Nyhetsstudio

USAs president Donald Trump sier han støtter partifeller som har tatt til orde for stans i amerikansk dieseleksport.

– Jeg har også tatt til orde for dette, sa Trump på spørsmål fra pressen etter et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tirsdag.

– Jeg har sagt, la oss ikke sende ut dieselen. Vi lager mye diesel. Det kan få en liten effekt på vanlig bilbensin, sier Trump.

Samtidig sier finansminister Scott Bessent at USA «ser på» mulighetene for dette.

– Vi undersøker om det er realistisk med tanke på total raffineringskapasitet og om en full eller delvis stans vil fungere, sire han.

USAs president Donald Trump sier han og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj «snakker om å finne ut en løsning» på Russlands krig i Ukraina.

Uttalelsen kommer etter et møte mellom de to verdenslederne på sidelinjen av FNs høynivåuke i New York tirsdag.

Samtidig sier Trump at han åpner for forbud mot dieseleksport fra USA, og at han og Zelenskyj skal diskutere Patriot-luftvernsmissiler.

Trump hevder også at Russlands president Vladimir Putin er villig til å møtes for å få slutt på krigen.

– Sikkerhetsavtalen mellom USA, Danmark og Grønland sikrer alliert tilstedeværelse og holder fiendene unna, sier Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

Grønland-avtalen ble signert på en seremoni i FN-bygningen der USAs president Donald Trump, Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen deltok.

– Det har vært en fantastisk reise med vidunderlige mennesker, sa Trump innledningsvis.

– Respekterer Danmarks suverenitet

– Denne dagen utgjør en milepæl, la Frederiksen til, og sa det var en avtale som kunne vare evig.

– Den respekterer Kongeriket Danmarks suverenitet og territorium, samt Grønlands rett til selvbestemmelse, sier hun.

– Vi bygger på 85 års sikkerhetssamarbeid, understreker Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen, som omtaler avtalen som «vinn-vinn-vinn».

Avtalen gir blant annet USA rett til fri bruk av grønlandsk luftrom, territorialfarvann og landområde, men denne retten må brukes på en måte som respekterer det grønlandske samfunnet og levesettet.

Den sier også at ingen land som ikke er med i Nato, skal få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle partene i avtalen er enige om det.

I tillegg må alle partene være enige dersom et land eller en investor som ikke er medlem av Nato, Nato-partner, eller EU-medlemsland skal få ha større innflytelse på Grønland.

Avtale fra 1951

USA hadde fra før rett til å operere militært på Grønland, på bakgrunn av forsvarsavtalen som ble undertegnet mellom USA og Danmark i 1951. Nielsen påpekte at Grønland denne gangen sitter ved bordet når det undertegnes en sikkerhetsavtale, noe de ikke gjorde den gang.

Per i dag har USA kun én militærbase på øya, Pituffik Space Base nordvest på Grønland, men under den kalde krigen var amerikanske styrker langt mer til stede.

I sin tale til FNs generalforsamling fortalte Trump at USA umiddelbart starter prosessen med å bygge opp «et stort militært nærvær på de egnede stedene».

– Vi skal bygge to veldig store militærbaser, sa Trump.

Ifølge avtalen dreier det seg om baser i Narsarsuaq, som ligger sør på øya, og i Mestersvig, som ligger på Grønlands østkyst.

Latvias statsminister Andris Kulbergs sier Frankrike er enige om å åpne samtaler med landet om å bli med i sistnevntes atomvåpensamarbeid.

Dette skjer i sammenheng med at Latvia stemte avholdende til en viktig EU-avtale som fjerner to russiske oligarker fra sanksjonslisten.

I tillegg skal Frankrike styrke sin militære tilstedeværelse i Latvia, særlig når det kommer til luftvern.

Dette er de viktigste detaljene i den nye sikkerhetsavtalen mellom USA, Danmark og Grønland. Mye av dette baserer seg på eksisterende avtaler.

* USA skal få utvide og modernisere Pituffik Space Base

* USA skal få etablere nye baser på Narsarsuaq sørvest på Grønland, og Mestersvig i øst.

* USA kan etablere ytterligere baser eller utvide eksisterende baser. USA har kontroll over alle kommersielle tjenester på sine baser.

* Alle parter kan peke ut behovet for ytterligere baser for forsvaret av Nato, Grønland eller Nord-Amerika. Parten som mener behovet eksisterer skal foreslå hvor basen kan ligge og hvor stor den skal være.

* USA har rett til fri bruk av grønlandsk luftrom, territorialfarvann og landområde, men denne retten må brukes på en måte som respekterer det grønlandske samfunnet og levesettet

* Danmark skal styrke sin sikkerhetstilstedeværelse i Arktis

* Ingen land som ikke er med i Nato skal få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle partene i avtalene er enige om det

* Alle parter må være enige dersom et land eller en investor som ikke er medlem av Nato, Nato-partner, eller EU-medlemsland skal få ha større innflytelse på Grønland.

* Avtalen har ingen utløpsdato, og kan kun avsluttes gjennom felles enighet.

* Om Grønland velger å bli selvstendig på et senere tidspunkt skal landet forbli i Nato og overta alle Danmarks forpliktelser og rettigheter i forbindelse med avtalen.

Kilde: Statsministeriet

Også torsdag rammes togtrafikken på Østlandet av lokførerstreiken.

Vy har oppdatert oversikten over innstilte tog i dagene fremover. Torsdag er det 168 avganger som er innstilt, alle på Østlandet.

Linjene R22 Oslo S-Mysen/Rakkestad og RE10 Drammen-Lillehammer er hardest rammet. Over halvparten av avgangene torsdag er innstilt på disse.

Vy anbefaler reisende å bruke Vy-appen eller nettsiden for å få oppdatert informasjon.

Dette er linjene som berøres torsdag:

L1 Spikkestad–Lillestrøm: 52 avganger innstilt

R13 Drammen–Dal: 15 avganger innstilt

R14 Asker–Kongsvinger: 11 avganger innstilt

R22 Oslo S–Mysen/Rakkestad: 25 avganger innstilt

R23 Oslo S–Ski: 17 avganger innstilt

RE10 Drammen–Lillehammer: 29 avganger innstilt

RE11 Skien–Eidsvoll: 5 avganger innstilt

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 14 avganger innstilt

Streiken har påvirket togtrafikken siden fredag. Onsdag var 169 avganger innstilt, mens tirsdag var tallet 111.

Årsaken til lokførerstreiken er at meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund (NFL) og Vy/Spekter ikke førte fram.

Slik har Trumps interesse for å overta Grønland utviklet seg:

Donald Trump har helt siden 2017 diskutert hvordan USA kan overta Grønland, som er en selvstyrt del av kongeriket Danmark.

August 2019:

* Anonyme kilder sier til avisa Wall Street Journal at Trump flere ganger har luftet ideen om å kjøpe Grønland fra Danmark. Opplysningen sjokkerer danske politikere.

* Få dager senere bekrefter Trump opplysningene og omtaler kjøp av Grønland som en stor eiendomshandel.

* Det amerikanske konsulatet i Nuuk på Grønland blir gjenåpnet etter å ha vært stengt siden 1953.

November og desember 2024:

* Kort tid etter presidentvalget legger en av Trumps støttespillere, kongressrepresentanten Mike Collins, ut et valgkart over USA på X, der Grønland er inkludert. Innlegget har tittelen «Project 2029».

* 22. desember publiserer Trump et innlegg på Truth Social der det heter at det er «absolutt nødvendig» at USA eier og kontrollerer Grønland.

Januar 2025:

* 7. januar: Trumps sønn Donald Trump jr. kommer på uoffisielt dagsbesøk til Grønland.

Samme dag holder Trump pressekonferanse i Florida der han truer Danmark med høye tollsatser hvis landet nekter å gi fra seg Grønland. Han utelukker ikke bruk av militærmakt.

* 15. januar: Trump snakker med Danmarks statsminister Mette Frederiksen på telefon, en samtale som ifølge Financial Times går svært dårlig.

Mars 2025:

* 11. mars: Grønland velger en ny folkevalgt forsamling. Kort tid etter avviser alle de fem innvalgte partiene Trumps ønske om å ta kontroll over området.

* 28. mars: Visepresident J.D. Vance besøker USAs militærbase på Grønland – Pituffik Space Base. Her anklager han Danmark for å investere for lite i øyas sikkerhet.

* 29. mars: Danmarks utenriksminister Lars Løkke Rasmussen refser USA for tonen i kritikken. Trump sier at han aldri vil utelukke bruk av militær makt.

August 2025

27. august: Dansk UD kaller USAs ambassadør i København inn på teppet etter en presseavsløring om at minst tre personer med forbindelse til Trump har utført en hemmelig påvirkningskampanje på Grønland.

Desember 2025

* 21. desember: Trump utnevner Louisianas guvernør Jeff Landry som spesialutsending til Grønland. Landry varsler at han skal gjøre øya til en del av USA.

* 22. desember: EU går ut med støtte til Danmark og sier at bevaring av Danmarks grenser er essensielt for EU.

* 23. desember: Trump hevder at det er russiske og kinesiske krigsskip «overalt» utenfor kysten av Grønland – og at USA er nødt til å ha verdens største øy av sikkerhetsgrunner.

Januar 2026

* 4. januar: Grønland-spørsmålet blusser opp igjen etter at USA tar Venezuelas president Nicolas Maduro til fange i en militæroperasjon.

* 6. januar: Flere europeiske ledere kommer med en uttalelse der de fastslår Grønlands suverenitet.

* 14. januar: Danmarks og Grønlands utenriksministre reiser til Washington, der det besluttes å opprette en arbeidsgruppe. Flere europeiske land varsler at de vil sende et lite antall soldater til Grønland, mens danske medier skriver at Danmark forbereder seg på en væpnet konflikt.

* 17. januar: Trump sier han vil innføre 10 prosents ekstratoll på varer fra åtte europeiske land fordi de er imot amerikansk kontroll over Grønland.

* 19. januar: Flere tekstmeldinger mellom Trump og Norges statsminister Jonas Gahr Støre viser at Trump mener at det er hans holdning til Grønland som har ført til at han ikke har fått Nobels fredspris.

* 21. januar: Trump dropper trusselen om å innføre ekstratoll.

Februar 2026

* Trump sier han vil sende et sykehusskip til Grønland for å ta vare på alle som angivelig er syke og ikke får hjelp. Grønland takker nei.

Juli 2026

* 8. juli: På Nato-toppmøtet i Ankara insisterer Trump på at han fortsatt vil ha Grønland, mens Frederiksen gjentar at Grønland ikke er til salgs.

September 2026

* 18. september: Trump kunngjør at det er inngått en avtale som sikrer USA «permanent kontroll over sikkerheten» på Grønland. Frederiksen bekrefter avtalen, som anerkjenner dansk suverenitet over øya og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.

22. september: Frederiksen, Trump og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen signerer avtalen i en seremoni i FN-hovedkvarteret i New York.

Kilder: NTB, AP, Reuters, Truth Social, Financial Times, The New York Times, The Washington Post, Wall Street Journal, Sermitsiaq, Jyllands-Posten, Wikipedia

USAs president Donald Trump kunngjorde fra FNs talerstol at KI skal få nytt navn på amerikansk.

Navnet endres fra tidligere «artificial intelligence», altså kunstig intelligens på norsk, til «super intelligence» eller superintelligens på norsk.

– Heretter, i alle offisielle amerikanske dokumenter, og forhåpentlig også i resten av verden, vil det mer passende bgrepet «super» bli brukt istedenfor kunstig. Så det er superintelligens, sa Trump.

Trump brukte også tid fra talerstolen på å kalle alle advarsler rundt KI, bønner om regulering og frykt for at utviklingen skal gå for raskt, er tullball.

– Jeg kommer ikke til å hemme veksten til noe som kommer til å bli større enn den industrielle revolusjonen, sa Trump.

Så langt er ikke detaljene i avtalen mellom USA og Danmark om Grønland kjent, men i talen sin i FN bekreftet president Donald Trump at USA skal bygge «to veldig store militærbaser».

Avtalen undertegnes senere tirsdag.

– Vi skal umiddelbart starte prosessen med å bygge opp et stort militært nærvær på de egnede stedene. Vi skal bygge to veldig store militærbaser, sa Trump fra talerstolen i generalforsamlingen.

Plasseringen av basene er ikke kjent.

– Nydelig land

Trump omtalte Danmark som et «fantastisk, nydelig land».

– Det har vært en flott og fantastisk opplevelse å jobbe sammen med det fantastiske folket i Danmark og på Grønland, og vi har virkelig knyttet bånd underveis. Ved å utvide USAs tilstedeværelse i Arktis og Nord-Atlanteren beskytter denne avtalen også Europa i tillegg til USA – og den gir dem en svært god beskyttelse.

I dag har USA kun én base på Grønland - Pituffik Space Base nordvest på øya.

Stemmer med opplysninger i medier

Trumps opplysninger i talen stemmer med det flere medier tidligere har meldt.

Ifølge danske DR dreier det seg om en base i Narsarsuaq, som ligger sør på øya.

Nyhetsbyrået Reuters viser til ikke navngitte kilder som opplyser at det i tillegg dreier seg om en base i Mestersvig, som ligger på Grønlands østkyst.

Dette stedet er i dag i bruk av en dansk spesialstyrke.

Støynivået i kabinen på helikoptret AW189 kan ifølge Forbundet Styrke ha gått utover hørselen til nesten 300 offshorearbeidere.

En spørreundersøkelse fra Forbundet Styrke viser at 42 prosent av rundt 700 offshore-arbeidere som har flydd med AW189, rapporterer om hørselsplager, skriver FriFagbevegelse.

Det tilsvarer nesten 300 personer.

Equinor har blitt presentert resultatene av FriFagbevegelse. Pressetalsperson Gisle Ledel Johannesen svarer til nettavisen at selskapet ikke har vært involvert i undersøkelsen og derfor ikke kjenner til forutsetningene.

– Equinor har så langt gjennomført om lag 10.000 passasjerreiser med AW189. I denne perioden frem til i dag er det registrert om lag 200 rapporteringer om plager knyttet til flygningene. Rapporterte helseplager har hele veien blitt fulgt opp, og dette arbeidet vil fortsetter med full styrke, skriver han i en e-post til LO-Aktuelt.

Havindustritilsynet (Havtil) krevde mandag at Equinor og Vår Energi svarer på spørsmål om helseplagene som er meldt inn etter flyging med helikoptertypen Leonardo AW189.

Årsaken skal være en rekke meldinger om tinnitus, øresmerter, ubehag, endret hørsel, hodepine og kvalme hos dem som har flydd med helikoptertypen.

Selv om AW189-helikoptrene har blitt modifisert, rapporteres det fortsatt om helseutfordringer.

AW189 ble tatt i bruk for første gang for rundt et år siden. I juni ble de satt på bakken av vernetjenesten i selskapene før tilsynet opphevet dette kort etter.