Nyhetsstudio

Regjeringen foreslår å bruke 21 millioner kroner på beredskapsarbeid i Finnmark i statsbudsjettet for 2027. Mesteparten skal gå til Senter for motstandskraft i nord.

Senteret i Kirkenes er foreslått bevilget 15 millioner kroner. I tillegg vil regjeringen gi 6 millioner kroner til kommunalt beredskapsarbeid i resten av Finnmark, skriver Dagsavisen. Kommunene øst i fylket fikk et tilsvarende beløp i år.

– Det er et signal om at regjeringen forstår at beredskap må prioriteres og jobbes kontinuerlig med, og det er jeg veldig glad for, sier stortingsrepresentant Sigurd Rafaelsen fra Finnmark Ap til avisen.

Senter for motstandskraft i nord er en del av regjeringens ambisjon om å utvikle en nasjonal tiltakssone for beredskap i Troms og Finnmark, med utgangspunkt i Natos grunnleggende forventninger til motstandskraft i kritiske sivile samfunnsfunksjoner.

Ifølge Arbeiderpartiet kan det være krevende for kommunene i Finnmark å oppfylle kravene til beredskapsarbeid med ressursene de har i dag.

Sør-Koreas president har i et møte med sin amerikanske motpart diskutert utviklingen på Koreahalvøya.

President Lee Jae-myung har hatt et 30 minutter langt møte med president Donald Trump på sidelinjen av FNs generalforsamling i New York, står det i en uttalelse fra presidentkontoret i Seoul onsdag.

De to lederne diskuterte atomubåter, overføring av operativ kontroll over styrker i en krigssituasjon fra USA til Sør-Korea, og Nord-Korea var også samtaletema, opplyser Sør-Koreas nasjonale sikkerhetsrådgiver Wi Sung-lac.

Åtte sauer er funnet døde, og seks er avlivet etter at to hunder angrep en saueflokk i Hølen i Vestby natt til onsdag. Ytterligere ni sauer har store skader og behandles av veterinær.

Sauene har bittskader ifølge politiet. De to hundene angrep sauene både ute på beite og inne på låven.

– Bonden hørte bråk fra låven og oppdaget de to hundene da han gikk ut for å undersøke. Han fikk kontroll på den ene hunden, mens den andre løp fra stedet, opplyser operasjonsleder Rune Isaksen i Øst politidistrikt like før klokken 4 natt til onsdag.

Politiet har fått tak i hundeeieren som bor to-tre kilometer unna, og begge hundene er beslaglagt.

Storbritannia ønsker å lede et internasjonalt arbeid for å få på plass KI-standarder, sa statsminister Andy Burnham i sin tale i FNs generalforsamling tirsdag.

Burnhams ønske er at Storbritannia blir det han fra talerstolen i FN kalte «en ærlig mekler» som kan utarbeide «globale prinsipper og standarder» for utvikling av KI.

Storbritannia ønsker å bruke rollen som presidentskap for G20 til å enes rundt dette, fortalte han.

– Vi er Amerikas nærmeste allierte. Vi har dype bånd med våre venner i EU og vil styrke båndene enda mer. Vi samarbeider med Kina og fremvoksende stormakter som India og Brasil. Vi sitter i FNs sikkerhetsråd. I Samveldet. I CPTPP (forkortelse for handelsavtalen Comprehensive and Progressive Agreement for Trans-Pacific Partnership, red.anm.). I en splittet verden har vi evnen til å samle folk, og det skal vi gjøre, sa han.

KI har enorme muligheter innen helsevesen, økonomisk vekst, utdanning og forsvar, fremholdt statsministeren. Men man må lytte til advarsler fra KI-bransjen selv om at teknologien kan utgjøre en trussel mot menneskeheten, sa han.

Norsk-finsk initiativ

Burnham sa at han vet hvor bekymret folk er, og argumenterte med at valgte regjeringer som tjener innbyggerne, er de rette til å fatte beslutninger.

– Grunnleggende beslutninger om denne teknologien er for viktige til å bli overlatt til tilfeldighetene, sa Burnham.

Norge og Finland har allerede foreslått et tilsvarende prosjekt. I et opprop som ble lansert mandag i forbindelse med høynivåuken til FNs generalforsamling, kunngjorde Norge og Finland et initiativ for å sikre internasjonal kontroll over KI.

Over 20 land, blant dem Tyskland, Canada og Irland, har sluttet seg til det finsk-norske initiativet. Burnham er blitt kritisert for ikke å stille seg bak det.

Men på talerstolen i FN tirsdag sa han at Storbritannias G20-plan vil kunne omfatte «initiativ fra andre, som forslaget fra Norge denne uken».

Nytt senter mot desinformasjon

Burnham kunngjorde også opprettelse av en ny enhet underlagt regjeringen, som sammen med britiske sikkerhetstjenester, politi og sosiale medier-selskaper skal bekjempe desinformasjon fra utlandet. Det nye National Centre for Information Defence skal ta seg av løgn og deepfakes på nettet og som skader britiske interesser, fortalte han.

Burnham sa at Storbritannia og dets allierte er blitt utsatt for desinformasjon i stor skala, utført av fremmede makter, blant dem Russland.

Spesielt arbeidsledige unge mennesker er sårbare for denne type desinformasjon som russiske aktivister fremmer, argumenterte han.

– Russiske byråer har brukt hvert eneste virkemiddel i verktøykassen til å spre løgner og desinformasjon, og sko seg på folks frykt, sa Burnham.

– De har brukt bots og falske nettsteder. De har forfalsket avisartikler. De har misbrukt 28 britiske organisasjoner, blant dem universiteter og BBC. De har forsterket ytre høyre-narrativer, og vi har bevis for at de prøvde å blande seg inn i valget i 2019, sa statsministeren.

– Kreml bruker rundt 1,3 milliarder pund (vel 16 milliarder kroner) årlig på å manipulere informasjon. Vi snakker om en snikende kampanje som når inn i folks hjem og som vrir og vender på det de mener om sitt eget land og lokalsamfunn, ved å skape et narrativ om forfall, ved å så splittelse og uro, sa Burnham, som fortsatte:

– På toppen av det har vi sett nettangrep mot våre selskaper og institusjoner. Og vi vet at KI kommer til å mangedoble trusselen.

Regjeringen foreslår å bruke 94 millioner kroner på en nasjonal tjeneste for presis tid. Målet er å styrke beredskapen for samfunnskritiske systemer.

Forskningsnettet til Sikt skal bygge tjenesten, melder NRK. I dag er store deler av samfunnet avhengig av tidssignaler fra satellitter, men slike signaler kan forstyrres.

– At klokken er riktig og sporbar, er helt avgjørende for svært mange samfunnskritiske funksjoner i Norge og resten av Europa, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NRK.

Blant systemene som trenger presis tid, er mobilnett, betalingsterminaler og datanettverk. Myrseth sier bevilgningen på 94 millioner kroner skal få arbeidet med den nasjonale tidstjenesten i gang.

En nasjonal tidstjeneste ble også foreslått i en utredning fra Justervesenet og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet tidligere i år. Datasystemer må vite hva klokken er med millisekunders presisjon. Hvis de ikke gjør det, kan for eksempel en mobiltelefon miste posisjonen.

Flytrafikken i Finnmark rammes ofte av GPS-forstyrrelser. Pilot og nestleder Sindre Haanshuus i Norsk Flygerforbund sier forstyrrelser skjer daglig på flygninger i Øst-Finnmark.

Teknologiindeksen Nasdaq har satt ny rekord på en dag der oljeprisene faller etter at Saudi-Arabia har reparert en viktig oljerørledning.

Nasdaq-indeksen steg 0,45 prosent tirsdag, og forbedret dermed rekorden den allerede lå på. S&P 500-indeksen endte dagen omtrent uendret, ned mindre enn 0,1 prosent, mens Dow Jones falt 0,36 prosent.

Oljeprisene begynte å falle etter at Saudi-Arabia tidligere tirsdag kunngjorde at en viktig oljerørledning nå er reparert. Prisen på amerikansk lettolje falt 0,6 prosent til 94,59 dollar, mens nordsjøoljen ble omsatt for 98,30 dollar fatet, en nedgang på 2,03 prosent, etter å ha ligget over 100 dollar fatet i mer enn to uker.

Den 1200 kilometer lange rørledningen, som krysser Den arabiske halvøy, ble truffet i et droneangrep og stengt 13. september.

Senterpartiets fylkeslag i Nordland, Troms og Finnmark vil utrede et oljeraffineri i Nord-Norge for å styrke drivstoffberedskapen.

De tre fylkeslagene har vedtatt en felles resolusjon om saken, melder NRK.

De viser til en rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt som peker på at Norge er avhengig av importert diesel, marin gassolje og flydrivstoff. Få transportårer gjør Nord-Norge særlig sårbart.

Mongstad i Vestland er i dag Norges eneste oljeraffineri. Stortingsrepresentant Bent-Joacim Bentzen (Sp) mener Norge må ha egen kapasitet dersom en krise oppstår.

– Skulle det oppstå en krise eller krig, er vi nødt til å ha denne kapasiteten selv, sier Bentzen til NRK.

Han tror et raffineri i nord også kan gi lavere drivstoffpriser.

– Dette kommer til å styrke norsk beredskap, og treffe norsk næringsliv og forbrukere på en god måte.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier Norge ønsker avtalen mellom Danmark, Grønland og USA velkommen.

– Den viktige avtalen er et resultat av godt diplomatisk arbeid fra alle sider for å få dialogen inn i et godt spor. Avtalen bygger på samarbeid, og slår fast Kongeriket Danmarks fulle og uinnskrenkede suverenitet, og Grønlands rett til å bestemme over egen fremtid, sier Barth Eide til NTB om avtalen.

Grønland-avtalen ble signert av president Donald Trump, Frederiksen og Grønlands regjeringssjef Jens-Frederik Nielsen på en seremoni i FN-bygningen.

– At Nato nå kan legge Grønland-krisen bak seg er viktig for å konsentrere alliansens oppmerksomhet på de viktigste oppgavene i det transatlantiske samarbeidet, som Ukraina og byrdeskiftet i Nato, sier Barth Eide.

Avtalen gir blant annet USA rett til fri bruk av grønlandsk luftrom, territorialfarvann og landområde, men denne retten må brukes på en måte som respekterer det grønlandske samfunnet og levesettet.

Den sier også at ingen land som ikke er med i Nato, skal få etablere militær tilstedeværelse på Grønland uten at alle partene i avtalen er enige om det.

I tillegg må alle partene være enige dersom et land eller en investor som ikke er medlem av Nato, Nato-partner, eller EU-medlemsland skal få ha større innflytelse på Grønland.

– Det er samtidig også positivt at de sju arktiske Nato-landene nå får et enda tettere samarbeid om sikkerhet i nord. Norge har arbeidet for å styrke alliansens fokus på Arktis i flere tiår, sier Barth Eide.

Norske tog og Stadler viser denne uken fram fire vogner fra Norges nye fjerntog under InnoTrans-messen i Berlin.

Toget, som har produktnavnet FLIRT Nordic Express, er utviklet for å trafikkere Bergensbanen, Dovrebanen, Sørlandsbanen og Nordlandsbanen.

Norske tog har bestilt 17 togsett fra Stadler, med opsjon på totalt 50 lange togsett.

– Det er noe helt annet å oppleve toget i full skala enn å se tegninger og modeller. Målet er at tiden om bord skal oppleves som godt brukt tid, enten man skal arbeide, spise, slappe av, være sammen med familien eller sove underveis, sier administrerende direktør Øystein Risan i Norske tog.

De nye togene får blant annet standardseter med komfortnivå tilsvarende dagens komfortseter, liggestoler, sovekupeer og en større bistro.

Over nyttår kommer toget til Norge for et omfattende testprogram. Det første toget er planlagt satt i trafikk på Bergensbanen i 2028.

USAs president Donald Trump sier han støtter partifeller som har tatt til orde for stans i amerikansk dieseleksport.

– Jeg har også tatt til orde for dette, sa Trump på spørsmål fra pressen etter et møte med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj tirsdag.

– Jeg har sagt, la oss ikke sende ut dieselen. Vi lager mye diesel. Det kan få en liten effekt på vanlig bilbensin, sier Trump.

Samtidig sier finansminister Scott Bessent at USA «ser på» mulighetene for dette.

– Vi undersøker om det er realistisk med tanke på total raffineringskapasitet og om en full eller delvis stans vil fungere, sire han.