Nyhetsstudio

For kvinner som får hormonbehandling i overgangsalderen, er det tryggest å få legemiddelet via huden, ifølge en ny dansk studie.

Forskerne bak studien har sett på data for 40.000 kvinner mellom 50 og 69 år i Danmark. De fant en sammenheng mellom østrogen i tablettform og økt risiko for blodpropp i ben og lunger. Høye doser over lengre tid kunne i tillegg øke risikoen for slag og hjerteinfarkt.

Men for dem som fikk østrogen fra plaster, gel eller spray via huden, fant forskerne ingen økt risiko.

– Resultatene stemmer godt med det vi allerede vet og peker på hvor viktig det er å rette opp svakhetene med denne typen behandling, sier professor og gynekolog Angelica Lindén Hirschberg ved Karolinska institutet i Sverige.

Den nye studien er publisert i forskningstidsskriftet BMJ.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier landet får oppfylt sitt ønske om å få lisens til å produsere Patriot-luftvernmissiler.

– På vårt forrige møte understreket Trump for meg at ja, jeg har tatt en endelig beslutning. Ukraina vil få lisensene for å produsere Patriot-missiler, sier Zelenskyj i en uttalelse til journalister.

Tidligere har Trump kommet med sprikende signaler om hvorvidt Ukraina ville få lisensen.

I et intervju med Financial Times i juli sa presidenten at han ikke var sikker på hva han ville lande på i denne saken.

– Det er et ekstraordinært våpen, og vi må være litt forsiktige med hvem vi gir lisensen til, sa Trump.

De siste opplysningene fra Zelenskyj er foreløpig ikke bekreftet av USA.

Novo har inngått en samarbeidsavtale med den svenske legemiddelprodusenten Nanexa til en verdi av 12,5 milliarder kroner.

Dette framgår av en pressemelding fra Nanexa.

Novo, tidligere Novo Nordisk, er et multinasjonalt farmasøytisk selskap som er mest kjent for sin virksomhet innen diabetesbehandling. Selskapet har hovedkontor i Bagsværd i Danmark.

Avtalen omfatter forskuddsbetaling og såkalte milepælsbetalinger som til sammen løper opp i 6,6 milliarder kroner.

I tillegg vil Nanexa motta royalties hvis det utvikles produkter i framtiden.

Avtalen åpner for at Novo får lisens til å bruke Nanexas teknologi som gjør det mulig over tid å frigi legemidler for langtidsvirkende injeksjoner.

Dette innebærer færre injeksjoner, og ifølge pressemeldingen kan doseringene med denne teknologien bli månedlige eller kvartalsvise.

Novo kan bruke teknologien i opp til fem utviklingsprogrammer innenfor områder som fedme, diabetes type 2 og kardiometaboliske sykdommer som påvirker hjerte- og karsystemet og stoffskiftet.

– Vi er begeistret for og stolte av denne lisensavtalen med Novo og ser fram til å utvikle produkter som gir færre doseringer i behandlingen av fedme og diabetes type 2, sier administrerende direktør i Nanexa, David Westberg.

Norge skal bruke 3,75 milliarder kroner fra 2027 til 2030 for å skape arbeidsplasser og verdiskaping i Ukraina, opplyser regjeringen.

Pengene skal overføres gjennom Ukraina-fondet, som forvaltes av Norfund, skriver Nettavisen.

– Ukraina-fondet er Norges viktigste sivile bidrag for å øke den økonomiske aktiviteten og jobbskapingen i Ukraina. Ukraina trenger at noen tør å satse. Det er stor mangel på den type risikovillig egenkapital som Ukraina-fondet kan tilby, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) til avisen.

Midlene skal bidra til bærekraftig næringsvirksomhet og gjenoppbygging av landet på lang sikt.

Norfund opplyser at 750 millioner kroner overføres i 2027, så blir det overført 1 milliard årlig i 2028, 2029 og 2030. Organisasjonen har allerede brukt over 500 millioner kroner på fire investeringer siden 2024.

Forskere fraråder nå at personer med diagnosen irritabel tarm behandles med frisk tarmflora fra donorer. En ny studie viser ingen effekt.

Studien ble publisert i The Lancet denne uka, og er omtalt i NRK og Aftenposten.

– En av ti personer i Norge har IBS (irritable bowel syndrom). Det kan innebære sterke magesmerter, redusert livskvalitet og påvirke fysisk og psykisk helse, sier Peter Holger Johnsen, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

Han er medforfatter bak studien som har testet en av behandlingene som brukes mot IBS: å tilføre pasientens tarmer avføring fra friske donorer. Tanken var at mottakerens tarmflora ville bli bedre av ny materie.

Det er 450 personer med i studien, der en gruppe fikk injisert avføring fra donor, mens en kontrollgruppe fikk sprøytet inn egen avføring.

Over tolv måneder ble alle fulgt for å se om donorbehandlingen hadde effekt på IBS-plager, som magesmerter, diaré og forstoppelse.

– Det var ingen forskjell mellom dem som hadde fått behandling fra friske donorer og dem som fikk placebo, sier Johnsen til Aftenposten.

Tarmflorabehandling tilbys og etterspørres per i dag både i Norge og andre land.

– Studien viser at dette er en behandling som ikke bør tilbys for irritabel tarm, hverken i offentlig eller privat regi, fordi man finner ingen effekt, mener forskeren.

Det hvite hus vurderer å innføre et forbud mot å eksportere diesel i 90 dager. Dersom dette skjer, spår oljeanalytikere at dieselprisen vil øke kraftig.

– En ytterligere økning på opptil 15 prosent, altså opptil 5 kroner for pumpeprisen på diesel i Norge, kan ikke utelukkes, sier sjefsanalytiker Per Magnus Nysveen i Rystad Energy til TV 2.

Republikanerne sliter på meningsmålingene før mellomvalget 3. november. Mange er misfornøyde med høye drivstoffpriser.

Prisene allerede presset

Det hvite hus ønsker å innføre et forbud mot å eksportere diesel for å bidra til lavere priser i USA, ifølge Politico.

Dette vil imidlertid bidra til å presse prisene i resten av verden, også Norge.

Oljeanalytiker i DNB Carnegie, Helge André Martinsen, peker på at USA er verdens største eksportør av diesel, og at prisene allerede er presset av krigene i Midtøsten og Russland og Ukraina.

– Kommer det et eksportforbud fra USA på toppen av dette, kan prisene bli vesentlig høyere enn det vi har i dag, sier han til kanalen.

– Diesel smitter mest

Nysveen forklarer til Nettavisen at diesel er det produktet som smitter mest over på den globale økonomien, og at det kan påvirke inflasjonen.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sier at Norges Bank følger nøye med på utviklingen i energiprisene.

– Dersom råvareprisene skulle utvikle seg annerledes, er det noe vi må ta med i vurderingene, og dersom de internasjonale prisimpulsene blir sterkere, kan det tilsi høyere prisvekst også her hjemme, sier Bache.

Kampfly fra Sverige og Finland gikk på vingene torsdag for å avskjære og identifisere flere russiske militærfly, opplyser det finske luftforsvaret.

Hendelsen fant sted i internasjonalt luftrom over Finskebukta.

Den felles reaksjonen inngår i samarbeidet mellom de to land om å overvåke og sikre landenes luftrom, heter det i uttalelsen fra det finske luftforsvaret.

Kampflyene fulgte og identifiserte en gruppe med russiske fly, blant dem et transportfly og flere kampfly, heter det. Minst tre ulike flytyper ble identifisert.

Et finsk F/A 18 og et svensk JAS Gripen deltok i operasjonen. Den var den første i sitt slag etter inngåelsen av samarbeidet om sikring av luftrommet til de to land.

Bruken av kunstig intelligens har økt betydelig i år. Den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, ifølge SSB-tall.

I husholdningene oppgir 69 prosent av befolkningen mellom 16 og 79 år at de har brukt generativ KI de siste tre månedene, opp fra 54 prosent i fjor.

– Den norske befolkningens bruk av KI var høyest i Europa i 2025, ifølge tall fra Eurostat. I 2026 ser vi fortsatt en kraftig økning i bruk av KI, sammenlignet med fjorårets tall, sier seksjonssjef Erik Fjærli i Statistisk sentralbyrå.

Unge er de mest aktive brukerne: Ni av ti mellom 16 og 24 år har brukt KI i år. Samtidig øker bruken i alle aldersgrupper, og den sterkeste veksten finner man blant personer mellom 75 og 79 år, med en økning på 23 prosentpoeng.

I næringslivet skyter utviklingen også fart. Nesten fem av ti foretak med minst ti ansatte benytter nå én eller flere typer KI-teknologi, mot tre av ti i fjor, ifølge SSB.

– Dette innebærer at veksttakten har doblet seg det siste året, med en økning på nesten 20 prosentpoeng, sammenlignet med en årlig økning på rundt 10 prosentpoeng i perioden 2023–2025, sier Fjærli.

Det er imidlertid store forskjeller i næringslivet. Åtte av ti store foretak bruker teknologien, mot fire av ti små foretak.

Regjeringen vil doble de norske beredskapslagrene av drivstoff fra 20 til 40–45 dagers bruk. Næringsministeren kan ikke love at staten tar regningen.

– Regjeringen foreslår nå en ordning som kan doble kapasiteten på drivstoffberedskapen i Norge, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) til NRK.

Bakgrunnen er global uro, blant annet krig i Ukraina og Midtøsten. Minkende oljelagre skaper usikkerhet rundt tilgangen på drivstoff.

Regjeringen vil bygge lagrene gradvis opp over tre år.

– Det er viktig for næringslivet, det er viktig for forbrukerne. Og i den veldig urolige tiden vi lever i, trenger vi å styrke vår egen forsyningssikkerhet, særlig med tanke på drivstoff, sier Myrseth til kanalen.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener 40 dager er for lite og peker på Sverige og Finland hvor de skal være beredt for 90 dagers bruk. Han ber staten om å ta regningen.

Også NHO-sjef Ole-Erik Almlid krever at staten skal bidra økonomisk.

– Nei, det kan jeg ikke love, svarer Myrseth.

Hun viser til et system i dag hvor staten har et «tett samarbeid med private aktører som står for denne lagringen».

Frankrike og Tyskland er uenige om prosjektet Made in Europe. Planen er å styrke kritisk viktig industri med offentlige midler, men det er uenighet om hvordan land utenfor EU skal passes inn.

– Offentlige midler i europeiske land må komme europeiske arbeidere og europeiske fabrikker til gode, sier Frankrikes industriminister Sebastien Martin.

Han legger til at i tilfeller der ikke hele verdikjeden er hundre prosent av europeisk opprinnelse, skal en bredere definisjon kunne brukes.

– Men innenfor viktige industrisektorer, særlig bilindustrien, er vi heldige på det europeiske kontinentet siden vi har integrerte verdikjeder som evner å framstille biler, sier ministeren.

Den overordnede hensikten er å snu EUs fallende industrikapasitet ved å sluse en større andel offentlige midler inn i den hjemlige produksjonen.

Medlemslandene vil bare få anledning til å støtte kritisk viktige sektorer som sement og grønn teknologi hvis produktene i all hovedsak er framstilt i Europa.

Tysklands økonomiminister Katherina Reiche sier at den tyske regjeringen ønsker en mindre restriktiv ordning og vil at EUs nærmeste partnere utenfor blokkens grenser må bli inkludert i merkelappen Made in Europe.

– Med andre ord betyr dette produsert i Europa, men i samarbeid med våre handelspartnere som Sveits og Norge, men også partnerland som Canada, sier Reiche.