Nyhetsstudio

EU vil ha en mer effektiv karbontoll og skjerper lovverket for å tette igjen smutthull.

Karbontollen, eller mer presist karbongrensejusteringsmekanismen (CBAM), trer i kraft 1. januar neste år.

Hensikten med tollen er at varer som stål, aluminium og sement som er produsert i land der industrien betaler lavere klimaavgifter enn EUs, skal ha samme pris som europeiskproduserte varer. Det skal forhindre at varer fra billigland som for eksempel Kina dumpes på det europeiske markedet og utkonkurrerer EU-landenes egne bedrifter.

Flere har påpekt at regelverket er fullt av smutthull, for eksempel at skrapmetall ikke er omfattet av tollen.

Disse blir nå tettet, varsler EU-kommisjonen. CBAM-ordningen blir nå utvidet med 180 vareslag med mye stål og aluminium, som vaskemaskiner. I tillegg blir skrapmetall inkludert.

Norge har frivillig sagt ja til karbontollen, og prosessen for å innlemme den i EØS-avtalen er i gang. Målet er at regelverket skal være innført i 2027.

EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen understreker i en tale at Europa må ta ansvar for sin egen sikkerhet.

– Dette er ikke lenger et alternativ. Det er nødvendig, sier hun i talen til EU-parlamentet i Strasbourg onsdag.

Hun legger til at Europa «ikke har råd til å la andre definere sitt verdensbilde».

Verdens forbruk av kull ventes å nå toppen i 2025, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). De neste årene tror de etterspørselen faller.

Mye av grunnen til at forbruket øker i 2025 er Trump-administrasjonens tiltak for å øke kullforbruket i USA, skriver IEA i en ny rapport.

Dermed stiger etterspørselen etter kull med 0,5 prosent i år – til totalt 8,85 milliarder tonn. Samtidig var etterspørselen etter kull stabil i Kina, og den falt i India. De to landene er vanligvis de store driverne av økt kulletterspørsel og -forbruk.

I Kina ventes det nå at etterspørselen faller noe de neste fem årene, mens i India falt etterspørselen i år takket være en usedvanlig tidlig og intens monsunperiode som økte tilgjengeligheten på vannkraft. De to landene har brukt kull som en løsning på stadig økende behov for strøm.

Tross at kullforbruket ventes å øke med hele åtte prosent i USA i år, ser IEA for seg at etterspørselen faller med seks prosent årlig i gjennomsnitt fram mot 2030.

Kullforbrenning er den største enkeltbidragsyteren til klimagassutslipp fra mennesker. I 2013 sto kull for 41 prosent av strømproduksjonen verden over. I 2025 ventes det å være rekordlave 34 prosent, ifølge IEA-toppen Keisuke Sadamori.

Kull i julestrømper bidrar kun ubetydelig til klimagassutslipp, og foreldre til slemme barn kan dermed puste lettet ut.

Til helgen starter juleutfarten, og over halvparten av dem som skal hjem til jul, bruker bilen.

Juleutfarten starter fredag 19. desember, og toppen nås lille julaften da de fleste reiser, opplyser Statens vegvesen i en pressemelding.

De fleste feirer julen hjemme, men omtrent hver tredje nordmann skal reise bort til jul eller i jula, viseren spørreundersøkelse som Linq Advisors AS har gjort for Vegvesenet. Hver fjerde av oss skal reise til et annet sted i Norge.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) oppfordrer alle til å være oppmerksomme og aktsomme i juletrafikken.

– Jeg ønsker at alle som skal ut på veiene våre får en god jul sammen med alle sine kjære, sier han.

Mange vil få influensa i julen, slår FHI fast. Men smittefaren kan reduseres ved å hente fram noen av rådene fra koronatiden – og kanskje til og med munnbindet?

– Så lenge vi omgås andre, vil det alltid være en viss risiko for smitte, men de fleste vil tåle en luftveisinfeksjon godt, sier seksjonssjef Berit Løkken Finess i FHI til NTB.

Det eneste sikre rådet for å unngå å bli syk, er dermed å tilbringe julen helt mutters alene.

– Vi må alle regne med å få én eller flere luftveisinfeksjoner i løpet av et år, sier hun.

FHI er tydelige på at mange vil bli influensasyke inn mot julen og i julen. Den siste ukesrapporten slår fast at influensautbruddet øker svært raskt.

– Lenge siden meteren

Men noen grep kan man ta for å redusere risikoen.

– Som befolkning lærte vi mange enkle tiltak under koronatiden som vi gjerne kan ta med oss videre. Da er vi særlig opptatt av dette med god hostehygiene – å hoste i albukroken. Og god håndhygiene. Det tenker vi er veldig fine vaner man kan holde på og ta med videre, sier Finess.

– Bør man ta fram denne meteren igjen også kanskje?

– Den meteren har vi ikke snakket om på ganske lenge. Nå fokuserer vi på de generelle rådene.

Spres lettere innendørs

Og de generelle rådene er altså, god hånd- og hostehygiene.

– Og så er det sånn at luftveisinfeksjoner spres lettere innendørs enn utendørs. Så man kan også vurdere å unngå trengsel, spesielt innendørs.

Seksjonssjefen på FHI sier at det viktigste er å forsøke å unngå å smitte folk som har økt risiko for å bli alvorlig syke av luftveisinfeksjoner.

– Det er spedbarn, eldre og personer med kroniske sykdommer, som hjertesykdom, nedsatt immunforsvar, kreftsykdom og astma, sier Finess.

Dersom man har blitt syk, er det viktig å ta hensyn hvis man skal tilbringe julen med personer i risikogruppene, legger hun til.

Utbruddet vil vare i mange uker

Et annet viktig råd er at folk i risikogruppene bør vaksinere seg.

– Vaksine mot influensa, vaksine mot korona og mot pneumokokksykdom er anbefalt til folk som befinner seg i disse risikogruppene. Men også andre kan vaksinere seg hvis de vil.

– Det er ikke for sent å vaksinere seg nå?

– Absolutt ikke. Vi kommer til å ha influensa i omløp i mange uker framover.

FHI har ingen aktiv anbefaling om munnbindbruk nå. Men de oppgir bruk av munnbind som en mulighet man kan ta i bruk for å hindre smitte, spesielt for personer i risikogruppene.

– Hvis du har luftveissymptomer så kan både bruk av munnbind og det å holde avstand til andre redusere risikoen for at du smitter andre. Og så kan det også redusere risikoen for å bli smittet selv, sier Finess.

Smitter først og fremst ved hoste

Blir man smittet, tar det et par-tre dager før man utvikler symptomer.

Det betyr at folk som blir smittet nå til helgen, kan risikere å få influensaen i fleisen på julaften.

Primært smitter influensaviruset i luften.

– Vanligvis skjer det ved at noen for eksempel hoster eller nyser, og at det sprer seg små spyttdråper i luften med virus, som andre puster inn. Det kan også spres ved at man for eksempel hoster seg i hånden og tar på et dørhåndtak, og at andre kommer og tar på det dørhåndtaket og tar seg til munnen, sier Finess.

Blir du syk: Kjenn på formen!

Det varierer veldig hvor syk man blir av influensa.

– Det kan være alt fra ingen symptomer, til veldig milde symptomer, til de som blir alvorlig syke. Heldigvis blir de fleste ikke alvorlig syke av dette.

Har man blitt syk, er det for øvrig vanskelig å vite om det faktisk er influensa man har fått.

– Symptomene minner veldig om dem man kan få av andre luftveisinfeksjoner som forkjølelse eller covid-19. Så den eneste måten å være sikker på, er ved å ta en test.

– Hva bør man gjøre hvis man blir syk?

– Da må man jo kjenne litt på formen – hva man orker og klarer. Hvis man har behov for det, ta det litt mer med ro. Og så er det å få i seg nok væske. Det finnes også symptomlindrende medisiner, som for eksempel febernedsettende. Ved bekymring for egen eller barns helse, bør man kontakte lege.

Togselskapene melder om flere avganger som er helt eller nesten utsolgt i forkant av årets juleutfart. Det samme gjelder Hurtigruten og Havila Kystruten.

For Vys del er det spesielt Bergensbanen som merker økt trafikk i jula, forteller kommunikasjonssjef Åge-Christoffer Lundeby til NTB.

– Vi ser at det er få plasser på enkelte avganger, spesielt fredag før jul og lille julaften, sier han.

Oppfordringen er å sikre seg billett tidlig slik at man får reise på det tidspunktet man ønsker.

SJ Nord har trafikken blant annet på Dovrebanen, Rørosbanen og Nordlandsbanen. Hovedbildet er at en del er utsolgt, ifølge Randi Ness, direktør for kommunikasjon og marked.

– Vi har både økt sittekapasiteten og sovekapasiteten, men vi ser at det begynner å bli utsolgt på Dovrebanen, forteller hun.

Det gjelder for eksempel førstkommende fredag. Ness forteller samtidig om muligheter dersom en er fleksibel på dato og tid på dagen – og det er mer ledig på selskapets andre strekninger.

Hun er glad for at folk velger tog for reising i høytiden.

– Det viser at toget er attraktivt, sier Ness.

Populært også til sør

Også Go-Ahead, som blant annet har togene på Sørlandsbanen, melder om stor pågang.

– Utfarten til jul starter nå på fredag, og det er populært med tog når en gjerne har med gaver og mer bagasje enn vanlig, skriver kommunikasjonsansvarlig Oda Riska til NTB.

Per tirsdag viser tallene at godt over 16.000 skal reise med Sørlandsbanen i løpet av julen. Særlig er pågangen stor i perioden 19.–23. desember, og deretter i romjulen fra andre juledag.

– Det er travelt i alle retninger, men spesielt mange som skal hjem fra Oslo til jul og som reiser tilbake til Oslo i romjulen, opplyse Riska.

Rådet er å være tidlig ute med bestilling og gjerne velge en avgang på et mindre populært tidspunkt.

Busselskap: Ganske jevnt fordelt

At julaften er på en onsdag, gir mange reisedager, poengterer Merethe Olsen, administrerende direktør i Nor-Way Bussekspress.

– Vi ser at det allerede er ganske jevnt fordelt over så å si hele uka. Det topper seg fredag, så det er helt tydelig at mange tenker å starte julen tidlig. Vi kan anta at det ikke blir like mange på mandag og tirsdag, sier hun til NTB.

Selskapet forteller også om mye trafikk i romjula, inkludert på avganger til og fra steder på fjellet, som Beitostølen, Trysil og Haukeli – samt mellom Oslo og Bergen.

Også den første helgen over nyttår ventes å bli travel, men en antatt topp lørdag 3. januar.

– Vi har noen utsolgte avganger. Jeg anbefaler alle å kjøpe billett i god tid, og skulle det trengs, kan en gjøre endringer, sier busstoppen.

Flere selskaper

En annen stor aktør innen ekspressbuss, er Vy.

– Det er plassgaranti, så det blir ikke utsolgt, forteller kommunikasjonssjef Lundeby.

Tipset for alle ruter er å bestille billett på forhånd.

Også Flixbus venter at reisingen blir mer spredd i år enn i år hvor helligdagene faller på helger.

– I fjor så vi allerede en betydelig økning i etterspørselen fra fredagen i helgen før jul, og vi forventer et lignende mønster i år, skriver pressekontakt Sara Venditti til NTB.

Selskapet melder at de populære rutene som vanlig er de som forbinder byer som Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand med mindre lokalsamfunn som ofte kan ha begrenset tilgang til kollektivtransport.

Sjøveien hjem til jul

For mange langs kysten fra Bergen og nordover er Hurtigruten og Havila Kystruten populære reisemåter også vinterstid.

En opptelling tirsdag viste så langt 4642 reisende med Hurtigruten i perioden mellom 18. og 31. desember. Det er en økning på 11 prosent fra i fjor. For bookinger med lugar er økningen 32 prosent, opplyser kommunikasjonssjef Kjersti Johannessen.

– Mange benytter Hurtigruten som transportmiddel for å komme seg hjem til jul, og vi ser allerede at enkelte strekninger og avganger før jul er fullbooket. Samtidig er det også mange som velger å tilbringe deler av jule- og nyttårshelgen om bord, skriver Johannessen i en epost til NTB.

For Havila Kystrutens del er seilasene rundt jul ganske fullbooket, ifølge kommunikasjons- og bærekraftsdirektør Lasse A. Vangstein. På rundturene på elleve dager langs hele kysten er det nærmere 90 prosent belegg.

– Uten lugar har vi godt med plass. Det er også noe ledig med lugar, forteller Vangstein til NTB.

Det er først på reiser over 24 timer at reisende må ha lugar. Uansett om man skal ha lugar eller ikke, anbefaler han reisende å forhåndsbestille, blant annet for å lette ombordstigningen og å få informasjon om eventuelle vær-kansellerte anløp.

Reiseråd fra ekspertene

Mange har med naturlig nok med seg ekstra bagasje i jula. Å gjøre bagasjen lett å finne, er ett av rådene fra Merethe Olsen i Nor-Way Bussekspress.

– Har du svart bag, tenk litt mer kreativt enn rød hyssing, råder hun.

Pakk i få og større kolli, råder Vys Åge-Christoffer Lundeby.

– Slik unngår du at den ene plastposen med julegaver står igjen i hylla, sier han.

En tradisjon for den erfarne kommunikasjonssjefen er å være på Oslo S på store trafikkdager før jul.

– Jeg ser folk som kommer litt bleke og stressede gjennom avgangshallen. Så setter de seg på toget, og da kan julefreden senke seg, sier Lundeby.

2,2 millioner flypassasjerer

Avinor kom med sine tall for den ventede juletrafikken tirsdag. Over 125.000 passasjerer kommer til å reise via landets fire største flyplasser fredag 19. desember og søndag 4. januar. Dette blir dermed trafikktoppene.

Totalt skal 2,2 millioner passasjerer reise via Avinors flyplasser i løpet av juleferien.

Et raskt søk hos SAS og Norwegian viser at det fortsatt er flybilletter tilgjengelig for eksempel fra Oslo til Bodø førstkommende fredag, men at prisene starter på rundt 1800 kroner.

Med Widerøe koster en billett fra Oslo til eksempelvis Førde samme dag fra 939 kroner. Det er imidlertid få billetter igjen.

Politiet har opprettet sak etter at to kinesiske borgere ble tatt for ulovlig droneflyging ved Andenes havn i Vesterålen tirsdag ettermiddag.

Ifølge politiet ble det meldt om droneflyging innenfor en forbudssone ved fergeleiet. Patruljer rykket ut og fikk kontroll på de to personene, som erkjente å ha fløyet drone i området.

Politiet beslagla de to dronene som ble brukt under flygingen, og begge dronepilotene ble avhørt på stedet.

– Etter avhørene fikk begge forelegg på 12.000 kroner, opplyser operasjonsleder Morten Sørensen i Nordland politidistrikt til NTB.

Både Andøya Space Center og Andøya lufthavn med mye militær aktivitet, ligger i nærheten av fergeleiet og forbudssonen er på fem kilometer rundt flyplassen. Det betyr at det er forbudt å fly droner på hele den nordlige delen av øya.

Forsvaret vurderer endringer i vernepliktsloven for å få tilgang på flere soldater. Det kan bety lengre tjenestetid.

I dag kan norske borgere mellom 19 og 44 år pålegges inntil 19 måneders tjeneste, men flere forsvarsgrener ønsker å utvide rammene.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har fått i oppdrag å gjennomgå vernepliktsordningen, bekrefter forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) overfor VG.

– Det er nødvendig med en gjennomgang av det systemet. Det er forsvarssjefen i gang med, og det er klokt. Vi må se på hvordan vi utdanner folk i førstegangstjenesten og til reservister, sier Sandvik til VG.

I dag gjennomfører rundt 15 prosent av hvert årskull førstegangstjeneste og de fleste er inne i 12 eller 15 måneder. Ifølge Stortingets langtidsplan skal andelen økes til 25 prosent. Behovet for endringer er størst i Hæren:

– Vi må se på både å utvide hvem som kan brukes, og hvor lenge de kan tjenestegjøre. Men ingenting er foreløpig bestemt, sier hærsjef Lars Lervik.

Ifølge langtidsplanen skal Hæren øke andelen reservister fra 20 til 50 prosent. Også Heimevernet skal vokse.

– Vi lever lengre og er friskere enn før. Ser vi 20–30 år fram i tid, er det naturlig å vurdere aldersgrensene, sier Lervik.

Fiskeridirektoratet advarer mot en markant økning i ulovlig omsetning av torsk i førjulstiden.

Kontrollgrupper langs kysten melder om høy aktivitet som ikke gjenspeiles i de offisielle fangstrapportene, og direktoratet oppfordrer forbrukerne til å være ekstra bevisste når de handler juletorsk, skriver nettavisen Vol, som omtalte saken først.

– Dette er et kjent mønster, men utviklingen er mer tydelig i år, sier seksjonssjef Torkjell Andersen for fiskerikontroll og veiledning i Fiskeridirektoratet.

Den svarte omsetningen foregår typisk gjennom sosiale medier, direkte mellom bekjente eller via uformelle salg. Fisken rapporteres ikke, kvoter avregnes ikke, og det betales verken skatt eller avgifter.

Andersen peker på at ulovlig omsetning ikke bare er et spørsmål om økonomi, men også om bærekraft. Kysttorsk er klassifisert som en truet art, og manglende oversikt over det reelle uttaket kan true bestanden.

– Vi håper forbrukerne tar bevisste valg i førjulstiden. Ved å kjøpe fra lovlige kanaler er du med på å verne om både torskebestanden og de som lever av et ærlig fiske, sier Andersen.

Fiskeridirektoratet vil gjennomføre hyppigere kontroller i desember og inn i det nye året for å slå ned på den ulovlige omsetningen.

Regjeringens forslag til kompensasjon for oljepionerene opplevdes som et svik for dem det gjelder. Nå ber Stortinget regjeringen om å komme med et nytt forslag.

Et flertall på Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et nytt forslag om bedre kompensasjonsnivå for kjemikalieskadede oljepionerer.

Stortinget krever at et nytt forslag legges fram senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på vårparten neste år.

Det nye kompensasjonsnivået skal ha virkning i budsjettet fra og med 2027.

– Rett og rimelig

Det lå flere ulike forslag på bordet, men det var Senterpartiets som til slutt ble vedtatt.

– Det er oljepionerene som bygget og la grunnlaget for den velstanden vi har i Norge i dag. Uten den jobben de gjorde ville livene vi lever og velferden i Norge vært annerledes. Den jobben de gjorde krevde mye av dem, og har ført til skader som det er rett og rimelig at staten kompenserer dem for, sier Senterpartiets Geir Pollestad i en epost til NTB.

Også Frp var en del av flertallet som stemte for.

– I dag fikk regjeringen klar beskjed. 8G er altfor lite. De får snu i døra og prøve igjen, sier partiets arbeidspolitiske talsperson Alf Erik Andersen i en epost til NTB.

SV stemte også for forslaget, men skulle helst sett at det kom erstatning på bordet allerede i dag.

– Det er godt at flertallet på Stortinget i dag er blitt enig om at erstatningen til oljepionerene må opp, regjeringas skambud kan ikke bli stående, sier SVs Ingrid Fiskaa.

Ingen penger ennå

For et år siden vedtok et enstemmig storting at oljepionerene skulle få en særskilt kompensasjon. Men pengene er ikke kommet ennå.

Beløpet regjeringen foreslo i neste års statsbudsjett, er dessuten altfor lavt, mener pionerene og fagforeningene. Selv krevde de 65G (grunnbeløpet i folketrygden), som tilsvarer cirka 8 millioner kroner. Men tilbudet fra regjeringen er 8G, tilsvarende drøyt en million kroner.

Oljepionerene viser til de som jobbet i oljeindustrien på 1960- til 1990-tallet, og som fikk alvorlige helseplager etterpå. Arbeiderne hadde ofte dårlig verneutstyr, blant annet tynne kjeledresser som ble gjennomtrukket av oljesøl.