Nyhetsstudio

Ebolautbruddet i Kongo har hittil krevd 1587 liv. Verdens helseorganisasjon erklærer nå utbruddet som landets største noensinne.

Til tross for ukevis med forsøk på å få en slutt på utbruddet, er det ikke bare ute av kontroll, men det er også i ferd med å forverre seg betraktelig, ifølge WHO.

– Det er behov for en betydelig oppskalering av nødhjelp for å kunne få bukt med utbruddet, sier WHO i en uttalelse lørdag.

Utbruddet er forårsaket av det sjeldne bundibugyoviruset, som det ikke finnes vaksiner eller behandling mot. Mellom 30 og 50 prosent av de smittede dør. Det er påvist i provinsene Ituri, Nord-Kivu og Sud-Kivu øst i Kongo.

De første ebolatilfellene i dette utbruddet ble oppdaget i midten av mai, men smitten kan ha spredt seg en stund før de første tilfellene ble registrert.

Ebola er en smittsom virussykdom med høy dødelighet. Halvparten av dem som har fått viruset, har mistet livet under de siste store utbruddene.

13 personer mistet livet da et lite turistfly krasjet i Peru lørdag.

– Vi har informasjon om at elleve passasjerer og to besetningsmedlemmer er døde, sier Jorge Andrade i det lokale politiet til pressen på stedet.

De omtaler det som et småfly, som skulle fly over de kjente geoglyfene Nazcalinjene i Nazcaørkenen sør i landet. De enorme figurene ses best fra luften, og mange turister benytter seg av sjansen ved slike småfly.

Årsaken til flystyrten er ennå ikke kjent, ei heller nasjonaliteten på de omkomne turistene.

Ifølge den peruanske avisen La República skjedde flystyrten like før klokken 13 lokal tid, som er rundt klokken 20 norsk tid.

NTB har vært i kontakt med UD, som foreløpig ikke kan svare på om nordmenn er rammet.

Påtalemyndigheten i Sverige ber om varetektsfengsling av kapteinen på et norsk skip, som var involvert i en ulykke der to personer døde.

Det skriver svensk påtalemyndighet i en pressemelding lørdag.

Kapteinen er mistenkt for uaktsom forvoldelse av andres død. Mistanken om uaktsom seiling i sjøtrafikken består, men vises ikke til som begrunnelse for varetektsfengslingen.

– Kapteinen mangler tilhørighet i Sverige eller i noe annet nordisk land eller EU-land og derfor finnes det en fluktfare. Etterforskningen er på et tidlig stadium og det finnes også fare for påvirkning av viktige vitner. Derfor begjærer jeg ham varetektsfengslet, sier påtaleansvarlig James von Reis i pressemeldingen.

Mannen har vært pågrepet siden torsdag kveld. Fengslingsmøte blir i morgen søndag eller senest mandag, skriver svensk påtalemyndighet.

Mor og datter døde

Det norske lasteskipet Misje Verde kolliderte den tirsdag 28. juli med en fritidsbåt i Tjörn.

Om bord i fritidsbåten var et par i 40-årene og de to barna deres. Faren og sønnen ble raskt funnet i vannet, mens moren og datteren ble meldt savnet. Etter en leteaksjon ble først moren funnet død i vannet torsdag, mens datteren ble funnet senere samme dag.

Far og sønn pådro seg også alvorlige skader i ulykken, men skal være i stabil tilstand. Faren er blitt avhørt om hendelsesforløpet.

Mannskapet på sju personer er avhørt og har forklart at de ikke merket noen kollisjon.

– Forferdelig tragisk

Administrerende direktør Roald Misje i Misje Rederi opplyste fredag overfor NTB at kapteinen har russisk statsborgerskap.

Kapteinen skal, ifølge skipsrederen, ha stått på broen og styrt det norske lasteskipet sammen med en svensk los da kollisjonen skjedde.

– Ingen om bord merket noe som helst. Ingen hørte noen ting, sa Misje til NTB.

Han uttrykket stor undring og fortvilelse over det som har skjedd.

– Han er en stødig og god kaptein som har vært hos oss i mange år. Vi er veldig forundret over hva som har skjedd, sa Misje.

– Det er en forferdelig tragisk sak. Nå vil vi bare til bunns i dette så det ikke skjer igjen.

I mai ble det kjent at astronaut Jannicke Mikkelsen er kåret til årets Peer Gynt. Lørdag mottok hun prisen.

Prisen ble overrakt under Peer Gynt-festen på Vinstra.

Mikkelsen får prisen for sitt arbeid med romfart. I fjor var hun om bord i SpaceX-fartøyet Fram2, da det ble skutt opp i verdensrommet.

Dermed ble hun den første astronauten i verdensrommet med kun norsk statsborgerskap.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier et russisk skip er senket i Azovhavet etter et ukrainsk angrep.

Skipet hadde en lastekapasitet på 100.000 tonn, seilte under russisk flagg og ble senket av to droner mer enn 200 kilometer fra havnebyen Novorossijsk, ifølge Zelenskyj.

Russlands statlige atomselskap Rosatom bekreftet senkingen. Selskapet opplyser at skipet tilhørte logistikkselskapet FESCO, som er underlagt EU-sanksjoner og eies av Rosatom.

– Dette var et helt ordinært sivilt containerskip som fraktet sivile varer i internasjonalt farvann, sier Rosatoms administrerende direktør Aleksej Likhatsjev, som anklager Kyiv for maritim kriminalitet og tyveri.

De 17 besetningsmedlemmene om bord i skipet skal ha blitt reddet.

Zelenskyj sier også at infrastruktur ved tre raffinerier i den russiske republikken Basjkortostan er truffet.

Ungarns eneste atomkraftverk kan stenge ned denne helgen, sier Ungarns statsminister Peter Magyar lørdag. Kraftverket dekker rundt en tredjedel av landets strømbehov.

– En fullstendig nedstengning forventes å skje tidligere enn antatt, muligens allerede denne helgen, sier Ungarns statsminister Peter Maygar i en Facebook-video.

Atomkraftverket i Paks sør for Budapest kjøles ned med vann pumpet fra elven Donau. Nå har elven sunket til rekordlave nivåer på grunn av lite nedbør og gjentatte hetebølger.

Den nasjonale værtjenesten HungaroMet varsler temperaturer på over 40 grader de neste dagene, med en topp på 42 grader torsdag.

– Donaus vannstand har falt ytterligere, så ingeniørene ved Paks gjennomførte en ny delvis nedstengning i løpet av kvelden og morgenen, sier statsministeren.

Ifølge Maygar opererer nå kraftverket på rundt en fjerdedel av sin normale kapasitet på 2.000 megawatt.

Kraftverket dekker rundt en tredjedel av landets strømbehov, og ifølge Maygar kan myndighetene om nødvendig innføre forbrukskutt og bøtelegge industriforbrukere som ikke reduserer strømforbruk på kvelden.

Etter over en uke har brannvesenet greid å få kontroll på den største skogbrannen i Frankrike siden 1949 utenfor Bordeaux.

Det melder Frankrikes innenriksminister lørdag.

Brannen brøt ut i furuskogsområdene utenfor den sørvestlige byen Bordeaux.

– Brannen er under kontroll og sprer seg ikke lenger videre, sier innenriksminister Laurent Nunez.

Rundt 198.000 evakuerte franskmenn kan dermed vende hjem.

Nunez understreker samtidig at det ennå pågår skogbranner i enkelte områder.

Brann blusset opp igjen

I Var ved Middelhavet blusset en skogbrann kraftig opp igjen. Tidligere denne uken ble den ansett for å være under kontroll.

Brannen spredte seg over 10 kvadratkilometer på seks timer, ifølge lokale myndigheter.

Natt til lørdag var om lag 2500 mennesker evakuert, og skogbranninnsatsen ble også styrket i frykt for ugunstige vindforhold lørdag.

På halvøya Cap Ferret er befolkningen også i stor grad fortsatt evakuert.

Temperaturene stiger raskt

Europa er det raskest oppvarmede kontinentet i verden, og har siden 1980-tallet blitt varmere enn dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, ifølge EUs klimatjeneste Copernicus.

Høye temperaturer fører til tørrere vegetasjon, som gjør at branner sprer seg raskere.

Flere landsbyer i Spania og Frankrike er blitt ødelagt som følge av skogbranner.

Herjer fortsatt i Europa

I Spania kjemper brannvesenet mot flere aktive skogbranner, to dager etter at regjeringen erklærte den nasjonale unntakstilstanden som følge av de store brannene i landets sentrale provinser for avsluttet.

I den nordlige provinsen León har situasjonen forverret seg. Samtidig har situasjonen stabilisert seg i de sentrale regionene Madrid og Avila.

I tillegg har skogbranner drevet av kraftig vind herjet i Hellas lørdag, blant annet i områder nær Aten. Greske myndigheter har sendt ut farevarsel om ekstrem skogbrannfare flere steder. I løpet av 24 timer har 51 skog- og krattbranner brutt, ifølge myndighetene.

Skadede brannfolk i Tyskland

Også i Tyskland har det brutt ut skogbrann i delstaten Bayern. Fire brannfolk er skadet i kampen mot flammene.

Brannen brøt ut fredag kveld nær byen Freudenberg og spredde seg reaskt over 5,7 hektar.

Om lag 300 arbeidere er sendt ut for å kjempe mot brannen, som nå skal være under kontroll.

Hva du planter, og hvor du planter det, kan avgjøre hvor fort en brann sprer seg. Tujahekk er på verstingliste.

– Tuja har svært mye småkvist med fin struktur på greiner og blader, og tørre kvister og blader kan bli sittende lenge på treet. I tillegg inneholder tuja mye resinolje, som brenner lett. Til sammen gjør dette tujahekken til en brannbombe, Vigdis Vandvik, som er professor i biologi og planteøkologi ved Universitetet i Bergen.

Også sypress, einer, buskfuru, bergfuru, gyvel og prydgress er lett antennelige. Løvtrær er generelt å foretrekke fremfor bartrær, melder Nynorsk pressekontor.

Ikke plant tett inntil huset

– En hage kan både beskytte mot brann og være en brannfelle. Å ha brennbare busker og trær tett inntil huset er derfor ikke særlig lurt. Noen planter har faktisk som livsstrategi at de skal brenne, forklarer Vandvik.

De mest brennbare plantene har flere fellestrekk, som størrelsen på kvister og greiner, samt innholdet av eteriske oljer. For eksempel er resinoljen i tuja lett antennelig, fordamper raskt og brenner kraftig.

– Gnister kan spre brannen

– En tujahekk utgjør et stort volum med brennbart materiale og gir flammene rikelig med brensel oppover i høyden. Når tuja brenner, utvikles det svært høy varme og mange gnister som kan spre brannen, sier Vandvik.

– Bjørk, rogn og osp er «fuktige» trær som har lavere brannrisiko, sier Vandvik.

Også frukttrær og bærbusker inneholder mye fuktighet.

– På bjørk, furu og frukttrær starter greinene høyere opp på stammen, og de er derfor mindre brannfarlige enn trær med greiner helt ned til bakken. Likevel anbefaler vi å plante alle trær minst ti meter fra huset, sier Vandvik.

Irans militære anklager USA for å «eskalere spenningene» i regionen etter president Donald Trumps trussel om å ramme Iran «veldig hardt».

– USA beveger seg raskt i retning av å trappe opp spenningene i regionen, sier sjef for Irans militære sentralkommando, Ali Abdollahi, i en uttalelse på statlig TV.

Det kommer etter at USAs president Donald Trump fredag truet med nye angrep mot Iran.

– Vi kommer til å ramme dem veldig hardt, sa Trump.

Flere amerikanske medier har meldt at presidenten vurderer nye, tunge angrep på Iran denne helgen, blant annet mot energiinfrastruktur. Ingen angrep er så langt blitt rapportert natt til lørdag.

Krigen i Midtøsten brøt ut 28. februar da USA og Israel innledet angrep mot Iran, som har svart med missil- og droneangrep i hele regionen.