Nyhetsstudio

USAs president Donald Trump sier han kanskje vil nekte å hjelpe Nato-land som gjengjeldelse for manglende støtte til den amerikanske militæroperasjonen i Iran.

I forkant av Natos generalsekretær Mark Ruttes besøk i Washington, anklaget Trump flere europeiske allierte for å ha sviktet USA i krigen mot Iran.

Under en pressekonferanse i Det ovale kontor mandag sa Trump at USA har brukt enorme summer gjennom årene på å bidra til å beskytte Europa, men at sentrale allierte ikke har stått ved USAs side under konflikten med Iran.

Han pekte spesielt på Storbritannia, Tyskland og Italia.

– Vi har brukt alle disse pengene. Og så når vi vil ha hjelp til små ting... da sier de nei, sa Trump.

– Det er en dum ting å si, for vi kan si det samme til dem hvis vi vil. Og det kan vi komme til å gjøre, sa Trump, som dermed stilte spørsmål ved framtidige amerikanske sikkerhetsforpliktelser overfor Europa.

Til tross for sitt anstrengte forhold til alliansen skal Trump delta på Nato-toppmøtet i Ankara i Tyrkia neste måned.

Rutte forventes å besøke Washington fra tirsdag til torsdag. Der skal generalsekretæren ha møter med Trump og høytstående amerikanske tjenestemenn.

Høyreback Julian Ryerson måtte gi seg etter bare elleve minutter i VM-kampen mot Senegal.

Han ble erstattet av Marcus Holmgren Pedersen. Sørlendingen holdt seg til låret. I den første kampen mot Irak slet Ryerson mot slutten av oppgjøret.

Før Senegal-kampen hadde han en egen fysisk trener under oppvarmingen.

Seks personer er såret etter russiske luftangrep mot flere steder i Ukraina sent mandag og natt til tirsdag.

To personer ble natt til tirsdag såret etter russiske angrep mot Zaporizjzja, opplyser guvernør Ivan på meldingstjenesten Telegram.

I Ukrainas nest største by Kharkiv ble en kvinne såret i et droneangrep, ifølge ordfører Ihor Terekhov. I tillegg melder lokale myndigheter at tre personer ble såret i Sumy nord i landet.

Natt til tirsdag gikk flyalarmen i den ukrainske hovedstaden Kyiv og innbyggerne ble bedt om å søke ly, ifølge Reuters.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarte forrige uke om at Russland forberedte et massivt angrep.

Den israelske militæret (IDF) skal fortsette å handle konsekvent for å avverge trusler mot israelske borgere og soldater i Sør-Libanon.

Det fremgår i en felles uttalelse fra Israels statsminister Benjamin Netanyahu, forsvarsminister Israel Katz og forsvarssjef Eyal Zamir.

– IDF vil fortsette å handle målrettet for å nøytralisere trusler mot våre soldater og borgere, ødelegge infrastruktur og opprettholde sikkerhetssonen i Sør-Libanon, heter det i uttalelsen.

Der heter det at sikkerheten for Israels borgere og IDFs styrker vil være det styrende prinsipp uten kompromisser.

Meldingen kommer etter at USA og Iran de siste dagene har hatt fredsforhandlinger i Sveits. Mandag ble de to delegasjonene enige om et veikart som skal føre til fred i løpet av 60 dager.

Et av punktene er en amerikanskledet overvåkingsmekanisme som skal bidra til å sikre en våpenhvile i Sør-Libanon, hvor den Iran-allierte Hizbollah-militsen holder til, opplyser en ikke navngitt amerikansk tjenestemann til CNN.

Israels konflikt med Hizbollah blusset opp etter at USA og Israel innledet krigen mot Iran 28. februar.

En mann i 30-årene er anmeldt etter at han fløy med drone innenfor sikkerhetssonen ved Oslo lufthavn mandag kveld.

Oslo lufthavn varslet politiet om dronen klokken 21.40. Droneflygingen påvirket ikke flytrafikken direkte, opplyser Øst politidistrikt.

Dronen ble sporet til området ved Nordbytjernet i Ullensaker. Der kontrollerte en politipatrulje dronen og dronepiloten. Oppdragsleder Ronny Mangseth sier at dronepiloten er en lokal mann i 30-årene.

– Ingenting tydet på at det var uærlige hensikter ved flyvningen, og dette dreier seg om uaktsomhet rundt regelverket og forbudssonen, sier Mangseth.

Dronen ble beslaglagt av politiet. Det er forbudt å fly drone i et område på fem kilometer i luftlinje rundt alle norske flyplasser.

Etter to års arbeid med Hvaldimir sier en seniorforsker ved Universitetet i Agder at han er sikker på at hvithvalen var en militærhval.

– Han har vært militærhval. Det kan jeg si med 100 prosent sikkerhet, sier Rasmus Worsøe Havmøller til NRK.

Havmøller er seniorforsker ved naturmuseum og botanisk hage ved Universitetet i Agder. De siste to årene har han forsket på Hvaldimir og arbeidet med å gjøre hvalen klar for en ny utstilling ved naturmuseet i Kristiansand.

Hvithvalen ble først oppdaget utenfor Rolfsøya i Finnmark i 2019. Da hadde han på seg seletøy merket «St. Petersburg», noe som førte til spekulasjoner om at han kunne være trent av den russiske marinen.

Seniorforskeren forteller at det ikke er mulig at Hvaldimir var fra området han først ble funnet i Norge. Genetikken viser nemlig at han kommer fra Okhotskhavet, mellom Russland og Japan.

– Sannsynligheten for at Hvaldimir har svømt fra Okhotskhavet, tilfeldigvis viklet seg inn i et seletøy, og deretter dukket opp langs den norske kysten, er ikke-eksisterende, sier han.

Hvaldimir ble funnet død utenfor Risavika i Sola i august 2024. Veterinærinstituttet har konkludert med at han døde av en bakterieinfeksjon.

Skjelettet og historien om Hvaldimir er nå del av en utstilling ved naturmuseet i Kristiansand.

En sykkel ble funnet over linjen ved Tomter stasjon i Østfold mandag kveld, meldte politiet.

Minst seks ganger tidligere har Bane Nor anmeldt lignende saker ved Østfoldbanen. Gjentatte ganger har det blitt plassert gjenstander i sporet. Tidligere har det blant annet vært snakk om steiner, en TV og en stor veivaksel av metall.

Det har ført til at togtrafikken har gått med redusert hastighet, innstillinger og behov for reparasjon og undersøkelser av togsettene.

– Togavsporing er det vi frykter aller mest. Et stort objekt i sporet kan føre til en stor ulykke med skader på både folk og materiell, sier Gunnhild Hernes Synnestvedt i Bane Nor til NRK da toget kolliderte med veivakselen i februar.

Alle hendelsene har skjedd ved en planovergang, der bilvei krysser jernbanen.

I mars ble en mann siktet for hendelsene. Han nektet straffskyld. Mannens motiv for handlingene er uklart. Siktelsen gikk ut på å forstyrre den sikre drift for jernbane og buss.

Ved børsdagens slutt i USA hadde SpaceX-aksjen falt 16,4 prosent, aksjens verste dag siden rekordnoteringen tidligere denne måneden.

En aksje ble ved børsslutt mandag handlet for nesten 155 dollar, ned fra rundt 175 dollar ved børsåpning. Men det er fortsatt godt over tegningskursen på 135 dollar.

Forrige uke falt aksjen både onsdag og torsdag etter nyheten om at SpaceX kjøper KI-selskapet Cursor for 570 milliarder kroner. Siden børsene var stengt fredag i forbindelse med den amerikanske høytidsdagen Juneteenth, var mandag tredje børsdag på rad med nedgang.

Elon Musks romfartsselskap gikk på børs i USA 12. juni. Det ble da tidenes største børsnotering med en verdi på 1750 milliarder kroner.

Musk ble også tidenes første dollarbillionær etter børsnoteringen.

Teknologiindeksen Nasdaq falt mandag 1,3 prosent, mens den bredere S&P 500-indeksen falt 0,4 prosent. Den industritunge Dow Jones-indeksen steg derimot 0,3 prosent.

Honduras har planer om å kjøpe ukrainske droner til å beskytte grensene og aksjoner mot narkotikanettverk, ifølge president Nasry Asfura.

Asfura var på besøk i Kyiv fredag for å møte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj. Den ukrainske president tilbød da Honduras å kjøpe militærteknologi, spesielt droner.

– Vi snakker om droner til å beskytte grensene våre på effektivt vis og bekjempe organisert kriminalitet med høyteknologisk utstyr, sier Asfura under et besøk i Panama by, der det foregår et møte i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) mandag.

Esa ber regjeringen forklare hvorfor dumping av gruveavfall i Førdefjorden fortsetter etter at Høyesterett kjente utslippstillatelsen ugyldig.

To dager etter Høyesteretts dom mot staten, ba Esa Norge 19. juni om en redegjørelse, skriver Filter Nyheter. Organet passer på at Norge, Island og Liechtenstein følger reglene i EØS-avtalen.

Høyesterett slo fast at staten ikke hadde rett til å bruke en unntaksregel i EUs vanndirektiv, som blant annet krever at tiltaket må tjene et samfunnshensyn som er tungt nok til å veie opp tapet. Efta-domstolen slo i fjor fast at ren lønnsomhet ikke teller.

Likevel har både regjeringsadvokaten og klima- og miljøministeren slått fast offentlig at driften ikke stanser av den grunn.

Leder Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener Esa stiller svært gode spørsmål.

— Mener Norge virkelig at Nordic Mining skal kunne fortsette å forurense uten gyldig tillatelse? Selvsagt kan de ikke det. Vi oppfordrer regjeringen til å lytte til rådene fra flere av landets ledende jurister som har gått ut og sagt at dumpingen må stanses umiddelbart, sier Gulowsen til NTB.

Esa ber regjeringen svare innen 3. juli på fire punkter, blant annet om selskapet fortsetter å dumpe gruveavfall og i så fall lovhjemmel for det.

Klima- og miljødepartementet bekrefter til avisen at de har mottatt brevet og vil svare innen fristen.