Nyhetsstudio

Torsdag legger Norges Bank fram årets siste vurdering om styringsrenten. Økonomer i landets største banker har svært delte meninger om utfallet.

– Det vil nesten være en tjenesteforsømmelse om ikke Norges Bank kutter renten nå, sier sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen til NTB.

Han er i utakt med sine kolleger i flere andre banker, blant annet DNB der man ikke tror sentralbanksjef Ida Wolden Bache torsdag kommer med noe rentekutt i julegave til alle dem med høye boliglån.

– Norges Bank holder renten i ro på dette møtet, en annen beskjed ville vært oppsiktsvekkende. Trolig vil også planen om å levere ett rentekutt i året være intakt, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie til NTB.

– Vi anslår et kutt i styringsrenten til 3,75 prosent i juni, og at Norges Bank deretter lar renten ligge, som følge av gjensidig inflasjon, sier Haugland videre.

Varsler krise i byggebransjen

Andreassen holder likevel på sitt og peker mot signalene i deler av næringslivet, spesielt byggenæringen som nå står helt i stampe. Han sammenligner situasjonen med hvordan politikerne har håndtert gjengkriminaliteten, som fikk bygge seg opp uten at noen gjorde noe før det ble sent,

– Jeg opplever at politikerne har hatt berøringsangst med å gjøre noe med boligmarkedet. Nå i vinter kommer det til å bli helt krise i byggebransjen. Jeg er ganske sikker på at de kommer til å kutte renten, sier Andreassen.

For to uker siden advarte NHO om at byggenæringenŽ står i en dramatisk svak markedssituasjon og at den venter det fremdeles er mer nedgang i vente.

Norges Bank satte ned renten til 4 prosent i september. Sentralbanksjefen har signalisert at det blir ett rentekutt i året de neste tre årene. Fra forrige pengepolitiske rapport var det ventet at neste, og eneste rentekutt i 2026, ville komme i september neste år. Det ser derimot flere økonomer for seg at kan bli framskyndet.

Tidligere rentekutt

Kollega Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 Sør-Norge peker mot EU og kaller det historisk at Norge nå for første gang på lenge har høyere styringsrente enn alle land vi sammenligner oss med. Likevel forventer heller ikke han noen endringer i styringsrenten torsdag selv om han holder døren på gløtt.

– Det vil være veldig overraskende om det kommer et rentekutt nå, men vi må være åpne for det også. Basert på siste tall vil Norges Bank trolig nedjustere rentebanen, men ikke nok til å kutte renten, sier han i forkant at rentemøtet.

I Handelsbanken tror seniorøkonom Karine Alsvik Nelson at norske bedrifter rapporterer om svakere etterspørsel etter arbeidskraft og at det er svakere vekstutsikter i næringslivet. Også hun trekker fram bygg- og anleggsbransjen og at den etterspør mindre arbeidskraft enn tidligere.

– Vi ser nå økt sannsynlighet for tidligere rentekutt en tidligere signalisert. Det er lite tvil om beslutningen på årets siste rentemøte, men vi tror banen vil vise noe tidigere rentekutt enn september, sier Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken.

Kutt i mars?

Senior makro- og rentestrateg Sarah Midtgaard i Nordea deler denne oppfatningen. Hun viser til flere forhold som nå endret siden i høst, blant annet at det har vært en svakere utvikling i norsk økonomi enn ventet. Samtidig har kronekursen utviklet seg svakere enn ventet, noe som igjen taler mot at renta skal settes ned.

– Vi skal ikke bli overrasket om Norges Bank nedjusterer rentebanen og sier at rentekuttene kan komme tidligere enn varslet. Vi tror de vil være vage om dette, men at kutt kan komme i juni, og at de heller ikke vil utelukke muligheten for kutt i mars, sier Midtgaard til NTB.

Nordea Markets har så langt ikke endret sine egne renteprognoser, som sier at de ikke tror på noen kutt de neste to årene, ut 2027. Ifølge Midtgaard forventer bankens eksperter at aktiviteten i norsk økonomi kan bli bedre enn hva Norges Bank har lagt til grunn, spesielt når det gjelder privat konsum.

Resultatene til tyske bilprodusenter stuper til det laveste nivået siden 2009 i årets tredje kvartal.

Mens salget og omsetningen til Volkswagen, BMW og Mercedes-Benz i stor grad holdt seg stabile, stupte resultatet før renter og skatt (EBIT) med nær 76 prosent.

Til sammen endte det samlede resultatet på litt over 1,7 milliarder euro (20 milliarder kroner), det laveste nivået siden tredje kvartal 2009, ifølge en analyse fra revisjons- og konsulentselskapet EY som ble lagt fram mandag.

Ingen andre store bilproduserende land hadde så svak utvikling som Tyskland når det gjelder inntekts- og resultatvekst, heter det i rapporten.

Samtidig er bilindustrien som helhet også inne i en lønnsomhetskrise.

Dyp krise

De 19 største bilprodusentene i verden, som EY har analysert regnskapstallene til, økte omsetningen svakt i tredje kvartal til rundt 531 milliarder euro. Men resultatet før renter og skatt falt med 37 prosent til rundt 18,9 milliarder euro. Det er det laveste nivået siden 2018.

Ifølge EYs bilekspert Constantin Gall er den globale bilindustrien i en dyp krise.

– Men for tiden er det de tyske bilprodusentene som rammes særlig hardt.

Salget i Kina faller

Han knytter dette til generell svakhet i premiumsegmentet, amerikansk tollpolitikk, negative valutakurseffekter, høye investeringer i elbiler som ennå ikke har gitt avkastning, samt store kostnader knyttet til omstilling i selskapene.

– Alt dette skaper nå en perfekt storm, særlig for de tyske bilprodusentene, sa han.

Omstillingen merkes spesielt i verdens største bilmarked, Kina, der salget for tyske produsenter falt med 9 prosent i tredje kvartal.

Det blir ingen muligheter for MDG-seire i oljepolitikken i budsjettforhandlinger de neste årene. Det slår Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum fast.

– Det er helt uaktuelt å gjøre radikale endringer i oljepolitikken i sene nattetimer på Stortinget, sier Vedum til Nettavisen.

Han viser til at Venstre og SV tidligere har fått gjennomslag i oljepolitikken gjennom budsjettforhandlinger, blant annet ved stans i aktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja og utsettelser i konsesjonsrunder. Ifølge Vedum er dette nå slutt på.

Han sier at om det skal komme endringer må det gjøres i ordentlige og skikkelige former. Da må det komme en petroleumsmelding som sikrer langsiktige og gode rammevilkår.

Vedum avviser også mindre justeringer som kan fremstilles som symbolske seire for MDG eller SV.

– Symbolseire som egentlig ikke betyr noe, kan skape uro. Selv om et gjennomslag ikke gir noen reell endring, framstilles det som en seier. Det kan gå utover tilliten til at Norge har forutsigbare rammevilkår, og det er skummelt, sier Sp-lederen.

Norge skal fortsette å pumpe opp penger så lenge det lar seg gjøre, lover Sp-lederen.

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 17 og 18 vil strømprisen der ligge på 82,7 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 80,4 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 51,4 øre, i Nord-Norge blir den 35,01 øre, og i Vest-Norge blir den 76,5 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørvest, sørøst og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,25 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 6,2 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 37,9 øre, Sørvest-Norge 35,6 øre, Midt-Norge 38,3 øre og Vest-Norge 41,4 øre.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 71,8 øre per kWh og 12,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 47,5 øre per kWh og 2,7 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

De nye rutetabellene for 2026 trer nå i kraft i hele Europa, og dermed minsker også togtilbudet fra enkelte togstasjoner.

De nye rutetidene varer fra søndag 14. desember og helt fram til 12. desember 2026, kommer det fram i en pressemelding fra Bane Nor.

– I år har togselskapene søkt om hele 610.000 togavganger – et rekordhøyt antall. Det er et enormt puslespill å få alt til å gå opp, sier Carl Christian Hallingby, leder for årlig kapasitetsfordeling i Bane Nor.

I ruteplanen for 2026  er det noen stopp for enkelte tog. Dette er ifølge Bane Nor slik at togene skal bli mer presise.

Blant annet Svingen holdeplass på Kongsvingerbanen og Steinberg stasjon på Sørlandsbanen mellom Drammen og Hokksund vil få færre stopp. Disse endringene i ruteplanen skal ifølge Bane Nor gi færre forsinkelser på lokaltog, fjerntog og godstog.

Bane Nor har som mål å sikre at ni av ti tog skal være i rute. Med nye analyse- og simuleringsverktøy har de laget en plan som gir bedre flyt i trafikken og færre forsinkelser.

– Vi skal lage en ruteplan som utnytter kapasiteten på jernbanen best mulig, samtidig som vi sørger for at forsinkelser kan hentes inn, sier Jan Harald Dammen, direktør for kapasitetsstyring i Bane Nor.

Frp og KrF går sammen for å opprette formell kontrollsak i Stortingets kontrollkomité om Telenors utlevering av sensitive persondata til militærjuntaen i Myanmar i 2021.

Sammen har de to partiene nok stemmer for kravet om en tredels flertall i komiteen.

Telenors datterselskap, Telenor Myanmar, utleverte sensitive data om innbyggere i landet etter militærkuppet i 2021. Myndighetene fikk tilgang til persondata om hundrevis av opposisjonelle og andre som sto i fare for å bli pågrepet, ifølge NRK.

– Saken er så ekstremt alvorlig at den ikke bør reduseres til partipolitikk. Derfor håper jeg alle partier støtter at det reises kontrollsak, sier stortingspolitiker og leder for kontrollkomiteen Per-Willy Amundsen (Frp) til NTB.

– Helt avgjørende

Stortingsrepresentant Jonas Andersen Sayed (KrF) sier han også vil stemme for en opprettelse av en kontrollsak.

– NRKs avsløring viser en direkte kobling mellom Telenors utlevering av mobildata og grove menneskerettighetsbrudd. Det er en svært alvorlig sak, både for Telenor og Norge, sier Sayed til NTB.

Selv om komiteens gjennomgang fortsatt pågår, gjør alvoret i saken at KrF mener det er behov for en full kontrollsak med åpen høring.

– Det er helt avgjørende at Stortinget får den informasjonen som trengs for å vurdere om regjeringen har opptrådt med tilstrekkelig aktsomhet for å beskytte liv og menneskerettigheter overfor et brutalt regime, sier Sayed videre.

Viser til ansattes sikkerhet

Komiteen stilte først i oktober flere spørsmål tilknyttet Telenors virksomhet. Svarene var ifølge Amundsen ikke tilfredsstillende, og han mener næringsdepartementet holder tilbake viktige dokumenter i saken.

– En praksis som innebærer at eierdialogen ikke lenger vil være fortrolig mellom departementet som eier og selskapet, alene av den grunn at staten er eier i selskapet, vil trolig innebære at selskapene blir betydelig mer tilbakeholdne med å gi informasjon til staten som aksjeeier, skrev næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i sitt svar.

Telenor holder fast ved at Telenor Myanmar ikke hadde noe valg, og at selskapet måtte utlevere de sensitive dataene av hensynet til de ansattes sikkerhet.

Etter nyttår

Kontrollkomiteen skal møtes tirsdag og stemme over opprettelse av kontrollsak. Det er ventet at alle de fire representantene fra Frp skal stemme for, og sammen med Sayeds stemme vil det være nok støtte i komiteen.

Behandlingen av en eventuell kontrollsak vil ha oppstart tidligst etter nyttår.

Etter et tiår med forsøk på demokrati i Myanmar, grep militæret makten i et kupp i februar 2021. Juntaen avsatte landets sivile leder, Aung San Suu Kyi, rett før hennes nye regjering skulle tiltre. Etter kuppet er Suu Kyi og over 20.000 andre pågrepet. Opposisjonen har de siste årene dannet militser, som i samarbeid med etnisk baserte opprørsgrupper har tatt kontroll over store deler av landet.

Den tyske bilprodusenten stenger fabrikken sin i Dresden etter 20 år.

Aldri før i Volkswagens 88 år lange historie har bilprodusenten lagt ned en av fabrikkene sine i Tyskland, men på tirsdag kommer den siste bilen til å rulle av linjen ved fabrikken i Dresden, skriver Financial Times.

Siden fabrikken åpnet i 2002 har den produsert i underkant av 200.000 biler, blant annet av modellen ID3. Det er mindre enn halvparten av den årlige produksjonen ved hovedfabrikken i Wolfsburg, skriver FT.

Volkswagen har planer om å redusere kostnadene, særlig i Tyskland. I fjor ble det klart at de skal nedbemanne 35.000 ansatte. Lav etterspørsel i Kina og ny amerikansk tollpolitikk er blant årsakene til den pressede økonomien.

Dresden-fabrikken skal nå leies ut til byens tekniske universitet for forskning og utvikling på kunstig intelligens.

De neste dagene er det meldt grått og mildt vær over store deler av Norge. De fleste nordmenn kan se langt etter en hvit jul, men det finnes unntak.

Framover blir det fortsatt lavtrykksaktivitet, opplyser vakthavende meteorolog Rebecca Roggentin.

– Det blir stort sett grått, sier hun til NTB.

En front passerer over Østlandet lørdag, og bak der er det ikke like mye nedbør som det har vært. Men lenger vest blir det en del nedbør. Lørdag er det bare meldt enkelte regnbyger på Vestlandet, men fra søndag og framover de neste dagene kommer det mye regn.

Dårlig julenytt

Snøfallsgrensen er høy, og det meste nedbør kommer som regn framover. Og det ser ikke ut til å endre seg framover mot julaften for dem som drømmer om hvit jul.

– Det ser ikke så lovende ut, i hvert fall for Oslo, sier den vakthavende meteorologen.

– Det skal holde seg ganske mildt i Oslo-området framover, så det er ikke store sjanser, sier Roggentin, men legger til et forbehold:

– Det er fortsatt en stund til jul, så det kan endre seg.

Muligheter i indre strøk

Andre deler av Østlandet har større muligheter for hvit jul, men i Oslo og alle kystnære steder blir det trolig mildt.

Nord i landet er det muligheter i indre strøk, der det holder seg noe kaldere.

– Her er det aktuelt med snø og hvit jul, men i kystområdene ser det veldig mildt ut framover også i nord, sier Roggentin.

Farevarsel om flom

I Sør-Norge blir det vindfullt fra vest-sørvest, mens vinden i nord kommer fra sørvestlig retning.

For søndag er det sendt ut farevarsel om kraftige vindkast for Troms og Vest-Finnmark, med vindkast opp mot 32 meter i sekundet.

Det er også sendt ut gult farevarsel om flom og skred i deler av Vestland og Rogaland fra søndag ettermiddag til mandag kveld. Det ventes opp mot 150 millimeter regn i løpet av 48 timer. Området strekker seg fra Stavanger i sør til nord for Bergen langs kysten.

Søndag blir det høyest strømpriser i Vest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 71,8 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 66,4 øre per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 62,9 øre, i Midt-Norge blir den 50,6 øre, og i Nord-Norge blir den 24,1 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I sørøst, sørvest og midt ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,12 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 7 og 8 på morgenen i Nord-Norge, da på 12,4 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 38,4 øre, Sørvest-Norge 36,8 øre, Midt-Norge 36,2 øre og Vest-Norge 40,8 øre.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 81,7 øre per kWh og 22,4 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 45,3 øre per kWh og 8,9 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Russiske angrep har i løpet av natten ødelagt over tolv sivile anlegg i Ukraina, ifølge president Volodymyr Zelenskyj. I Russland meldes det om to drepte i et ukrainsk angrep mot byen Saratov.

Russland sier de rammet ukrainske anlegg med hypersoniske raketter i det de beskriver som gjengjeldelse for ukrainske angrep mot sivile mål i Russland.

Ifølge Zelenskyj sendte Russland over 450 droner og 30 raketter inn i Ukraina natt til lørdag.

– Tusenvis av familier er nå uten strøm etter angrepene i Kirovohrad, Mykolajiv, Odesa, Sumy, Kharkiv, Kherson og Tsjernihiv, sier Zelenskyj i en melding på Telegram lørdag.

Droneangrepet i Russland rammet en boligblokk, og flere leiligheter er ødelagt, opplyser den russiske guvernøren Roman Busargin ifølge AP. Ifølge ham ble flere vinduer også blåst ut av en barnehage og en klinikk.

Saratov ligger rundt 80 mil nordøst for frontlinjen i Ukraina. De siste månedene har Ukraina angrepet flere oljeraffinerier i fylket, som har samme navn som byen.

Zelenskyj: Russland vil påføre maksimal smerte

I Ukraina gjennomførte Russland natt til lørdag drone- og rakettangrep mot en rekke fylker. Angrepene rammet energi- og havneinfrastruktur, opplyser Zelenskyj.

I Odesa ved Svartehavet ble kornsiloer satt i brann i et angrep, ifølge Ukrainas visestatsminister Oleksij Kuleba. To personer er såret i angrep i Odesa fylke, ifølge den regionale lederen Oleh Kiper.

Ukraina og deres vestlige allierte mener Russland prøver å sette den ukrainske strømforsyningen ut av spill for å nekte sivile varme, lys og rennende vann for fjerde vinter på rad. Russerne bruker på denne måten kulden som våpen, er anklagen.

– Det er viktig at alle nå ser hva Russland gjør, for dette handler åpenbart ikke om å få en slutt på krigen, sier Zelenskyj.

– De har fortsatt til hensikt å ødelegge staten vår og påføre maksimal smerte på vårt folk, fortsetter presidenten.

Vil bli værende

Den siste bølgen med angrep skjer etter at president Vladimir Putins rådgiver Jurij Usjakov fredag sa at russisk politi og nasjonalgarde kommer til å bli værende i Donbas i Øst-Ukraina selv om krigen tar slutt gjennom en fredsavtale.

Russland, som invaderte Ukraina for snart fire år siden, har sagt at de bare vil være med på en våpenhvile hvis ukrainske styrker trekker seg tilbake fra frontlinjen.

Samtidig er det planlagt nye samtaler i Tyskland på mandag i forbindelse med det USA-ledede forsøket på å få i stand en våpenhvile. President Zelenskyj og en rekke europeiske regjeringssjefer er ventet til Berlin, i likhet med lederne av Nato og EU og USAs spesialutsending Steve Witkoff.