Nyhetsstudio

Oljeprisen steg da handelen åpnet tidlig mandag. Det skjer etter at Iran svarte på USAs fredsforslag og manglende utsikter til en slutt på krigen.

Da handelen åpnet n att til mandag klatret nordsjøoljen umiddelbart. Rundt klokka 6 norsk tid lå den på 105,76 dollar fatet, en oppgang på 5,34 prosent.

Søndag kom Irans svar på USAs fredsplan. USAs president Donald Trump kalte svaret «helt uakseptabelt». Irans president Masoud Pezeshkian skriver på sin side på X at landet ikke kommer til å «gi etter for fienden».

Før krigen startet 28. februar, kostet oljen rundt 70 dollar fatet.

Thaksin Shinawatra, milliardær og tidligere statsminister i Thailand, er som ventet løslatt på prøve fra fengselsdommen for korrupsjon.

Løslatelsen skjedde mandag. Thaksin har sonet deler av en ett år lang fengselsstraff for korrupsjon og maktmisbruk. Han startet soningen i september i fjor.

Den 76 år gamle telekom-milliardæren omfavnet familiemedlemmer utenfor fengselet, der flere hundre tilhengere iført de karakteristiske røde skjortene hadde samlet seg.

I prøveperioden på fire måneder må Thaksin gå med elektronisk fotlenke.

En amerikansk statsborger som var om bord i cruiseskipet Hondius, har testet svakt positivt på hantavirus, mens en annen har milde symptomer.

Det opplyser det amerikanske helsedepartementet søndag. 17 amerikanere var da i ferd med å hentes hjem med fly. To av dem fikk plass i flyets smittevernisolater.

Den positive PCR-prøven gjelder Andes-stammen av viruset, ifølge myndighetene.

Utbruddet av hantavirus ble oppdaget da cruiseskipet var på vei over Atlanterhavet fra Argentina. Et nederlandsk ektepar og en tysk kvinne døde av sykdommen som de pådro seg på skipet.

Hantaviruset spres vanligvis via gnagere, men kan i sjeldne tilfeller smitte mellom mennesker. Helsemyndighetene sier at risikoen for videre spredning er lav.

Ingen ble skadet, men flere beboere ble evakuert da en datamaskin eksploderte i en leilighet i Bergen sentrum.

Nødetatene ble varslet om hendelsen sent søndag kveld.

– Utløst brannalarm. En god del røyk. Ingen brann. Ikke meldt personskader, opplyste operasjonsleder Frode Kolltveit i Vest politidistrikt.

Røykdykkere gikk inn og fikk den aktuelle PC-en ut på en altan. Klokka 0.12 var alle beboerne tilbake i leilighetene sine.

Storbritannia og Frankrike skal være vertskap for et flernasjonalt forsvarsministermøte om planer for å gjenopprette skipstrafikken gjennom Hormuzstredet.

Møtet holdes digitalt tirsdag, med over 40 deltakerland.

Kunngjøringen kom sent søndag kveld, bare timer etter at Iran advarte Storbritannia og Frankrike mot å sende militærfartøy til regionen.

Forsvarsminister John Healey skal lede møtet sammen med sin franske kollega, minister Catherine Vautrin, heter det i en uttalelse fra det britiske forsvarsdepartementet.

Dette blir den flernasjonale operasjonens første forsvarsministermøte.

– Vi gjør diplomatisk enighet om til praktiske militære planer for å sikre trygg skipsfart gjennom Hormuzstredet, sier Healey

Norge er blant landene som har sluttet seg til en erklæring med krav om at Hormuzstredet gjenåpnes og har gjennom undertegningen signalisert vilje til å bidra – for eksempel gjennom militære ressurser, logistisk støtte, finansielle bidrag eller politisk støtte.

Frankrike har sendt det atomdrevne hangarskipet Charles de Gaulle til regionen, og Storbritannia kunngjorde lørdag at de sender destroyeren HMS Dragon.

Iran har levert sitt svar på USAs forslag i fredsforhandlingene. President Donald Trump sier han ikke liker svaret og hevder iranerne ler av USA.

– Jeg liker det ikke – totalt uakseptabelt, skriver Trump med store bokstaver i en melding i sosiale medier der han sier han «akkurat har lest svaret fra Irans såkalte representanter».

Iran har via meklerlandet Pakistan søndag sendt sitt svar på USAs siste forslag til løsning på konflikten.

Iran understreker ifølge statlige medier i sitt svar at krigen må ta slutt på alle fronter. Det gjelder særlig i Libanon, der over 2600 mennesker er drept i israelske angrep siden 2. mars.

I det iranske forslaget vektlegges behovet for å oppheve USAs sanksjoner på salg av iransk olje i løpet av en 30-dagers periode, ifølge det halvoffisielle nyhetsbyrået Tasnim. Iran krever også en slutt på sjøblokaden av Iran, ifølge nyhetsbyrået, som siterer det som beskrives som en informert kilde.

Anklager om latter

Trump utdyper i sin korte melding om det iranske svaret ikke hva det er han ikke liker. En kilde sier til Tasnim at Trumps reaksjon «ikke betyr noe i det hele tatt» og at ingen i Iran legger planer for å tilfredsstille Trump.

USA hadde i utgangspunktet bedt om et svar fra Iran innen fredag. Tidligere på kvelden publiserte han en litt lengre tekst på Truth Social der han anklaget Iran for å «le av» USA og for å ha lekt med USA og resten av verden i 47 år.

– De kommer ikke til å le lenger, svarte Trump uten å utdype hva han mente med det.

Iran sier de står fast på sine krav, selv om diplomatiet tilsynelatende fortsetter bak kulissene.

– Vi kommer aldri til å bøye oss for fienden, og hvis det er snakk om dialog eller forhandling, så betyr ikke det overgivelse eller tilbaketrekning, sa Irans president Masoud Pezeshkian på X søndag.

Tidligere søndag insisterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu på at krigen ikke er over før Irans anrikede uran er fjernet og landets atomanlegg ødelagt.

Tusenvis drept

USA og Israel gikk 28. februar til angrepskrig mot Iran. De slapp titusenvis av bomber over landet og rammet et stort antall sivile og militære mål fram til en midlertidig våpenhvile ble inngått 8. april. Tusenvis av mennesker ble drept, blant dem over 250 barn, ifølge menneskerettsaktivister.

Iran svarte med omfattende rakett- og droneangrep mot mål i Israel og i USA-allierte arabiske naboland – og en blokade av det strategisk viktige Hormuzstredet. Blokaden er opprettholdt under våpenhvilen, som er brutt en rekke ganger. USA har i tillegg innført en blokade av iransk oljeeksport. noe som har ført til ytterligere press på globale energimarkeder.

Forhandlinger om en varig våpenhvile har så langt ikke ført fram, men onsdag denne uka ble det meldt at USA hadde lagt fram et forslag til fredsløsning som vurderes av Iran.

Håp om fred

USAs forslag til løsning på konflikten med Iran ble først omtalt av amerikanske medier onsdag. En talsmann for Irans utenriksdepartement bekreftet at de var i gang med å vurdere en 14-punkts plan.

Utviklingen tente et håp om at en fredserklæring kunne være innen rekkevidde.

– Det virker som begge parter har en motivasjon om å bli enige, sa Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som beskrev seg selv som «moderat optimist».

Utkast til erklæring

Ifølge det amerikanske nyhetsnettstedet Axios omfattet det amerikanske forslaget et utkast til en forholdsvis kort erklæring om å avslutte krigen.

I utkastet var angivelig et punkt om at både Iran og USA skal oppheve sine restriksjoner i Hormuzstredet.

Amerikanerne ser for seg at USA og Iran deretter skal forhandle både om Hormuzstredet, Irans atomprogram og USAs sanksjoner mot Iran over en periode på 30 dager, ifølge Axios.

Snakket om nye angrep

I et intervju som ble publisert søndag hevdet Trump at Iran er militært nedkjempet.

– I deres egne hoder vet de kanskje ikke det. Men jeg tror de gjør det. Det betyr ikke at de er ferdige, sier Trump i intervjuet med den uavhengige journalisten Sharyl Attkisson som ble gjort tidligere i uka

Påstanden er i strid med en hemmeligstemplet etterretningsanalyse som Washington Post rapporterte om torsdag. Der heter det at Iran fortsatt har mellom 70 og 75 prosent av sine førkrigsbeholdninger med raketter og rakettoppskytingsramper.

Trump sier videre at det amerikanske militæret kan «gå inn i to uker til og ta hvert eneste mål».

– Vi har bestemte mål som vi ønsket, og vi har sannsynligvis tatt 70 prosent av dem, men vi har andre mål som vi muligvis kan angripe, sa Trump.

Rundt 40 nigerianske fiskere er savnet etter at det tsjadiske flyvåpenet gikk til angrep på væpnede opprørere i Tsjadsjøen, ifølge nyhetsbyrået AFPs kilder.

Militæroperasjonen i det enorme området med innsjø og sumpland mellom Nigeria, Kamerun, Niger og Tsjad pågikk fortsatt søndag kveld, opplyser et militsmedlem til AFP.

Derfor er det ikke kjent hvor mange som er drept, ifølge kilden, som ikke er navngitt.

– Tsjadiske jagerfly bombarderte to øyer. Hittil er 40 nigerianske fiskere savnet og antatt druknet som følge av angrepene, ifølge fiskere som unnslapp, sier en talsmann for en fiskerforening i Tsjadsjøen til nyhetsbyrået.

Ifølge militsmedlemmet har de tsjadiske kampflyene bombet øyer kontrollert av den ytterliggående islamistgruppa Boko Haram siden fredag etter at tsjadiske soldater nylig ble angrepet. Øyene ligger på nigerianske siden av grensen.

Skatter til Boko Haram

Det er «enorme tap» blant fiskerne, som betaler skatt til Boko Haram for å få lov å fiske i området, ifølge kilden.

Bombingen har ifølge ham for det meste skjedd på øya Shuwa, der grensene til Nigeria, Niger og Tsjad møtes, og opprørsgruppa står sterkt.

– Mange ble drept, sier Adamu Haladu, en fisker fra Baga nordøst i Nigeria.

De fleste av dem som ble drept i flyangrepene, er fra byen Doron Baga på den nigerianske bredden av innsjøen, og fra delstaten Taraba, ifølge fiskeren.

– Det er ingen hemmelighet at nigerianske fiskere betaler skatt til Boko Haram for å få tilgang til den avsidesliggende øya med en enorm fiskebestand. Boko Haram tar dem i båter til øyene og frakter dem tilbake med fangsten deres, forteller han.

Rundt 40.000 drepte

Nigeria, Tsjad, Kamerun og Niger reaktiverte i 2015 en multinasjonal styrke som ble etablert på midten av 1990-tallet for å bekjempe opprørsgrupper rundt Tsjadsjøen.

Niger har siden blitt overtatt av en militærjunta. Landet forlot den regionale styrken i fjor på grunn av det stadig mer anstrengte forholdet til nabolandene.

Tsjad avsluttet nylig sitt lange militære samarbeid med den tidligere kolonimakten Frankrike, og de siste franske soldatene forlot landet i januar.

Rundt 40.000 mennesker er drept i de fire landene siden den ytterliggående islamistgruppa Boko Haram grep til våpen i 2003. Rundt 2 millioner mennesker er drevet på flukt fra sine hjem.

President Donald Trump skal trolig diskutere Kinas støtte til Iran og Russland når han møter Kinas president Xi Jinping, sier en amerikansk kilde.

Nyhetsbyrået Reuters betegner kilden som en høytstående tjenesteperson.

Også Kinas atomvåpenprogram og sikkerhetsspørsmål knyttet til kunstig intelligens (KI) kan bli diskutert på toppmøtet, ifølge kilden.

Trump ankommer Kinas hovedstad Beijing onsdag kveld. En talsperson i Det hvite hus sier det torsdag blir en åpningsseremoni og en bankett på kvelden. Fredag er det planlagt en arbeidslunsj.

Ifølge talspersonen planlegger Trump å invitere Xi til USA senere i år.

Latvias forsvarsminister Andris Spruds gikk av søndag etter at to ukrainske droner fløy inn fra Russland og traff latviske oljelagre.

Nato-landet Latvias statsminister Evika Silina krevde tidligere på dagen at Spruds måtte gå av fordi droneforsvarssystemer ifølge henne ikke hadde blitt aktivert raskt nok.

Fire tomme oljetanker ble skadet i torsdagens hendelse i Rezekne, rundt 4 mil fra den russiske grensa, ifølge latvisk politi og brannvesen.

Latvia ba samme dag Nato om å styrke luftforsvaret i regionen i lys av slike hendelser.

Det har tidligere vært en rekke tilfeller der ukrainske droner sendt mot Russland har kommet på avveie og blant annet havnet i Finland, Latvia og Estland.

– Dersom det kommer en bekreftelse på at dette var ukrainske droner som med hensikt ble satt ut av kurs og dirigert mot Latvia av Russlands elektroniske krigføring, så vil vi sende vår dypeste beklagelse til våre latviske venner, sa Ukrainas utenriksminister fredag.

Han sa videre at Ukraina vil vurdere muligheten for å sende ukrainske eksperter til Latvia for å bidra til å sikre luftrommet mot slik hendelser.

Irans væpnede styrker vil «bestemt og umiddelbart svare» dersom krigsskip fra Storbritannia eller Frankrike eller noe annet land sendes til Hormuzstredet.

– Vi minner dem om at både i krigstid og i fredstid er det bare Den islamske republikken Iran som kan etablere sikkerheten i dette stredet, og vi vil ikke la noe annet land gripe inn i slike anliggender, sier viseutenriksminister Kazem Gharibabadi i en melding på X.

Det britiske forsvarsdepartementet bekreftet søndag at jageren HMS Dragon sendes til Midtøsten for å posisjoneres i forkant av «et eventuelt fremtidig multinasjonalt oppdrag for å beskytte internasjonal skipstrafikk når forholdene tillater dem å passere Hormuzstredet».

Frankrike kunngjorde tidligere i uka at de sender sitt hangarskip til Rødehavet i samme ærend. De to landene har stått i spissen for et internasjonalt initiativ for å sikre Hormuzstredet dersom trusselen mot skipstrafikken der avtar. Men de har understreket at en slik innsats ikke kommer til å starte før det er en varig våpenhvile i krigen mellom Iran, USA og Israel.

– Enhver oppmarsjering eller utplassering av utenomregionale jagere rundt Hormuzstredet, under påskudd av «å beskytte skipsfarten», er intet annet enn en opptrapping av krisen, militarisering av en sentral sjørute, og et forsøk på å dekke over den reelle roten til usikkerheten i regionen, sier Gharibabadi.

Senest fredag gikk amerikanske jagerfly til nye angrep på iranske tankskip utenfor kysten av Iran.