Nyhetsstudio

Ingen mennesker har vært utenfor jordens bane siden det siste Apollo-oppdraget i 1972. Natt til torsdag prøver Nasa på nytt.

Klokken 00.24 norsk tid kan fire astronauter bli de første på flere tiår til å sette kursen mot månen, dersom Nasas oppskytning av Artemis II-oppdraget går som planlagt.

Den 98 meter høye raketten er allerede rullet ut og står klar på oppskytningsrampen på Kennedy Space Center. Fra naborampen ble den siste Apollo-raketten skutt opp i 1972, som var forrige gang mennesker satte sin fot på månen.

Det blir likevel ingen månelanding denne gangen. De tre amerikanske og den ene canadiske astronauten skal på et 10 dager langt oppdrag rundt månen. På grunn av banen kommer de på det lengste til å være over 400.000 kilometer unna jorden – som er det lengste noen gang.

Mannskapet på fire har vært to uker i karantene før oppskytningen.

I 2022 testet Nasa den nye romraketten på et lignende oppdrag til Månen – men da uten mennesker.

Nasa jobber hardt for å lande mennesker på månens sørpol i 2028. I et moderne romkappløp håper de å komme dit før Kina for første gang lander mennesker på overflaten, etter planen i 2030.

Været ligger an til å bli bra nok for oppskytning onsdag ettermiddag (natt til torsdag norsk tid). Hvis det likevel ikke skulle gå, er Nasa innstilt på å forsøke igjen fram til mandag. Hvis ikke, blir det tidligst 30. april.

Oppskytningen har vært utsatt to ganger allerede i år.

Hovedindeksen på Oslo Børs falt 0,72 prosent til 2053,05 poeng ved stenging onsdag.

Handelen på Oslo Børs stengte klokken 13 fordi det er halv dag på grunn av påsken.

Børsfallet kommer etter et fall i oljeprisen til rundt 100 dollar per fat som følge av at USAs president Donald Trump signaliserte tirsdag at Iran-krigen kan bli avsluttet i løpet av to til tre uker.

Oljeaksjene falt kraftig, med Equinor ned 5,07 prosent, Aker BP ned 5,79 prosent og Vår Energi ned 4,75 prosent.

Flyselskapene Norwegian og Norse fikk derimot oppdrift, med Norse opp 14,57 prosent og Norwegian opp 3,52 prosent.

Norge og Pakistan har signert en ny klimaavtale som legger til rette for å kutte utslipp i Pakistan, som kan omgjøres til klimakvoter som Norge kan kjøpe.

– Vi trenger mer internasjonalt samarbeid for å løse klimakrisen. Avtalen med Pakistan gjør at vi kan samarbeide om tiltak som kutter utslipp i Pakistan, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Avtalen vil også bidra til å utløse private investeringer og skape grønne arbeidsplasser i Pakistan.

– Dette vil i tillegg også bidra til at Norge når sitt klimamål for 2030 dersom EU-samarbeidet ikke tar oss helt til mål, mener Eriksen.

Utslippsreduksjonene skal være varige og vil etter noen år kunne telles mot Pakistans klimamål.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,18 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,26 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,3 øre lavere enn onsdag og 61,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,3 øre lavere enn onsdag og 61,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,047 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,27 kroner per kWh og snittprisen var 1,051 kroner.

Maksprisen torsdag på 1,26 kroner per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 7,6 øre lavere enn onsdag og 6,4 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,81 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,26 kroner, dekkes 46,7 øre.

Minsteprisen blir på 1,047 kroner per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 22,4 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 24,4 øre.

Torsdagens snittpris per kWh er 9,9 øre høyere enn onsdag og 21,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 9,9 øre høyere enn onsdag og 21,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 24,4 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 41,1 øre per kWh og snittprisen var 36,1 øre.

Maksprisen torsdag på 24,4 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 2,2 øre høyere enn onsdag og 22,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 42,4 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting torsdag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 18,5 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 93,3 øre per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,12 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 11,9 øre høyere enn onsdag og 72,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 11,9 øre høyere enn onsdag og 72,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 80,4 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,14 kroner per kWh og snittprisen var 72,02 øre.

Maksprisen torsdag på 1,12 kroner per kWh er mellom klokken 16 og 17. Den er 3,1 øre lavere enn onsdag og 76,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,63 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,12 kroner, dekkes 33,9 øre.

Minsteprisen blir på 80,4 øre per kWh mellom klokken 22 og 23.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,2 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,32 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 9,2 øre lavere enn onsdag og 55,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 9,2 øre lavere enn onsdag og 55,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 96,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,27 kroner per kWh og snittprisen var 1,051 kroner.

Maksprisen torsdag på 1,32 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 20 og 21. Den er 11,6 øre lavere enn onsdag og 17,8 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,88 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,32 kroner, dekkes 51,8 øre.

Minsteprisen blir på 96,9 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,19 kroner per kilowattime (kWh) torsdag og en makspris på 1,3 kroner.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,9 øre lavere enn onsdag og 56,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Torsdagens snittpris per kWh er 8,9 øre lavere enn onsdag og 56,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 99,6 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,27 kroner per kWh og snittprisen var 1,051 kroner.

Maksprisen torsdag på 1,3 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 10,3 øre lavere enn onsdag og 21,2 øre lavere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,85 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,3 kroner, dekkes 50,08 øre.

Minsteprisen blir på 99,6 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 20 og 21 vil strømprisen der ligge på 1,32 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,3 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 1,12 kroner, i Nord-Norge blir den 24,4 øre, og i Vest-Norge blir den 1,26 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,88 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 18,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 99,6 øre, Sørvest-Norge 96,9 øre, Midt-Norge 80,4 øre og Vest-Norge 1,047 kroner.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,44 kroner per kWh og -2,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 1,51 kroner per kWh og 1,07 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Det er ikke gitt at regjeringens kutt i avgifter på diesel og bensin fra 1. april går rett ut til pumpeprisene, varsler Konkurransetilsynet.

Konkurransetilsynet følger med på utviklingen i prisene på drivstoff over hele Norge. Alle de største kjedene er underlagt opplysningsplikt til tilsynet som løpende følger med på prisbildet, men de følger ikke prisutviklingen i sanntid.

Fa og med onsdag trådte Stortingets kutt i avgifter på drivstoff over hele landet i kraft. For bensin lettes avgiftene med 4,41 kroner og for diesel 2,85 kroner for å møte de økte prisene på grunn av USA og Israels angrep på Iran og det stengte Hormuzstredet.

Nestleder Jan Kristoffer Høiland i avdelingen for bygg, industri og energi i Konkurransetilsynet sier til NTB at det ikke er noe automatikk i at en reduksjon i avgiftene nødvendigvis fører til et tilsvarende kutt i prisen på pumpene.

– Lokale variasjoner, som sterk konkurranse eller svak konkurranse, kan føre til større kutt noen steder, andre steder mindre, sier han.

Krone for krone

Han forklarer at prissettingen på drivstoff er svært sammensatt og ikke bare noe som påvirkes av avgifter. Faktorer som lokal konkurranse, internasjonalt fastsatte råvarepriser, avanseprofilen for bensinstasjonskjeden og flere andre forhold spiller inn.

– Det er ikke gitt at en reduksjon i avgiftene vil føre til en krone for krone-reduksjon for forbrukerne, sier Høiland.

Han viser til at det er forhold som kan tilsi at etterspørselen etter drivstoff er uelastisk, noe som vil si at etterspørselen bare i begrenset grad vil variere. Trafikanter vil alltid ha behov for bensin og diesel, uavhengig av pris.

Bruk forbrukermakten

– Dette åpner for at en større andel av avgiftskutt vil kunne bli beholdt av kjedene, sier Høiland.

Konkurransetilsynet oppfordrer alle som har mulighet, til å påvirke prisene på drivstoffet der de kan. Forbrukermakten lokalt kan skape større lokal konkurranse.

– Prisene går ned hvis folk er flinkere til å fylle når prisene er lave. Det vil påvirke stasjonene, sier han.