Nyhetsstudio

Hormuzstredet er på nytt stengt, kunngjorde Iran lørdag formiddag. Minst to skip skal ha blitt beskutt da de forsøkte å passere.

Iran begrunner beslutningen om å på nytt stenge Hormuzstredet med at USA fortsatt blokkerer all skipstrafikk til og fra iranske havner og terminaler.

– Iran har, som tidligere avtalt i forhandlinger, i god tro gått med på slippe et begrenset antall oljetankere og handelsskip gjennom Hormuzstredet. Dessverre fortsetter amerikanerne den såkalte blokaden, heter det i en kunngjøring fra Irans militære overkommando, gjengitt av blant andre Sky News.

– Av den grunn er kontrollen av Hormuzstredet gjenopptatt, og dette strategiske stredet er på nytt under streng ledelse og kontroll av Irans væpnede styrker, heter det videre.

– Blokaden vedvarer

Irans utenriksminister Abbas Araghchi kunngjorde fredag at Hormuzstredet ville bli åpnet for kommersiell ferdsel så lenge våpenhvilen med USA og Israel gjelder.

President Donald Trump understreket på sin side at USAs blokade av skipstrafikk til eller fra Iran fortsatt gjelder.

– Havneblokaden kommer til å vedvare med full styrke ettersom den kun gjelder Iran, skrev Trump på Truth Social fredag.

Konvoi passerte

Minst åtte olje- og gasstankere passerte lørdag morgen gjennom Hormuzstredet, før Iran på nytt kunngjorde at det var stengt, viser trafikkdata fra analyseselskapet Kpler.

Ifølge selskapet MarineTraffic, som også overvåker skipstrafikken på verdenshavene, var flere andre tankskip i morgentimene på vei ut av Persiabukta, men gjorde vendereis nær den iranske Larak-øya.

Ble beskutt

Minst to skip ble ifølge maritime kilder beskutt da de lørdag forsøkte å passere gjennom stredet. Det skal ha skjedd nær stredet, nordøst for Oman.

Ifølge kapteinen på det ene skipet, en oljetanker, ble skipet beskutt av to patruljebåter fra den iranske Revolusjonsgarden, opplyser det britiske senteret for maritim handel, United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO).

Både oljetankeren og mannskapet slapp ifølge kapteinen uskadet fra hendelsen, heter det.

Ville forsøke

Det befinner seg rundt 25 skip med norsk tilknytning i Persiabukta, men det er ikke kjent om noen av dem lørdag lyktes med å ta seg gjennom Hormuzstredet.

Det norske rederiet Rederiet BW LPG opplyste i morgentimene at deres skip BW Loyalty var på vei mot Hormuzstredet, etter å ha vært innesperret i Persiabukta i flere uker.

– Vi jobber sammen med mannskapet, indiske myndigheter og andre relevante aktører for å få skipet ut av Persiabukta nå som det ser ut til at det er et vindu hvor sikkerhetsrisikoen er lavere, opplyste administrerende direktør Kristian Sørensen til DN lørdag morgen.

Etter signalene fra iranske myndigheter, stoppet forsøket på å seile ut.

– Vi avventer ny informasjon gitt endringene siste timene. Bildet er uklart for øyeblikket, sa Sørensen til DN lørdag ettermiddag.

Psykologisk problem

– Uten en langsiktig garanti for fri gjennomfart vil ingen fornuftig reder sende et skip til Gulfen, sier shippingekspert Gabriel Fuentes ved Norges Handelshøyskole (NHH) til VG.

– Problemet er at blokkeringen både er fysisk, men også psykologisk, som følge av usikkerheten rundt hvordan partene vil reagere på skipstrafikk gjennom området, sier han.

Rederiforbundets direktør for sikkerhet og beredskap, Audun Halvorsen, er enig.

– Svært omskiftelig

– Dette bekrefter at situasjonen forblir uoversiktlig og svært omskiftelig, sier han til NTB.

– Vi følger situasjonen og er i nær kontakt med rederiene i området. Vår vurdering om at det er all grunn til å vise varsomhet og at det fortsatt er mye som må på plass, står seg fortsatt, sier Halvorsen.

Stengingen av Hormuzstredet har fått store følger ettersom rundt 20 prosent av verdens olje og flytende naturgass passerte gjennom stredet før USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran 28. februar.

Helseplattformen har utløst 700 avviksmeldinger på 476 dager ved to sykehus i Trøndelag, viser nye tall. 61 av dem innebar pasientskade eller fare for skade.

Tallene er fra sykehusene i Namsos og Levanger som Namdalsavisa har fått innsyn i.

Siden innføringen av Helseplattformen 1. november 2024 har det vært 61 innrapporterte hendelser med alvorlig pasientrisiko fram til 20. februar i år, i snitt nesten én per uke. Dette gjelder svikt i kritisk informasjonsflyt, medisinering eller dokumentasjon.

Avdelingsoverlege Knut Erik Moen Aune ved Sykehuset Namsos mener tallene bare viser toppen av isfjellet.

– Ansatte opplever at de avvikene de melder, ikke fører til noen forbedringer i selve løsningen.

Han mener forbedringene som skjer, ikke skyldes systemet selv, men at ansatte har funnet måter å bruke det som fungerer bedre.

Gjennomsnittlig ventetid ligger på rundt 76 dager – fortsatt høyere enn før innføringen. Aune mener nivået kun opprettholdes gjennom økt ressursbruk og bemanning.

Fagdirektør Hanne M. Frøyshov i Helse nord-Trøndelag erkjenner at ventetidene fortsatt er høyere enn kravet helseministeren har satt for 2026, men sier at situasjonen bedrer seg.

– For pasienter som har hatt første kontakt og for de som fortsatt venter, har vi nå samme ventetid som i 2023, ett år før innføringen, sier hun til avisen.

Hun avviser at pasientsikkerheten er svekket.

– Ved gjennomgang er det ikke funnet avvik der Helseplattformen direkte har medført alvorlig skade på pasient.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,25 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,35 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn lørdag og 88,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 1,8 øre høyere enn lørdag og 88,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 1,16 kroner vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,44 kroner per kWh og snittprisen var 1,1 kroner.

Maksprisen søndag på 1,35 kroner per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 8,5 øre lavere enn lørdag og 96,1 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,92 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,35 kroner, dekkes 54,8 øre.

Minsteprisen blir på 1,16 kroner per kWh mellom klokken 18 og 19.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,9 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 35,7 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 5,4 øre lavere enn lørdag og 0,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 5,4 øre lavere enn lørdag og 0,3 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 35,7 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 41,8 øre per kWh og snittprisen var 40,1 øre.

Maksprisen søndag på 35,7 øre per kWh er mellom klokken 21 og 22. Den er 13,6 øre høyere enn lørdag og 33,7 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 53,6 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på -26,5 øre per kWh mellom klokken 0 og 1 på natten og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,45 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,91 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 7,3 øre lavere enn lørdag og 1,41 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 7,3 øre lavere enn lørdag og 1,41 kroner høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 88,7 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,13 kroner per kWh og snittprisen var 66,09 øre.

Maksprisen søndag på 1,91 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 6,7 øre lavere enn lørdag og 1,77 kroner høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 2,61 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,91 kroner, dekkes 1,044 kroner.

Minsteprisen blir på 88,7 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,042 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,3 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 2,2 øre lavere enn lørdag og 46,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 2,2 øre lavere enn lørdag og 46,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 66,9 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,44 kroner per kWh og snittprisen var 1,079 kroner.

Maksprisen søndag på 1,3 kroner per kWh er mellom klokken 20 og 21. Den er 8,6 øre lavere enn lørdag og 63,9 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,85 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,3 kroner, dekkes 50,09 øre.

Minsteprisen blir på 66,9 øre per kWh mellom klokken 14 og 15.

I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,17 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,45 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 3,7 øre lavere enn lørdag og 64,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 3,7 øre lavere enn lørdag og 64,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 70,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,44 kroner per kWh og snittprisen var 1,079 kroner.

Maksprisen søndag på 1,45 kroner per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 8,3 øre lavere enn lørdag og 85,6 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørøst-Norge vært 2,04 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,45 kroner, dekkes 63,2 øre.

Minsteprisen blir på 70,3 øre per kWh mellom klokken 15 og 16.

Søndag blir det høyest strømpriser i Midt-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,91 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,45 kroner per kWh på sitt høyeste, i Sørvest-Norge blir den 1,3 kroner, i Nord-Norge blir den 35,7 øre, og i Vest-Norge blir den 1,35 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,61 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen søndag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på -26,5 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 70,3 øre, Sørvest-Norge 66,9 øre, Midt-Norge 88,7 øre og Vest-Norge 1,16 kroner.

Fredag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,97 kroner per kWh og -26,1 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 66,6 øre per kWh og 0,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Kampfly, stridsvogner og fregatter er blant Forsvarets materiell som har delsystemer eller deler fra israelske selskaper, skriver Forsvarets forum.

Det dreier seg blant annet om amerikanske kampfly av typen F-35, stormpanservogner av typen CV90, nye, tyske Leopard-stridsvogner og de britiske Type 26-fregattene.

Også artillerisystemet K9, ammunisjonsfartøyet K10, panservognen Wisent 2, og det pansrede kjøretøyet Dingo 2 har israelske komponenter, viser oversikten publisert i fagbladet lørdag.

– Vi selger ikke våpen til Israel, og vi kjøper ikke frittstående israelske våpensystemer, sier forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) til Forsvarets forum.

Han understreker imidlertid at Norge ikke har noen boikott av israelsk utstyr. Det er ifølge Sandvik «helt uaktuelt» å være alene om å ha forsvarsmateriell som er «skreddersydd på den måten».

– Det vil gjøre det helt umulig å bygge opp Forsvaret, og det vil også gjøre det veldig vanskelig å være integrerte i Nato, sier forsvarsministeren.

Det er helt normalt at store militære systemer som fly og marineskip, har underleverandører fra flere land. Det er ikke slik at man bare kan ta ut enkeltdeler, sier senior forsvarsanalytiker Per Erik Solli ved Nupi.

– Det er ikke bare å ta det ut som en legobrikke fra et marineskip eller et fly, og så erstatte det med noe annet. Når et fly eller et skip er sertifisert, er det sertifisert for de systemene det har om bord, som er testet og validert, sier Solli.

Minst to skip skal ha blitt beskutt da de lørdag forsøkte å passere gjennom Hormuzstredet, kort tid etter at Iran igjen kunngjorde at det var stengt, opplyser maritime kilder.

Ifølge kildene ble det ene skipet, en oljetanker, beskutt av to patruljebåter fra den iranske Revolusjonsgarden.

Både oljetankeren og mannskapet slapp ifølge kapteinen uskadet fra hendelsen, melder det britiske senteret for maritim handel, United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO).

Hendelsen fant sted nær Hormuzstredet nordøst for Oman, men nasjonaliteten til oljetankeren er ikke kjent.

Iran kunngjorde lørdag at Hormuzstredet på nytt er stengt og begrunner dette med at USA fortsatt blokkerer skipstrafikken til og fra iranske havner.