Nyhetsstudio

Israels militære styrker (IDF) sier natt til tirsdag at de har stanset to prosjektiler som krysset grensen fra Libanon.

– Etter at flyalarmen gikk klokken 1.35 flere steder nord i Israel, stanset IDF to prosjektiler som krysset inn til israelsk territorium fra Libanon, skriver militæret på Telegram. Meldingen kommer bare noen timer etter at USAs president Donald Trump sa at både Israel og Hizbollah har gått med på å stanse kampene, melder nyhetsbyrået AFP.

IDF sier også at de har identifisert «mistenkelige luftmål», som senere falt ned på israelsk side nær grensen, men at det ikke er meldt om skader.

Den iranskstøttede Hizbollah-militsen i Libanon sier en av deres droner angrep tre israelske stridsvogner i eller nær byen Hadatha mandag, i tillegg til at det ble skutt raketter og brukt artilleri mot israelske styrker. Også i Bayada ble en stridsvogn angrepet.

Libanons statlige nyhetsbyrå melder at Israel rammet flere mål sør i Libanon, inkludert i landsbyene Marwaniyeh, Sidiqine, Yater og Mansouri. I tillegg var det «en svært voldsom detonasjon» i byen Debbine.

Antallet bekreftede tilfeller av ebolasmitte i Kongo har økt til 321, ifølge landets myndigheter.

De bekreftede tallene inkluderer 48 dødsfall, ifølge opplysningene, skriver Reuters.

Ifølge myndighetene er tre provinser i Kongo rammet.

Ebolavirus er en sjelden, men svært dødelig blødningsfeber som spres via kroppsvæsker. Den kan forårsake alvorlige blødninger og organsvikt.

Det er avgjørende å fortsatt ha en FN-styrke i Libanon når mandatet til dagens fredsbevarende styrke utløper ved årsskiftet, sier generalsekretær António Guterres.

I en rapport til FNs sikkerhetsråd, som nyhetsbyrået AFP har sett, legger Guterres fram tre forslag med mellom 2000 og drøyt 5500 FN-folk til å overvåke våpenhvilen og støtte den libanesiske hæren.

– I alle forslagene vil det være nødvendig med et uniformert FN-nærvær som jobber for nedtrapping, dialog, kontakt og koordinering, og som støtter Libanons væpnede styrker mot det overordnede målet om en langsiktig løsning på konflikten, står det i rapporten.

Bekymringen for hva som skjer når dagens Unifil-styrke trekker seg ut, kommer mens israelske styrker okkuperer de sørlige delene av Libanon. Samtidig er det direkte samtaler mellom Israel og Libanon med mål om å få slutt på tiår med konflikt.

Unifil består i dag av rundt 7500 fredsbevarende soldater fra nesten 50 land. De er utplassert langs den såkalte blå linjen, som i praksis utgjør grensen mellom Libanon og Israel. FN-styrken har dermed havnet midt i krigen mellom Israel og iranskstøttede Hizbollah.

En libanesisk tjenestemann som ikke ønsker å bli navngitt, sier landet foretrekker at det fortsatt er «en internasjonal tilstedeværelse under FN-paraplyen» etter at Unifils mandat utløper 31. desember. Styrken har vært en buffer mellom Israel og Libanon siden 1978, men har ikke vært nok til å hindre gjentatte oppblussinger av konflikten mellom de to landene.

Myndighetene i Kyiv ber folk søke dekning etter at flyalarmen gikk natt til tirsdag. En ni etasjer høy boligblokk står i brann, sier byens ordfører.

– Eksplosjoner i byen. Luftvernstyrkene jobber! Hold dere i skjul, advarer ordfører Vitalij Klitsjko, ifølge nyhetsbyrået AFP. Han sier deler av byen er uten strøm.

Øyenvitner sier til nyhetsbyrået at Kyiv er under kraftig angrep, og at luftvernet slår tilbake i luftrommet over byen.

Ifølge lokale myndigheter er personer fanget i ruinene av en boligblokk som har fått skader i angrepet.

Tymur Tkatsjenko, som leder Kyivs militæradministrasjon, sier «fienden angriper med ballistiske raketter».

Journalister fra AFP melder at flere eksplosjoner er hørt i den ukrainske hovedstaden. En stor røyksøyle var også synlig over byen.

President Volodymyr Zelenskyj sa mandag at advarslene om et mulig omfattende russisk angrep mot Ukraina fortsatt sto ved lag. Han ba folk være spesielt oppmerksomme på varsler om luftangrep.

En fredsavtale for Ukraina til vinteren er realistisk, mener stabssjefen til president Volodymyr Zelenskyj.

– Dette er instruksjonene til presidenten: Å prøve å gjøre slutt på krigen så fort som mulig, fortrinnsvis før vinteren, sa Kyrylo Budanov til journalister mandag.

– Etter min mening er dette absolutt korrekt, på tide og realistisk, sa han.

I et intervju søndag sa Zelenskyj at han ønsker å presse på for samtaler med Russland om en fredsavtale. Dette bør skje før vinteren setter inn, ettersom Ukraina nå er i en bedre strategisk situasjon, sa han.

De USA-ledete samtalene har imidlertid blitt satt på pause på grunn av Iran-krigen.

Ifølge Budanov er en amerikansk delegasjon ventet til Kyiv og Moskva i nær framtid, men han oppga ingen flere detaljer rundt dette.

Det er meldt om to eksplosjoner på et lasteskip i Persiabukta. Ingen skal være skadet i eksplosjonene

Skipet ble først truffet av et ukjent prosjektil på styrbord side, etterfulgt av en stor eksplosjon, meldte britiske Marine Transport Operation (UKMTO) mandag ettermiddag.

Dette skjedde ifølge UKMTO rundt 40 nautiske mil sørøst for Umm Qasr i Irak, helt innerst i Persiabukta.

Irakiske sikkerhetskilder opplyser til Reuters at det også har vært en andre eksplosjon på skipet. Denne skal ha blitt forårsaket av et droneangrep og førte til en brann om bord på skipet som nå er under kontroll.

– Mens vi undersøkte skadene etter den første eksplosjonen, hørte vi en drone over hodene våre etterfulgt av en kraftig eksplosjon som førte til en brann på dekk, sier et vitne til Reuters.

Brannen skal nå være under kontroll, og ingen personer er skadet i eksplosjonene og brannen.

Verken skipets nasjonalitet eller omfanget av skadene er så langt kjent. Ingen har så langt påtatt seg ansvar for angrepet.

Resultatene fra de fleste av FNs siste klimatoppmøter har ikke oppnådd nok sammenlignet med det som er nødvendig, sier EUs klimakommissær Wopke Hoekstra.

– Hvis du ser på hva problemet faktisk krever og hvor lista burde ligge, og hva de fleste av klimatoppmøtene de siste fem, seks, sju, åtte årene har levert, så må du bare innrømme at det var skuffende, sa Hoekstra på et arrangement arrangert i Brussel mandag.

Han understreket imidlertid at det fortsatt er nødvendig å fortsette med møtene, men at man også må møtes i mindre grupper med land som er villige til å gå raskere fram for å bekjempe global oppvarming.

Byrådet vil at de fleste osloborgere skal gå, sykle eller ta kollektivt framfor å bruke bilen. Mandag la de fram en stor plan for hvordan det skal skje.

I dag skjer 73 prosent av reiser i Oslo uten bil, ifølge NRK. Byrådets mål er at det tallet skal øke til 85 prosent.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) beroliger imidlertid dem som tror de nå må selge bilen.

– Noen har behov for bil. Vi skal ikke gjøre det vanskelig for dem som prøver å få hverdagen til å gå opp. Men førstevalget, og det letteste å velge, skal alltid være det miljøvennlige alternativet, sier han til kanalen.

– Google Maps har økt problemet

Planen – kalt «Grønn mobilitetsplan» – er den første i Norge som tar for seg både kollektivtransport, sykkel, gange og næringstransport i en og samme plan.

Hensikten er tryggere nabolag, bedre folkehelse og mindre kø, utslipp og forurensing, skriver byrådet i en pressemelding.

Et sentralt tiltak er å lede gjennomgangstrafikk vekk fra boliggatene. Miljø- og samferdselsbyråd Marit Kristine Vea (V) peker på at GPS-tjenester har forverret situasjonen.

– Google Maps har økt problemet. Det gjør at folk finner snarveier og ender opp med å kjøre der de absolutt ikke burde gjøre det, sier hun til NRK.

Parkeringsavgift på jobben

Planen innebærer ikke fullstendig stenging av gater for biltrafikk, men virkemidler som leder trafikken dit den egner seg. Byrådet ønsker også hjemmel fra staten til å kreve at arbeidsgivere tar betalt for parkering på jobb.

Hvilke konkrete gater som berøres, vil byrådet komme tilbake til etter at høringsfristen går ut 31. august, og bystyret har behandlet saken.

Planen foreslår også mer natur og grønt i gater og byrom – både for å lokke flere ut til fots og på sykkel, og for å ta vare på biologisk mangfold.

Byrådet påpeker samtidig at andelen syklister er lav blant barn og eldre, og de vil derfor styrke sykkelopplæringen i Oslo-skolen.

Russland avfyrte 8150 langdistansedroner mot Ukraina i mai måned, viser en analyse fra nyhetsbyrået AFP.

Det er en økning på 24 prosent fra antallet i april, viser analysen, som går gjennom daglige ukrainske flyvåpenrapporter.

I tillegg avfyrte Russland 211 raketter mot Ukraina. Det er ikke rekordhøyt, men relativt høyt. De brukte også den ballistiske raketten Oresjnik for bare den tredje gangen.

Ukraina avskar om lag 91 prosent av alle droner og raketter i mai, men har gjentatte ganger advart om at de begynner å gå tom for ammunisjon til luftvernet sitt.

Samtidig har krigen i Midtøsten gjort at USA har brukt opp store deler av sine egne lagre av luftvern, noe som også betyr at det blir mindre på ukrainerne.

Forbundet Styrke har meldt plassfratredelse for 305 offshorearbeidere dersom mekling med Offshore Norge ikke fører fram.

Hvis partene ikke kommer til enighet, blir det streik på sokkelen fra natt til 5. juni, melder Styrke på sine nettsider.

Det første streikeuttaket omfatter ansatte i operatørselskaper, samt bore- og forpleiningsselskaper.

I alt seks oljeplattformer kan bli rammet av streiken - Statfjord A, Oseberg Øst, Ula, Draugen, Oseberg B og Oseberg C.

Styrke og Offshore Norge er innkalt til mekling 3-4. juni. Meklingen skal ledes av riksmekler Mats Wilhelm Ruland og foregår i Oslo.