Statsforvalteren: Helsetilsynet må overta ytterligere tilsyn ved Sørlandet sykehus HF
Statsforvalteren har behandlet sju enkeltsaker ved gastrokirurgisk seksjon og tre individsaker knyttet til en kirurg ved sykehuset i Arendal. Nå bør Statens helsetilsyn overta ytterligere tilsyn, mener Statsforvalteren.
– Det er vår plikt å snarest mulig undersøke når vi har grunn til å tro at det foreligger forhold som kan utgjøre en fare for pasientsikkerheten. Vi har derfor gitt dette sakskomplekset høy prioritet hos oss, sier fylkeslege Aase Aamland hos Statsforvalteren i Agder i en pressemelding.
Statsforvalteren har behandlet til sammen sju enkeltsaker ved gastrokirurgisk seksjon i Arendal, i tillegg til å føre tilsyn med en kirurg tilknyttet seksjonen i tre individsaker.
Medvirkende til at pasienter døde
«De alvorlige enkelthendelsene ved gastrokirurgisk seksjon i Arendal har ført til unødvendig lidelse, behov for nye operasjoner etter overflytting til annet sykehus og vært medvirkende til at pasienter døde», fastslås det.
– Vi har konkludert med lovbrudd i alle tre individsaker som tilsier at Statens helsetilsyn må vurdere om kirurgen bør ilegges en administrativ reaksjon. Samtidig er det ledelsens plikt å sikre seg kunnskap om tjenestekvalitet og områder med risiko for svikt, og iverksette tiltak ved behov, sier Aamland.
Allerede i forrige uke skrev Agderposten at denne kirurgen er tatt ut av tjeneste etter flere varsler, og at Helsetilsynet skal vurdere om det bør gis en administrativ reaksjon.
Kan bare unntaksvis knyttes til enkeltpersonell
Statsforvalteren har gått igjennom skriftlig dokumentasjon fra pasientjournaler, uttalelser fra pasienter, pårørende, involvert helsepersonell og sykehusets ledelse. De har også hatt to møter med sykehusets ledelse.
«Helsepersonell i et sykehus er en del av et komplekst system. Det er helt unntaksvis at årsakene til gjentatt faglig svikt kun kan knyttes til forhold hos ett enkelt helsepersonell,» skriver Statsforvalteren videre.
Statsforvalterens mener nå at Statens helsetilsyn bør igangsette ytterligere tilsyn med Sørlandet sykehus HF. Målet er å styrke sikkerheten og kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten, og befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten.
.png)
.jpg)
Kommunen om brannen i Krokstadelva: Problemer ved seks vannuttak
Brannvesenet hadde problemer med fem brannkummer og én brannhydrant i startfasen av slukningsarbeidet i storbrannen i Krokstadelva.
Drammen kommune opplyser om utfordringene i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Problemene oppsummeres på denne måten:
* Begrenset fysisk plass i enkelte kummer gjorde det vanskelig å montere brannvesenets utstyr.
* Én kum var fysisk merket som brannkum, men viste seg å være en ordinær vannkum, i tråd med kommunens digitale kartgrunnlag.
* I enkelte kummer måtte tilleggsutstyr eller kumstige fjernes før brannvesenet kunne koble seg til.
* Ett kumlokk var gjengrodd og måtte frigraves og spyles før det kunne tas i bruk.
* Én brannkum hadde kun ett uttak, noe som begrenset muligheten for tilkobling.
* Én brannhydrant manglet nødvendig tilkoblingspunkt.
Brannvesenet opplevde også lavt vanntrykk ved enkelte vannuttak. Dette skal skyldes høydeforskjeller i ledningsnettet på stedet.
De har likevel tidligere presisert til VG at de hadde god tilgang til vann på grunn av tankbilene som kom til stedet og helikoptrene som bidro i slukningsarbeidet, og det ikke er grunn til å tro at problemene med vannuttakene hadde noen påvirkning på utfallet av brannen.
– Vi skal nå gjennomføre en grundig evaluering av hendelsen sammen med brannvesenet. Målet er å kartlegge hendelsesforløpet og de faktiske forholdene, lære av erfaringene og vurdere hvilke forbedringer som kan gjøres i rutiner, systemer og infrastruktur, sier fungerende kommunedirektør Sudhir Sharma.
Storbrannen i Krokstadelva i Drammen brøt ut 17. juli. Brannen regnes som den største i sitt slag i Norge på over 100 år. Over 110 hus brant ned til grunnen, og mer enn 400 personer ble evakuert.
Russland anklages for Polen-rakett – Nato aktiverte forsvarssystem
Et rakett landet torsdag på et polsk jorde, og Russland anklages for å ha avfyrt raketten. Nato aktiverte sitt forsvarssystem etter hendelsen.
Raketten landet like utenfor landsbyen Tarnawa Kolonia, rundt 80 kilometer unna grensen til Ukraina tidlig i morgentimene torsdag.
Der lagde raketten et krater på 10 meter. Både Nato og europeiske ledere har pekt på Russland.
– Fragmenter som er blitt analysert, peker mot en russisk Kh-101-missil, sa Polens statsminister Donald Tusk på en pressekonferanse nær krateret torsdag.
– Det er ingen grunn til å tro at Polen var målet, la han til, samtidig som han påpekte at to «objekter» hadde brutt polsk luftrom.
Polen, som både er medlem av Nato og EU, har gjentatte ganger siden 2022 opplevd lignende tilfeller hvor raketter lander på polsk område i forbindelse med Ukraina-krigen.
Meta faller 9 prosent, Microsoft stiger nesten 15 prosent i åpningshandelen på Wall Street
Aksjene til teknologigiantene Microsoft og Meta gikk i stikk motsatt retning da børshandelen åpnet i New York etter at de to selskapene leverte sine kvartalsrapporter.
Microsoft, som leverte gode resultater dagen før, klatret over 15 prosent i løpet av den første halvtimen etter åpning torsdag.
Meta, som eier blant annet Facebook og Instagram, stupte på sin side over 9 prosent etter at det ble stilt spørsmål ved selskapets kostbare KI-investeringer.
– Sunt tegn
– Investorene skiller fortsatt mellom selskapene. Det er et sunt tegn fordi det betyr at det ikke bare er ren momentum-handel, sier Chris Low i meglerhuset FHN Financial.
De toneangivende indeksene på USA-børsene åpnet alle i pluss. Dow Jones stiger 0,6 prosent etter at aksjeindeksen hadde sin verste handledag på sju uker onsdag, mens S&P 500 er opp 1,2 prosent. Nasdaq, som både Meta og Microsoft og andre teknologigiganter inngår i, stiger 2,2 prosent. Dagen før falt Nasdaq til et nivå som var nesten 10 prosent lavere enn rekorden indeksen satte i juni.
Krig i Midtøsten
Onsdagens fall kom etter at amerikanske statsobligasjoner gikk kraftig opp i kjølvannet av sentralbankens beslutning om å holde styringsrenten uendret. Handelen ble også dempet av en økning i oljeprisen som følge av nye krigshandlinger i Midtøsten.
Også europeiske aksjemarkeder gikk i pluss torsdag, mens det var mer blandet på asiatiske markeder. Oljeprisen falt svakt etter den kraftige oppgangen dagen før.
Erstatningsadvokat: De uten forsikring i Krokstadelva kan likevel ha krav
Forsikringsselskapene har en lovpålagt plikt til å kartlegge om kundens behov er dekket, opplyser advokat Anders Hauge i Dagbladet.
Etter at brannen i Krokstadelva hadde lagt over 100 hus i aske, ble det kjent av flere sto uten nødvendig forsikringsdekning. Enkelte hadde flere forsikringer – bare ikke de de burde hatt.
I slike tilfeller kan kundene likevel ha krav overfor forsikringsselskapene, skriver advokat Anders Hauge i et debattinnlegg i Dagbladet Børsen torsdag. Han er partner i Advokatfirmaet Ness Lundin DA, som spesialiserer seg på erstatnings- og forsikringsrett.
– Forsikringsselskaper har ikke bare en oppgave med å selge forsikringer. De har også en lovpålagt plikt til å kartlegge kundens behov og gi veiledning om hvilke forsikringer som er nødvendige.
Denne plikten følger av forsikringsavtaleloven, forklarer han.
– Formålet er å sikre at kunden faktisk får den forsikringen vedkommende trenger, ikke bare den forsikringen som tilfeldigvis blir kjøpt.
Hauge gir et eksempel:
– Dersom en kunde kontakter et forsikringsselskap for å tegne innboforsikring, samtidig som det er tale om en selveid og lånefinansiert bolig, kan det være naturlig å spørre om kunden også har husforsikring. Hvis kunden ikke har det, eller tror at boligen allerede er dekket, kan det oppstå en veiledningsplikt for selskapet.
Ifølge Finansklagenemnda er det forsikringsselskapene som har bevisbyrden for at disse pliktene er oppfylt.
– Poenget er ikke at enhver mangel på husforsikring automatisk innebærer en feil fra forsikringsselskapets side. Men dersom selskapet ikke kan dokumentere at kundens behov ble tilstrekkelig kartlagt, og at nødvendig informasjon og veiledning ble gitt, kan spørsmålet om erstatningsansvar bli aktuelt.
EU utbetaler milliardsum til Ukraina
EU utbetaler nesten 40 milliarder kroner ment for våpenkjøp til Ukraina.
Summen på utbetalingen er på 3,47 milliarder euro, som tilsvarer i overkant av 38 milliarder kroner.
Pengene er øremerket innkjøp av droner, missiler, luftforsvar og kampfly, opplyser EU-kommisjonen torsdag.
Utbetalingen er en del av lånet på 90 milliarder euro, nesten 1000 milliarder kroner, som ble godkjent av EU tidligere i år.
Dette er tredje utbetaling siden lånet ble godkjent. 3,2 milliarder euro ble overført til Ukraina 25. juni, og ytterligere 3,9 milliarder ble utbetalt 30. juni.
Nesten 3000 hetebølgerelaterte dødsfall i England
Hetebølgene i mai og juni har ført til nesten 3000 dødsfall i England, ifølge det britiske helsesikkerhetsbyrået.
– De anslåtte 2.877 varme-relaterte dødsfallene som ble registrert under hetebølgene i mai og juni utgjør en betydelig folkehelsemessig konsekvens, og inntraff tidlig i sommersesongen, opplyser det statlige byrået onsdag.
Det er omtrent dobbelt så mange dødsfall som ble registrert i løpet av hele sommeren 2025.
England hadde sin varmeste juni siden registreringene startet i 1884. Vest-Europa registrerte også sin varmeste juni noensinne, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste.
Over halve England er også rammet av tørke. Årsaken er rekordlave nedbørsmengder og eksepsjonelt høye temperaturer, opplyser den britiske miljøetaten.
Slutt på unntakstilstanden som følge av skogbrannene i Spania
Den nasjonale unntakstilstanden som ble innført som følge av skogbrannene i Madrid-området, er nå over, opplyser Spanias statsminister Pedro Sánchez.
Titusenvis av mennesker måtte evakuere som følge av skogbrannene rundt Madrid , men i morgentimene torsdag var de i stor grad dødd ut.
Brannene i de to regionene har lagt rundt 27.000 hektar i aske og ødelagt minst 100 boliger den siste uka. Onsdag fikk de fleste evakuerte imidlertid vende hjem.
Torsdag opplyste statsminister Pedro Sánchez at unntakstilstanden er avblåst.
– Vi har besluttet å akseptere forslaget om å gå over til operasjonsnivå to og avslutte den nasjonale unntakstilstanden, sa han etter et møte med regionale tjenestemenn.
Onsdag brøt det imidlertid ut en ny skogbrann i Fermoselle vest i Spania, få kilometer fra grensa til Portugal. 600 mennesker er evakuert som følge av denne.
En annen skogbrann i Avila-regionen lenger vest har til nå lagt rundt 50.000 hektar i aske. Dette er den største brannen som er registrert siden 1961 da registreringen begynte.
Oppgang på Oslo Børs - oljeprisen stiger videre
Hovedindeksen på Oslo Børs åpnet med oppgang på 0,36 prosent torsdag.
Oljeprisen raste med nærmere 10 prosent i begynnelsen av uken etter at USA stanset bombingen av Iran i helgen. Angrepene fortsatte onsdag, og oljeprisen har steget siden. Da Oslo Børs åpnet torsdag, kostet et fat nordsjøolje 88,7 dollar. Det er en stigning på 0,7 prosent siden midnatt.
Blant de største oljeaksjene så det slik ut i 9.30-tiden: Equinor steg 0,5 prosent, Aker BP steg 1 prosent og Vår Energi var opp 0,4 prosent.
Ellers falt Subsea 7 0,3 prosent, Nordic Semiconductor var ned 0,1 prosent, og Kongsberg Gruppen falt med 0,1 prosent.
Yara og Norsk Hydro leder an blant tungvekterne med oppgang på rundt 1,8 prosent. Også Wallenius Wilhelmsen og BW LPG steg med om lag 1 prosent.
Sterk økning i varmerelaterte dødsfall under hetebølgene i Europa
Nesten 10.000 mennesker antas å ha dødd av hetebølgerelaterte årsaker i Tyskland, og nesten 3000 i England.
Hetebølgene i mai og juni har ført til nesten 3000 dødsfall i England, ifølge det britiske helsesikkerhetsbyrået.
– De anslåtte 2877 varmerelaterte dødsfallene som ble registrert under hetebølgene i mai og juni utgjør en betydelig folkehelsemessig konsekvens, og inntraff tidlig i sommersesongen, opplyser det statlige byrået onsdag.
Det er omtrent dobbelt så mange dødsfall som ble registrert i løpet av hele sommeren 2025.
I Tyskland rapporterer Robert Koch-instituttet at rundt 9800 dødsfall knyttet til varme ble registrert fram til 19. juli. Den største andelen varmerelaterte dødsfall skjer i aldersgruppen 75 år og eldre, ifølge instituttet. Videre skriver de at dødeligheten stiger betydelig i uker der gjennomsnittstemperaturene er over 20 grader.
Landet har opplevd flere sterke hetebølger så langt i år, og temperaturer opptil 39 grader ventes torsdag. Den nasjonale temperaturrekorden ble knust i slutten av juni.
England hadde sin varmeste juni siden registreringene startet i 1884. Vest-Europa registrerte også sin varmeste juni noensinne, ifølge EUs klimaovervåkingstjeneste.
Over halve England er også rammet av tørke. Årsaken er rekordlave nedbørsmengder og eksepsjonelt høye temperaturer, opplyser den britiske miljøetaten.
Skogbrannene ved Madrid er nesten slukket
Skogbrannene som truet områder nær Spanias hovedstad Madrid, sprer seg ikke lenger, men det er fortsatt knusktørt i området.
– Det har ikke vært spredning på flere dager, det er nesten ingen flammer igjen, heter det i en uttalelse fra myndighetene i Madrid-regionen.
De aller fleste som var evakuert, med unntak av rundt 1000, har nå fått vende hjem, heter det videre.
Myndighetene advarer likevel om at hetebølgen ikke er over og at nye branner derfor kan blusse opp i de knusktørre områdene vest for Madrid. Der er mer enn 25.000 hektar allerede brent ned.
– Brannfaren er fortsatt svært høy, og i enkelte områder ekstrem, advarer myndighetene.