Nyhetsstudio

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vil ikke publisere en ugradert versjon av deres forsvarsanalyse. Det reagerer Høyres Peter Frølich på.

De siste fire årene har FFI gitt ut Forsvarsanalysen, som er en intern rapport om Forsvarets utvikling på både kort og lang sikt.

Tidligere år har de publisert en ugradert versjon som har vært tilgjengelig for offentligheten, men ikke i år, bekrefter FFI til Forsvarets forum.

– På grunn av det pågående arbeidet med videreutviklingen av Forsvaret er årets rapport kun laget i en gradert versjon, skriver pressevakt Marit H. Berger i en epost.

Regjeringen er midt i arbeidet med å gå gjennom langtidsplanen for forsvarssektoren. I fjorårets rapport ble det estimert at det manglet 78 milliarder kroner for å finansiere planen, som ble iverksatt i januar 2025.

Nå får man ikke vite hvor langt unna forskerne mener at planene er fra det vedtatte budsjettet.

Det reagerer stortingsrepresentant Peter Frølich (H) på.

– Dette skjønner jeg lite av. Det er uforståelig at det ikke er offentlighet om noe som er så viktig, og det bryter også med tidligere praksis, sier han til Forsvarets forum.

Aserbajdsjan anklager Iran for å ha angrepet landet etter at en iransk drone rammet en flypass nær den iranske grensen. To personer er såret.

Utenriksdepartementet understreker at Aserbajdsjan har rett til å iverksette passende tiltak som svar. Det opplyser også at Irans ambassadør er innkalt på teppet for å gi en forklaring på hva som har skjedd.

Dronen rammet en bygning på flyplassen i eksklaven Nakhitsjevan, som ligger klemt mellom Iran, Armenia og Tyrkia. Ifølge lokale medier kom to droner inn i aserbajdsjansk luftrom fra Iran, og den ene krasjet i flyplassbygningen.

Videoer på nettet viser at det stiger røyk opp fra flyplassen.

Iran har foreløpig ikke kommentert anklagene.

Statkrafts resultat for fjerde kvartal i 2025 endte på minus 42 millioner kroner etter skatt, en nedgang fra 1,5 milliarder kroner året før.

Helårsresultatet etter skatt var på minus 413 millioner kroner. Dette ble drevet av høyere skattekostnad, særlig grunnrenteskatt som følge av høyere norsk vannkraftproduksjon, opplyser selskapet i en pressemelding.

Det underliggende driftsresultat før renter, skatt og avskrivninger (EBITDA) var på 8,3 milliarder i 2025, opp fra 7,1 milliarder året før.

Kraftproduksjonen var på 19,4 TWh, den høyeste produksjonen i fjerde kvartal noensinne. Årsproduksjonen til selskapet oversteg for første gang 70 TWh

– Statkraft leverte sterke underliggende resultater i fjerde kvartal, støttet av høyere priser, høy produksjon og god drift i Norge og Sverige, sier konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal i Statkraft i en pressemelding.

Iran angriper kurdiske militsgrupper i nabolandet Irak og advarer dem mot å slutte seg til USAs og Israels krigføring mot regimet i Teheran.

Ifølge det statlige iranske nyhetsbyrået Irna ble det natt til torsdag avfyrt tre raketter mot hovedkvarteret til det som omtales som «anti-iranske separatister» i Irak.

Statlige Press TV viste opptak som skal vise angrepet.

Et medlem av en kurdisk-iransk eksilgruppe ble drept i angrepet, opplyser en representant for gruppen.

– Vi vil ikke tolerere dem på noe som helst vis, sier lederen av Irans nasjonale sikkerhetsråd, Ali Larijani.

Torsdag morgen ble flere anlegg i Iraks Suleimania-provins, som iranske opposisjonsgrupper har benyttet for å kringkaste TV-sendinger og annen kommunikasjon, angrepet, opplyser sikkerhetskilder til Reuters.

Snakket med ledere

President Donald Trump snakket tidligere i uka med flere kurdiske ledere i Irak.

Ifølge kilder i Nord-Irak kontaktet han både lederen for Kurdistans demokratiske parti (KDP), Masoud Barzani, og Bafel Talabani som leder Kurdistans patriotiske union (PUK).

Amerikanske medier som CNN melder samtidig at USA planlegger å væpne kurdisk-iransk milits for å få dem med på krigen mot regimet i Teheran, og at de også vil få amerikansk luftstøtte om de rykker over grensa.

Britiske ITV melder det samme, men meldingene avvises av Det hvite hus.

– Ingen av våre mål bygger på å støtte eller bevæpne noen bestemt styrke. Det andre aktører måtte gjøre, er vi klar over, men våre mål dreier seg ikke om det, sa forsvarsminister Pete Hegseth onsdag.

Forbereder seg

Ifølge kurdiske kilder forbereder flere kurdisk-iranske grupper i Nord-Irak seg på å gjennomføre operasjoner inne i Iran.

En talsmann for Det kurdiske frihetspartiet (Pak) opplyser at de har flyttet noen av sine styrker nærmere grensa i Suleimania-provinsen.

Ifølge Khalil Nadiri ble de kontaktet av amerikanske tjenestemenn om en mulig operasjon, men han vil ikke gi ytterligere detaljer. Pak har tidligere tatt på seg ansvaret for angrep inne i Iran.

En talsperson for Komala, en annen kurdisk-iransk gruppe, opplyste onsdag at også de har styrker som er klare til å krysse grensa innen ti dager.

– Vi venter på at forholdene skal bli passende, sa talspersonen, som av sikkerhetshensyn ville være anonym.

Motsetninger

Kurdisk-iranske grupper har en lang historie med motstand mot regimet i Teheran, både under sjahens styre og etter revolusjonen i 1979.

Selv om de ønsker å styrte dagens prestestyre, er de på kant med flere andre iranske opposisjonsgrupper, blant dem monarkistene som ledes av den tidligere sjahens sønn Reza Pahlavi.

Pahlavi anklager kurderne for å være separatister som vil dele opp Iran.

Kurderne i Nord-Irak frykter også å bli direkte involvert i krigen i nabolandet, og de er derfor tilbakeholdne.

Iran og iranskstøttet irakisk milits har de siste dagene gjennomført flere droneangrep mot amerikanske militærbaser i Nord-Irak, noe som har resultert i strømbrudd og stans i gassutvinning.

PUK understreker i en kunngjøring at «en tilbakevending til forhandlingsbordet er den beste løsningen».

Avtale

Irakiske myndigheter er heller ikke lystne på å bli trukket med i krigen og inngikk i 2023 en avtale med Teheran om å avvæpne de kurdisk-iranske opposisjonsgruppene i Nord-Irak.

Som følge av avtalen ble gruppene flyttet vekk fra sine baser nær grensa til Iran og til leirer som ble utpekt av regjeringen i Bagdad.

Militssoldatene fikk samtidig begrenset bevegelsesfrihet i Irak, men fikk beholde sine våpen.

Iraks nasjonale sikkerhetsrådgiver Qassim al-Araji understreket onsdag at Irak er forpliktet til å «hindre at grupper infiltrerer eller krysser den iranske grensen eller utfører terrorhandlinger fra irakisk territorium», og han opplyste videre at det var sendt militære forsterkninger til grensa.

Det lever rundt 30 millioner etniske kurdere i Iran, Irak, Syria og Tyrkia. Nord i Irak har de sin egen autonome region.

Torsdag er internettdekningen i Iran fortsatt helt nede på rundt 1 prosent av det normale, ifølge overvåkingsorganisasjonen Netblocks.

– Irans internettutfall har nå pågått i over 120 timer med oppkobling som ligger flatt på rundt 1 prosent av normale nivåer, heter det i en melding fra den uavhengige organisasjonen Netblocks, som blant annet overvåker internettilgang.

– I mellomtiden er et stadig mer orwellsk miljø i ferd med å vokse fram ettersom telekomselskapene truer brukere som prøver å koble seg til det globale internett, med rettslige skritt, heter det videre.

Både internett og telefoni ble tatt ned i Iran etter USA og Israels angrep lørdag.

Mandag morgen startet Kongsberg Gruppen prosessen med å evakuere et tosifret antall ansatte og deres familiemedlemmer fra Midtøsten. De er nå i Norge.

De landet på Gardermoen tirsdag kveld, bekrefter kommunikasjonsdirektør i Kongsberg Gruppen, Ivar Simensen, overfor Dagbladet.

Han forteller at personene ble evakuert fra Qatar, De forente arabiske emirater og Kuwait – via Saudi-Arabia.

– Dette har vært en lang reise med mange timer i buss eller bil, og så fly. De ankomne blir ivaretatt av kollegaer og helsepersonell, og vi er i dialog med norske myndigheter, sier Simensen.

Han legger til at de ikke har noen informasjon om personskader.

Teknologi- og våpenprodusenten har fortsatt ansatte igjen i regionen. Simensen understreker at det gjøres kontinuerlige vurderinger av situasjonen rundt hver enkelt ansatt, utvikling i regionen og tilgjengelige utreisemuligheter.

Et tankskip har gått på grunn utenfor Langøya i Bamble i Telemark. Det er lastet med flytende gjødsel, og det er gjort forberedelser for eventuell lekkasje.

– Losbåt, slepebåt og brannbåt er på stedet. Det er gjort forberedelser for eventuelle lekkasje som skulle oppstå, opplyser operasjonsleder Eskil Hagen Olsen i Sørøst politidistrikt i politiloggen klokken 9.52.

Det var klokken 5.30 at HRS og Kystverket ringte inn til politiet om et tankskip som har gått på grunn på utsiden av Langøya.

– Det skal per nå ikke være fare for lekkasje. Det jobbes med å få dratt skipet av grunn og inn til havn, skrev politiet i loggen.

Skipet er lastet med flytende gjødsel.

Sørøst politidistrikt har opplyst at skipet gikk på grunn etter å ha mistet motorkraft.

Avdelingsleder ved Sjøtrafikksentralen i Brevik, Per Einar Johnsen, opplyser til TA at det var los om bord da skipet grunnstøtte.

Det er det danskregistrerte tankskipet Oralynn som har grunnstøtt. Skipet er 103 meter langt og 16 meter bredt, opplyser Varden.

Skipet reiste fra Porsgrunn med kurs for Sevilla i Spania.

Skipet er eid av det danske rederiet M.H. Simonsen. Daglig leder Hans Simonsen vet ikke noe om hvorfor skipet grunnstøtte.

– Alt av mannskap er uskadede og trygge. Det har ikke oppstått lekkasje eller forurensning fra båten, sier Simonsen.

Store deler av landet – hele 75 prosent av kommunene – har vært berørt av alvorlige naturhendelser de siste to årene.

Storm, skred, flom og ekstremvær har ikke bare gjort sterkt inntrykk, men også stor skade mange steder i landet.

Erstatningene for skader på bygninger og innbo var på nesten tre milliarder kroner, ifølge tall fra Norsk Naturskadepool. Over halvparten av utbetalingene var knyttet til ekstremværet «Amy» i oktober.

Hele 75 prosent av norske kommuner har vært berørt av alvorlige naturfarehendelser de siste to årene, ifølge en undersøkelse Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har gjennomført, skriver NVE i en pressemelding.

I 2024 hadde vi ekstremværene «Ingunn» og «Jakob». Dette året var også et av de varmeste i Norge.

Alvorlige konsekvenser

Selv om antall farevarsler lå på et normalt nivå i fjor, fikk likevel flere av hendelsene alvorlige konsekvenser.

– 2025 var et år der naturfarehendelser rammet både infrastruktur og bebyggelse. Hendelsene skapte store utfordringer for framkommelighet og kritiske samfunnsfunksjoner, sier Brigt Samdal, leder av styringsgruppen i Naturfareforum.

Året startet med kraftig storm i Trøndelag, og gjennom vinteren og våren oppsto det ispropper i Saltdalselva og i Ottaelva, noe som blant annet førte til at Dovrebanen ved Otta ble stengt.

Det gikk også flere alvorlige snøskred, blant annet ved Gaustatoppen, Hemsedal, Voss og i Lyngen gjennom vinteren. Skredene førte til tap av liv og krevende redningsaksjoner.

– Stort behov for forebyggende tiltak

Gjennom året ble flere områder rammet av skred. Et steinskred ved Verma førte til stenging av Raumabanen – og i Trondheim utløste et konteinerskip et leirskred på Byneset, som fikk følger for bebyggelsen i strandsonen.

Et kvikkleireskred i Levanger 30. august fikk alvorlige konsekvenser. Her omkom én person, og flere eiendommer ble evakuert. I tillegg ble deler av E6 og Nordlandsbanen ødelagt, noe som førte til at trafikken måtte legges om i lang tid.

Erfaringene fra 2025 viser at det fortsatt er stort behov for forebyggende tiltak mot naturfare, mener Naturfareforum, som er et samarbeid mellom ulike myndigheter for å bedre samfunnets trygghet mot naturfare.

– Viktig med godt samarbeid

– I tillegg til fysiske sikringstiltak mot flom og skred, er det avgjørende for samfunnet at vi utvikler nye verktøy og tar i bruk oppdatert kunnskap, sier Samdal.

Han mener man i året som gikk, har sett gode eksempler på dette. Blant annet har det blitt utført kartlegging av fareområder med mer avanserte metoder og etablering av skredtårn flere steder for kontrollert utløsning av snøskred.

Høsten førte blant annet med seg kraftige nedbørperioder og flere oransje farevarsler for flom og skred. I tillegg traff ekstremværet «Amy» i begynnelsen av oktober med svært kraftig vind. Ekstremværet førte til skader på bygninger, strømbrudd og omfattende problemer for vei- og jernbanetrafikk i store deler av landet.

Samdal påpeker også viktigheten av godt samarbeid mellom offentlige etater for å løse utfordringene fremover.

Nødetatene rykket natt til torsdag ut til en brann i et industribygg på Raufoss i Innlandet. Det brenner fortsatt, og kommunen har satt kriseledelse.

I en melding på sine Facebook-sider opplyser Vestre Toten kommune at det er satt kriseledelse som følge av brannen, men alle kommunale tjenester driftes som normalt, opplyser Oppland Arbeiderblad.

Like før klokken 6 var det mye røyk som lå over Raufoss, ifølge avisa.

Kommunen sier det må påregnes trafikale utfordringer i og rundt Raufoss sentrum som følge av hendelsen.

– Vær tålmodig i trafikken, er oppfordringen fra kommunen.

Det er en produksjonshall som tilhører Raufoss Technology det brenner i. Selskapet har også satt krisestab, opplyser NRK.

Tre til legevakt

Politiet meldte først om brannen klokken 4.23.

–Tre ansatte er sendt til legevakt for kontroll, åtte andre ansatte er gjort rede for og blitt sjekket ut av helsevesenet på stedet, opplyste operasjonsleder Bård Einar Hoft i Innlandet politidistrikt i politiloggen klokken 5.03.

Torsdag morgen pågår slukkingsarbeidet fortsatt.

– Det er ikke tegn til at vi er i mål enda. Det er snakk om et industribygg på 6000 kvadratmeter, og det er høy varme og mye røyk, sa Hoft til NTB rundt klokken 7.

Brannvesenet prøver å berge deler av bygget.

Lukk vinduer og dører

Politiet har en viss formening om mulig brannårsak, men ønsker ikke å gå ut med denne enda, ifølge Hoft.

– Vi anbefaler folk som bor i nærheten av industriparken, å holde dører og vinduer lukket da det er stor røykutvikling fra stedet, opplyser Hoft.

Det er ikke fare for at brannen sprer seg til ytterligere deler av parken. Noen av de nærmeste bedriftene som holder til like ved der det brenner, er likevel avstengt og evakuert, opplyser administrerende direktør Øivind Hansebråten ved Raufoss industripark til OA. 1

Utenriksdepartementet har onsdag kveld sendt ut nye meldinger til nordmenn som har oppgitt å oppholde seg i seks av landene i Midtøsten.

– Det har åpnet seg flere muligheter for utreise det siste døgnet. Sikkerhetssituasjonen i regionen er likevel uforutsigbar, og utviklingen kan endre seg raskt, skriver UD i en pressemelding onsdag kveld.

Der opplyser de å ha sendt ut nye meldinger onsdag kveld til norske borgere i De forente arabiske emirater (FAE), Libanon, Saudi-Arabia, Oman, Israel og Qatar. Et budskap som går igjen i meldingene, er at sikkerhetssituasjonen i regionen er uforutsigbar og at endringer kan skje raskt.

UD opplyser at ambassadene i Midtøsten har tett kontakt med lokale myndigheter for å innhente oppdatert informasjon om utreisemuligheter og gjeldende sikkerhetsanbefalinger.

Totalt har UD nå sendt ut 23 meldinger som har nådd ut til totalt 3845 personer i Midtøsten, opplyser regjeringen.

Dette er meldingene som ble sendt ut onsdag kveld, ifølge UD:

De forente arabiske emirater (FAE)

Sendt kl. 19.37, 1669 mottakere: «Sikkerhetssituasjonen i regionen er uforutsigbar. Endringer kan skje raskt. Et begrenset antall kommersielle flyginger forventes å gå fra Dubai og andre byer også i morgen. Myndighetene opplyser om at grensene til Oman og Saudi-Arabia er åpne. Samtidig oppfordrer myndighetene til å begrense forflytninger. Hver enkelt må vurdere egen sikkerhet nøye. Ekstra personell er på vei fra Norge for å bistå ambassaden i håndteringen. Mer informasjon kommer.»

Libanon

Sendt kl. 19.39, 70 mottakere:

«Det har vært daglige israelske luftangrep den siste tiden. Rafic Hariri-flyplassen i Beirut er åpen. Middle East Airlines fortsetter sine flyginger, og det er fortsatt mulig å reise ut med rutefly. Endringer kan komme raskt. Hver enkelt må vurdere egen sikkerhet nøye.»

Saudi-Arabia

Sendt kl. 19:40, 190 mottakere: «Sikkerhetssituasjonen i regionen er uforutsigbar. Endringer kan skje raskt. Fly fra flere flyplasser i Saudi-Arabia går til destinasjoner i Afrika og Europa, men de fleste europeiske flyselskapene er innstilt på ubestemt tid. Reisende oppfordres til å sjekke flygingene sine med flyselskapene før de møter opp på flyplassen. Hver enkelt må vurdere egen sikkerhet nøye.»

Oman

Sendt kl. 19:41, 130 mottakere:

«Sikkerhetssituasjonen i regionen er uforutsigbar. Endringer kan skje raskt. Flyplassen i Muskat er åpen, men flyginger påvirkes av situasjonen. Det kan føre til innstilte og forsinkede flyginger. Reisende bes sjekke oppdatert informasjon med flyselskapet før de reiser til flyplassen. Det har vært rapportert om lange køer på grensen til Oman. Hver enkelt må vurdere egen sikkerhet nøye.»

Israel

Sendt kl. 19:41, 100 mottakere: «Sikkerhetssituasjonen i regionen er uforutsigbar. Endringer kan skje raskt. Israel har innført unntakstilstand i hele landet, og flyplassen i Tel Aviv er stengt. Myndighetene har laget en nettportal for at alle skal kunne holde seg informert: Essential Services in Israel. Hver enkelt må vurdere egen sikkerhet nøye.»

Qatar

Sendt kl. 19:42, 256 mottakere: «Sikkerhetssituasjonen i regionen er uforutsigbar. Endringer kan skje raskt. All kommersiell flytrafikk er fremdeles innstilt. Qatar Airways har varslet ny informasjon kl. 09.00 lokal tid fredag 6. mars. Reisende bes sjekke oppdatert informasjon med flyselskapet før de reiser til flyplassen. Hver enkelt må vurdere egen sikkerhet nøye.»