Nyhetsstudio

Det er mye lirype i nord, og bestandene øker også mange steder i Sør-Norge. Den positive trenden fra de siste to årene fortsetter, viser årets telling av hønsefugl.

Som tidligere år varierer resultatene mest i Sør-Norge. Deler av Trøndelag og Nordland ligger på et relativt stabilt nivå for lirypa.

– Bestandene påvirkes av flere faktorer: forekomst av smågnagere, værforhold og rovdyr – spesielt rev og mår. Dette kan gi stor variasjon lokalt og regionalt, noe vi ser spesielt i Sør-Norge, sier Lars Rød-Eriksen. Han er prosjektleder for Hønsefuglportalen og forsker i Norsk institutt for naturforskning ( NINA).

Samtidig har skogsfugl og orrfugl fått færre kyllinger i nesten hele landet, selv om antall voksne stamfugler holder seg relativt stabilt.

For å sikre bærekraftig jakt framover gjennomfører NINA og Statskog nå et treårig eksperiment på 64 jaktfelt for å finne ut hvor mye fugl naturen tåler at det høstes.

Ved midnatt skjer det mye omtalte hoppet i drivstoffavgiftene. Avgiftene skal tilbake til nivået de var på i vår.

Avgiftshoppet vil føre til at pumpeprisen på bensin øker med 4,41 kroner per liter, mens for diesel vil den øke med 2,85 kroner per liter.

Dermed kan det være lurt å fylle tanken i løpet av mandagen.

Avgiftene har vært midlertidig kuttet fram til 1. september etter et vedtak i Stortinget før påske.

Den gang var det de borgerlige partiene i allianse med Senterpartiet som tvang fram avgiftskuttet - mot regjeringens vilje.

Ble ikke forlenget

Da Frp og Senterpartiet etter sommeren prøvde å få med seg de andre partiene på en forlengelse videre etter 1. september, sa Høyre nei, og det var ikke noe flertall i Stortinget.

Dermed går avgiftene tilbake til vanlig nivå.

Partiene på Stortinget har gått inn i en sørgeperiode etter kong Haralds død og har varslet at de vil avstå fra politisk debatt fram til etter begravelsen. NTB har derfor ikke forsøkt å innhente noen politiske kommentarer i forbindelse med avgiftshoppet.

Går opp for anlegg og båter også

Bakgrunnen for det midlertidige avgiftskuttet var krigen i Midtøsten, som sendte drivstoffprisene kraftig oppover i vinter.

Ifølge SSB lå bensinprisen i snitt på 19,59 kroner per liter i juli, inkludert avgiftskuttene, mens dieselen kostet 20,25 kroner.

I mars, før avgiftskuttet, lå prisene på 23,50 kroner per liter for bensin og 24,54 kroner for diesel.

Det er ikke bare drivstoffet til biltrafikken som har vært midlertidig kuttet. Stortinget vedtok også kutt i avgiftene for anleggsdiesel, i drivstoffavgiftene til fiske og fangst i nære farvann og til innenriks sjøfart.

Alle disse går nå også opp til nivået fra før det midlertidige kuttet.

To nye rederier ønsker å etablere ferjeruter fra Kristiansand til kontinentet fra 2027-sesongen. Dermed kan fire rederier seile fra sørlandsbyen neste år.

Color Line og Fjord Line er allerede etablert i Kristiansand, men nå ønsker to nye rederier å etablere seg i byen, skriver Fædrelandsvennen.

– Dette er rederier vi har hatt kontakt med i flere år, og begge har indikert at de vil i gang fra neste sesong, sier havnekaptein Karl Danielsen til Fædrelandsvennen.

Det er irskbaserte Hibernia Line og NedNorge som er de to nye aktørene.

NedNorge har tidligere varslet planer om en rute til IJmuiden utenfor Amsterdam tre dager i uken. Nå har også Irland-baserte Hibernia Line meldt sin interesse. Selskapet startet i sommer en ferjerute mellom Cork i Irland og Boulogne-sur-Mer i Frankrike.

Fredag hadde Kristiansand havn møte med alle fire rederier som ønsker å seile fra byen fra 2027. Color Line og Fjord Line har i dag fortrinnsrett etter havne- og farvannsloven.

En rapport konkluderer med at det er plass til to nye ferjer, forutsatt at de tilpasser seg de eksisterende aktørenes seilinger. Denne rapporten er nå sendt på høring med frist 8. september.

Nei-siden vant i folkeavstemningen på Island. Det kan gjøre at EU blir hardere i klypa overfor EØS-landene, mener ekspert.

– Islands nei kan fort føre til at EU blir mer opptatt av at EØS-avtalen faktisk blir oppfylt av Efta-statene, sier Halvard Haukeland Fredriksen til NTB.

Han er professor ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen og ekspert på EU og EØS.

Lørdag gikk islendingene til urnene for å si ja eller nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU.

Resultatet ble nei.

En foreløpig opptelling søndag morgen viser at nei-siden har fått om lag 52,5 prosent av stemmene, mens 47,5 prosent har stemt ja, ifølge kringkasteren Rúv.

– Klare brudd

Det betyr at EØS-avtalen fortsetter omtrent som før. Men EU vil altså bli strengere i kravet om at avtalen oppfylles, ifølge Fredriksen.

– Særlig Island, men også Norge, har mye å jobbe med her. Etterslepet på mer enn 500 rettsakter er et vedvarende problem. Island har dessuten store utfordringer med gjennomføringen i islandsk rett av EU-regler som alt er tatt inn i avtalen. Dette er klare brudd på avtalen, påpeker jussprofessoren.

EU har lenge sett gjennom fingrene med etterslep og manglende gjennomføring.

– At man ikke har satt dette på spissen i forkant av folkeavstemningen, er kanskje ikke så rart, mener Fredriksen.

Tar av silkehanskene

Men med sagaøyas nei vil EU ta av seg silkehanskene, tror han.

– Det kan bli ganske ubehagelig.

Samtidig frykter han at dette kan bli oppfattet som at EU «straffer» Island.

– Men egentlig er det jo helt rimelig om EU krever at Efta-statene faktisk forholder seg til de avtalene vi har inngått med EU.

Dette vil også smitte over på Norge, påpeker professoren.

– Vi er jo i samme båt som Island når det gjelder EØS-avtalen.

Advarer mot punktum

Ja til EU-folk i Norge advarer mot å la Islands nei sette punktum for EU-debatten i Norge.

– Islands valg endrer ikke den geopolitiske realiteten og truslene Norge står overfor. Vi må innse at vi må ta debatten selv på egne premisser, etter eget ønske. Islands nei må ikke bli en sovepute for norsk EU-debatt, sier EU-kjenner og MDG-politiker Paal Frisvold til NTB.

Han var selv på Island og overvar folkeavstemningen.

Civita-leder Kristin Clemet, også hun solid plantet på ja-siden, sier til NTB at Islands nei vil bety at ingenting blir forandret.

– Utfallet vil uansett ikke berøre Norges forhold til EU, sier Clemet.

Nei til EU hilser på sin side resultatet på Island velkommen.

– Jeg vil gratulere det islandske folk med sitt nei til nye medlemskapsforhandlinger med EU. Dette er en seier for folkestyret, sier leder Einar Frogner.

– Norge og Island deler mange av de samme interessene opp mot EU, særlig når det gjelder fiskeressurser. Islendingene sikrer nå kontroll over sine naturressurser og et levende folkestyre, sier han.

Det russiskokkuperte atomkraftverket i Zaporizjzja i Ukraina har ikke hatt ekstern strømforsyning på en uke, og IAEA jobber for en lokal våpenhvile for å få forsyningen i gang.

Kraftverket i det sørlige Ukraina ble okkupert av den russiske hæren i mars 2022, bare uker etter at Russland innledet sin fullskalainvasjon.

Det trenger strøm for å holde de seks reaktorene – som ikke er i drift – kjølt ned. Det er nå avhengig av nødstrømaggregater som går på diesel.

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) opplyser at anlegget bare har diesel til ti dager.

– Tilgangen på diesel er avgjørende når et atomkraftverk mister den eksterne strømforsyningen, sier IAEA-sjef Rafael Grossi.

Kraftverket mistet den ordinære strømforsyningen som følge av militæraktivitet på nordsiden av Dnipro-elven, opplyser IAEA.

FN-organisasjonen forsøker å forhandle fram en lokal våpenhvile for å gjøre reparasjoner av strømlinjene mulig. Det har vært tre hendelser med droner ved anlegget den siste uka. To ansatte ble såret, noe som har skapt bekymring for sikkerheten.

Begge parter i konflikten beskylder jevnlig hverandre for å angripe anlegget.

IAEA har hatt et team ved kraftverket siden september 2022.

Lørdag kveld kunne ingen apotek ekspedere resepter, men søndag morgen var feilen i et IT-system funnet.

– Dagens ustabilitet i apotekenes felles IT-system har dessverre forverret seg. For øyeblikket kan ingen apotek hente resepter, kom det frem i en pressemelding fra Apotekforeningen lørdag kveld.

Det er altså oppdaget en ustabilitet i apotekenes felles bransjesystem, noe som har medført at reseptutleveringen ved alle landets apotek har gått tregere enn normalt hele lørdagen.

– Da er apotekene i normal drift igjen, opplyser apotekforeningen i en mail til NTB søndag morgen.

Apotekenes system eies av Apotekforeningens datterselskap Difa.

Folk tar farvel med kong Harald med blomster, lys og hilsener landet over.

Sørgende nordmenn ærer avdøde kong Harald på mange forskjellige vis lørdag. Mange tenner lys og legger ned blomster og hilsener, og blomsterhav vokser fram en rekke steder i Norge.

I Bergen er kunstverket Den blå steinen et fast samlingspunkt, og den var allerede fredag dekket av blomster. Flaggene på Bryggen er firt på halv stang, og også på Gamlehaugen, kongens offisielle bolig i byen, legger mange ned blomster.

Lørdag formiddag vokste det fram en lang kø foran Nidarosdomen i Trondheim av folk som ville inn for å signere kondolanseprotokollen som var lagt fram. Tilsvarende protokoller legges ut i alle landets kommuner og finnes også på nett. Foran Stiftsgården, kongens residens i byen, bugnet det av blomster, og lysene sto tett.

I Stavanger samlet mange seg ved domkirken, der blomstene dekket kirketrappen på en regnfull lørdag.

I Oslo var tilstrømmingen til Slottsplassen stor, og i løpet av natten var flagg på halv stang kommet på plass langs Karl Johans gate. Her ble kondolanseprotokoller lagt ut i Oslo rådhus, og ordfører Anne Lindboe var den første som skrev seg inn.

Det kan bli lenge til det kommer nye mynter med Haakon VIIIs portrett – hvis de noen gang kommer. Årsaken er lav etterspørsel etter mynt.

Etter at kong Olav døde i 1991, ble det produsert nye mynter med kong Haralds portrett.

Etter kong Haralds død tilsier tradisjonen at det nå skal produseres mynter med kong Haakon – men det vil ikke skje med det første, opplyser Norges Bank til Dagbladet.

– I Norge er det lav etterspørsel etter mynt, og det er for tiden ikke behov for å produsere nye mynter. Det pågår derfor heller ingen prosess med å utvikle eller utforme nye mynter. Dette gjelder alle myntvalører. Dagens myntrekke vil fortsatt være gyldig betalingsmiddel i mange år framover, sier kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard til Dagbladet Børsen.

Det er Det Norske Myntverket på Kongsberg som produserer mynter på oppdrag fra Norges Bank, og en rådgivende pregkomité bidrar i utformingen.

– Dersom det på et senere tidspunkt blir aktuelt å produsere nye mynter, vil spørsmål om utforming bli vurdert på vanlig måte, sier Megaard.

Blomsterhavet utenfor Slottet vokser stadig, mens Oslo preges av regn. Slottsgartnerne rydder kontinuerlig og sørger for å tørke våte brev og gaver.

– Nå rydder vi og klargjør for dagen, fjerner søppel og utbrente lys, sier leder for slottets gartnere, Maria Kuhn, til VG lørdag morgen.

Etter at kong Harald sovnet inn 6.35 fredag morgen tok tusenvis av sørgende nordmenn turen til Slottsplassen for å legge ned blomster, lys, flagg, brev og andre gjenstander for å minnes kongen.

Blomsterhavet vokser stadig, mens Oslo samtidig har vært preget av kraftige regnbyger. Slottsgartnerne har samlet inn brev og gaver som har blitt våte.

– Det tar vi inn til tørking, før det arkiveres og lagres, sier Kuhn.

Ingenting av det folk legger ned, vil bli kastet, forteller hun.

Lørdag morgen var sju personer i sving for å rydde og gjøre klart til en ny dag med sørgende tilstrømmende nordmenn.

– Ja, det har vært veldig mye, og det er vi uendelig glade og takknemlige for, sier hun og legger til at folk fortsatt er velkomne til å ta turen til Slottsplassen for å legge ned hilsener:

– Ta imot nye lys og blomster og hilsener som alle er hjertelig velkomne til å komme her, sier Kuhn.

Halvparten av danskene som begynner på slankemedisinen Wegovy, slutter i løpet av det første året. Med det forsvinner også stort sett effektene på vekt, hjerte, kolesterol og blodtrykk.

En ny undersøkelse fra Aarhus Universitet har sett på samtlige dansker som begynte på Wegovy fra Novo Nordisk lanserte medisinen i desember 2022 og fram til slutten av 2024. 49 prosent av dem sluttet i løpet av det første året, skriver DR.

– Folk slutter med behandlingen fordi de får bivirkninger, og fordi behandlingen er ganske dyr, sier professor Reimar W. Thomsen.

Nærmere 300.000 dansker har begynt på Wegovy siden medisinen kom på markedet. Thomsen frykter at det har gått litt for fort, og at mange har en urealistisk forventning til at medisinen først og fremst er en starthjelp.

– Slik vet vi at det ikke er. Vi har sterke bevis for at når man slutter å bruke medisinen, vender appetitten voldsomt tilbake, og man får en vektøkning. Det er nesten umulig å kjempe imot.

Tidligere i år skrev dessuten Financial Times om en annen studie som viste at de positive effektene brukerne fikk på hjertet, kolesterolet og blodtrykket mens de brukte Wegovy, også forsvant i løpet av 18 måneder når de sluttet å bruke den.