Nyhetsstudio

Etter en økning i dødelige angrep i Pakistan, sier myndighetene at de har angrepet skjulesteder for militante langs grensen mot Afghanistan.

Natt til søndag skriver informasjonsminister Attaullah Tarar på X at militæret har gjennomført det han beskriver som «etterretningsbaserte, selektive operasjoner» mot sju leirer som tilhører Pakistansk Taliban – også kjent som Tehrik-e-Taliban eller TTP – og grupper tilknyttet dem. Han sier en gruppe tilknyttet IS også var blant målene i grenseregionen

Tarar sier ikke noe konkret om hvor langs grensen de har gjennomført militære angrep. Det har ikke kommet noen umiddelbar kommentar fra Afghanistan om saken.

I oktober utførte Pakistan angrep mot skjulestedene til militante grupper langt inne på afghansk territorium.

Pakistanske myndigheter sier militante grupper står bak den siste tidens angrep i landet.

Redningsmannskaper hentet lørdag ut de ni skiløperne som omkom i et stort snøskred på Castle Peak i California for fire dager siden.

Åtte skiløpere ble raskt funnet av letemannskaper i tirsdagens store skred, og en niende ble funnet lørdag. Alle de ni ble deretter fraktet ut av området.

Arbeidet med å hente ut de omkomne måtte settes på vent i flere dager som følge av kraftig snøfall og fare for nye skred.

Blant de omkomne var det en vennegjeng med seks kvinner, samt tre profesjonelle skiguider. Seks andre skiløpere overlevde snøskredet, som var det dødeligste i USA siden 1981.

Castle Peak er 2776 meter høyt og ligger i fjellkjeden Sierra Nevada øst i California.

Området er blant de mest snørike stedene på den vestlige halvkule og var fram til for få år siden stengt for skiløpere. Årlig faller det nesten 10 meter snø her.

Amerikanske meteorologer varsler fare for snøstorm i New York City og den amerikanske østkysten det kommende døgnet.

Ifølge den nasjonale værvarslingstjenesten kan det ventes kraftig snøfall og sterk vind, og innbyggerne bes om å ta forholdsregler.

Ifølge meteorologene kan det falle mellom 30 og 60 centimeter med snø søndag.

Stormvarselet gjelder for New York City, Long Island, den sørlige delen av Connecticut og kystsamfunn i New Jersey, Delaware, Rhode Island og Massachusetts.

Det kan også bli flom i deler av New York og New Jersey, ettersom nedbøren først kan komme i form av regn, heter det i advarselen.

– Selv om vi får mange av disse nordøstlige stormene som gir kraftig snøfall og får store konsekvenser, er det flere år siden vi så en av denne størrelsen over et så stort område, sier meteorologen Cody Snell ved Weather Prediction Center.

Ifølge Snell vil snøstormen ramme områdene rundt Washington søndag morgen, før den fortsetter mot Philadelphia og New York City. Boston rammes trolig søndag kveld.

Ukraina anklager Ungarn og Slovakia for utpressing fordi de to landene truer med å kutte strømleveranser og nedlegge veto mot EUs milliardlån.

Ungarns statsminister Viktor Orban har gjort det klart at han vil legge ned veto mot EUs lån på 90 milliarder euro til Ukraina dersom ikke landet gjenåpner Drusjba-rørledningen.

Rørledningen frakter russisk olje via Ukraina til Slovakia og Ungarn. 27. januar ble den stengt, noe som ifølge Ukraina skyldtes at den ble skadet i et russisk angrep.

Orban anklager Ukraina for å blokkere ledningen, og det samme gjør Slovakia.

Ungarn har tidligere samtykket til låneavtalen, men den må fortsatt vedtas i EUs ministerråd. Det har blitt regnet som en ren formalitet, men avstemningen er nå utsatt.

– Presser opp prisene

Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto hevder myndighetene i Kyiv samarbeider med EU og den ungarske opposisjonen for å presse opp prisene på brensel før valget på ny nasjonalforsamling i Ungarn i april.

Ifølge meningsmålinger ligger Orban for første gang på 16 år an til å tape.

Slovakias statsminister Robert Fico hevder rørledningen er reparert, og at ledelsen i Kyiv har unnlatt å gjenåpne den.

Fordømmer

Ukrainas utenriksdepartement fordømmer i en uttalelse lørdag det de omtaler som «ultimatum og utpressing» fra Ungarn og Slovakia.

– Ukraina avviser og fordømmer ultimatumene og utpressingen fra regjeringene i Ungarn og Slovakia om energileveranser mellom våre land, lyder uttalelsen.

– Ultimatum bør sendes til Kreml, og absolutt ikke til Kyiv, heter det videre.

For andre gang utsetter den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa oppskytningen av Artemis-2, som etter planen skal bringe astronauter i bane rundt månen.

– Jeg forstår at folk er skuffet, skriver Nasa-sjef Jared Isaacman på X.

Romfartøyet skulle etter planen skytes opp 6. mars, men oppskytningen er nå utsatt på ubestemt tid som følge av tekniske problemer.

Artemis 2 skal etter planen være den første bemannede måneferden på over 50 år. Fartøyet skal ikke lande på månen, men gå i bane rundt før det vender tilbake til jorda.

Mens noen steder har fått litt mindre skredfare lørdag, øker faregraden igjen svært mange steder søndag, både i Nord- og Sør-Norge.

Varsom.no sendte ut oppdaterte farevarsler lørdag ettermiddag. Noen steder oppstår skredfaren på grunn av nysnø, andre steder på grunn av fokksnø og svake snølag.

I Nord-Norge har disse områdene fått utstedt oransje farevarsel for søndagen:

Vest-Finnmark, Tromsø, Indre Troms, Nord-Troms, Sør-Troms, Salten, Lyngen, Lofoten og Vesterålen, Ofoten, Svartisen og Helgeland.

Vinterferien i de tre nordligste fylkene begynner ikke før uke 10, altså fra neste helg. Likevel er det stor aktivitet med folk på helgetur og turister som ferdes i området.

I Sør-Norge har disse stedene fått oransje farevarsel:

Sunnmøre, Voss, Indre Fjordane, Indre Sogn, Hardanger, Vest-Telemark, Jotunheimen, Heiane og Hallingdal.

Samtidig avsluttes vinterferien i Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Telemark, Agder, Møre og Romsdal, Trøndelag og deler av Vestland. I disse fylkene starter skolenes vinterferie nå: Innlandet, Buskerud, Rogaland og resten av Vestland.

Varsom.no ber folk innstendig om å unngå terreng som er brattere enn 30 grader. Skiløpere kan nå løse ut skred selv på avstand.

Det er også svært vanskelig å vite akkurat hvor det er skredproblemer, ifølge varselet.

Minst 69 mennesker er hittil i år drept i angrep mot helseinstitusjoner i Sudan, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Borgerkrigen mellom regjeringshæren og deres tidligere allierte i RSF-militsen har pågått i snart fire år og ifølge FN resultert i verdens største humanitære krise.

Ingen vet hvor mange som er drept eller som har bukket under som følge av mangel på mat og helsehjelp i løpet av krigen, men allerede for ett år siden anslo Migration Policy Institute (MPI) at 150.000 liv var gått tapt.

Krigen har også utløst verdens største flyktningkatastrofe der 13,6 millioner mennesker er på vandring. Over 4 millioner av dem har søkt tilflukt i naboland.

Begge parter i krigen anklages for krigsforbrytelser, blant annet gjentatte angrep mot sivile mål, som helseinstitusjoner.

Angrep sykehus

Bare hittil i år er 69 mennesker drept og 49 såret i fem angrep mot helseinstitusjoner, skriver lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO), Tedros Adhanom Ghebreyesus, på X.

Søndag ble et sykehus i den sørlige delstaten Sennar angrepet. Tre pasienter ble drept og sju ble såret, inkludert en helsearbeider, opplyser Tedros.

WHO har registrert minst 206 angrep på helseinstitusjoner siden krigen brøt ut i april 2023. Over 2000 mennesker er drept, og et stort antall er såret i disse angrepene.

Sult og sykdom

Sudan opplever nå også store utbrudd av kolera, malaria, denguefeber og meslinger, og WHO anslår at over 4 millioner mennesker i år vil bli rammet av alvorlig underernæring.

Rundt 33 millioner mennesker i Sudan vil stå uten humanitær hjelp i 2026, og FN advarte i januar om at lagrene av nødhjelp i landet kan gå tomme innen slutten av mars.

Iran gir ikke etter for press fra stormaktene midt i atomforhandlingene med USA, sier landets president Masoud Pezeshkian.

– Verdens stormakter stiller seg opp for å få oss til å bøye oss. Men vi vil ikke bøye oss til tross for alle problemene de skaper for oss, sier Pezeshkian i en tale på statlig fjernsyn.

Den siste tiden har USA gjennomført en storstilt militæropprustning i Midtøsten, med både krigsskip, jagerfly og fly som brukes til å fylle drivstoff. President Donald Trump har gjentatte ganger truet med å angripe Iran hvis de ikke inngår en ny atomavtale.

De siste dagene er det meldt at USA krever at Iran skrinlegger hele sitt atomprogram, noe Iran nekter. Landet insisterer fortsatt på at programmet kun brukes til sivile formål, som energi og forskning.

En skikjører falt og skadet seg på Fagerfjellet i Tromsø lørdag. Et redningshelikopter har hentet skikjøreren, men det er ikke kjent hvor store skadene er.

Ulykken ble meldt klokka 14, og et par timer senere kom meldingen om at personen var hentet ned fra fjellet.

– Pasienten er reddet ut og tas hånd om av helsevesenet. Uviss skadegrad, skriver operasjonsleder Per Arve Aas i Troms politidistrikt.

De første meldingene gikk ut på at vedkommende hadde skadet seg i en fot og ikke kom seg ned for egen maskin.

Det ble også sendt ut mannskaper fra Norsk Folkehjelp.

Fagerfjellet er et populært skiområde med en topp på snaut 1000 meter i Tromsø kommune.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 1,042 kroner per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,1 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre høyere enn lørdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 4,1 øre høyere enn lørdag og 49,8 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en minstepris på 94,3 øre vil det lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 1,16 kroner per kWh og snittprisen var 1,14 kroner.

Maksprisen søndag på 1,1 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 4 og 5 på natten. Den er 11,3 øre lavere enn lørdag og 51,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,6 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,1 kroner, dekkes 31,8 øre.

Minsteprisen blir på 94,3 øre per kWh mellom klokken 22 og 23.