Snø skaper problemer på Tenerife
Veier er stengt, og beredskapsplaner er iverksatt etter at uventede mengder snø på Tenerife. Attpåtil kan flytrafikken bli rammet av streik.
Betydelige mengder snø har allerede falt over høytliggende områder på midten av øya og rundt vulkanen Teide, melder BBC.
Stormen som har fått navnet Therese, har beveget seg til kanariøyene fra Portugal.
Store mengder regn utgjør en fare for flom på øyene, og det er sendt ut oransje farevarsler på Tenerife til og med lørdag.
Store mengder vind og nedbør
Det er meldt vindkast på opp til 27 meter i sekundet på nordlige deler av øya, og det er også ventet at så mye som 100 millimeter nedbør kan falle i løpet av en 12-timersperiode.
Tenerifes øyråd iverksatte en beredskapsplan onsdag og advarte lokalbefolkningen og besøkende om å være forsiktige og unngå unødvendige reiser.
Tenerife forbindes ofte med sol og ferie, men snø på de høyeste toppene er ikke uvanlig, ifølge BBC.
Øyas vulkan ligger over 3700 meter over havet og er det høyeste punktet i Spania.
Kan bli streik
Det er ikke bare vær som kan lage problemer for flytrafikken på Kanariøyene.
Det er varslet streik for bakkemannskap som betjener blant annet flyselskapet Norwegian på Kanariøyenes flyplasser i påsken. Lufthavnene på Gran Canaria, Tenerife, Fuerteventura og Lanzarote kan bli påvirket, skriver Canariajournalen.
Bakkemannskap som jobber for Groundforce og Menzies, skal kalles ut i streik. Selskapene har blant annet tjenester for Norwegian, British Airways, EasyJet, Wizz Air, Ryanair og Air Europa.
Det er varslet streik i perioden fra og med 27. mars til og med 6. april, og den kan bli forlenget.
Norwegian er informert
Streiken, som kommer til å gå utover lasting og lossing av bagasje, kan føre til forsinkelser, køer og kanselleringer.
Fagforeningene krever høyere lønn for bakkemannskapet.
Pressesjef Catharina Solli i Norwegian opplyser i en skriftlig kommentar til NTB at selskapet ikke er en aktiv part i en eventuell streik i Spania.
– Vi er derimot informert om at forhandlingene pågår og er optimistiske på at partene vil komme til enighet før de travle påskehelgene, sier hun.
Alle ladestasjonene til Circle K var ute av drift i hele landet
Rett før klokka 16 fredag gikk alle elbil-laderne til Circle K ut av drift i hele landet. Like før klokka 18 var feilen rettet.
Det bekrefter leder for kommunikasjon og bærekraft, Kjetil Foyn, i Circle K overfor NTB.
Adresseavisen meldte først om feilen.
– Vi jobber med saken for å finne feilen og få disse opp så fort som mulig. Vi beklager ulempen dette gir våre kunder, opplyste Foyn.
Det er lademuligheter på de aller fleste Circle K-stasjonene.
USA sender flere styrker til Midtøsten
USA sender tre marinefartøyer og flere tusen nye marinesoldater til Midtøsten, der USA er i krig med Iran.
En tjenestemann sier til Reuters at det er snakk om det amfibiske angrepsskipet USS Boxer og to andre angrepsskip, med sine mannskap, samt 2500 nye marinesoldater.
Kilden opplyser at skipene har lagt i vei fra sin hjembase i San Diego på USAs vestkyst tre uker før planen. Det vil ta noen uker før de er på plass i Midtøsten.
Reuters meldte tidligere at Trump-administrasjonen vurderte å sende tusener av soldater som forsterkninger til operasjonen i Midtøsten.
Trump sa torsdag at han ikke vurderer å sende soldater noe sted, men om han gjør det, vil han ikke fortelle journalistene.
Fredag meldte Axios at Trump-administrasjonen vurderer en plan for å okkupere eller blokkere Irans viktige oljeøy Kharg for å presse Iran til å åpne Hormuzstredet. Det ville kreve bakkestyrker og amfibiske adgangsfartøyer.
Nato: Alt personell er ute av Irak
Nato sier hele Irak-oppdraget er «trygt» flyttet til Europa.
Det melder både nyhetsbyrået Reuters og nyhetsbyrået AFP.
– Jeg vil gjerne takke Irak og alle de allierte som hjalp til med den trygge forflytningen av Nato-personell fra Irak, sa den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich, i en uttalelse.
Oppdraget er ikke involvert i kamphandlinger, opplyser Nato.
– Nato-oppdraget i Irak vil fortsette fra den allierte felleskommandoen i Napoli, het det i uttalelsen.
Spania bevilger milliarder til å dempe effektene av krigen
Spanias statsminister Pedro Sánchez har kunngjort en pakke på 5 milliarder euro til tiltak for å dempe effektene av Iran-krigen.
Pakken inneholder 80 forskjellige tiltak, blant annet drastiske kutt i drivstoffavgiftene og redusert moms på bensin og diesel.
Det siste kan kutte prisen ved pumpa med opptil 3 kroner literen, opplyste Sánchez på en pressekonferanse fredag.
Pakken omfatter også blant annet et tak på profitt i næringslivet, automatisk forlengelse av leieavtaler og frys på husleie.
Trump kaller Nato-allierte feiginger
President Donald Trump skjeller igjen ut USAs Nato-allierte og kaller dem feiginger for ikke å ville være med på krigen mot Iran.
– Uten USA er Nato en papirtiger, skriver Trump på sitt sosiale medium Truth Social.
Papirtiger er et begrep som brukes om noen som utgir seg for å være mektig og farlig, men som egentlig er svak og harmløs.
– De vil ikke slutte seg til kampen for å stoppe et atomvæpnet Iran. Men nå som kampen er vunnet, med liten fare for dem, klager de over de høye oljeprisene de er tvunget til å betale, skriver han.
– Men de vil ikke hjelpe til å åpne Hormuzstredet, en enkel militær manøver som er den eneste grunnen til de høye oljeprisene. Så lett for dem, med så lav risiko. Feiginger, og det skal vi huske, avslutter han med store bokstaver.
Forsvarsministeren: Norske soldater ute av Irak
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) opplyser fredag ettermiddag at norske soldater knyttet til Natos oppdrag i Irak er trukket ut av landet.
Flere kilder meldte fredag at personell tilknyttet Natos Irak-operasjon NMI blir trukket midlertidig ut av landet.
Også det norske forsvaret er involvert i operasjonen og regjeringen opplyser fredag ettermiddag at norsk personell er trukket ut av Irak på grunn av den forverrede sikkerhetssituasjonen.
– Det er viktig for Norge å bidra når Nato ba om støtte i denne situasjonen. Jeg er glad for at uttrekket har vært vellykket, og at personellet er kommet seg ut av Irak i god behold, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik i en uttalelse.
Nato bekreftet
Nato sier hele Irak-oppdraget er «trygt» flyttet til Europa.
– Jeg vil gjerne takke Irak og alle de allierte som hjalp til med den trygge forflytningen av Nato-personell fra Irak, sa Natos øverste militære leder, den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich, i en uttalelse som er gjengitt av Reuters og AFP.
Oppdraget er ikke involvert i kamphandlinger, opplyser Nato.
– Nato-oppdraget i Irak vil fortsette fra den allierte felleskommandoen i Napoli, het det i uttalelsen.
Hemmelig statsråd
Norge har hatt to personer tilknyttet NMI, disse ble fraktet ut fra Irak natt til 19. mars 2026, opplyser viseadmiral Rune Andersen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH).
Ifølge VG ble et norsk Hercules-fly sendt i retning Midtøsten onsdag kveld. Dette flyet har ikke vært i Irak, men er planlagt brukt til fly personell fra Tyria og videre til andre land i Europa, skriver Forsvarsdepartementet.
Tidligere på dagen var det et ekstraordinært statsråd på Slottet som var underlagt full gradering.
– Forsvarsdepartementet bekrefter at det var denne saken som ble behandlet i statsråd onsdag 18. mars. Av hensyn til sikkerheten for personell og oppdraget, var denne saken derfor gradert fram til oppdraget var gjennomført, skriver departementet.
Tre norske soldater
Nato-oppdraget har hovedkvarter i en irakisk militærbase inne i den såkalte grønne sonen i Bagdad, der også USAs enorme ambassadekompleks ligger. Siden starten av USA og Israels krig mot Iran, har ambassaden blitt utsatt for gjentatte angrep som tilskrives Iran-alliert irakisk sjiamilits.
Norges har bidratt med tre soldater i Nato Mission Iraq (NMI). Personellet i operasjonen er ikke involvert i irakiske militæroperasjoner, men har en rådgiver- og mentorrolle for irakiske styrker og myndigheter, ifølge Forsvaret.
Forsvaret opplyste en drøy uke før USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar at norske soldater ble evakuert fra Midtøsten som følge av den spente situasjonen.
Forsvaret hadde da utplassert rundt 60 soldater i Irak og Jordan til sammen. De aller fleste av dem deltar i den USA-ledede militæroperasjonen mot IS som ble opprettet i 2014.
Iran truer med å angripe fiender verden over: - Selv parker er ikke trygge
Mens krigen raser videre, truer Irans øverste militære talsmann med at ikke engang parker eller turistmål vil være trygge for landets fiender noe sted i verden.
Advarselen er spesifikt rettet mot israelske og amerikanske myndighetspersoner og militært personell, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
General Abolfazl Shekarchi kom med trusselen fredag, mens Iran fortsatt bombarderes av amerikanske og israelske luftangrep.
– Fra nå av, basert på informasjonen vi har om dere, så vil selv parker, fritidsområder og turistmål overalt i verden ikke lenger være trygge for dere, sa Shekarchi i en uttalelse publisert på nett av statlig TV.
Advarselen vil trolig føre til nye bekymringer om at etter hvert som krigen fortsetter, vil Iran kunne ty til militante angrep utenfor Midtøsten. En lang rekke iranske politiske og militære ledere er drept i angrepene.
Tolv dagers stillhet
Mojtaba Khamenei har ikke vist seg offentlig eller gitt lyd fra seg siden han ble utnevnt til Irans øverste leder 8. mars, noe som har ført til spekulasjoner om hans helse.
Fredag ble det imidlertid lagt ut en melding på X-profilens hans der oppfordret landets etterretningstjenester til å «frata fiender hjemme og ute deres sikkerhet».
Etter at Irans etterretningsminister ble likvidert i et israelsk angrep denne uka, sa Israels forsvarsminister Israel Katz at det israelske militæret har fått ordre om å drepe enhver høytstående iransk tjenestemann.
Toppleder skal være drept
Fredag sa den mektige Revolusjonsgardens talsmann, general Ali Mohammad Naini, at Iran bestemmer når krigen tar slutt, og at de fortsetter å bygge raketter mens krigen raser.
Det var tilsynelatende et svar på påstanden dagen før fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu om at landets evne til å produsere ballistiske raketter er satt ut av spill.
Kort tid senere meldte statlig TV at Naini var drept i et angrep fra USA og Israel.
Den iranske Revolusjonsgarden regnes blant de mektigste institusjonene i Iran, har flere hundre tusen soldater og kontrollerer også store deler av landets økonomi.
Krigen fortsetter
Revolusjonsgardens øverstkommanderende, Mohammad Pakpour, ble i likhet med Irans øverste leder Ali Khamenei drept på første dag av den israelsk-amerikanske angrepskrigen.
I løpet av natten har Israel gått til nye angrep på Teheran, mens Iran blant annet har satt et stort oljeraffineri i Kuwait i brann. Samtidig har USA og Iran angrepet 16 iranske lasteskip i havnebyer i nærheten av den sørlige havnebyen Bandar Abbas i Persiabukta.
Bandar Abbas er hovedbyen i det sørlige Iran, med nesten 700.000 innbyggere. Takket være beliggenheten ved Hormuzstredet er byen et knutepunkt for handel mellom Iran og landene i Gulfen, særlig De forente arabiske emirater og Oman
USAs president Donald Trump sa torsdag at krigen trolig kommer til å bli en «kort ekskursjon». Noen timer senere truet han med en dramatisk opptrapping i angrepene dersom iranerne forsøkte å stenge Hormuz-stredet.
Ifølge Axios' kilder vurderer Trump-administrasjonen å okkupere eller blokkere Kharg-øya for å presse Iran til å åpne stredet. Øya i Persiabukta, 24 kilometer fra land, er Irans viktigste utskipningshavn for olje.
Over 3000 drept
Israel og USA gikk sammen til angrep på Iran lørdag 28. februar, med uttalte mål om blant annet å ødelegge landets militære kapasitet. Amerikanske og israelske kampfly har bombet tusenvis av militære, politiske og sivile mål i landet.
Iranerne har ikke noe fungerende flyvåpen, men har svart med å sende raketter og droner mot Israel, som på det nærmeste ligger rundt 1000 kilometer unna.
Iran har skutt over 350 ballistiske raketter mot Israel siden krigen brøt ut, men israelsk luftvern har avskåret 90 prosent av dem, ifølge det israelske militæret.
Nesten 3200 mennesker er drept i angrepene i Iran, blant dem minst 1394 sivile, hvorav over 200 barn, ifølge den USA-baserte organisasjonen Human Rights Activists News Agency (Hrana). I Israel og Palestina er rundt 20 sivile drept av iranske raketter, ifølge lokale myndigheter. 13 amerikanske soldater er drept.
Angriper naboland
Iran har i stor grad rettet skytset mot nabolandene i Persiabukta, som ikke har angrepet Iran, men som er alliert med USA og huser amerikanske militærbaser.
Der har mange iranske raketter og droner trengt gjennom landenes luftvern og ført til store skader på alt fra amerikanske militærbaser til olje- og energiinstallasjoner og hoteller.
I De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Saudi-Arabia og Bahrain er det meldt om til sammen i underkant av 20 drepte i krigen.
USA gikk til krig mot Iran på tross av at de satt i forhandlinger, og dagen etter at meklerne hadde beskrevet et diplomatisk gjennombrudd og sagt at en fredsavtale var nær.
Også da Israel gikk til angrep på Iran i juni i fjor, hvorpå USA for første gang bombet mål i Iran, pågikk det atomforhandlinger mellom Iran og USA.
Den krigen varte i tolv dager og krevde nesten 1200 menneskeliv i Iran før Trump kunngjorde en våpenhvile. I Israel ble nesten 30 mennesker drept.
Fire nye forskningssentre finansiert – skal bidra til å bevare naturen
Regjeringen setter av en halv milliard kroner til fire nye nasjonale forskningssentre. De skal forske på komplekse naturutfordringer – til sjøs og på land.
– Hver dag tas det beslutninger i Norge som påvirker naturen vår. Da trenger kommuner og næringsliv bedre kunnskap om hva som er bærekraftig bruk av arealene. De nye forskningssentrene skal bidra til nettopp det, sier Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.
Satsingen er ett av tiltakene i Naturmeldingen. Det er satt av 452 millioner kroner over åtte år til satsingen. De fire sentrene dekker ulike faglige områder og skal samarbeide bredt med kommuner, etater, næringsliv og forskningsmiljøer.
– Mer tverrfaglig kunnskap
– Ren og rimelig kraft skal fortsatt være et fortrinn for norsk næringsliv og er en klar prioritering for regjeringen. Det krever mer nett og mer kraft – og det vil kreve mer areal. Derfor er det viktig at vi bruker arealene våre så effektivt som mulig og unngår de mest sårbare naturområdene. De nye forskningssentrene kan bidra med mer tverrfaglig kunnskap om de krevende arealavveiningene vi må gjøre framover, sier energiminister Terje Aasland.
Finansieringen kommer fra Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Energidepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, i tillegg til Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri.
Til sammen får de nye forskningssentrene kunstig intelligens for inntil 113 millioner kroner hver over åtte år.
Hav og land
Senteret INLNAD, ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, skal utvikle praktiske løsninger for mer bærekraftig arealbruk på land, mens BlueNature, ledet av Sintef Ocean, fokuserer på bærekraftig bruk av hav og kyst.
– Vi skal ta vare på og ta i bruk havet. Da må vi utvikle kunnskap og løsninger som legger til rette for god sameksistens mellom næringer, og balanserte løsninger for natur og næringer langs kysten, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss i en kommentar til NTB.
Hun er særlig glad for BlueNature, det blå senteret, som skal gi mer kunnskap til næringer innen energi, fiskeri, havbruk og havner langs kysten.
Landfutures, ledet av Vestlandsforsking, skal hjelpe kommuner og regioner med bedre arealplanlegging ved å koble forskning tett til praksis og beslutninger.
Det siste senteret CBF, ledet av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetet, utvikle metoder som kan forutse hvordan dagens arealbruk påvirker naturmangfoldet i framtiden.
Deler av fasaden på St. Olavs hospital har falt ut
Politiet har sperret av et område ved sykehuset i Trondheim etter at fasadeplater har falt ut.
– Politiet er på St. Olavs hospital etter melding om at deler av kledningen på en fasadevegg har falt ut, skriver operasjonsleder Martin Eriksen Skjerve i politiloggen.
Politiet og andre aktører er på stedet for å gjøre vurderinger videre. De har stengt gater i nærheten.
Hovedveien inn og ut av sykehuset er dermed stengt, skriver Adresseavisen.
– Det er ikke fare for noen inne på selve sykehuset, men politiet har sperret av området utenfor.