Sesongens blåbærvarsel: – Optimale forhold
Det ser lyst ut for årets bærsankere. Eksperten deler innsikt om årets blåbærsesong og gir råd om hvor man kan finne de beste, saftige bærene i norsk natur.
– Bærvarsling er som værvarsling. Det er stort sett variabelt over hele landet, sier professor og økolog Stein Joar Hegland i Høgskulen på Vestlandet.
Men Hegland tror det er optimale forhold mange steder i år og at det blir gode, store og saftige bær.
Det er ganske mye som skal klaffe for en god blåbærsesong, og det er mye som tyder på at enkelte må finne nye steder å plukke i framtiden.
Klimaforandringer
Blåbærplanta trives best i helt passe forhold, opplyser Hegland. Den liker det verken for kaldt eller for varmt, og gjør det som regel bra i en helt gjennomsnittlig norsk sommer.
Det er med andre ord ikke en selvfølge at blåbærene tåler de varme sommerne, og derfor forsker Hegland nettopp på dette.
– Vi kan kanskje bekymre oss litt for at blåbærene kan forsvinne noen steder, hvis det blir for varmt. Spesielt gjelder det for lavlandet, opp til 200 meter over havet.
Helt motsatt er det imidlertid på fjellet, hvor varmen faktisk kan se ut til å ha positiv effekt på blåbærbuskene.
– Gode, store og saftige bær
Til tross for blåbærenes høye klimakrav, er det gode utsikter for årets blåbærsesong.
Hegland forteller at sola er essensiell for smaken på de aller fleste bær – blåbær inkludert.
– Men det skal likevel ikke bli for tørt. Bærene blir ofte litt innskrumpet på de tørreste plassene, sier Hegland.
Med andre ord kan man krysse fingrene for ekstra gode bær i år. Været har flere steder vært preget av høye temperaturer og solrike dager, men også høy luftfuktighet og styrtregn.
Her burde man lete
Professoren skal snart i gang med å lede et studentprosjekt om de beste blåbærplassene, men inntil videre gir han sine beste råd.
– Let gjerne i kanten av en skog, hvor det er litt lyst og ikke for mørkt, sier Hegland.
Personlig foretrekker han å plukke i furuskog, i såkalt naturskog, som er gammel skog uten særlig påvirkning av mennesker. I fjordområder, for eksempel rundt Oslofjorden eller Sognefjorden, burde man lete i områder som ligger mellom 200 og 600 meter over havet.
Og dersom blåbærsesongen ikke gir resultater, kan man i stedet prøve lykken på de robuste tyttebærene.
Danskene får drivstoffpriser direkte i Google
Fra nyttår pålegges danske stasjoner å opplyse om prisene på bensin og diesel på nett. Samtidig lanseres en tjeneste der folk kan se prisene i Google.
Den kommer på plass gjennom en avtale mellom internettgiganten og det danske næringsdepartementet.
Næringsminister Morten Bødskov mener at bør være enkelt for forbrukerne å finne gjeldende priser.
– Med hjelp fra Google kan man fra sofaen enkelt og raskt finne den laveste prisen før man setter seg bak rattet. Det betyr at selskapene nå må konkurrere enda mer om kundene og gi de best mulige prisene, sier han i pressemeldingen.
Vest-Norge: Snittpris for strøm på 52,90 øre per kWh fredag
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 52,9 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 71,7 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 9,3 øre lavere enn torsdag og 25,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 2,61 kroner per kWh og snittprisen var 2,13 kroner.
Maksprisen fredag på 71,7 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 6,5 øre lavere enn torsdag og 36,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,12 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 4,3 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Nord-Norge: Snittpris for strøm på 18,80 øre per kWh fredag
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 18,8 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 20,9 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 3,01 øre høyere enn torsdag og 6,2 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Med en makspris på 20,9 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.
For tre år siden var maksprisen 1,19 kroner per kWh og snittprisen var 91,5 øre.
Maksprisen fredag på 20,9 øre per kWh er mellom klokken 7 og 8 på morgenen. Den er 0,7 øre lavere enn torsdag og 0,9 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 38,8 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
Minsteprisen blir på 14,9 øre per kWh mellom klokken 23 og 00.
Midt-Norge: Snittpris for strøm på 33,10 øre per kWh fredag
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 33,1 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 44,6 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 4,4 øre lavere enn torsdag og 19,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er under norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 1,19 kroner per kWh og snittprisen var 94,7 øre.
Maksprisen fredag på 44,6 øre per kWh er mellom klokken 10 og 11 på formiddagen. Den er 0,1 øre høyere enn torsdag og 24,4 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 78,1 øre.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 6,3 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Sørvest-Norge: Snittpris for strøm på 54,60 øre per kWh fredag
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 54,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 76,5 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 11,5 øre lavere enn torsdag og 26,01 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 2,61 kroner per kWh og snittprisen var 2,11 kroner.
Maksprisen fredag på 76,5 øre per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 16 og 17. Den er 7,3 øre lavere enn torsdag og 36,8 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,18 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 76,5 øre, dekkes 1,4 øre.
Minsteprisen blir på 4,09 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten og er den laveste i landet.
Sørøst-Norge: Snittpris for strøm på 53,80 øre per kWh fredag
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 53,8 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 74,8 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 10,8 øre lavere enn torsdag og 25,07 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.
For tre år siden var maksprisen 2,61 kroner per kWh og snittprisen var 2,11 kroner.
Maksprisen fredag på 74,8 øre per kWh er mellom klokken 17 og 18. Den er 7,1 øre lavere enn torsdag og 36,5 øre høyere enn samme dag året før.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 1,15 kroner.
90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting fredag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.
Minsteprisen blir på 4,2 øre per kWh mellom klokken 3 og 4 på natten.
Makspris på 76,50 øre per kWh for strøm fredag
Fredag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 16 og 17 vil strømprisen der ligge på 76,5 øre per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 74,8 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 44,6 øre, i Nord-Norge blir den 20,9 øre, og i Vest-Norge blir den 71,7 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørvest, sørøst og vest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I midt ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,18 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen fredag blir mellom klokken 3 og 4 på natten i Sørvest-Norge, da på 4,09 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 4,2 øre, Midt-Norge 6,3 øre, Nord-Norge 14,9 øre og Vest-Norge 4,3 øre.
Onsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 83,9 øre per kWh og 4,9 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 39,7 øre per kWh og 3,09 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Luftforsvaret må prioritere hardere til fordel for jagerfly og maritim patrulje
Jagerflyene F-35 og de maritime patruljeflyene P-8 skal prioriteres, og dermed må Luftforsvaret kutte i aktiviteten i andre avdelinger.
Luftforsvaret skal vokse med rundt 100 ansatte i året fram mot 2036 i henhold til langtidsplanen. Selv med økte budsjetter og flere stillinger må det prioriteres fremover, skriver Forsvarets Forum.
– Vi skal gå fra høy aktivitet til varig beredskap, sier nestkommanderende og stabssjef i Luftforsvaret, brigader Kenneth Øvland.
Luftforsvaret kommer til å prioritere enda hardere mot sine viktigste flytyper som de maritime overvåkingsflyene P-8 og kampflyene F-35 og standardisere flystasjonene slik at de blir mer like hverandre.
– Vi tar ned aktiviteten litt, og setter inn de ekstra ressursene i reservedeler og logistikk for å bygge opp beredskapen, sier Øvland til Forsvarets Forum.
Ukraina hevder å ha gjort skader for over 1 milliard på russisk flybase i natt
Ukrainsk sikkerhetstjeneste (SBU) skriver at et droneangrep mot Bel'bek-flybasen på Krim-halvøya gjorde skade mot radar- og luftvernsystemer samt jagerfly.
Til sammen anslår de at de har skadet russisk utstyr til en verdi av godt over 150 millioner dollar, som tilsvarer 1,53 milliarder kroner, skriver SBU på Telegram.
Bel'bek-flybasen er like ved Krim-halvøyas hovedstad Sevastopol. Halvøya har vært okkupert av russiske styrker siden 2014, og regnes av russiske myndigheter som en del av Russland, men er internasjonalt anerkjent som en del av Ukraina.
Russland har så langt ikke kommentert angrepet.
Fransk lege dømt for å ha forgiftet 30 pasienter og drept 12
En 53 år gammel fransk lege er dømt til livstid i fengsel for å ha forgiftet en rekke pasienter, angivelig for å så kunne redde dem og bringe kolleger i vanry.
53-åringen jobbet som anestesilege i den franske byen Besancon. Mellom 2008 og 2017 stoppet hjertet til en rekke pasienter på klinikkene han jobbet under mistenkelige omstendigheter. Tolv av dem døde på operasjonsbordet.
Det yngste av ofrene var et fire år gammelt barn. Hjertet hans stoppet to ganger under en rutinemessig mandeloperasjon i 2016. Det eldste offeret var 89. Midlene legen brukte var blant annet bedøvingsmiddelet lidokain, som han blandet i andre legemidler.
Påtalemyndigheten mener legen var maktkåt, og ville vise hvor dyktig han var til å håndtere slike situasjoner. I tillegg ville han bringe kolleger i vanry ved å få det til å virke som hjertestansen var deres feil.
53-åringen har hele tiden fastholdt sin uskyld og advokaten har varslet at han anke.