Nyhetsstudio

16 av de sårede i masseskytingen på Bondi Beach i Sydney er fortsatt innlagt på seks ulike sykehus i byen. Tilstanden for to er livstruende.

I tillegg er tre pasienter i kritisk, men stabil tilstand, skriver den australske kringkasteren ABC.

43 år gamle Ahmed Al Ahmed, som overfalt og avvæpnet en av angriperne under angrepet søndag, er blant de innlagte og skal inn til ny operasjon fredag.

Torsdag ettermiddag lokal tid ble sperrebåndene rundt åstedet på den verdensberømte stranden fjernet. Noen få områder er fortsatt avsperret for videre etterforskning.

Island, Irland og New Zealand topper årets liste over verdens mest fredsommelige land, mens Norge havner helt nede på 32. plass.

Global Peace Index (GPI) er utarbeidet av Institute for Economics and Peace (IEP), som de siste 19 årene har analysert en rekke forhold og rangert land etter hvor fredsommelige og trygge de er.

Aller mest fredsommelige er islenderne, ifølge årets liste, tett fulgt av Irland, New Zealand, Østerrike og Sveits.

I den andre enden av lista ligger Russland, Ukraina, Sudan og Kongo, som ifølge IEP verken er særlig fredsommelige eller trygge.

Raser nedover

Norge havner helt nede på 32. plass på årets GPI-liste og har dermed rast nedover fra fjorårets 24. plass. For ti år siden lå Norge på 7. plass, men mye har ifølge IEP forandret seg siden den gang.

Å omtale seg selv som fredsnasjon er langt fra nok, skal man tro IEP, som blant annet viser til at Norge bruker en stadig større andel av bruttonasjonalproduktet på innkjøp av våpensystemer og annet militært utstyr.

Instituttet har også merket seg langtidsplanen for Forsvaret som ble vedtatt i 2024, og som legger opp til en betydelig økning av forsvarsbudsjettet de kommende tolv årene.

Indikatoren for våpeneksport har for Norges del også forverret seg med hele 145 prosent siden i fjor, mens det derimot har vært en liten forbedring når det gjelder sikkerhet og trygghet her i landet.

Mange faktorer

Global Peace Index tar for seg 163 land og rangerer dem ved hjelp av datadrevet analyse som viser utviklingen på 23 ulike områder.

Blant faktorene som analyseres er omfanget av interne og eksterne konflikter, kriminalitet, terroraktivitet, voldelige demonstrasjoner, forholdet til naboland, politisk stabilitet, militærutgifter, antallet væpnede politifolk, antallet flyktninger og landets bidrag til FNs fredsbevarende operasjoner i verden.

Selv om Norge blir regnet som et av verdens minst konfliktfylte og mest trygge og stabile land, peker flere andre indikatorer i gal retning når det gjelder fredsommelighet, konkluderer IEP.

Norge havner i år blant annet bak store våpenproduserende land som Tyskland og Storbritannia, som ligger på henholdsvis 20. og 30. plass på lista.

Sverige havner tre plasser bak Norge på lista (35. plass), men samtidig forbigås Norge av statsminister Viktor Orbans Ungarn på 17. plass og land som Qatar på 27. plass.

Mindre trygg verden

IEP konstaterer at den politiske ustabiliteten er generelt økende i verden, og at antallet og intensiteten i væpnede konflikter også øker.

Midtøsten og Nord-Afrika er nå de minst fredsommelige stedene på jorda, mens Vest-Europa og Sentral-Europa fortsatt er mest fredsommelige, konkluderer de.

Men også Europa «opplever økende sosiale spenninger og økende mistillit til sine institusjoner, advarer rapporten.

Enda verre står det til i president Donald Trumps USA, som havner helt nede på 128. plass på lista over fredsommelige land. Det er 30 plasser bak Kina.

Israel nærmer seg også bunnen av lista og ligger nå på 155. plass, så vidt foran land som Sør-Sudan, Syria, Afghanistan og Jemen.

USA har godkjent våpensalg til en verdi av mer enn 110 milliarder kroner til Taiwan. Kina fordømmer salget.

President Donald Trumps administrasjon ga onsdag grønt lys for salget til en verdi på 11 milliarder dollar. Dette er det andre amerikanske våpensalget til øya siden Trump overtok som president for snart et år siden.

Våpenpakken som nå er godkjent omfatter rakettsystemer av typen Himars, haubitser, panservernraketter, droner og utstyrsdeler, ifølge en uttalelse fra Taiwans utenriksdepartement.

Taiwans presidentkontor ga torsdag uttrykk for sin «oppriktige takk» til USA etter at våpenpakken nå har fått grønt lys.

– Fred og stabilitet i Taiwan-stredet og Stillehavsregionen er uunnværlig for verdenssamfunnets sikkerhet og velstand, sier presidentkontorets talsperson Karen Kuo.

Fra Kina, som gjør krav på Taiwan, var det ikke like positiv respons.

– Det amerikanske salget gjør stor skade på freden og stabiliteten i Taiwanstredet. Kina er sterke motstandere av og fordømmer på det sterkeste salget, sier en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet ifølge Reuters.

Ansatte i USAs luftfartsmyndighet og i forsvaret var uaktsomme da et helikopter kolliderte med et passasjerfly over Washington, sier USAs justisdepartement.

Departementet, som er blant de saksøkte etter ulykken, uttaler at besetningen på militærhelikopteret ikke klarte å manøvrere det tilstrekkelig godt.

Videre uttaler departementet at flygeledere i luftfartsmyndigheten FAA (Federal Aviation Administration) «sviktet på sine to viktigste punkter, nemlig å holde luftfartøyene atskilt i luftrommet og utstede sikkerhetsvarsler når luftfartøyene befinner seg i usikker nærhet til hverandre».

67 mennesker omkom i kollisjonen mellom et Black Hawk-helikopter og et passasjerfly fra American Airlines over USAs hovedstad, nær Ronald Reagan-flyplassen, 29. januar i år. Begge falt ned i Potomac-elven. Ulykken var den dødeligste i amerikansk luftfart på over 20 år.

Helikopteret var på et treningsoppdrag der piloten øvde på bruk av nattsynsbriller og flyging etter instrumenter.

I februar uttalte USAs havarikommisjon NTSB at besetningen på helikopteret trolig ikke hørte en viktig instruks fra flygeledersentralen om å passere bak flyet. Forut for NTSBs uttalelse hadde en intern rapport fra FAA vist at flytårnet ikke var bemannet som normalt på tidspunktet for ulykken. The New York Times har skrevet at kontrolltårnet hadde vært underbemannet i flere år.

Et fly som opprinnelig var på vei til Bergen onsdag kveld, måtte gjøre vendereis til København.

SAS-flyet måtte snu ikke lenge etter at det lettet fra den danske hovedstaden, melder Bergens Tidende.

Pressesjef Øystein Schmidt i SAS sier til avisen at det rutinemessig gjennomføres en undersøkelse av flyet dersom kapteinen ser at noe bør sjekkes.

– I dette tilfellet var det en lukt i kabinen. Flyet returnerte dermed til Kastrup og landet der på helt vanlig vis, sier han.

Passasjerene ble i stedet flyttet over i et annet fly, som tok dem til Bergen.

– Sikkerheten for passasjerene og de ansatte er alltid vår førsteprioritet, sier Schmidt.

Mangemilliardær Jared Isaacman, som har koblinger til Elon Musk, er godkjent som sjef for romfartsorganisasjonen Nasa.

Isaacman ble godkjent med 67 mot 30 stemmer, ifølge Reuters.

Isaacman, som i dag er direktør i betalingsplattformen Shift4 Payments, er en nær samarbeidspartner av Elon Musks SpaceX og har vært i verdensrommet to ganger som privat astronaut.

Han ble nominert av Trump i november i år, etter at presidenten først hadde nominert ham tidligere for så å trekke nominasjonen tilbake.

Det skjedde etter det administrasjonen da omtalte som en «grundig gjennomgang av tidligere forbindelser». På dette tidspunktet var Trump på kant med Elon Musk.

Israel har inngått en gassavtale med Egypt som ifølge statsminister Benjamin Netanyahu er verdt drøyt 350 milliarder kroner.

– I dag godkjente jeg den største gassavtalen i Israels historie, opplyste Netanyahu i en TV-tale onsdag kveld.

Avtalen er ifølge ham verdt 112 milliarder shekel, rundt 353 milliarder kroner, og halvparten vil havne i den israelske statskassen.

– Avtalen er med det amerikanske selskapet Chevron og med israelske partnere som skal levere gass til Egypt, sa Netanyahu.

Israels energiminister Eli Cohen kaller gassavtalen med Egypt den største eksportavtalen i Israels historie.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget har startet undersøkelser av overskridelser på Forsvarsmateriells rammeavtaler.

Dagens Næringsliv har hatt flere artikler om rammeavtaler som er overskredet, interne advarsler om lovbrudd, og frykt for bøter dersom sakene ble kjent i offentligheten.

DN viser blant annet til en ukjent sprekk på 390 millioner kroner på fire ulike IT-avtaler.

Overfor avisa har direktør Gro Jære i Forsvarsmateriell sagt at det var feil å gradere dokumenter om saken.

I et brev til forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap), signert komitéleder Per-Willy Amundsen (Frp), ber kontrollkomiteen blant annet om en oversikt over «det samlede overforbruket på inngåtte rammeavtaler» i forsvarssektoren.

Det var Rødt som tok initiativ til komiteens undersøkelser.

– Det går ikke an at offentlige etater som forvalter milliarder av kroner, hemmeligstempler sitt eget pengerot, sier Hege Bae Nyholt, som representerer Rødt i kontrollkomiteen, til DN.

Eksterne granskere har ifølge avisen funnet totalt 4,9 milliarder kroner i overforbruk mellom 2016 til 2023, og de anslår at et milliardbeløp var brukt på ulovlige anskaffelser. Funnene førte til at en rekke tiltak ble iverksatt i Forsvaret, ifølge forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Disse tiltakene har bidratt til en bedre kontroll både med inngåelse og forvaltning av rammeavtaler i forsvarssektoren, sa han til DN onsdag.

Forsvarsdepartementet har fått frist fram til 5. januar med å svare på spørsmålene fra kontrollkomiteen.

Det amerikanske senatet har godkjent et lovforslag som gir 901 milliarder dollar til forsvar. Forslaget inkluderer 800 millioner dollar til Ukraina.

Ifølge Reuters ble forslaget godkjent med 77 mot 20 stemmer og hadde sterk støtte i begge partier.

I forslaget ligger føringer til Trumps regjering. Blant annet kreves det at USA opprettholder samme militære tilstedeværelse i Europa som nå. Det kreves også at USA opprettholder rollen som Natos øverste militære leder i Europa, som i dag innehas av general Alexus Grynkewich.

Det ligger også 800 millioner dollar til Ukraina i forslaget, fordelt på 400 millioner kroner per år i to år. Det ligger også penger til et sikkerhetsinitiativ for Baltikum, med 175 millioner dollar i støtte til Latvia, Litauen og Estlands forsvar.

Krever video

I forslaget ligger det også et krav om at Hegseth gir amerikanske folkevalgte video av angrepene mot angivelige narkosmuglerbåter i internasjonalt farvann nær Venezuela.

Under en av de første operasjonene overlevde flere personer første angrepsbølge, men ble drept da USA angrep båten igjen.

Det andre angrepet er blitt kalt en mulig krigsforbrytelse. Hegseth har hele tiden sagt at han ikke ga ordre om en andre angrepsbølge, og sier det var admiral Frank Bradley som sto bak.

Den amerikanske forsvarsministeren får heller ingen midler til å endre navn på sitt departement fra forsvarsdepartement til krigsdepartement.

Rekordbudsjett

Nå sendes forslaget, som har både støtte og motstand i begge partier, til godkjenning hos USAs president Donald Trump.

Det hvite hus har tidligere signalisert at forslaget er i tråd med presidentens nasjonale sikkerhetsprioriteringer.

Pengesummen tilsvarer rekordhøye 9193 milliarder kroner, og gir blant annet en lønnsøkning på 3,8 prosent for amerikanske soldater.

Kongsberg Gruppen har signert en kontrakt på 3,5 milliarder kroner for levering av kampsystemelementer til seks 212CD-ubåter for Tyskland og Norge.

Kontrakten omfatter fire ubåter for det tyske sjøforsvaret og to for Norge, opplyser selskapet i en pressemelding.

Tidligere i desember kunngjorde den norske regjeringen planer om å anskaffe ytterligere to 212CD-ubåter, i tillegg til de fire som allerede er bestilt. Forslaget avventer formell godkjenning i Stortinget.

– Etter disse bestillingene vil Norge og Tyskland sammen operere en flåte på tolv moderne ubåter utstyrt med industrienes mest avanserte kampsystem. Ubåter er en viktig strategisk kapasitet som bidrar til å avskrekke potensielle motparter og styrke forsvaret av nasjonale interesser, sier administrerende direktør Eirik Lie i Kongsberg Defence & Aerospace.

Kongsberg signerte kontrakten med KTA Naval Systems.