Nyhetsstudio

Oslo-bilister er de som betaler mest i bompenger. Den månedlige regningen ligger på hele 516 kroner mer enn bilistene i Drammen, som betaler minst.

Bilister bosatt i Oslo er de som til sammen har betalt mest i bompenger og ferjebilletter første halvår av 2026. Det viser tall fra AutoPASS-utstederen AutoSync. Betaling på ferger går gjennom samme system som bompengene.

Den månedlige regningen for kunder i Oslo ligger på 689 kroner så langt i år. På de neste plassene følger Ålesund og Trondheim med henholdsvis 601 og 579 kroner.

– Nederst på bystatistikken er Drammen og Tønsberg. Med bompengestart 1. juli i år klatrer nok Tønsberg på listene til neste år, sier kommersiell direktør Svein Skovly i AutoSync.

I Drammen og Tønsberg ligger regningen på henholdsvis 173 og 207 kroner.

Fordelt over fylker, er det fortsatt Oslo som er på toppen, etterfulgt av Trøndelag og Rogaland som har en månedlig regning på henholdsvis 449 og 447 kroner.

– Utenom de store byene er det kommunene på Ringerike og i Hallingdal som skiller seg ut med markante hopp. Det skyldes dels bompengestart ved Sollihøgda, og at det i 2025 var en pause i innkrevingen på Riksvei 7, sier Skovly.

Tallene er hentet inn fra over én million personkunder registrert med bompasseringer i perioden.

Danmarks forsvarsminister Jeppe Bruus sier at innkjøpet av to fly til overvåkning viser at landet tar sine forpliktelser til Nato seriøst.

Det er snakk om to maritime patruljefly av typen P-8A Poseidon, som skal styrke Danmarks militære tilstedeværelse i Arktis og Nord-Atlanteren, ifølge Bruus.

– Anskaffelsen er en tydelig markering av at vi tar vår felles oppgave i Nato seriøst, sier forsvarsministeren.

Flyene er utstyrt med anti-ubåtkapasitet og har evnen til å identifisere og bekjempe fiendtlige flåtefartøy, ifølge det danske forsvarsdepartementet.

– Vi skal kunne forsvare alle deler av kongeriket. Det gjelder også de arktiske og nord-atlantiske områdene.

P-8A Poseidon brukes av flere Nato-land, inkludert Norge. På bakgrunn av dette undersøker det danske forsvaret mulighetene for å samarbeide med allierte om flyene, blant annet ved å opprette en felles enhet på samme flystasjon.

Politiet på Andøya har startet etterforsking etter at noen forsøkte å begå innbrudd i en garasje tilhørende Andøya Space natt til tirsdag.

Nordland politidistrikt varslet om saken på Andenes i Nordland tirsdag morgen. Eieren av garasjen er Andøya Space.

– En rute er knust, men det fremstår ikke som at noe er stjålet eller ødelagt. Vi har vært i kontakt med eieren av garasjen. Patruljen har gjort undersøkelser på stedet og oppretter sak, skriver operasjonsleder June Strand Jensen om hendelsen.

– Garasjen tilhører Andøya Space. De har også gjort undersøkelser på stedet og bekrefter at det kun ser ut som en knust rute, skriver Jensen i en oppdatering.

Rakettsenteret på Andøya har de siste årene vært gjenstand for økt oppmerksomhet fra utenlandsk etterretning. For to år siden advarte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) det lokale næringslivet om økt spionfare på øya.

I mai i år ble det avdekket forsøk på at kinesiske statsborgere skal ha forsøkt å sette opp en satellittmottaker på 22 tonn i kommunen. Fredag i forrige uke ble en kinesisk kvinne i slutten av 20-årene fengslet for fire nye uker av Oslo tingrett i denne saken.

Russland mangler soldater ved fronten. Nå forbereder Kreml etter alt å dømme en ny runde med mobilisering som eksperter mener kan koste president Vladimir Putin dyrt.

Kreml forbereder seg på en ny mobiliseringsrunde, ifølge britiske The Telegraph. Det kan bli den første siden september 2022. Mobiliseringen skal angivelig begynne etter valget 20. september, rapporterer avisen, som siterer kilder brukt av russiske medier.

Professor Håkon Lunde Saxi ved Forsvarets høgskole betegner det som svært risikabelt for myndighetene å mobilisere russere til krigen, særlig fra Moskva og St. Petersburg.

– Det kan bli en stor utfordring for legitimiteten til dagens russiske regime. Derfor antas det at Putin vil ønske å unngå dette så lenge som mulig, skriver han i en epost til NTB.

Ifølge den britiske avisen vil presidenten heller fortsette å lokke frivillige med store bonuser, samt bruke kriminelle og andre nederst på rangstigen.

– Få møter opp og enda færre er motiverte

I april sendte russerne nesten to tusen kontraktssoldater inn i krigen, ifølge den uavhengige nettavisen Verstka. En kontraktssoldat er en person som frivillig har underskrevet en kontrakt med forsvarsdepartementet mot godtgjørelse. I mai sank antallet slike under 1500. Det er rundt tusen færre soldater enn i fjor.

Ifølge en kilde i Moskvas bystyre, som avisen siterer, fortsetter nedgangen.

– Det er gjennomgående elendig her. Få møter opp, og enda færre er motiverte, sier kilden.

Saxi forklarer at Russland inntil nylig rekrutterte omtrent like mange soldater hver måned som de mistet, rundt 30.000 personer.

– Det siste året har tallet falt noe. Dette kan tyde på at dagens rekrutteringsmodell ikke lenger dekker tapene, skriver han.

Derfor har regimet den siste tiden tatt omfattende grep for å snu situasjonen.

Går langt for å dekke tapene

I april meldte CNN at forsvaret målrettet forsøker å verve studenter, også ved prestisjeuniversiteter i Moskva. Myndighetene har tidligere forsøkt å skjerme innbyggerne der fra krigen, ifølge The Atlantic.

Tidligere oberstløytnant ved den svenske Forsvarshøgskolen, Joakim Paasikivi, mener det finnes flere tegn på at den russiske hæren sliter med å få tak i mannskaper. Han peker på at Russland for eksempel har forsøkt å rekruttere soldater fra land i Kaukasus, Afrika og Asia.

Han sier at russerne tilbyr stadig større bonuser til dem som drar til fronten, men at dette varierer fordi den russiske staten nå har mindre penger. Samtidig understreker Paasikivi at bonusene er høyt prioritert, og at myndighetene derfor nedprioriterer andre samfunnssektorer.

Men nå kan det altså se ut at flere i Putins krets ikke ser noen annen utvei enn å iverksette en mobilisering.

– Kan få veldig farlige følgeeffekter

Det avviser russiske myndigheter kontant.

– Det er foreløpig ikke behov for å kunngjøre en ny mobiliseringsbølge, sier nestleder i Russlands nasjonale sikkerhetsråd, Dmitrij Medvedev, til det statlige nyhetsbyrået RIA Novosti.

Men den russiske økonomien kan indikere noe annet.

Da tidligere general Andrej Guruljev skrev på Telegram at det «i kulissene» var snakk om en ny stor mobilisering til høsten, tok det bare få uker før Gazprom-aksjen falt. Det er uklart om generalens uttalelse hadde direkte sammenheng med fallet, men det statseide energiselskapet opplevde noe lignende da Russland kunngjorde delvis mobilisering i september 2022.

Oberstløytnant Paasikivi mener en ny runde med mobilisering er lettere sagt enn gjort.

– De som kan bli utkalt, må få tilstrekkelig utdanning og utrustning for å kunne gjøre noen militær nytte, sier han.

Mange flyktet ut av landet

Under den delvise mobiliseringen i september 2022 skaffet Russland 300.000 soldater. Til gjengjeld rømte hundretusenvis av stridsdyktige russere. Det brøt ut protester flere steder i landet.

Den gang skrev lederen av det russiske føderasjonsrådet, Valentina Matvijenko, på Telegram at hun mente det var uakseptabelt at også menn uten militær erfaring ble kalt inn.

– Etter min mening er det helt berettiget at det vekker sterke reaksjoner i samfunnet, skrev Matvijenko i en melding gjengitt av nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge Paasikivi er det viktig for Putin å unngå at denne typen folkelig misnøye oppstår igjen. Oberstløytnanten frykter at uroen kan smitte over på Belarus og andre naboland som presidenten ønsker å være på god fot med.

– Det kan få veldig farlige følger hvis det blir omfattende misnøye, mener han.

Utad fronter Nato fellesskap og fred på toppmøtet i Ankara. Men innad graver splittelsen seg stadig dypere. Og bakom lurer Trump.

I den tyrkiske hovedstaden er gatene tapetsert med væpnet politi og Nato-blå plakater med slagordet for årets toppmøte: «En felles framtid i fred». Det skal vise både samhold og styrke.

Årets slutterklæring skal inneholde en krystallklar forpliktelse til et felles forsvar og Natos artikkel 5 om «en for alle, alle for en». Hensikten skal være å feie til side tvil rundt USAs lojalitet til alliansen.

Økende splittelse

Men Nato er på vei i motsatt retning, mener forskere NTB har snakket med.

Regnestykket går ikke opp, sier direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt.

– Det spiller ingen særlig rolle hva USA sier om forpliktelser, når de samtidig truer et annet medlem av alliansen med bruk av militærmakt, påpeker han og viser til Donald Trumps trusler om å «ta» Grønland. Så sent som søndag gjentok en amerikansk embetsperson at det er «eneste utvei».

– USA har jo i sin nye sikkerhetsdoktrine stavet ut at det Europa og de verdiene som Nato er bygget på, nemlig demokrati, åpenhet og frihet, det er ikke lenger USAs linje, sier Neumann.

– Skadebegrensning

Sjefforsker Bjørn Olav Knutsen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) går enda lenger.

– Trump-administrasjonen går aktivt inn for å bryte opp det euroatlantiske sikkerhetsfellesskapet. Nå dreier ethvert Nato-toppmøte seg om skadebegrensning. For du vet aldri hva Donald Trump kan finne på, sier han og peker på at Trump har gjort uforutsigbarhet til sitt kjennemerke.

– Alt som har med USA å gjøre, også i Nato-sammenheng, er befestet med dyp, dyp usikkerhet og en mistro mellom USA og de europeiske allierte, sier Knutsen.

Ifølge analytikere tar flere og flere europeiske ledere nå avstand fra «smisk og smiger»-taktikken som har vært brukt overfor Trump.

Holde Trump varm

Natos generalsekretær Mark Rutte har brukt mye krefter på å holde Trump varm og USA godt inne i alliansen. For to uker siden besøkte han Det hvite hus med forgylte plansjer som viser hvor mye mer penger Europa og Canada bruker på forsvar. «The Trump Trillion» kalte Rutte det – og ga Trump mye av æren.

Bare en drøy uke senere erklærte Trump at det er «latterlig» at USA skal betale så mye penger til alliansen. Det øker spenningen foran toppmøtet om Rutte har klart å overbevise Trump om at tingene går rett vei.

En annen bekymring er om Trump vil reagere på at europeiske allierte heller vil kjøpe europeiske våpen framfor amerikanske.

– Det er politisk. Trump trenger å høre at han vil gjøre en god deal, sier en europeisk diplomat til Politico.

Skulle Trump bli sur og dra fra møtet, vil det være ødeleggende for alliansen.

– Den politiske signaleffekten vil jo være enorm, sier Knutsen.

På en pressekonferanse mandag fikk Nato-sjefen spørsmål om det er vanskelig å fronte samhold og styrke i dagens situasjon. Det svarte han på med å beskrive i detalj sitt møte med Trump i Det hvite hus.

– En svekkelse

«Nato 3.0» og «byrdefordeling» har vært buzzordene i forkant av toppmøtet. De to tingene går ut på det samme, nemlig at Europa må ta mer ansvar for eget forsvar, påpeker Knutsen.

– Kan Nato 3.0 erstatte dagens Nato? Kan folk føle seg like trygge?

– Det er klinkende klart at USA er på vei ut av Europa. Det vil selvfølgelig føre til en svekkelse av alliansen, fordi vi har basert vår sikkerhet i Europa på et transatlantisk forhold. Det er i ferd med å forsvinne raskt for våre øyne nå, sier Knutsen.

Europa er i full gang med å kartlegge hvilke hull USA etterlater seg, og hvordan de kan fylles. Men det krever en presis oversikt og en tydelig tidsplan fra amerikansk side – som ingen foreløpig vet om kommer.

Samtidig bygger europeiske land opp sitt forsvar i rekordfart. På et forum for forsvarsindustrien på toppmøtets første dag ble en rekke store Nato-initiativer kunngjort, deriblant bygging og innkjøp av tankfly og overvåkingsfly.

Norge er med på flere av initiativene.

Dilemma

Samtidig står Europa midt i en real skvis, framholder Knutsen.

For samtidig som man jobber for å styrke Europas suverenitet på det sikkerhetspolitiske området, ikke minst innen forsvarsindustrien, er man fortsatt avhengig av USA. Og vil være det lenge.

– Europa er i høyeste grad i skvis. Det er jo det som må være utgangspunktet for enhver analyse, sier FFI-forskeren.

Både han og Neumann er enige om at det ikke vil komme all verden ut av Nato-toppmøtet.

– Det vil komme et kommuniké om at alt er fint. Men det er det jo ikke, sier Neumann.

Den iranske revolusjonsgarden har skutt minst to raketter mot kommersielle skip i Hormuzstredet, melder Axios.

Ifølge nettavisen Axios, som viser til en amerikansk tjenestemann, fikk to skip betydelige skader.

Det er ikke meldt om personskader.

Det britiske sjøfartstilsynet (UKMTO) sier det oppsto en brann på en oljetanker som ble truffet av et prosjektil øst for Limah i Oman.

Prosjektilet traff skipets babord side mens det var på vei sørover rundt 8 nautiske mil fra kysten av Oman, opplyser United Kingdom Maritime Trade Operations (UKMTO).

Det er ikke meldt om personskader eller miljøkonsekvenser som følge av hendelsen.

USA sier de fulgte med på en kinesisk prøveoppskyting av en rakett som kan utstyres med atomstridshoder. Raketten ble skutt opp fra en ubåt.

Det amerikanske utenriksdepartementet sier raketten landet sør i Stillehavet.

Etter oppskytingen sier USA at Kinas kjernefysiske oppbygging er bekymringsfull for verden.

Utenriksdepartementet oppfordrer Kina til å bli med på diskusjoner om rustningskontroll.

Israels statsminister oppfordrer USA til å la være å selge F-35-kampfly til Tyrkia og sier det vil «rokke ved maktbalansen» i regionen.

Oppfordringen fra Benjamin Netanyahu kom i et intervju med Fox News mandag, dagen før Trump og de andre Nato-landenes ledere samles til toppmøte i Tyrkias hovedstad Ankara.

– Jeg synes ikke de bør få F-35-fly eller motorer til kampflyene sine, for det vil rokke ved maktbalansen i Midtøsten. Den blir til sjuende og sist garantert av israelsk luftherredømme og – mener jeg – av USAs holdning i regionen, sier Netanyahu til morgenprogrammet «Fox & Friends».

Canada skal kjøpe inntil tolv nye ubåter fra tyske ThyssenKrupp Marine Systems. Dette er de samme båtene Norge har bestilt.

Statsminister Mark Carney kunngjorde ubåtavtalen mandag, rett før avreise til Nato-toppmøtet, som starter i Tyrkias hovedstad Ankara tirsdag. Ett hovedtema for det møtet blir forsvarsinvesteringer og hvordan alliansen kan styrke sin forsvarsevne.

Den tyske leverandøren vant anbudet i konkurranse med Hanwha Ocean fra Sør-Korea. Canada kjøper tolv ubåter av typen 212CD.

Ubåtene canadierne nå satser på, er altså den samme som Norge har bestilt, skriver Forsvarets forum. De skrev tidligere i sommer at Norge kunne få forsinket leveringen av én av de nye ubåtene, for at verftet skulle rekke Canadas leveringskrav.

– Norge har derfor i et felles tilbud sammen med tyske myndigheter åpnet for at Canada kan komme inn og overta én tysk og én norsk ubåt i produksjonskøen, skrev statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet i en epost til Forsvarets forum.