Nyhetsstudio

Etterkommere av flodhestene som narkobaronen Pablo Escobar innførte til Colombia på 1980-tallet har blitt et problem. Nå planlegger myndighetene masseavliving.

Opptil 80 av flodhestene kan bli avlivet i henhold til en ny plan som er godkjent av myndighetene, skriver The Guardian.

Escobar, som styrte store deler av kokainhandelen med USA og tjente seg styrtrik, importerte fire flodhester til sin private dyrehage på 1980-tallet. Etter hans død i 1993 rømte de fire fra innhegningen sin, og nå anslås det at det er rundt 170 ville flodhester i Colombia.

De har ingen naturlige fiender i området, og kan dermed formere seg nærmest uhindret. Colombianske myndigheter peker på at de enorme dyrene utgjør en trussel mot både dyr og mennesker i området – de konkurrerer med lokale arter om både mat og plass. Samtidig er de en populær attraksjon på Escobars gamle gård, som i dag fungerer som turistmål.

Dyrevelferdsaktivister i Colombia mener flodhestene fortjener å leve, og at det ikke tar seg bra ut å bruke vold for å løse problemet i et land som har en såpass voldelig historie.

Hittil har man blant annet forsøkt å sterilisere noen av flodhestene. Men det er både dyrt og risikabelt. Det er heller ikke mulig å tilbakeføre flodhestene til Afrika – de kommer fra et svært begrenset genetisk materiale, og kan ha med seg sykdommer som ikke finnes i deres naturlige habitat.

Haldis Tjeldflaat Helle er ny leder i Greenpeace i Norge.

Helle startet i Greenpeace i 2023 og har blant annet ledet organisasjonens kampanje mot gruvedrift på havbunnen i Norge.

– I år skal vi ta med en hel verden ned til det arktiske dyphavet, inn i salene i Høyesterett for å stanse ulovlige oljefelt på norsk sokkel, og vi skal hjelpe norske politikere med å fri seg fra den farlige fossilavhengigheten, sier hun i en pressemelding.

Helle har vært fungerende nestleder siden Frode Pleym gikk av i slutten av november i fjor. Årsaken var ifølge Pleym hans engasjement for Palestina-saken.

Under sitt besøk i Beijing tar Spanias statsminister Pedro Sánchez til orde for at Kina kan spille en viktig rolle i å få slutt på krigen i Midtøsten.

– Rollen som Kina kan spille, er viktig i forsøket på å finne diplomatiske midler som kan få slutt på denne krigen og bidra til stabilitet og fred, sa Sanchez på en pressekonferanse i Beijing etter å ha møtt Kinas president Xi Jinping tirsdag.

Kina har tidligere tilrettelagt for samtaler mellom Iran og USA-allierte Saudi-Arabia. Samtidig importerer Kina store mengder olje fra begge land.

– Alle land, spesielt de som er i dialog og ikke har tatt aktiv del i denne ulovlige krigen, er ikke bare velkomne, men de er også helt nødvendige, sa Sanchez videre.

Statlige kinesiske medier melder at Xi under møtet med Sanchez tok til orde for et tettere samarbeid med Spania i møte med «kaoset» i verden.

Sanchez forsøker nå å skape en brobyggerrolle for Spania mellom EU og Kina, skriver nyhetsbyrået AFP.

Kina har lenge forsøkt å bedre forholdet til Europa, og en rekke europeiske ledere har de siste årene valfartet til Beijing, ikke minst av økonomiske grunner.

Sanchez har gått hardt ut mot USA og Israels krig mot Iran og har i likhet med flere andre europeiske land nektet amerikanske fly å bruke landets baser og luftrom i forbindelse med krigen.

Det internasjonale energibyrået venter i andre kvartal den største nedturen for etterspørselen etter olje siden koronakrisen. Tidligere hadde byrået ventet vekst.

IEA venter en nedgang i oljeetterspørselen på 1,5 millioner fat per dag i andre kvartal i år, går det fram av en rapport tirsdag.

For året er global oljeetterspørsel ventet å falle med 80.000 fat per dag. Det er den pågående Iran-krigen og begrenset skipstrafikk gjennom Hormuzstredet som har dramatisk endret byråets anslag. Tidligere hadde IEA ventet vekst i oljeforbruket i år, men anslaget er nedjustert med 730.000 fat siden forrige månedsrapport.

Tidlig i april 2026 ble det kun fraktet 3,8 millioner fat per dag gjennom sundet – mot 20 millioner fat i februar, før krisen.

Det reduserte tilbudet har fått store konsekvenser for prisene.

– Oljeprisene hadde i mars sin største månedsøkning noensinne i kjølvannet av det største tilbudssjokket for olje i historien, heter det i rapporten fra IEA.

– Foreløpig ser det ut til at de største kuttene i oljebruk har kommet i Midtøsten og Asia-Stillehavsregionen, heter det videre.

IEA advarer dersom konflikten vedvarer:

– I dette tilfellet må energimarkedene og økonomien rundt om i verden forberede seg på betydelige forstyrrelser i månedene fremover.

Rapporten viser også en kraftig oppgang i oljeinntektene til Russland, som tjente 19 milliarder dollar i mars 2026.

Den danske legemiddelgiganten Novo Nordisk skal samarbeide med OpenAI om utvikling av legemidler ved hjelp av kunstig intelligens.

KI-selskapets verktøy skal blant annet brukes til å analysere komplekse datasett, identifisere lovende nye medisiner og redusere tiden det tar å gå fra forskning til pasient, opplyser Novo Nordisk i en pressemelding.

– Dette partnerskapet er et viktig skritt i å posisjonere Novo Nordisk i neste æra av helseindustrien, sier konsernsjef Mike Doustdar i en uttalelse.

Det skal være streng overvåking av dataene, ifølge selskapene. Samarbeidet skal lanseres på tvers av forskning og utvikling, produksjon og kommersiell drift og skal være fullt integrert innen utgangen av året.

OpenAI er kjent for chatboten ChatGPT som ble lansert i slutten av 2022. Selskapet har nå 900 millioner ukentlige brukere og hadde omtrent 13,1 milliarder dollar i inntekter i fjor.

Novo Nordisk produserer blant annet diabetesmedisinen Ozempic og slankemedisinen Wegovy. Den voldsomme omsetningen til selskapet har gjort at det har fått betydelig innvirkning på dansk økonomi.

Miljødirektoratet deler ut 90 millioner kroner til ulike tiltak for til å gjøre vannmiljøet bedre for fisk og annet liv i Oslofjorden.

– Det haster å bedre tilstanden i Oslofjorden. Denne tildelingen viser at det er et overveldende engasjement for å redde fjorden vår. Det er gledelig, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) i en pressemelding.

Prosjektene som får støtte til miljøtiltak i Oslofjorden, skal blant annet rydde spøkelsesteiner, gamle båtvrak og annet marint søppel, restaurere og styrke naturen og levekårene i fjorden og etablere kantsoner som hindrer avrenning.

Flere av tiltakene involverer yrkesfiskere som er berørt av de nye fiskeritiltakene i Oslofjorden.

25 prosjekter skal restaurere vassdrag. Tolv prosjekter har fått støtte for å rydde marin forsøpling, inkludert tapt fiskeutstyr. Ni forskningsprosjekter har fått støtte, og sju prosjekter skal ivareta kantsonen langs vassdrag.

I mars sto nordmenn for 1,4 prosent av omsetningen på svenske bensinstasjoner der Nets leverer betalingsløsningen. Det er 78,2 prosent mer enn i fjor.

– Den økte omsetningen hos svenske bensinstasjoner skyldes høyere drivstoffpriser og at kunder fra nabolandene fylte mer drivstoff i Sverige. Nordmenns drivstoffkjøp økte med 78 prosent i mars sammenlignet med samme måned året før, sier markedsdirektør Randi Mårdalen i Nets Norge i en pressemelding.

Årets påske startet i månedsskiftet mars/april, mens den i fjor var i april måned, noe som også kan ha påvirket statistikken.

Nets leverer betalingsløsninger til et stort antall bensinstasjoner i Sverige. Deres statistikk viser at omsetningen ved svenske bensinstasjoner totalt sett økte med 19,9 prosent i mars.

Svenske kort sto for 95 prosent av omsetningen. Finske og danske kort sto hver for mindre enn én prosent av omsetningen – men økte også, med henholdsvis 20 og 63,5 prosent.

Russiske droner angrep mandag kveld den ukrainske havnen Izmail i den sørlige Odessa-regionen. Et skip med panamansk flagg ble skadet.

Det opplyser Ukrainas visestatsminister Oleksij Kuleba i et innlegg på Telegram.

Han skriver at ingen liv gikk tapt, men at infrastruktur og utstyr ble skadet, i tillegg til skipet med panamansk flagg.

– Ett av treffene forårsaket en brann, som raskt ble slukket. Til tross for nok et angrep er det kritiske infrastrukturanlegget fortsatt i drift. Nødreparasjonsarbeid er allerede i gang på stedet, skriver han videre.

En ny undersøkelse om legevakten viser generelt gode resultater. Pasientene har blant annet positive erfaringer med leger og sykepleiere.

– Raskere helsehjelp handler om at du skal være trygg på å få helsehjelp når du trenger det. Da er legevaktene våre helt sentrale, og derfor er det bra å se at brukerne i stort er godt fornøyd med denne viktige delen av helsetjenesten vår, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.

På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet gjennomført en brukerundersøkelse blant besøkende på legevakter.

Undersøkelsen ble gjennomført i 2025, og 16.863 pasienter har svart.

Brukerundersøkelsen om legevakt viser blant annet at brukerne har positive erfaringer med både leger og sykepleiere ved legevaktlokalet.

På nasjonalt nivå har disse indikatorene en skår på henholdsvis 79 og 80, på en skala fra 1–100. Brukerne har også gode erfaringer med telefonkontakt og videokontakt med legevakten, der skåren nasjonalt er 78 og 82.

Det er indikatoren «Organisering og ventetid» som har størst variasjon mellom legevaktene, og som også får den laveste skåren på nasjonalt nivå.

– Vi vet at det tidvis er høyt press på legevaktene, og en del av det som havner på legevakten, kunne vært løst hos fastlegen. Derfor er vår satsing på fastlegeordningen også viktig for legevakten, forteller Vestre.

Datasentrene har den siste tiden etterspurt enorme mengder kraft, ifølge energiministeren. Nå vil han ta grep.

– Det er veldig bra at mange ønsker å investere i Norge. Men når etterspørselsveksten fra datasentre eksploderer såpass mye, er det i nasjonal interesse at vi klarer å tiltrekke oss de investeringene vi trenger, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.

Siden 1. februar er det kommet forespørsler om hele 5000 megawatt kapasitet i nettet til datasentre – tilsvarende 14 prosent av kapasiteten i kraftsystemet, ifølge Aasland.

Han sier at datasentrene ønsker om lag 20.000 megawatt kapasitet i det norske kraftnettet – som ifølge ham tilsvarer mer enn halve kapasiteten i systemet. Nå vurderer Aasland å prioritere datasenteraktører direkte, fremfor eiendomsutviklere som ønsker å forberede eiendommer og selge dem videre til datasentre.

Reynir Johannesson, daglig leder i Norsk datasenterindustri, tror tallene er oppblåste. Han sier at det er urealistisk at det skal bygges ut forbruk på 5000 megawatt.

Johannesson mener at dersom det ikke bygges ut mer produksjon, begrenser det hvor mye som bygges ut av forbruk også.

– Datasentre er foreløpig en relativt liten forbruker. Vi anslår at datasentre kanskje kan bruke 10 prosent av kraften rundt 2040, hvis det får folkets og politikernes aksept, sier han til E24.

(NTB)