Nyhetsstudio

Kongeparet og kronprinsen skal være til stede under Sveriges kong Carl Gustafs 80-årsfeiring. Kronprinsesse Mette-Marit skal ikke delta.

– Kongeparet og kronprinsen vil bruke kongeskipet Norge under oppholdet, opplyser Guri Varpe ved Slottet til VG.

Kong Carl Gustaf feires på selve fødselsdagen, 30. april, der høydepunktet trolig vil bli gallamiddagen på slottet i Stockholm på kvelden.

Programmet starter denne torsdagen med en Te Deum, en takkegudstjeneste, i slottskirken klokka 10 for spesielt inviterte. Deretter er det militær æresvakt og seremoni i ytre borggård, med avsluttende salutt for kongen og overflygning i regi av det svenske luftforsvaret.

Gjennom dagen er det lagt opp til hyllester fra folk og politisk ledelse av kongen, som overtok tronen 15. september 1973, bare 27 år gammel.

Det svenske hoffet opplyser til NTB at det vil offentliggjøre hele gjestelisten først på dagen for feiringen. Noen kongehus har allerede bekreftet at medlemmer derfra skal i fødselsdagen.

Blant annet har det danske kongehuset opplyst at familien der stiller med kong Frederik, dronning Mary, dronning Margrethe og hennes søster prinsesse Benedikte.

Fellesforbundet har brutt den frivillige meklingen med NHO Byggenæringen. Rundt 5900 ansatte i Byggeindustrien kan bli tatt ut i streik.

– De aller fleste av våre medlemmer er tatt ut i første uttak. Dette vil i så fall ramme arbeidsgiverne hardt, men vi håper på en løsning hos Riksmekleren, forteller delegasjonsleder Hege Espe i en pressemelding.

Fellesforbundet og NHO Byggenæringen har ikke klart å komme til enighet på overenskomsten for byggindustrien.

Partene møtes til tvungen mekling hos Riksmekleren lørdag 18. april. Blir de ikke enige innen midnatt 19. april, kan det bli streik i byggindustrien.

– For oss er det svært viktig å få på plass en god økonomi i tråd med frontfaget, forteller Espe.

Byggeindustrien omfatter de som jobber på fabrikk og produserer delene til byggenæringen.

Onsdag ble det også enighet i byggefagoppgjøret, som til forskjell omfatter de som jobber på byggeplassene, som snekkere, rørleggere og lignende.

Iran sier at kontakten med USA er videreført via Pakistan etter det resultatløse møtet på høyt nivå i helgen.

– Siden søndag, da den iranske delegasjonen returnerte til Teheran, har flere meldinger blitt utvekslet gjennom pakistansk medvirkning, sa det iranske utenriksdepartementets talsmann Esmaeil Baqaei på sin ukentlige pressebrifing.

Han la til at en pakistansk delegasjon var ventet til Teheran onsdag for å videreføre diskusjonene fra Islamabad.

Talsmannen sa også at Irans rett til å anrike uran er uomtvistelig og ikke tema for diskusjon. Men graden av anriking er et forhandlingstema, la han til.

– Retten til fredelig utnyttelse av kjernekraft kan ikke tas vekk under press eller gjennom krigføring. Når det gjelder anriking, har vi alltid sagt at dette er gjenstand for forhandlinger. Vi har presisert at Iran må kunne videreføre sitt anrikingsprogram i henhold til sine behov, sa talsmannen.

En amerikansk tjenestemann sa onsdag at USA ikke formelt har godkjent en forlengelse av våpenhvilen og at dette er tema for den videre kontakten mellom USA og Iran.

Meklingen i byggfagnæringen mellom Fellesforbundet og NHO Byggenæringen kom omsider i mål, langt på overtid. Dermed blir det ikke storstreik i byggebransjen.

Fellesforbundet skriver på sine nettsider at de er godt fornøyd med at partene klarer å videreføre rammen på 4,4 prosent fra frontfaget også for Fellesoverenskomsten for byggfag (FOB) i en krevende tid for næringen.

Dette er en av Fellesforbundets mest sentrale tariffavtaler og omfatter store deler av bygge- og anleggsbransjen.– Vi mener dette er et godt oppgjør som sikrer at byggenæringen kan fortsette å være en attraktiv arbeidsplass. Dette er viktig for å beholde og tiltrekke oss kompetansen næringen trenger i fremtiden, sier Joachim Espe, forhandlingsleder for Fellesforbundet.

Dersom det hadde blitt brudd i meklingen, var det varslet storstreik fra Fellesforbundets side, med totalt nærmere 17.000 medlemmer. Fristen var egentlig ved midnatt.

I helgen landet frontfagsoppgjøret på 4,4 prosent lønnsøkning etter mekling flere timer på overtid.

I år er det hovedoppgjør, og det betyr at hele avtalen skal reforhandles, ikke bare de ansattes lønninger.

Prisen for å reparere infrastruktur knyttet til energiindustrien i Midtøsten etter Iran-krigen kan nå 58 milliarder dollar. Ringvirkningene kan bli betydelige.

En analyse gjort av Rystad Energy konkluderer med at reparasjons- og gjenoppbyggingskostnader for energirelatert infrastruktur i Midtøsten kan nå 58 milliarder dollar, der totalen for olje- og gassanlegg potensielt kan bli opptil 50 milliarder dollar.

– Dette handler ikke lenger bare om skadede anlegg i Gulfen. Det er en belastningstest for den globale energiforsyningskjeden, uttaler senioranalytiker Karan Satwani i Rystad Energi i en pressemelding.

Globale ringvirkninger

Satwani mener at ringvirkningene for energiinvesteringer globalt kan bli like store.

– Reparasjonsarbeid skaper ikke ny kapasitet, det omdirigerer eksisterende kapasitet, og den omdirigeringen vil merkes i form av forsinkede prosjekter og inflasjon langt utenfor Midtøsten.

Rystad Energy har vurdert skadene på berørte anlegg og anslår at den totale kostnaden ligger mellom 34 og 58 milliarder dollar.

Det nedre anslaget forutsetter at skadeomfanget for anlegg som ikke er ferdig kartlagt, er begrenset, og at reparasjonene derfor blir lite krevende. Det øvre anslaget gjenspeiler scenarioer der strukturelle skader er bekreftet på store anlegg, noe som krever blant annet full utskifting av kritiske systemer og avhengighet av utstyr med lang leveringstid.

Milliarder tapt

Iran kom natt til onsdag med tall for krigens kostnader.

Talsperson for de iranske myndighetene, Fatemeh Mohajerani, uttaler til det statlige russiske nyhetsbyrået Ria Novosti at den totale kostnaden for krigen for Iran er på rundt 270 milliarder dollar.

Dette er et tidlig estimat, understreker Mohajerani. Første steg med å få mer fullstendige tall er å se nærmere på skader på bygninger, og etter hvert også inkludere landets økonomiske tap og tap av skatteinntekter.

Tallene er ikke verifisert fra uavhengig hold. Mohajerani gjentar det Iran tidligere har sagt om at de vil kreve kompensasjon for USA og Israels krig mot landet.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) mener det trengs flere tiltak for å sikre alle en trygg og god bolig. Han anerkjenner at det er flere utfordringer.

– En av våre største samfunnsutfordringer nå, er knyttet til bolig, sa Støre i Stortinget onsdag.

– Det bør være trygt å bo. Det er det kanskje aller viktigste gjennom livet, gjennom ulike faser av livet.

Statsministeren understrekte at de fleste i Norge bor bra, og pekte på at Norge skiller seg fra andre land ved at folk i hovedsak eier bolig.

– Må ha gode tiltak

Men så trakk han fram flere utfordringer:

– Det gjelder de som har vanskelig for å få bolig i det hele tatt, bostedsløse, som vi må ha gode tiltak for for å kunne avhjelpe situasjonen, særlig for barnefamilier.

Og:

– Det gjelder unge mennesker som skal inn på boligmarkedet. Det gjelder ikke bare midt i denne byen, men det gjelder for han som kjøper seg hus aller lengst nord på Senja. Kan han være trygg på at det lånet han tar, er gjenspeilet i verdien av den boligen han kjøper for å være sikker på fremtiden?

SV: – Tvinges ut på leiemarkedet

Støre svarte på et spørsmål fra SV-leder Kirsti Bergstø, som dro linjer tilbake til en tid med priskontroll og da Husbanken hjalp tusenvis med å få seg et hjem. – Nå er det Markeds-Norge som gjelder. På 80-tallet deregulerte høyresiden den sosiale boligpolitikken og etablerte boligmarkedet i stedet. Og det høster noen frukter av nå. I Oslo har boligprisene steget med over 50 prosent de siste ti årene, langt mer enn lønningene, sa hun.

Bergstø viste til at det er blitt vanskeligere for folk med middels eller lavere lønninger å komme inn på boligmarkedet uten hjelp hjemmefra.

– De tvinges ut på et leiemarked og må betale dyre dommer til dem som allerede eier ikke bare én, men kanskje veldig mange flere boliger, sa hun.

Støre: – Tilbud og etterspørsel

Støre påpekte at boligmangel ikke bare er en norsk utfordring, men et stort tema også ute i Europa og i USA.

– Utfordringen her, det er ikke egentlig mangel på vilje, men det er å finne de rette grepene som kan treffe dette, sa han.

Han avviste at det er aktuelt å gå tilbake til et system med et mer politisk styrt boligmarked.

– Det må også være et spørsmål om tilbud og etterspørsel. Men den kan vi påvirke, og det må vi gjøre på best mulig måte, sa han.

– Under behovet

Regjeringen har satt seg mål om å igangsette 130.000 nye boliger innen 2030, og statsministeren viste til at regjeringen har styrket Husbanken.

– Vi reduserer byggetekniske forskrifter for å senke kostnadene for å bygge boliger. Det må et samspill til med kommunene, for å gjøre planarbeid, stille tomter tilgjengelig og gi ulike typer løyver, sa Støre. Også Frp tok opp boligmangelen i sitt innlegg i spørretimen i Stortinget onsdag, og Støre viste til de samme grepene.

Finanspolitisk talsperson Hans Andreas Limi pekte på at byggenæringen sliter, og etterlyste flere konkrete tiltak for å få opp boligproduksjonen.

Frp-politikeren er ikke veldig optimistisk til at regjeringen vil nå målet sitt om boligbygging.

– I 2025 ble det ifølge Boligprodusentenes Forening igangsatt 15.542 boenheter, som er 44 prosent under det som er beregnet behov. Så det er langt fram til målet, sa han.

Bostedsløse barnefamilier

KrFs Ida Lindtvedt Røse tok opp en rapport fra Kirkens Bymisjon om bostedsløshet, der det meldes om stadig flere barnefamilier og folk i arbeid som ikke har fast bosted.

Hun etterlyste en handlingsplan mot bostedsløshet for barnefamilier, noe Støre ikke avviste.

– Dette med bostedsløshet er et av de vanskeligste og vondeste tingene å se, sa statsministeren.

– Bostøtten er et av de mest tilgjengelige virkemidlene, sa han videre, og viste til at støtten er økt, også i møte med dyrere strøm.

– Vi har satt i gang samarbeid med kommunene om kommunale utleieboliger. Opp mot 10.000 flere kommunale boliger, men de må ha en standard som er akseptabel.

Frp vil endre reglene for å dele ut lisens for oljeleting til oljeselskapene. Sjefanalytiker i Nordea mener man heller bør se mot andre energikilder.

– Jeg frykter fete inntekter i Moskva. Ikke minst frykter jeg økt press mot utfasingen av russisk gass og olje, sier Kristoffer Sivertsen (Frp) i Stortingets energi- og miljøkomité til NRK.

Han mener krigen i Iran og angrepene på Qatars gassproduksjon gjør at Europa kan bli mer avhengig av russisk energi. Partiet foreslår at selskaper som Equinor og Vår Energi, kan få lisens med en gang de er klare, i stedet for å vente i opptil ett år på neste søknadsfrist.

– Norsk olje og gass har aldri vært viktigere for Europa enn nå, ettersom leveranser ikke kommer gjennom Hormuzstredet og produksjonsanlegg i Qatar er stengt etter droneangrep, sier Sivertsen.

Sjefanalytiker Thina Saltvedt i Nordea mener forslaget ikke vil gi en kortsiktig økning i produksjonen.

– Fra kartlegging via leteboring og lønnsomheten av funn, til plan for utbygging og drift, behandling og selve utbyggingen, tar prosessen normalt minst tre til fire år, sier hun til NRK.

Saltvedt mener det ikke er mulig å bare sette i gang og produsere olje selv om man får lisens.

– Landene som er avhengige av olje og gass i dag, vil se på noe helt annet. Solenergi for eksempel. Tilgang på sola er for alle og er også en billig energikilde, sier hun.

Samtalene om et «europeisk Nato» pågår for alvor etter Trumps trusler om å forlate alliansen. Både Sverige og Finland skal være involvert.

En reserveplan for å sikre Europas forsvar ved å bruke Natos eksisterende militære struktur dersom USA trekker seg ut, får stadig større oppslutning, ifølge Wall Street Journal.

Den amerikanske avisen, som siterer ikke navngitte tjenestepersoner, melder onsdag at det pågår «uformelle» samtaler mellom europeiske land. Målet er å opprettholde avskrekkingen mot Russland selv om amerikanske styrker trekkes ut eller nekter å komme Europa til unnsetning, slik president Donald Trump truer med.

– En byrdeforskyvning fra USA mot Europa pågår og vil fortsette, sier Finlands president Alexander Stubb, som er involvert i planene.

Sveriges utenriksminister Maria Malmer Stenergard bekrefter samtalene.

– Det er et steg i arbeidet med å sikre en justert byrdefordeling i Nato, sier hun til TT og legger til at de allierte har blitt enige om fordelingen i fellesskap.

Tyskland har lenge motsatt seg oppfordringer om europeisk selvstendighet og har foretrukket å beholde USA som garantist for sikkerheten på kontinentet.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz har derimot endret syn, noe som har åpnet for bredere enighet blant andre land, ifølge avisen.

Våren 2025 ble et svensk varmeverk utsatt for et cyberangrep fra en prorussisk aktivistgruppe, opplyser Sveriges sivilforsvarsminister Carl-Oskar Bohlin.

– Sikkerhetspolitiet har håndtert saken og fikk identifisert aktøren bak. Heldigvis fikk det ingen alvorlige konsekvenser siden kraftverket hadde et innebygd sikkerhetssystem, sier Bohlin på en pressekonferanse onsdag.

Svenske myndigheter sier at angrepet viser en endring i Russlands handlinger og skiller seg fra vanlige cyberangrep som tidligere har vist seg som overbelastningsforsøk.

Denne siste hendelsen dreide seg om et angrep mot et såkalt operativt system som i sin tur styrer kritisk infrastruktur i samfunnet. Hvis slike systemer blir satt ut av drift eller blir fjernstyrt av en fiendtlig aktør, kan skadevirkningene i samfunnet bli store, mener Bohlin.

Norse Atlantic falt onsdag formiddag over 60 prosent på Oslo Børs etter at selskapet tirsdag kveld meldte om behovet for en emisjon som følge av økte drivstoffpriser.

Norse-aksjen ble handlet til 3,86 kroner da børsen stengte tirsdag. I 9.40-tiden onsdag var prisen rundt 1,46 kroner.

Langdistanseselskapet, som tilbyr flyginger fra Europa til blant annet USA, Sør-Afrika og Thailand, opplyste i en børsmelding tirsdag at de ville hente inn 110 millioner dollar for å styrke økonomien, skriver Dagens Næringsliv. Administrerende direktør Eivind Roald sier til avisa at problemene kom brått på.

– Vi hadde ingen planer om å gjøre dette, og så fikk vi en drivstoffkostnad som doblet seg i løpet av veldig kort tid. Da fikk vi en merkostnad på over 100 millioner kroner i måneden, sier han.

Norse har til forskjell fra blant andre Norwegian ikke «låst» drivstoffkjøp fram i tid. Handelen i aksjen ble satt på vent i en halvtime etter børsåpning og stupte da den ble gjenopptatt. Siden nyttår har aksjekursen falt 40 prosent, skriver DN.

Selskapet har sikret seg et kortsiktig lån på 70 millioner dollar for å dekke utgifter mens emisjonen pågår, skriver E24. Onsdag ble nye aksjer tilbudt for 0,5 kroner per aksje, ifølge nettstedet.