Nyhetsstudio

Etter nesten 300 dager til sjøs kunne soldater på det atomdrevne hangarskipet USS Abraham Lincoln endelig sette sine bein på fast grunn i Thailand.

Skipet seilte onsdag inn til Laem Chabang-havna rett nord for turistbyen Pattaya.

Det har vært gjentatte meldinger om forsyningstrøbbel og sviktende psykisk helse blant mannskapet om bord på hangarskipet, men det har likevel vært på sjøen i 286 dager i strekk.

Dette skal være rekord for lengste sammenhengende utplassering i moderne tid, ifølge flere kongressmedlemmer fra Demokratene.

Meldinger om selvmordsforsøk

Mange av de rundt 5000 sjøfolkene og soldatene om bord, i tillegg til personell på andre skip i hangarskipets kampgruppe, besøker Pattaya-området for litt hvile og rekreasjon etter skipets lange og turbulente tjeneste i Midtøsten.

Militæravisene Stars and Stripes og Navy Times har den siste tiden rapportert om flere selvmordsforsøk og synkende moral om bord som følge av den lange tiden til sjøs.

Forsvarsminister Pete Hegseth har imidlertid avvist disse rapportene og fastslått at avisene «fullstendig feiltolker» forholdene om bord.

– Presidenten taler for seg selv

Mannskapene lot seg ikke intervjue da de var vel i land, men selve skipet så i hvert fall ut til å trenge et malingsstrøk. Skroget er preget av rust like over vannlinjen og langs kanten av flydekket, der jagerfly og helikoptre står parkert, melder nyhetsbyrået AP.

– Dette er normalt etter en lang utplassering, sier kaptein Dan Keeler, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.

Han var også kortfattet da han ble spurt om en kommentar til president Donald Trumps uttalelse om at den rekordlange tiden til sjøs på langt nær var lang nok.

– Presidenten taler for seg selv. Det er hva jeg tenker om det.

Forlot USA i november

I Pattaya har lokale myndigheter sett fram til besøket i håp om en økonomisk opptur.

Da noen av soldatene ankom byen, benyttet ordfører Poramet Ngampichet sjansen til å gi soldatene suvenirer og ønsket dem velkommen på ett av byens hoteller.

Skipet forlot hjemmehavnen i San Diego i California i november i fjor, og det ble omdirigert til Midtøsten i forkant av USAs krig mot Iran. USS Abraham Lincoln ble erstattet av USS George Washington torsdag 20. august og seilte fra Midtøsten for halvannen uke siden.

Ifølge thailandske tjenestepersoner er besøket i landet siste stopp før Abraham Lincoln vender tilbake til basen i San Diego.

Thailand er USAs eneste traktatpartner på det asiatiske fastlandet.

Akershus universitetssykehus ber brukere av Kompetansebroen om å endre passord som følge av en sikkerhetshendelse i nettjenesten.

– Ahus har den siste tiden håndtert et digitalt angrep på Kompetansebroen, et nettsted for samhandling og kompetansedeling, kurs og faglig samarbeid i helsetjenesten. Som et sikkerhetstiltak blir alle registrerte brukere bedt om å opprette et nytt passord, skriver sykehuset i en pressemelding.

– Vi ber alle brukere om å bytte passord. Dette gjør vi for å redusere risikoen og ivareta sikkerheten til brukerne av tjenesten, sier Jørn Limi, viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus og styreleder for Kompetansebroen.

Den amerikanske skysstjenesten Uber sier opp 10 prosent av sine ansatte som følge av en «betydelig organisatorisk omstrukturering».

Det opplyser administrerende direktør Dara Khosrowshahi i en intern melding onsdag ifølge nyhetsbyrået AFP. Uber har 34.000 ansatte globalt og drift i over 70 land, ifølge det amerikanske finanstilsynet (SEC).

– I dag vil vi gjennomføre en betydelig organisatorisk omstrukturering i Uber. Som resultat av det vil vi redusere størrelsen på staben med om lag 10 prosent, het det i meldingen til de ansatte.

Ifølge Khosrowshahi skal omleggingen gjøre plattformen «enklere og raskere».

Siden skysstjenesten ble grunnlagt i 2009, har driften spredt seg til store deler av verden og inkluderer nå også matleveringstjenesten Uber Eats.

Uber-sjåfører er ikke ansatt i selskapet, men arbeider på oppdragskontrakter som selvstendig næringsdrivende og bruker egne kjøretøyer.

Godtgjørelsen som Uber-sjåfør varierer mye fra land til land, og mange har uttrykt misnøye med betalingen fra skyssgiganten.

Uber meddelte også at de vil stenge all drift i Nigeria og Uganda med umiddelbar virkning onsdag. Tidligere i år trakk selskapet seg ut av Tanzania.

Widerøe legger ned fire utenlandsruter fra Bergen og reduserer to andre. I tillegg reduseres to innenriksruter, skriver Bergensavisen.

– Rutene til München, Hamburg, Brussel og Dublin legges ned etter årets sommerprogram, sier Eline Hyggen Skari, pressesjef i Widerøe, til avisen. Endringen gjøres for å styrke lønnsomheten, sier hun.

I tillegg reduseres innenriksrutene fra Bergen til Haugesund og Molde, samt utenriksrutene til Göteborg og Billund.

Pressesjefen sier flyselskapet flytter kapasitet fra ruter med svak lønnsomhet til ruter hvor etterspørselen og inntjeningen er sterkere.

– Bergen-Trondheim og Bergen-Stavanger styrkes med én ny rundtur hver og får dermed ni og elleve daglige rundturer, sier Skari.

Politiet og kommunen rigger nå Oslo sentrum for kong Haralds gravferd neste uke. Oslo kommune opplyser at fremkommeligheten kan bli vanskelig.

Gravferden finner sted onsdag 9. september.

Det vil være prosesjon fra Slottet til domkirken i forkant av seremonien, som starter klokka 13, og prosesjoner fra domkirken til Akershus festning etter seremonien.

Politiet opplyser at det krever et høyt sikkerhetsnivå. Flere områder i Oslo sentrum blir derfor stengt for biltrafikk og kollektivtransport.

– Onsdag 9. september, fra klokka 6 til 21 blir området i sentrum sperret for trafikk. Alle som skal inn i det avsperrede området (se kart) må gå til fots gjennom visitasjonspunkter bemannet av politi, opplyser Oslo kommune i en pressemelding.

Kommunen forventer mange mennesker i Oslo sentrum på gravferdsdagen, og det vil være vanskelig å komme seg fram på annen måte enn for gående.

– Vi anbefaler innbyggere og andre å reise kollektivt til Oslo, og spesielt til sentrum.

Her er følgende endringer for kollektivtrafikken:

* Jernbanetorget stasjon og Majorstuen stasjon er de to T-bane-stasjonene nærmest sentrum som er åpne på gravferdsdagen.

* Nasjonalteatret stasjon er åpen for avstigning og påstigning i retning øst. Hovedinngangen på Johanne Dybwads plass er stengt. Bruk sideinngangen fra Ruseløkka.

* Stortinget stasjon er stengt for av- og påstigning.

* T-banen kjører ellers som normalt.

* Trikken går ikke i sentrum denne dagen.

* Bussen endrer rute for å unngå sperret område.

Flomkatastrofen i Nepal og storbrannene i Europa bør føre til mer oppmerksomhet om hva klimaendringene koster, mener sjefen for FNs grønne klimafond.

Mafalda Duarte mener at mange land ennå ikke har forstått at verden står overfor flere vippepunkter, og at når disse er nådd, finnes det ingen vei tilbake.

– Det overrasker meg alltid hvor mye informasjon vi har og hvor lite vi gjør, sier hun i et intervju med nyhetsbyrået AFP onsdag, før hun legger til: – Vi kan ikke gi opp håpet.

Den største trusselen

Duarte leder Det grønne klimafondet, som ble etablert av FN for å hjelpe fattige land med å håndtere følgene av klimaendringene.

Bakteppet for intervjuet er forrige ukes flomkatastrofe i Nepal og Tibet, der over 1200 mennesker så langt er bekreftet omkommet, mens over 4000 fortsatt er savnet. Styrtflommen kom svært brått og skyldtes etter alt å dømme at et stort stykke av en isbre kollapset og falt over 5000 meter ned i et elveleie.

Denne uken deltar Duarte på et toppmøte på Palau sammen med en rekke ledere fra øynasjoner i Stillehavet. De regner klimaendringene som den største trusselen mot landene deres. Men i resten av verden har interessen for klimaspørsmål falt.

– Prioriteres stadig lavere

– Vi ser at klimaendringer globalt prioriteres stadig lavere, mens andre ting – konflikter og kriser – tar over, sier Duarte.

– Vi ser at når det er vilje, så mobiliseres det penger for å håndtere kriser. Av en eller annen grunn ser vi ikke den samme typen respons når det gjelder klimaet – som om vi har råd til å vente, føyer hun til.

Fondet har investert 19 milliarder dollar – tilsvarende 177 milliarder kroner – i 134 ulike land.

USA trakk seg fra fondet i januar, og Storbritannia halverte bidragene i mai.

Svalbard lufthavn var den varmeste arktiske stasjonen i sommer. På den varmeste dagen, 30. juni ble temperaturen målt til 15,4 grader.

Tidligere i sommer meldte Svalbardposten at juni var den varmeste måneden noensinne målt for flere stasjoner på Svalbard.

Ved Svalbard lufthavn ble sommeren den 6. varmeste som er registrert. 2024 står som den varmeste.

– Det er dessverre ikke overraskende at det slås temperaturrekorder på Svalbard og Jan Mayen, siden det er i Arktis oppvarmingen skjer raskest, sier klimaforsker Ketil Tunheim i en pressemelding om sommeren som helhet.

Svalbard lufthavn var den varmeste stasjonen i sommer med en gjennomsnittstemperatur på 6,9 grader. Det er 1,3 grader over normalen, ifølge rapporten fra Meteorologisk institutt.

Sesongens høyeste temperatur var 15,4 grader og ble målt 30. juli på Svalbard lufthavn.

Ukraina angrep tolv store russiske oljeraffinerier i august, ifølge Ukrainas forsvarsdepartement.

Ukraina traff også to gassprosesseringanlegg og kjemiske fabrikker, samt tre oljeterminaler og depoter, og to våpenproduksjonsanlegg, heter det i uttalelsen fra departementet.

De ukrainske angrepene traff mål så langt som 190 mil fra den ukrainske grensa, skriver forsvarsdepartementet.

Ukraina har varslet FNs luftfartsorganisasjon (ICAO) om at russisk luftrom ikke lenger er trygt for sivile fly som følge av økt militær aktivitet.

– Vi ber alle om å unngå å bruke det, skriver Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha på X onsdag, der han oppgir at Ukraina har varslet ICAO.

– Vi ønsker å hindre utilsiktede hendelser. Krigen vender hjem til Russland. Ukraina bruker sin iboende rett til selvforsvar i henhold til Artikkel 51 i FN-charteret, skriver han videre.

Sybiha knytter den økte risikoen til «Russlands drastiske opptrapping av terror mot Ukraina».

Tirsdag advarte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj både flyselskaper og forsikringsselskaper om at Ukrainas bruk av droner som svar på de russiske angrepene betyr at «krigen som ble startet av Russland, stenger dets eget luftrom».

Russland lover trygge forhold

Russland har reagert på varselet ved å love at de vil sørge for at sivil luftfart i landets luftrom er trygg.

– Vi gjør hele tiden forbedringer i flysikkerheten og sikkerhetstiltak på flyplasser, og vi har løsninger for alt dette, sier Russlands transportminister Andrej Nikitin i en uttalelse som er sitert av det russiske nyhetsbyrået Interfax.

Ifølge et brev som nyhetsbyrået Reuters har fått tilgang til, ber Ukraina ICAO forby alle medlemsland å bruke russisk luftrom.

Varselet fungerer som en advarsel om at passasjerfly risikerer å rammes av droner og raketter som Ukraina og Russland avfyrer mot hverandre nærmest hver eneste dag.

Brukes av Kina og Tyrkia

I dag bruker flyselskaper fra blant annet Kina, Tyrkia og Midtøsten russisk luftrom. Det gjør imidlertid ikke europeiske flyselskaper.

Luftrommet over Ukraina har vært stengt siden Russland invaderte nabolandet i februar 2022.

Nyhetsmediet RBC-Ukraine skriver onsdag at den ukrainske advarselen allerede har fått konsekvenser. Passasjerfly fra det tyrkiske flyselskapet Pegasus skal ha snudd i luften samtidig som selskapet skal ha innstilt flere flyginger til Moskva.

Pegasus opplyser imidlertid at flygningene til Russland natt til 2. september ble innstilt av tekniske og driftsmessige årsaker. Selskapet understreker dessuten at flygningene går som normalt fra 2. september og utover.

Den amerikanske oljegiganten bekrefter at den utvider driften i Venezuela etter at USAs president Donald Trump kunngjorde avtale.

Chevron skal investere mer enn 7 milliarder dollar over fem år og mer enn doble produksjonen i Venezuela, kunngjorde selskapet onsdag.

Nyheten kom noen dager etter at Trump kunngjorde en stor oljeavtale med Venezuela.

Avtalen gir blant annet USA tilgang til rundt 64 milliarder fat av Venezuelas påviste oljereserver samt en direkte rolle i hvem som produserer og kjøper olje fra noen av de viktigste feltene.

Venezuela har verdens største påviste oljereserver, men produksjonen har falt kraftig fra toppen på over 3 millioner fat daglig mot slutten av 1990-tallet. Manglende investeringer, vanstyre og amerikanske sanksjoner har bidratt til nedgangen.

Chevron er blant flere utenlandske energiselskaper som den siste tiden har forhandlet om nye eller utvidede prosjekter i Venezuela.