Nyhetsstudio

Energiminister Terje Aasland (Ap) lover å gjøre alt han kan for å unngå avgiften som kan innebære at norske strøm-milliarder skal finansiere kabler i Europa.

– Jeg kommer til å gjøre alt jeg kan, sammen med regjeringen, for å forhindre at den typen forslag blir vedtatt, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til Nationen.

De siste dagene har flere reagert på et nytt forslag fra EU om å innføre en avgift på 25 prosent av flaskehalsinntektene, altså profitten nettselskapene får når strøm fraktes mellom områder med ulike strømpriser. I 2025 var Norges flaskehalsinntekter på over 12 milliarder kroner.

Forslaget er del av EUs nettpakke, som fortsatt er til politisk behandling i EU.

– Det er noen punkter jeg er veldig skeptisk til, sier Aasland til Nationen.

Han understreker at det ikke er sikkert at den endelige pakken fra EU kommer til å se ut slik som forslaget som nå er presentert.

– Det at man skal ta 25 prosent av flaskehalsinntektene og fordele til andre prosjekter, tror jeg er et forslag som kommer til å bli krevende å få gjennom for EU-kommisjonen, sier energiministeren.

I Norge brukes deler av de nasjonale flaskehalsinntektene til å redusere nettleien for forbrukere.

Nato-sjef Mark Rutte sier angrepene på Iran svekker landets mulighet til å skaffe seg atomvåpen og ballistiske raketter, men sier Nato ikke blir involvert.

– Det er veldig viktig hva USA gjør der sammen med Israel fordi det fratar og svekker Irans kapasitet til å skaffe atomvåpen og ballistisk rakettkapasitet, sier Rutte til den tyske TV-kanalen ARD i Brussel.

Han er krystallklar på at det ikke er aktuelt for forsvarsalliansen å delta i angrepene.

– Det er absolutt ingen planer overhodet for Nato å dras inn i eller bli en del av dette, annet enn individuelle allierte som gjør hva de kan for å legge til rette for det amerikanerne gjør sammen med Israel.

USA angrep Iran først og fremst for å stanse landets atomprogram og et ballistisk rakettprogram som han sier vokser hurtig, sier president Donald Trump.

På en pressekonferanse i Øst-rommet i Det hvite hus mandag – den første pressekonferansen siden de israelske og amerikanske angrepene mot Iran ble startet lørdag morgen – sa Trump at krigen kan vare i mer enn de fire-fem ukene de har sett for seg.

I en tale der han også passet på å snakke om nye gardiner i Øst-rommet og om hvor flink han er til å bygge nye ballsaler, var han tydelig på at man er foran skjema i Iran-krigen, noe han sa at den raske likvideringen av Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei (86) viser.

I talen viet han mye tid til å peke på Irans atomprogram som en stor trussel, og han kritiserte sterkt tidligere president Barack Obamas framforhandlede atomavtale med Iran fra 2015, som også Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU var med på å inngå. Trump sa at dersom han ikke hadde trukket USA fra avtalen i 2018, hadde Iran hatt atomvåpen allerede.

Iran har nektet for at landet utvikler atomvåpen.

Trump var også klar på at Iran den siste tiden har vært nær ved å skaffe seg langdistanseraketter som kan nå USA.

Irans revolusjonsgarde opplyser at et tankskip står i brann i Hormuzstredet etter å ha blitt rammet av to droner.

Hormuzstredet er en av verdens viktigste ruter for olje- og gasseksport, som forbinder produsenter som Saudi-Arabia, Qatar og Iran med kunder ellers i verden. Stredet mellom Iran og Emiratene forbinder Persiabukta med Omanbukta og Indiahavet.

En rekke tankskip sitter fast i Persiabukta etter utbruddet av krigen med Iran, og andre skip unngår inntil videre å seile inn i stredet, med de følger det får for verdens forsyninger av olje og gass.

UD kartlegger nå alternative utreisemuligheter og muligheter for grensepassering for nordmenn i Midtøsten. Men det ennå ingen planer om å stille med transport.

– UD får mange spørsmål om utreisemuligheter. Foreløpig har vi ikke informasjon om når flyplasser og luftrom vil åpne igjen. UD kartlegger nå alternative utreisemuligheter og muligheter for grensepassering, men det er ikke planer om assistert utreise fra norske myndigheters side, skriver Utenriksdepartementet i en oppdatering mandag ettermiddag.

Mandag har i underkant av 2500 norske borgere registrert at de er på reise i Iran, Israel, Palestina, Libanon, Jordan, De forente arabiske emirater, Saudi-Arabia, Bahrain, Kuwait, Qatar, Oman, Syria, Irak eller Kypros.

– Sikkerhetssituasjonen i Midtøsten fortsetter å være svært alvorlig. Det siste døgnet har vi i tillegg sett en eskalering i Libanon, skriver UD.

Luftrommet stengt

Nordmenn i området bes om å følge råd fra lokale kilder.

– Luftrommet er fortsatt stengt mange steder på grunn av krigshandlingene. Mange flyplasser, inkludert flyplassene i Dubai og Doha, er stengt, skriver UD.

Norge advarer nå mot reiser til store deler av Midtøsten, og rådene kan følges på regjeringens nettsider.

– UD har i ettermiddag hatt et møte med norske bedrifter og næringslivsorganisasjoner med tilstedeværelse i regionen, inkludert med Rederiforbundet, NHO, Næringslivets sikkerhetsråd, Den norske krigsforsikring for skib (DNK) og en rekke andre store bedrifter, opplyser regjeringen.

Flere studenter i regionen

I løpet av de siste dagene har også norske universiteter jobbet for å få oversikt over norske studenter og ansatte som befinner seg i regionen.

Tall Khrono har hentet inn fra Lånekassen, viser at det er 41 norske studenter som har fått støtte til å ta en grad eller være på utveksling i et av landene i Midtøsten våren 2026.

Lånekassen understreker at de ikke vet om studentene befinner seg i landene akkurat nå. Fordelingen er slik:

* 1 i Irak

* 5 i Israel

* 10 i Saudi-Arabia

* 11 i Palestina

* 12 i De forente arabiske emirater

* 24 i Jordan

19 UiO-studenter i Jordan

Rektor Ragnhild Hennum ved Universitetet i Oslo sier til Khrono at ledelsen ved universitetet følger situasjonen og hele tiden vurderer hvordan studenter og ansatte best kan ivaretas.

Universitetet har ikke oversikt over hvor mange studenter som befinner seg i landene i Midtøsten, men at de i hvert fall har 19 studenter som for tiden oppholder seg i Amman i Jordan.

– De har fått informasjon om Utenriksdepartementets oppdaterte reiseråd for Jordan. UiO har i dag hatt et digitalt møte med alle studentene for å forsikre oss om at de blir godt ivaretatt og får nødvendig informasjon, sier instituttleder Rune Svarverud ved Institutt for kultur, religion, Asia- og Midtøsten-studier (IKOS).

En ny angrepsbølge er iverksatt,og iranske medier melder at nye missiler blir benyttet.

Litt tidligere mandag ettermiddag opplyste Revolusjonsgarden at Iran til da hadde angrepet 500 mål som knyttes til USA og Israel.

Siden de første israelske og amerikanske angrepene lørdag morgen, har Iran og allierte militser rettet angrep både mot Israel og andre land i regionen samt skipsfart og energianlegg.

Israels militære sier at de har rammet over 70 Hizbollah-mål i en angrepsbølge mot Sør-Libanon, inkludert utskytingsramper for raketter.

I en erklæring fra det militære heter det at angrepsbølgen mot Hizbollah er avsluttet, og at blant annet våpenlagre og utskytingsramper er truffet.

Israel angrep Hizbollah mandag etter at Hizbollah skjøt raketter mot Nord-Israel som gjengjeldelse for drapet på Irans øverste leder Ali Khamenei.

Qatar skjøt mandag ned to iranske kampfly av typen SU24, opplyser landets forsvarsdepartement.

I en pressemelding fra forsvarsdepartementet opplyses det også at sju ballistiske missiler ble avskåret med luftvernsystemer. I tillegg ble fem droner som hadde flere områder i Qatar som mål, avskåret, heter det.

Hovedindeksen på Oslo Børs endte dagen med en oppgang på 1,21 prosent. Spesielt oljeaksjene gjorde det godt etter hopp i olje- og gassprisene.

Hovedindeksen endte på 1.914. Krigen i Midtøsten har ført til uro i flere andre markeder, og har kjørt olje- og gassprisene oppover.

Ved børsens stengetid ble nordsjøolje omsatt for rundt 78 dollar fatet, en oppgang på rundt 5 prosent det siste døgnet.

Det har gitt utslag i byks i prisene på flere oljeaksjer.

Equinor gikk fram med 8,17 prosent i løpet av dagen, Aker BP med 3,49 prosent og Vår Energi 6,03 prosent.

Utviklingen på Oslo Børs skiller seg i stor grad fra resten av Europa. Den tyske DAX-indeksen har falt med 2,51 prosent i løpet av dagen, mens den britiske FTSE 100-indeksen har falt med 1,27 prosent.

I Paris er CAC 40-indeksen ned med 2,28 prosent.

Oslo Børs startet friskt allerede fra morgenen, og kort tid etter åpning var hovedindeksen opp over 2 prosent.

Krigføringen i Midtøsten har allerede ført til at flere store oljeselskaper har stanset frakt av råolje, fossilt drivstoff og flytende gass gjennom Hormuzstredet.

Gassprisene har også steget kraftig.

– Det er selvfølgelig en veldig betydelig oppgang på kort tid, men prisen har potensial til å gå enda mer. En ting er oljemarkedet, det er lettere å lagre olje på skip eller på land. Gassen er mye mer sårbar, sa råvareanalytiker Ole Hvalbye i SEB til E24 mandag morgen.

Iran har hittil angrepet 500 mål som knyttes til USA og Israel, opplyser Irans revolusjonsgarde mandag ettermiddag.

– Siden starten av konflikten, har våre tapre soldater i de væpnede iranske styrkene angrepet 60 strategiske mål og 500 militære amerikanske mål og mål som tilhører sionistregimet, heter det i en uttalelse fra Revolusjonsgarden.

Garden legger til at den har sendt over 700 droner og hundrevis av missiler.