Nyhetsstudio

USAs blokade av iranske havner legger press på Irans oljeeksport, men påstander om mulig økonomisk kollaps er premature, sier analytikere AFP har snakket med.

Etter flere uker med bombing og motangrep i Midtøsten har fokuset flyttet seg til situasjonen i Hormuzstredet, som der en femdel av verdens olje- og gass vanligvis transporteres gjennom.

Som svar på at Iran siden starten av krigen har stengt stredet, har USA innført en blokade av Irans havner, i forsøk på å tvinge landet til et kompromiss i fredssamtalene.

Men det forsøket ser imidlertid ut til å mislykkes, i hvert fall på kort sikt, sier analytikerne.

– Dersom blokaden varer i mer enn to eller tre måneder, kan den forårsake mer skade på Iran, sier økonomianalytiker og professor ved Shahid Beheshti-universitetet i Iran. Saeed Laylaz, til AFP.

– Dersom Iran lider noen skade, kommer skaden på landene sør i Persiabukta til å være mye større, fortsetter han.

Iranske myndigheter har mottatt de første «bompengene» fra skip som passerer Hormuzstredet, ifølge landets nasjonalforsamling.

Det var Hamidreza Hajibabaei, visepresident i nasjonalforsamlingen, som torsdag opplyste om innbetalingene, ifølge nyhetsbyrået Tasnim. De skal være overført til Irans sentralbank.

Påstanden er ikke bekreftet av andre kilder, og Hajibabaei utdypet ikke hvem som angivelig har betalt avgift til Iran for å seile gjennom stredet.

En bompengeordning for skip i Hormuzstredet er et iransk krav i samtalene med USA for å få slutt på krigen i Midtøsten. Et forslag om en slik ordning ble godkjent av en komité i den iranske nasjonalforsamlingen i slutten av mars.

USAs president Donald Trump har imidlertid gjort det klart at han ikke godtar at Iran ensidig krever inn penger fra skip som seiler gjennom Hormuzstredet.

Onsdag kom det fram at Storbritannia innfører livslangt røykeforbud for alle under 18. Helsedepartementet vil ikke gjøre det samme, til tross for press.

– Regjeringen følger opp folkehelsemeldingen som Stortinget har vedtatt og vår egen tobakksstrategi som fastslår at barn født i 2010 og senere ikke skal bruke tobakksvarer og nikotinprodukter, skriver statssekretær Usman Ahmad Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet i en epost til TV 2.

Det britiske parlamentet vedtok onsdag den nye Tobacco and Vapes-loven. Den hever aldersgrensen for å kjøpe tobakk med ett år hvert år. Loven gjelder fra og med personer født 1. januar 2009 eller senere.

Generalsekretær i Kreftforeningen Ingrid Stenstadvold Ross mener det er en god regel. Hun nevner at det er en stor økning i tobakksbruken de siste årene blant unge mennesker.

– Vi vet jo at disse ungdommene kommer til å komme på kreftstatistikken om noen år, så det er et utrolig viktig tiltak for å beskytte folkehelsen til denne generasjonen, sier generalsekretæren til kanalen.

Mushtaq understreker at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer tiltak fortløpende for å oppnå tobakksstrategien.

– Men vi har ingen planer om å gjøre som Storbritannia nå går inn for. Vi er for en streng røykelov for å få ned røyking og fremme folkehelse, skriver Mushtaq i Helse- og omsorgsdepartementet til kanalen.

En ny veileder fra Helsedirektoratet skal bidra til lik praksis i hele helsetjenesten og gjøre det enklere for foreldre å følge opp barnets helse i hverdagen.

– For at foreldre skal kunne følge opp barnet sitt på en god måte mellom møter i helsetjenesten, må de ha enkel tilgang til oppdatert informasjon, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding.

Den nye veilederen fra Helsedirektoratet anbefaler at digital tilgang skal være hovedløsningen for å gi foreldre informasjon om barnets helse, i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven.

Foreldre har ansvar for å følge opp barnets helse og samtykke til helsehjelp fram til barnet fyller 16 år. De har derfor rett til informasjon, innsyn og medvirkning.

I dag er det forskjeller i hvordan foreldre får digital tilgang til egne barns helseopplysninger.

Foreldre har ingen eller i svært begrenset grad digital tilgang til informasjon fra barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), og i tillegg mister foreldre tilgang til pasientjournal og timeavtaler fra sykehusene etter at barnet har fylt 12 år.

– Dette er noe både foreldre og helsetjenesten har etterspurt lenge. For foreldre med krevende omsorgsoppgaver kan det gjøre en stor forskjell i hverdagen, sier helsedirektøren.

Den russiske Druzjba-rørledningen er tilbake i drift etter at den har blitt reparert i Ukraina. Slovakia mottar nå russisk olje igjen.

Slovakia begynte å motta råolje gjennom Druzjba-rørledningen tidlig torsdag morgen, opplyser landets finansdepartement.

Dermed avsluttes en stans av oljeoverføring fra Russland som har vart siden januar, etter det Ukraina sier var et russisk angrep på rørledningen.

Slovakia er ett av to land i EU som er midlertidig unntatt unionens forbud mot import av russisk olje.

Den kinesiske bilprodusenten Xpeng forventer å starte masseproduksjon av «flygende biler» neste år.

Xpeng har allerede mottatt over 7000 bestillinger av deres flygende biler, mesteparten i Kina. Selskapet arbeider med å få godkjenning fra landets luftfartsmyndigheter.

Xpeng kaller den elektriske bilmodellen verdens første «modulære flygende bil». Det vil si at bilen består av to deler. Den ene delen vil fungere som en vanlig bil, mens den flygende delen av bilen strengt tatt ligger i bagasjerommet.

Den flygende delen av bilen kan minne om en veldig stor drone, eller et lite helikopter.

I årets første kvartal tjente DNB 12,7 milliarder kroner før skatt. Det er noe svakere tall enn samme periode i fjor.

I første kvartal i fjor var resultatet 13,61 milliarder kroner før skatt .

Likevel er årets resultat noe høyere enn hva analytikerne hadde ventet, som anslo et resultat på 12,39 milliarder kroner, ifølge Bloomberg, skriver E24.

– Konflikten i Midtøsten påvirker hele verden, og er en sterk påminnelse om hvor sammenvevd verdensøkonomien er. Norsk økonomi har likevel vist god motstandskraft gjennom perioder med uro, og utviklingen i første kvartal bekrefter dette, sier konsernsjef Kjerstin Braathen i en børsmelding.

Netto renteinntekter ble på 15,3 milliarder kroner, mot 16,41 milliarder kroner i fjorårets første kvartal.

For hele 2025 var DNBs resultat før skatt på 54 milliarder kroner, mot 54,9 milliarder kroner i 2024, som var rekordår. I fjor fikk eierne 26,6 milliarder i utbytte.

Det er staten, gjennom Nærings- og fiskeridepartementet, som er største eier i DNB, med 34 prosent av aksjene.

Styreleder Bijan Mossavar-Rahmani i oljeselskapet DNO mener norske selskaper bør forberede seg på store forretningsmuligheter i Iran.

– Også de religiøse skjønner at landet må bygges opp. De trenger penger. De må derfor åpne for utenlandske selskaper og investeringer, sier den iranske milliardæren til Dagens Næringsliv.

73-årige Mossavar-Rahmani sitter på 13 prosent av det norske oljeselskapet DNO og har sterke bånd til Iran. Hans bestemors onkel var Muhammed Mossadegh, Irans statsminister fra 1951 til 1953, som nasjonaliserte landets oljerikdom.

Mossavar-Rahmani ble selv spurt om å ta ledende posisjoner både i sjahens regjeringsapparat før revolusjonen og om å bli værende etter revolusjonen, men ønsket ikke å involvere seg i politikk, skriver DN.

– Landet vil måtte bygges opp, de trenger penger for å bygge opp infrastrukturen og vil åpne opp landet for investeringer, oljeutvinning, infrastrukturprosjekter og skipsfart, sier DNO-toppen.

Han anbefaler alle norske oljeselskaper, rederier og industriselskaper å gjøre seg klare til å investere i Iran.

– Iranere er veldig kommersielle, sier styrelederen, som mener de kommersielle kreftene vil vinne fram uansett politisk klima, sier Bijan Mossavar-Rahmani.

Oljeprisene stiger etter at Iran har sagt at Hormuzstredet ikke blir gjenåpnet så lenge USAs havneblokade ikke oppheves.

Klokken 2.25 natt til torsdag hadde prisen på amerikansk lettolje steget 4,06 prosent til 96,73 dollar fatet. Et fat nordsjøolje kostet på samme tidspunkt 105,63 dollar, etter en oppgang på 3,62 prosent.

Oppgangen kom etter at Iran har uttalt at landet ikke vil gjenåpne Hormuzstredet så lenge USAs blokade av iranske havner fortsetter.

USA varslet tirsdag forlengelse av våpenhvilen, etter anmodning fra Pakistan. Men havneblokaden oppheves ikke, slo USA fast.

Også asiatiske børser steg i tidlighandelen torsdag. Nikkei-indeksen i Tokyo passerte for første gang i historien 60.000 poeng. Kort tid etter åpning nådde den 60.013,98 poeng. Også hovedindeksen i Sør-Korea, Kospi, åpnet med ny rekord og passerte 6535 poeng.

Sjåføren og passasjeren kom uskadet fra det da en Lamborghini kjørte i tunnelveggen i Ringnestunnelen på fylkesvei 156 i Follo. Politiet har beslaglagt bilen.

Øst politidistrikt meldte om ulykken klokka 23.12 onsdag. De to som var i bilen, ble undersøkt av helsepersonell, men er uskadet.

Det dreier seg om en mannlig sjåfør i 30-årene og en kvinnelig passasjer i 40-årene, opplyser operasjonsleder Pål Bjelland til NTB.

Bilen har store materielle skader. Ifølge VG er det en Lamborghini.

Operasjonslederen opplyser at bilen skal ha fått skrens og kjørt inn i tunnelveggen i motgående kjørefelt. Politiet har opprettet sak og beslaglagt sjåførens førerkortet og bilen.

– Det er for en teknisk undersøkelse, forklarer operasjonslederen.

Ulykken skjedde i retning fra Vinterbro mot Oslo.