Nyhetsstudio

Russland er klar for forhandlinger med Ukraina, men ikke for å inngå våpenhvile, sier utenriksminister Sergej Lavrov.

– Vi er fortsatt klare for forhandlinger, men den militære operasjonen vil ikke bli stanset i forhandlingsperioden, sier Russlands mangeårige utenriksminister til det statlige nyhetsbyrået Tass.

På sidelinjen under Brics-toppmøtet i New Delhi gjentok Lavrov Moskvas tilbud til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj.

– Hvis han vil møtes, får han komme til Moskva, sa han.

– Dette er allerede en enorm gest av god vilje fra vår side, la Lavrov til.

Zelenskyj har kategorisk avvist det russiske tilbudet om samtaler i Moskva, som ble framsatt av president Vladimir Putin tidligere i år.

Zelenskyj tok lørdag til orde for et møte med Putin under G20-toppmøtet i Miami i desember.

– Ja, selvfølgelig. Vi må komme. Vi må møtes, snakke og ta beslutninger, sa han til den tyske kringkasteren Deutsche Welle.

Dette ble kontant avvist av Putins talsmann Dmitrij Peskov.

– Det er umulig, sa han.

– Hvis han virkelig ønsker å snakke med Putin, bør han komme til Moskva, sa Peskov.

OpenAIs toppsjef Sam Altman utelukker børsnotering for ChatGPT-utvikleren i år.

Han begrunner utsettelsen med den pågående debatten om faren som avansert KI kan utgjøre.

– Det ville ha vært ubetenksomt å gå på børs nå, sier han i et intervju med magasinet Fortune.

På spørsmål om det kan være en mulighet å droppe børsnotering også neste år, svarer han:

– Ikke i 2026, vil jeg si.

KI-boom avløst av bekymringer

ChatGPT bidro for flere år siden stort til KI-boomen som verden nå opplever. OpenAI har lenge planlagt å gå på børs, og målet var å gjøre det innen nyttår. En børsnotering vil ventelig hente inn titalls milliarder dollar og gjøre selskapet meget verdifullt.

Men de siste ukene har det kommet stadig flere bekymringer knyttet til risiko rundt KI. Det skjer etter at KI-programmer begynte å handle på egen hånd og hacke seg inn på nettsteder.

Frykter at menneskeheten kan bli utslettet

De siste dagene har debatten skutt ytterligere fart etter at Jacob Coxon, en forsker i OpenAIs konkurrent Anthropic, gikk av i protest mot utviklingen, som han frykter kan ende med at KI kan ta livet av menneskeheten innen ti år.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser, skrev Coxon i et innlegg.

Samme dag publiserte Anthropic en trusselrapport som viste hvordan flere aktører har brukt selskapets Claude-modeller til våpenutvikling, cyberoperasjoner, overvåking og svindel.

En forsker som fortsatt jobber i Anthropic, Evan Hubinger, bekrefter bekymringene som Coxon kom med. Hubinger sier at han personlig mener at risikoen for at KI kan ta livet av menneskeheten innen det neste tiåret, er høyere enn 10 prosent.

I USA er det dessuten økende motstand mot utbygging av store datasentre som KI-selskaper trenger for å utvide virksomheten.

Vil bremse utviklingen

Anthropics toppsjef Dario Amodei frykter katastrofale KI-konsekvenser om få måneder hvis ikke utviklingen bremses.

Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien. 43-åringen har lenge blitt sett på som både en ivrig forkjemper og dommedagsprofet om KI.

– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte, uttalte han i et innlegg lørdag.

Amodeis innlegg fikk samme dag støtte fra blant andre verdens rikeste mann, Elon Musk, som selv står bak KI-konkurrenten Grok og som tidligere også har advart om farene ved at KI kan løpe løpsk.

– Enig med Dario, skrev Elon Musk i et innlegg på X, der han har lagt ved Anthropic-sjefens innlegg.

Også Altman tar til orde for å bremse utviklingen, slik at samfunnet får tid til å omstille seg. Han skriver på X at selskapet hans vil følge Amodeis oppfordring og forplikte seg til ekstern kontroll fra uavhengige sikkerhetsanalytikere.

Fransk politi utelukker nå at sabotasje lå bak togavsporingen nordvest i landet rett før helgen, der over 40 personer ble skadet.

Lørdag mistenkte politiet at avsporingen var et resultat av sabotasje. Ifølge en politikilde ble det funnet fragmenter på jernbanesporet som tyder på at avsporingen kan ha vært en bevisst handling.

Men lørdag kveld ble denne teorien skrinlagt.

Påtaleansvarlig Sébastien Gallois i Rouen sier at det så langt «ikke er tegn til at noen ondsinnet handling ble utført med hensikt om å spore av toget, og definitivt ikke noe angrep».

Etterforskningen fortsetter. Søndag skal politiet fokusere på hvordan en del av en skinne havnet på sporene, melder franske medier.

Toget, som gikk mellom byene Rouen og Caen i Normandie, hadde 186 passasjerer om bord da det sporet av i 19.45-tiden fredag.

44 mennesker ble skadet, blant dem en 18 år gammel kvinne hvis tilstand var kritisk. Nå går det bedre med 18-åringen, melder franske medier.

Togføreren ble etter avsporingen testet for alkohol og narkotika, men disse testene var negative.

Til sammen ni personer ble drept og flere titall såret i russiske angrep mot Ukraina lørdag, ifølge lokale myndigheter.

I tillegg ble boliger og infrastruktur ødelagt flere steder i landet, sier de.

I byen Kramatorsk angrep russiske styrker private biler og drepte tre personer i tre ulike angrep i løpet av en 90 minutter lang periode, ifølge lokale myndigheter, som legger til at fire personer også ble såret i angrepene.

– Dette er ikke militære mål. Det er vanlige sivile biler, med folk som gjør sine dagligdagse ting, står det i en uttalelse fra byrådet.

I regionen Zhytomyr, vest for Kyiv, sier guvernør Vitalij Bunetsjko at et russisk angrep mot en dagligvarebutikk tok livet av to personer i byen Zvjahel. To bensinstasjoner ble også angrepet, samt en bedrift, sier han.

Tidligere på dagen meldte Zaporizjzja-regionens guvernør Ivan Fedorov at to personer var blitt drept og elleve såret i angrep mot byen Zaporizjzja og andre steder.

Natt til lørdag ble to personer drept i et drone- og missilangrep som rammet byen Kryvyj Rih, ifølge myndighetene der, mens det i Odesa-regionen ble meldt om 37 sårede i en rekke angrep.

500 droner

I et innlegg på meldingstjenesten Telegram skriver president Volodymyr Zelenskyj at Russland angrep landet med nesten 500 droner gjennom dagen lørdag.

– I bunn og grunn har russerne ekspandert krigen bort fra frontlinjen, der de ikke har noen suksess, og inn i økonomien. Taktikken deres er så grunnleggende som den kan bli: ødelegge hvert sted som kan hjelpe folk med å holde ut i krigen, skriver han.

– Russland ønsker å ta livet av den ukrainske økonomien og knuse motstanden vår, la han til.

Ukraina forbereder seg på forhandlinger

Ukraina gjør seg klar til nye trepartsforhandlinger i oktober, med mål om å avslutte krigen med Russland. Det sa Zelenskyjs stabssjef lørdag ifølge ukrainske medier.

– Vi gjør oss klare. I oktober, sa Kyrylo Budanov.

Uttalelsen kom etter at de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner forrige helg hadde møter i både Moskva og Kyiv – deres første besøk i den russiske hovedstaden siden februar.

Det siste trepartsmøtet fant sted i Genève i februar. Zelenskyj har foreslått at et nytt møte kan arrangeres i Tyrkia, De forente arabiske emirater, Sveits eller andre land.

Zelenskyj vil møte Putin

Kremls talsmann Dmitrij Peskov sa senere lørdag at Moskva ikke utelukker å gjenoppta forhandlingene, men at det er for tidlig å si når og hvor.

I et intervju med den tyske kringkasteren Deutsche Welle lørdag sa Zelenskyj at han er villig til å møte Russlands president Vladimir Putin på sidelinjen under G20-toppmøtet i Miami i desember, dersom de to blir invitert.

– Ja, selvfølgelig. Vi må komme. Vi må møtes, snakke og ta beslutninger, sa Zelenskyj.

Senere lørdag avviste Russland forslaget kontant.

– Det er umulig, sa Peskov, og gjentok Moskvas krav om at et møte kun kan finne sted i den russiske hovedstaden.

Ukraina gjør seg klar til nye trepartsforhandlinger i oktober, med mål om å avslutte krigen med Russland. Det sier president Volodymyr Zelenskyjs stabssjef.

– Vi gjør oss klare. I oktober, sa Kyrylo Budanov lørdag, ifølge ukrainske medier.

Uttalelsen kom kort tid etter at de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner hadde møter i både Moskva og Kyiv – deres første besøk i den russiske hovedstaden siden februar.

Det siste trepartsmøtet fant sted i Genève i februar. Zelenskyj har foreslått at et nytt møte kan arrangeres i Tyrkia, De forente arabiske emirater, Sveits eller andre land.

Kremls talsmann Dmitrij Peskov sa at Moskva ikke utelukker å gjenoppta forhandlingene, men at det er for tidlig å si når og hvor. Tidligere lørdag avviste Peskov Zelenskyjs forslag om et møte med president Vladimir Putin under G20-toppmøtet i Miami i desember.

– Det er umulig, sa han, og gjentok Moskvas krav om at et møte kun kan finne sted i den russiske hovedstaden.

Dario Amodei, toppsjefen for teknogiganten Anthropic, frykter katastrofale KI-konsekvenser om få måneder hvis ikke utviklingen bremses.

Amodei kom med oppfordringen i et essay på sin egen nettside lørdag.

– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte.

Han understreker at han ikke vil stanse modellopplæring eller teknisk fremgang, men at selskaper må sette av nok tid til å sikre modellene sine – og at uavhengige aktører må bekrefte at dette er gjort.

Får støtte

Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien. 43-åringen har lenge blitt sett på som både en ivrig forkjemper og dommedagsprofet om KI.

Det siste innlegget hans får støtte fra blant andre verdens rikeste mann.

– Enig med Dario, skriver Elon Musk i et innlegg på X, der han har lagt ved Anthropic-sjefens innlegg.

Også OpenAI-sjef Sam Altman tar til orde for å bremse utviklingen, slik at samfunnet får tid til å omstille seg. Han skriver på X at selskapet hans vil følge Amodeis oppfordring og forplikte seg til ekstern kontroll fra uavhengige sikkerhetsanalytikere.

I slutten av juli undertegnet over 1000 KI-ansatte et opprop til den amerikanske regjeringen med samme budskap.

– 6-12 måneder

Anthropic-sjefen peker i essayet på to forhold han mener er særlig bekymringsfulle.

Det første er såkalt rekursiv selvforbedring, der KI-modeller selv er med på å bygge neste generasjon kunstig intelligens – noe han mener har skutt fart siden i sommer.

Den andre er en hendelse i juli hvor en KI-agent fra OpenAI brøt ut av selskapets kontrollerte miljøer under en sikkerhetstest og hacket seg inn hos KI-selskapet Hugging Face.

Amodei beskriver det som «en sverm av agenter som opptrådte som et fanatisk, dedikert kollektiv».

– Gitt den akselererende utviklingen av KI-kapasitet, er min bekymring at en slik sverm i løpet av 6–12 måneder kan være i stand til å ta over hele internett med et vedvarende botnett, og potensielt forårsake hundrevis av milliarder dollar i skade.

KI-forsker sa opp i protest

Det har stormet i KI-bransjen denne uken etter at Anthropic-forsker Jacob Coxon sa opp jobben i protest mot det han frykter er en rask og ukontrollert utvikling der KI tar kontroll og kan utslette menneskeheten innen ti år.

Coxon fikk støtte fra Evan Hubinger, som fortsatt er ansatt i en ledende stilling hos Anthropic.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser, skrev Coxon i et innlegg på X tirsdag.

Samme dag publiserte Anthropic en trusselrapport som viste hvordan flere aktører har brukt selskapets Claude-modeller til våpenutvikling, cyberoperasjoner, overvåking og svindel.

Céline Dion holder lørdag kveld sin første fulle konsert på seks år. Det skjer i Paris, der rundt 30.000 har sikret seg billett.

Den 58 år gamle canadiske artisten har lenge slitt med helseproblemer og har derfor ikke holdt konserter siden 2020.

Allerede i 2008 fikk hun de første symptomene på det som viste seg å være den sjeldne nevrologiske sykdommen SPD, som gir muskelstivhet og kramper.

I løpet av de seks siste årene har Dion kun stått på scenen én gang. Det var under Paris-OL i 2024, der hun sang den ikoniske Piaf-sangen «Hymne à l'amour».

Nå er hun imidlertid tilbake, og lørdagens utsolgte konsert på Plenitude Arena i Paris er den første av 16 denne høsten.

Ytterligere ti konserter er planlagt i mai neste år, og alle de 480.000 billettene til disse er utsolgt.

Dion debuterte på plate som tolvåring og har siden solgt mer enn 260 millioner album. Hun er særlig kjent for hitlåter som «My Heart Will Go On», «It's All Coming Back to Me Now» og «Because You Loved Me».

Saudi-Arabia har stengt den strategisk viktige rørledningen mellom oljefeltene øst i landet og havnebyen Yanbu etter et droneangrep.

Ifølge myndighetene i landet ble rørledningen rammet i et droneangrep fra iranskstøttet irakisk milits torsdag.

Saudi-Arabias innenriksdepartement opplyser at det ble benyttet flere droner i angrepet, som forårsaket skader både på personer og materiell.

Satellittbilder har vist svart røyk som stiger opp fra et område sør for Medina.

Bekrefter

Myndighetene i Bagdad bekrefter at droneangrepet kom fra Irak og opplyser at en militær kommandant er avsatt som følge av angrepet.

Den 1.200 kilometer lange rørledningen som krysser Den arabiske halvøy, har hjulpet Saudi-Arabia med å omgå Hormuzstredet som i stor grad har vært stengt siden USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran i februar.

Millioner av fat

Rørledningen har transportert mellom 4 og 5 millioner fat om dagen de siste månedene, noe som har dekket opp mot 5 prosent av den globale etterspørselen.

Ifølge Saudi-Arabia er rørledningen inntil videre stengt som en forholdsregel.

Angrepet mot rørledningen kom samtidig med at de Iran-støttede houthiene i Jemen har tatt kontroll over Mandebstredet og strategisk viktige byer langs kysten av Rødehavet.

Utviklingen i regionen de siste dagene har fått oljeprisen til å stige til over 100 dollar fatet.

Russland angrep natt til lørdag flere lasteskip ved havnen i Tjornomorsk i Ukraina, samt et stålverk i Zaporizjzja, opplyser forsvarsdepartementet i Moskva.

Et stålverk i Dnipro og flere fabrikker i Kryvyj Rih var også blant nattens angrepsmål, ifølge nyhetsbyrået Interfax.

Minst fire mennesker ble ifølge ukrainske myndigheter drept i nattens angrep. Nær 60 er meldt såret.

– Ti regioner kom under russisk angrep i natt, og angrepsdronene flyr fortsatt over mange av dem, skriver president Volodymyr Zelenskyj på Telegram.

I Odesa ble 37 personer såret da et russisk angrep traff en boligblokk. Et hotell i nabobyen Tsjornomorsk ble også rammet – 11 personer ble såret der.

Ukraina angrep i morgentimene lørdag flere industrianlegg i den russiske Samara-regionen, opplyser guvernøren i regionen, Vjatsjeslav Fedorisjtsjev.

Flere boligbygg i byen Tolyatti i Samara-regionen ble også angrepet, ifølge ordføreren i byen, Ilja Sukhikh. En person skal ha blitt såret.

Ukraina angrep også fire næringsbygg i byen Taganrog i Rostov-regionen, opplyser byens ordfører Svetlana Kambulova til det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Heller ikke disse opplysningene er bekreftet fra uavhengige kilder.

Ifølge forsvarsdepartementet i Moskva ble 230 ukrainske droner natt til lørdag skutt ned i et titall regioner, samt over Krym-halvøya, Azovhavet og Svartehavet.

En eksplosjon utløste brann i et våpenlager i Bulgaria natt til lørdag, den andre slike brannen på få uker.

Ingen skal ha blitt skadet i brannen ved lageret, som ligger nær landsbyen Tsareva Livada i det sentrale Bulgaria. I morgentimene lørdag var den fortsatt ikke under kontroll.

– Den sprer seg fra lager til lager, sier guvernøren i regionen, Kristina Sidorova.

Ifølge bulgarske medier tilhører våpenlageret selskapet Emco, som også opplevde en eksplosjon og brann ved et av anleggene sine i forrige måned.

Emco er eid av våpenhandleren Emilian Gebrev, som ifølge bulgarsk påtalemyndighet har vært mål for flere slike angrep utført av russiske agenter.

Bulgaria utstedte i 2024 arrestordre på seks russiske statsborgere som anklages for å ha stått bak ødeleggelsen av flere av Emcos våpenlagre mellom 2011 og 2020. Ved disse lagrene ble det oppbevart ammunisjon som skulle eksporteres til Ukraina og Georgia.

Ifølge påtalemyndigheten skal russiske agenter også ha forsøkt å forgifte Gebrev i 2015.

Russland nekter for å ha stått bak.