Nyhetsstudio

Motstandsmannen Trond Johansen har gått bort. Han er en regnet som en legende innenfor norsk etterretningsarbeid.

En representant for familien bekrefter dødsfallet overfor NTB.

Johansen levde et langt liv i tjeneste for Norge. Under krigen var han aktiv i motstandsbevegelsen XU, og senere ble han Etterretningstjenestens første assisterende direktør.

– Jeg vil takke Trond for hans innsats for Forsvaret og Norge. Vårt personlige vennskap har betydd mye for meg. Jeg er stolt over å kunne kalle Trond for en venn, som dessverre ikke er blant oss lengre. Jeg minnes ham som den hedersmannen han var. Helt til det siste, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

I anledning Johansens 100-årsdag i 2024 la E-tjenesten ut en egen sak om ham på sine egne nettsider. De omtalte ham på følgende vis:

– «Med sine 100 år er Johansen virkelig Etterretningstjenestens «Grand old man», i tillegg til å være en av få, eller muligens den eneste, gjenlevende fra krigens motstandsrelaterte etterretning.»

Motstandsmann

Johansen ble i 1943 tvangsutskrevet til arbeid på den tyske hærens administrasjonskontorer. Der kopierte han dokumenter som han overleverte til norske motstandsfolk. Han ble nødt til å flykte til Sverige i mars 1945.

Etter krigen var han sentral i etterretningssamarbeidet med Vest-Tyskland, og han ble etter hvert attaché ved den norske ambassaden i Bonn.

Etter returen til Norge hadde han ansvar for fordekte operasjoner i E-tjenesten, før han senere fikk ansvar for spesiell innsamling og analyse.

Johansen er mottaker av forsvarets hederskors og Etterretningstjenestens fortjenstmedalje.

Optimist

– Det er med stor sorg jeg har mottatt budskapet om Trond Johansens bortgang. Han har hatt et rikt liv i tjeneste for Norge og har hatt enorm betydning for Etterretningstjenesten helt til det siste. En æra er over. Varme tanker går i dag til familien. Meddeler Nils Andreas Stensønes, sjef for Etterretningstjenesten.

Johansen gjorde det å holde på hemmeligheter, til en karriere. I 2025 fikk Aftenposten ham endelig i tale, og etterretningsveteranen valgte da å se lyst på framtiden:

– Jeg levde gjennom den andre verdenskrigen og deretter den kalde krigen. Det holder. Jeg er nødt til å være optimist. Vi kan ikke ha noen krig.

Store deler av Europa er rammet av en intens hetebølge, og temperaturene ventes å stige ytterligere de kommende dagene.

I Frankrike er rundt 41 millioner – over halvparten av befolkningen – rammet av den pågående hetebølgen, ifølge nyhetsbyrået AFPs beregninger.

Meteorologer advarer om at hetebølgen kan bli langvarig, og at flere varmerekorder kan bli slått.

Storbritannia, Frankrike, Sveits, Tyskland og Spania har alle hevet beredskapsnivået de neste dagene. Det samme har flere byer i den nordlige og midtre delen av Italia.

Frankrike har opplevd sin varmeste vår siden målingene begynte i 1900. Hetebølgen kan få temperaturen i Paris til å stige over 40 grader for første gang på en junidag.

Helseminister Stephanie Rist har oppfordret ungdommer til å være «veldig forsiktige med alkohol og fysisk aktivitet» mens landet lader opp til den nasjonale La Fete de Musique-festivalen søndag.

Torsdag døde en 30 år gammel mann på en friidrettsbane utenfor Paris.

Forskere slår fast at menneskeskapte klimaendringer forsterker slike ekstremværhendelser. Hetebølger, tørke og flom blir stadig mer intense og hyppige.

Israel har gjennomført luftangrep mot det sørlige Libanon etter at det ble kunngjort en våpenhvile, ifølge statlige libanesiske medier.

Nyhetsbyråene AFP, AP og Reuters siterte fredag ettermiddag ikke navngitte amerikanske tjenestepersoner som sier at det er inngått en våpenhvile mellom Hizbollah og Israel. Våpenhvilen ble bekreftet både av kilder i Hizbollah og Israel. Avtalen skal være utarbeidet av forhandlere fra USA og Qatar, med hjelp fra Iran.

Libanesiske sikkerhetskilder meldte imidlertid at Israel gjennomførte 12 angrep i løpet av de første 45 minuttene av våpenhvilen, noe som sår tvil om utsiktene for den.

150 luftangrep

Ifølge Reuters' amerikanske kilde skulle våpenhvilen tre i kraft klokka 16 lokal tid. Minst 47 mennesker ble drept og 97 såret i israelske angrep før dette, ifølge Libanons helsedepartement.

Det israelske militæret opplyser at de gjennomførte luftangrep mot mer enn 150 Hizbollah-posisjoner i løpet av natten og fredag morgen. Angrepene kom etter at Hizbollah avfyrte raketter mot israelske soldater i Sør-Libanon og drepte fire av dem, blant dem en bataljonssjef. Fire andre soldater ble såret i et droneangrep.

En ikke navngitt israelsk kilde sa tidligere fredag til nyhetsbyrået Reuters at partene «er i en våpenhvile» så lenge Hizbollah ikke angriper Israel.

– Da er vi i krigstid, sier kilden, som beskrives som høytstående. Israel kommer ikke til å trekke seg ut av området de har okkupert i Sør-Libanon, påpeker vedkommende.

Aldri forhandlet tidligere

Hvis opplysningene om våpenhvile stemmer, er det svært oppsiktsvekkende. Israel og den libanesiske Hizbollah-militsen har aldri tidligere forhandlet med hverandre offisielt. Hizbollah har også vært sterkt kritisk til forhandlingene mellom Libanons regjering og Israel, som har pågått med amerikanske meglere den siste tiden.

Israel har på sin side stemplet Iran-allierte Hizbollah som en terrorgruppe.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har gjentatte ganger sagt at det er uaktuelt for Israel å trekke israelske styrker ut av Libanon. Fredag fortsatte de israelske angrepene mot Sør-Libanon. Det pågikk også harde kamper mellom Israel og Hizbollah, og minst fire israelske soldater er drept, ifølge det israelske militæret.

Sjømat Norge og Fellesforbundet er kommet til enighet i havbruksoverenskomsten etter mekling.

Enigheten gjelder en tariffavtale for nesten 4.000 medlemmer.

Avtalen sikrer lønnsvekst og forskuttering av sykepenger blant ansatte i havbruk og oppdrettsnæringen.

Fristen i meklingen gikk fredag kveld, men partene ble enige allerede klokken 17 samme dag.

Kristian Thorstvedt var raskt ute med en støttende melding da Sassuolo-lagkamerat Ismaël Koné fikk VM-drømmen knust av et grusomt beinbrudd fredag.

Det var i VM-vertene Canadas Gruppe B-møte med Qatar at det gikk helt galt for Koné. En stygg takling fra en motspiller endte i det de fleste forsto var et beinbrudd.

24 år gamle Konés ble trillet av banen på båre, og noen timer etter kampen kom beskjeden om at Sassuolo-spilleren var operert. Skrekkskaden ble et klart skår i gleden for at canadisk lag som vant 6-0 i Vancouver.

Kristian Thorstvedt, som også er Sassuolo-spiller, har vondt av lagkameraten.

– Jeg satt og hadde kampen på i bakgrunnen, og plutselig ser jeg at det er mye greier som skjer. Da måtte jeg spole tilbake. Utrolig trist. Ismail er en fantastisk fotballspiller og en utrolig fin fyr. Det var kjipt å se. Jeg ønsker han veldig god bedring, sier rogalendingen til NTB.

Sendte melding

Han kjenner Koné godt.

– Vi er gode kompiser som følge av at vi har spilt på midtbanen sammen hele sesongen i Sassuolo. Han er en ung spiller med mye talent, og en spiller som kan spille på høyt nivå, sier Thorsvedt.

Etter at skaden var et faktum, var han rask med å sende noen støttende ord til lagkompisen.

– Jeg har sendt han en melding, men han har sikkert fått tusen meldinger. Da er jeg neppe den første han svarer, men det kommer nok en melding etter hvert, sier Thorstvedt.

Også i den canadiske leiren var det dyster stemning etter fredagens kamp.

Hørte beinet knekke

Trener Jesse Marsch sa at «alle kunne høre beinet knekke». Episoden førte til at Qatars Assim Madibos fikk rødt kort for det som ble definert som en hensynsløs takling.

Det er ikke den første skaden av det slaget den canadiske gjengen har opplevd. Tajon Buchanan brakk også beinet under Copa America-trening i 2024, og Moïse Bombito pådro seg den samme skaden i oktober i fjor.

Flere av lagkameratene skal allerede ha besøkt Koné på sykehuset for å vise ham sin støtte.

NHO og Parat ble fredag enige om en ny oljetransportavtale. Avtalen gjelder blant annet dem som jobber med flytanking.

Partene ble til slutt enige etter to dager med forhandlinger. Endringene i avtalen gjelder fra 1. april 2026 og innebærer blant annet bedre betaling for ansatte som jobber kveld, natt og helg.

Enigheten kan også være godt nytt for nordmenn som skal på ferie til utlandet denne sommeren. Dem som jobber med påfyll av drivstoff på fly, fortsetter arbeidet som vanlig.

Men det kan likevel fortsatt bli streik i andre deler av bransjen. Fredag varslet Fellesforbundet mulig streik blant kabinansatte i SAS fra onsdag kommende uke.

Det eksporteres kritiske råmaterialer fra Norge verdt rundt 100 milliarder kroner hvert år, og en klar majoritet går til industri i Europa.

Det viser rapporten som næringsminister Cecilie Myrseth mottok fredag fra Prosess21 og Forskningsrådet. Den gir en samlet oversikt over norsk industris posisjon i strategiske og kritiske råmaterialverdikjeder.

– Denne kartleggingen gir oss et samlet bilde av hvor norske aktører har strategisk betydning i kritiske verdikjeder, og hvor de har potensial for å spille en enda viktigere rolle. Dette viser at industrien spiller en viktig rolle for sikkerhet og beredskap, og er viktig kunnskap for å styrke norsk og europeisk konkurransekraft, sier Myrseth i en pressemelding.

Aluminium klart størst

Kartleggingen viser at de fem største eksportvarene fra Norge innen kritiske råmaterialer er aluminium, nikkel, sink, silisium og ferrosilisium. Aluminium står for over halvparten av eksporten og er dermed den klart største eksportvaren.

Norsk prosessindustri er sterk i de mest kapital- og teknologikrevende leddene, med lavere karbonfotavtrykk enn mange konkurrenter, viser rapporten.

– De største sårbarhetene i globale verdikjeder for kritiske råmaterialer ligger i prosessering og raffinering. Det er nettopp her Norge kan spille en nøkkelrolle for europeisk og alliert sikkerhet, sier Håvard Moe, leder for styringsgruppen i Prosess21 og teknologidirektør i Elkem.

– Samtidig viser kartleggingen at vi kan bli enda bedre på å integrere mineralnæring, prosessindustrien og videreforedling, og gjennom dette styrke de europeiske verdikjedene for fornybar energi, digitale teknologier og forsvarsindustri.

Størst i Europa

Andre funn i rapporten viser at Norge dominerer europeisk produksjon av ilmenitt/titan, nefelinsyenitt/feltspat og grafitt, mens norsk produksjon utgjør den største andelen av produksjonen i verden innen nikkel, ilmenitt/titan og kobolt.

Fensfeltet i Telemark er Europas største påviste forekomst av sjeldne jordarter

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett ble det lagt inn 603,3 millioner kroner ekstra til riksveiene. Nå er 350 av dem borte. – I beste fall lureri, sier Frps Bård Hoksrud.

– De kan ikke bare fjerne pengene og late som ingenting, men jeg forstår at de ikke ønsker fokus på dette, sier Hoksrud til Nettavisen.

Det var i forhandlingene mellom Ap, Sp, Rødt, MDG og SV at pengene forsvant ut – og dermed gjenstår det 250 millioner kroner ekstra til riksveiene.

– Dette har gått litt under radaren, både hos mediene og blant folk flest. Dette er i beste fall lureri, raser Hoksrud.

Til gjengjeld har fylkesveiene fått 1 milliard kroner ekstra. Og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) er ikke imponert over kritikken.

– Arbeiderparti-regjeringen har gjennom Nasjonal transportplan og statsbudsjettet prioritert drift og vedlikehold av veiene våre, og vi tar bedre vare på veiene våre enn det Fremskrittspartiet gjorde på sin vakt, sier han.

Mye av pengene skulle gått til å skifte ut vifter i tunneler, som det var oppdaget kritiske feil ved.

– Det er litt rart å observere at Hoksrud først kritiserte oss for å bruke penger på vifter, og nå kritiserer oss veldig for å ikke bruke penger på vifter. Det er litt akrobatisk, sier Nygård.

En mann døde etter å ha fått et tre over seg i forbindelse med hogst i Bamble fredag ettermiddag.

Det ble startet hjerte- og lungeredning på stedet, men livet sto ikke til å redde. Mannen ble erklært død av lege klokken 12.15, skriver operasjonsleder Tom Richard Skuggedal i Sørøst politidistrikt i politiloggen.

– Avdøde jobbet med skoghogst. Han var sammen med to andre på stedet. Patruljen har opprettet sak på arbeidsulykke, skriver Skuggedal.

Mannens pårørende er varslet.

Equinor og partnerne investerer litt over 4 milliarder kroner i et nytt havbunnsprosjekt med navnet TWIN på Troll-feltet i Nordsjøen.

Selskapet og partnerne Petoro, Shell, TotalEnergies og ConocoPhillips vil hente mer gass.

– Vi har en ambisjon om oppstart allerede i 2028. Ved å forenkle, øke standardisering og gjenbruke eksisterende infrastruktur og utstyr kutter vi kostnader og får raskere produksjon, i tråd med våre nye måter å jobbe på, sier Gunnar Nakken, direktør for prosjekter og subsea på norsk sokkel i Equinor, i en pressemelding.

TWIN-prosjektet forventes å levere rundt 11 milliarder standard kubikkmeter gass. Utbyggingen består av to nye brønner og en rørledning som kobles til eksisterende anlegg.

– Vi har som ambisjon å halvere kostnader og gjennomføringstid for havbunnsprosjektene våre og utvikle seks til åtte slike prosjekter i året fram mot 2035, forteller Nakken.