartementets lovavdeling kommet fram til.

– Esa får kun den samme myndigheten som Norge allerede har, og vil dermed kun bli relevant i de tilfeller bedrifter motsetter seg informasjonsplikt. Det har ikke skjedd før, så poenget er at Esa kan fungere som et ris bak speilet, sier hun til Nationen, som omtalte saken først.

Del av etterslepet

Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Rødt mener derimot at lovendringen er såpass inngripende at innføringen av forordningen må behandles etter Grunnlovens paragraf 115, som krever tre firedels flertall i Stortinget.

Forordningen fra 2015 er en del av det mye omtalte etterslepet av EU-regler som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.

Aldri før har flere reist med tog enn i fjor, viser nye tall fra SSB. Antallet økte med nesten 3 prosent sammenlignet med året før.

I fjor ble det registrert 84,2 millioner togpassasjerer i Norge, en økning på 2 millioner og nesten 3 prosent sammenlignet med året før, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Det har aldri vært flere togpassasjerer i Norge enn i 2025, sier Jardar Andersen, spesialrådgiver i Statistisk sentralbyrå.

Han peker på at antall passasjerer gikk betydelig ned under koronapandemien, og at 2024 var det første året hvor passasjertallet var høyere enn før pandemien.

Tre av fire togpassasjerer reise med lokal- og regiontog rundt Oslo. Det er inkludert flytoget og de gamle intercity-strekningene. Den største veksten i antall reiser var imidlertid på Gjøvikbanen og i togtrafikken i Bergen.

En gjennomsnittlig togreise var på 47 kilometer. Drøyt 3 prosent av passasjerene reiste med nattog og fjerntrafikk, men siden disse reisene er lange, utgjorde fjerntogene 24 prosent av det samlede transportarbeidet.

Svenskene bestemte tirsdag å halvere prisen på kollektivreiser ut året. Både SV og MDG slåss for det samme i budsjettforhandlingene med regjeringen.

– Når Sverige nå halverer prisen på månedskort i kollektivtrafikken, bør Norge følge etter, sier stortingsrepresentant Oda Indgaard i MDG til NTB.

Tirsdag besluttet den svenske regjeringen å bruke 6,5 milliarder kroner på å halvere prisen på månedskort på kollektivreiser ut året. Beslutningen kom bardus selv på kollektivbransjen som ikke kjente til regjeringens planer i forveien.

Spørsmålet om å kutte i kollektivprisene er sentrale også forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett her i Norge. MDG har flagget tydelig at de vil kjempe for sitt nasjonale månedskort til 499 kroner, SV går inn for samme løsning som svenskene, å halvere dagens priser.

Må ikke bli stående på perrongen

– Om den svenske regjeringa klarer å foreslå dette over natta, må da virkelig vi få til dette i de sene nattetimer i forhandlingene om revidert budsjett de neste ukene. Norge kan ikke bli stående igjen på perrongen, sier finanspolitisk talsperson og SVs forhandler inn i budsjettet, Marthe Hammer, til NTB.

– Nå må vi ta plass på kutt i kollektivpristoget som går i Europa, derfor kjemper SV nå for å halvere kollektivprisene her hjemme. Det er et godt tiltak for å møte den tida vi nå lever i, en usikker tid preget av oljepriskrise, tyngende renter og en klimakrise som herjer, sier Hammer.

Men Arbeiderpartiets sjefforhandler, finanspolitisk talsperson og leder i finanskomiteen i Stortinget Tuva Moflag, ville ikke gi noen klare lovnader da de fem budsjettpartnerne hadde sitt første møte før helgen. Heller ikke da MDGs Ingrid Liland overleverte en rulle med 30.000 underskrifter for nasjonalt månedkort gikk Moflag inn på detaljene i kravene.

Framoverlente svensker

– Jeg ser at partiene kommer med saker som er viktige for dem, de kommer med saker som er viktige for folk. Det som er positivt, er at det er fellesnevnere her som vi kan bygge videre på. Så jeg har trua på at vi skal klare det, sa hun.

Full innføring av nasjonalt månedskort, slik MDG foreslår har en prislapp på 6,85 milliarder kroner, men har også en variant der månedskort på tog over hele landet til 3,5 milliarder.

– I årevis har kollektivprisene i Norge økt raskere enn lønningene for mange vanlige folk. Det rammer hardest dem som har minst fra før: studenter, unge, familier med stram økonomi og alle som er avhengige av buss og tog i hverdagen, sier Indgaard i MDG.

– Nå trenger vi billigere og bedre kollektiv også i Norge. At høyresiden i Sverige er mer fremoverlente i kollektivpolitikken enn Ap bør jo være en vekker for Støre, legger hun til.

Senke forbruket av drivstoff

Det var med argument om at USAs og Israels angrepskrig mot Iran har rammet folks lommebøker hardt og drevet prisene på bensin og diesel i været at den svenske regjeringen med støtte fra Sverigedemokraterna tidligere vedtok å senke drivstoffavgiftene. Med halveringen av kollektivpriser går svenskene enda lenger.

– Ved å oppmuntre til kollektivtrafikk minskes også trykket på drivstofforbruket i Sverige, sa den svenske statsministeren Ulf Kristersson tirsdag.

Regjeringen varslet også krisestøtte til flere andre sektorer, blant annet jordbruk og innenriks luftfart. Alle tiltakene er midlertidige, og krisepakken er kostnadsregnet til 17,5 milliarder svenske kroner.

Et flertall i Stortingets miljø- og energikomité vil ikke ha en ny gjennomgang av den vedtatte satsingen på 35 milliarder kroner til havvind.

Høyre har foreslått en kvalitetssikring av satsingen, men Frp, Ap, SV, Senterpartiet, MDG og Venstre står sammen mot partiets forslag, mens bare Rødt støtter det, skriver Dagens Næringsliv.

Men når saken skal voteres i Stortinget 9. juni, er utfallet fortsatt usikkert. Frp kan stemme subsidiært for Høyre-forslaget og danne flertall sammen med Rødt og KrF. Frps Kristoffer Sivertsen vil ikke si hva partiet vil gjøre.

– Utgangspunktet vårt er at vi har vårt eget forslag som Høyre kan bidra til å skape flertall for dersom de mener alvor med å stanse sløsingen av milliarder på havvind, sier Sivertsen.

Høyre foreslo like før påske en ny behandling av havvindsatsingen på Utsira Nord. Kritikerne mener forslaget er en omkamp som kan stoppe hele regjeringens havvindsatsing.

Frp vil gå lenger enn Høyre. De foreslår at regjeringen umiddelbart stopper all subsidiering av havvind.

Høyres Nikolai Astrup mener staten må kvalitetssikre store investeringer.

– Private aktører kvalitetssikrer sine investeringer. Det skulle bare mangle at staten gjør det samme. Kunnskap er det ingen grunn til å frykte, sier han til DN.

Pave Leo har fått prøvesitte i Ferraris nye elbil Luce, dagen etter at sportsbilprodusenten viste fram selskapets første elektriske kjøretøy noensinne.

Ferrari Luce ble første gang vist fram mandag. Tirsdag tok selskapets toppsjef John Elkann med seg bilen til pavens sommerresidens i Castel Gandolfo, like sørøst for Roma.

– Er dette den første firedørs Ferrari?, spurte paven.

– Den første femseteren, svarte Elkann.

Paven fikk sitte i førersetet på Luce, som betyr «lys» på italiensk. Ferraris testsjåfør Raffaele De Simone knelte utenfor førerdøren ved siden av paven og forklarte hvordan kontrollene på rattet fungerer, mens Elkann satt i passasjersetet.

Luce har over 1000 hestekrefter og en toppfart på 310 kilometer i timen. Den kan klare 0-100 på 2,5 sekunder, noe som er dårligere enn Tesla Model S Plaid. Luces rekkevidde er på 530 kilometer. Bilen har fire elmotorer og en vekt på over 2,2 tonn. Målgruppen er familier som ønsker stor bagasjeplass og luksuriøs komfort.

Ferraris lansering skjer idet andre luksuskonkurrenter har trappet ned satsingen på elbiler som følge av svekket etterspørsel i noen verdensmarkeder. Ferraris nye elbil har blitt møtt med skepsis både i markedet og av bilanmeldere. Ferrari-aksjen falt 8,4 prosent på børsen i Milano tirsdag, mens aksjen i USA falt 5,3 prosent.

Det gjenstår å se hvordan publikum mottar bilen når den blir tilgjengelig i fjerde kvartal i år. Prislappen anslås i Italia til å ligge på 500.000 euro. I Norge blir den neppe like rimelig.

Elon Musks SpaceX har blitt tildelt en kontrakt på 2,29 milliarder dollar, tilsvarende rundt 21 milliarder norske kroner, av det amerikanske militæret.

Avtalen er at SpaceX skal bygge et satellittkommunikasjonsnettverk som er utformet for å koble sammen militære sensorer og våpenplattformer over hele verden.

SpaceX-sjef Elon Musk har lenge vært en støttespiller av USAs president Donald Trump og har arbeidet under hans administrasjon gjennom departementet for statlig effektivitet, eller DOGE.

Kontrakten ble utdelt av Space Force, en militær gren av USAs forsvar som ble opprettet under Donald Trumps første presidentperiode i 2019.

Også Jeff Bezos-eide Blue Origin er tildelt en kontrakt av Nasa verdt 188 millioner dollar. Avtalen inkluderer en opsjonsperiode verdt 280 millioner. Kontrakten gjelder to oppdrag for å levere rovere til månens sørpol.

USA ønsker å sende amerikanere til månen igjen innen Trumps presidentperiode er over i 2028. I mars kunngjorde Nasa et program med en prislapp på 20 milliarder dollar for å bygge en permanent base ved månens sørpol innen 2032.

Et flertall på Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å avvikle Prisrådet for havbruk, som fastsetter prisene som er grunnlaget for lakseskatten.

– Dette er svært gledelig. Vi har over lang tid advart mot at normprisrådet har skapt unødvendig byråkrati, økt usikkerhet og svekket tilliten mellom næringen og myndighetene. At et flertall nå vil avvikle ordningen er et viktig og riktig steg, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge, i en pressemelding.

Stortingets finanskomité har behandling et representantforslag fra Høyre om å avvikle Prisrådet for havbruk og et flertall med Frp, Høyre, Sp, Venstre og KrF vedtok denne innstillingen:

Fra og med 2027

«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å avvikle ordningen med normpris og prisrådet for havbruk (normprisrådet) med virkning fra og med inntektsåret 2027».

Prisrådet har fått sterk kritikk fra næringen for å fastsette teoretiske priser som ikke reflekterer faktiske markedsverdier, samtidig som ordningen har påført selskapene omfattende rapporteringskrav, skriver Ilaks.no.

– Normprisrådet har vært et feilspor fra starten av. Havbruksnæringen skal selvfølgelig betale riktig skatt, men den må baseres på reelle inntekter og kontrolleres gjennom Skatteetatens ordinære mekanismer, sier Ystmark.

Reagerer kraftig

Rødts finanspolitisk talsperson, Mimir Kristjansson, reagerer kraftig på vedtaket.

– Det er trist at lakselobbyen får lov til å diktere norsk skattepolitikk på denne måten. I Norge er det mange mennesker om burde betale mindre skatt, men de store oppdrettsgigantene er ikke blant dem. Med dette vedtaket løper man næringas ærend, og det betyr mindre penger til fellesskapet, og mer penger i lommene på noen av landets rikeste mennesker, sier han i en kommentar sendt til NTB.

USA har til hensikt å betydelig redusere militære bidrag for å bistå Nato i en krise, melder det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Planen går ut på å redusere antall tilgjengelige kampfly, krigsskip og tankfly til Nato skulle det oppstå en krisesituasjon.

Alexander Velez-Green, en utsending fra USAs forsvarsminister Pete Hegseth, skal ha orientert tjenestepersoner fra medlemslandene om planen ved Natos hovedkvarter i Brussel sent forrige uke, melder Der Spiegel. Tre kilder med kjennskap til saken har informert Reuters om det samme.

Under møtet, som gikk bak lukkede dører, skal Velez-Green ha uttalt at USA vil redusere antall kampfly med en tredel. USA tar også sikte på å halvere antall strategiske bombefly tilgjengelig, ifølge Der Spiegel.

I tillegg vil den amerikanske marinen gjøre færre krigsskip tilgjengelig for Nato, og USA vil ikke lenger stille ubåter til rådighet for alliansen.

USA vil gi flere detaljer under en konferanse for den amerikanske forsvarsindustrien i juni, melder Der Spiegel.

USAs president Donald Trump har gått hardt ut mot europeiske allierte for å ikke bruke nok penger på sine militærstyrker og har varslet en uttrekking av rundt 5000 soldater fra Tyskland.

Trump har også kritisert Nato for å ikke ha støttet USA under krigen mot Iran. I løpet av Trumps to presidentperioder har han flere ganger truet med å trekke USA helt ut av forsvarsalliansen.