Nyhetsstudio

Oljelageret Poltavskaja i Krasnodar-regionen sør i Russland brenner etter at vrakrester fra en drone falt ned på anlegget, melder det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Det statlige russiske nyhetsbyrået viser til lokale tjenestepersoner. Krasnodar-regionen ligger sør i Russland, ved Svartehavet.

Det samme oljeanlegget i Poltavskaja ble også angrepet 16. juni. Krasnodar-regionen ligger øst for den russiskannekterte Krym-halvøya.

Ukraina vil gjennomføre forebyggende angrep mot anlegg som Russland bruker i krigen, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Uttalelsen kom i Zelenskyjs kveldstale onsdag.

– Jeg har instruert etterretningstjenestene og militæret om å ta forebyggende skritt mot anlegg Russland bruker til å utvide krigsinnsatsen, sa Zelenskyj.

Ukraina har trappet opp angrepene mot russisk energiinfrastruktur i et forsøk på å presse Moskva til forhandlinger.

Onsdag slo ukrainske droner ut strømmen i den største byen på russisk-okkuperte Krym. Samtidig ble anlegg i det sentrale og sørlige Russland angrepet, mens drivstoffkrisen i landet forverres.

Oljeraffineriet i Moskva vil være ute av drift i minst seks måneder etter at det ble påført omfattende skader i ukrainske droneangrep, opplyser industrikilder. Det gjør Russlands forsøk på å håndtere drivstoffmangel i verdens største land mer krevende.

Russlands produksjon av petroleumsprodukter og koks falt 13,5 prosent i mai sammenlignet med samme måned i fjor, viser sjeldne offisielle tall som ble offentliggjort onsdag. Nedgangen er større enn tidligere.

Russland er verdens tredje største oljeprodusent, men har sluttet å offentliggjøre store deler av dataene om oljeproduksjon og eksport etter fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) tror EU vil endre sin strategi for Arktis, og snu når det gjelder norsk olje- og gassaktivitet i området.

Eide diskuterte saken med EUs spesialrådgiver for Arktis Jyrki Katainen onsdag.

– Jeg opplever at EU er på et veldig godt spor. Det ser ut til at dette blir en grundig, kunnskapsbasert rapport, som jeg tror vil oppdatere EUs Arktis-politikk på en måte som vi i Norge kommer til å bli fornøyd med, sier Eide til NRK.

EUs politikk er å arbeide for en midlertidig stans i olje- og gassutvinning i Arktis, et såkalt «moratorium». En oppdatert versjon av Arktis-strategien skal være klar i september.

Den 11. juni dro statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til Brussel for å få EU til å droppe moratoriet. Årsaken er at både Barentshavet og områder nord i Norskehavet faller inn under EUs Arktis-definisjon.

Et moratorium vil dermed stå i veien for Norges planer om å lete etter mer olje og gass i disse områdene.

Støre uttalte etter besøket at han ikke hadde følelsen av at EU arbeidet med et moratorielignende forslag.

Når Tore Renberg slipper sin nye roman i august, skal det stå «skrevet uten hjelp fra djevelen».

– KI er en djevel innenfor alt som handler om menneskelig tenkning og de kreative fagene, sier den prisbelønte forfatteren til Vårt Land.

Det er først og fremst generativ kunstig intelligens og bruken av språkmodeller Renberg omtaler som djevelen.

Han mener man er «på overtid» når det gjelder å trekke en linje i litteraturen og de norske forlagene og si at «her hører ikke KI hjemme»:

– Ikke i det kreative arbeidet, eller i noe som har med tekstproduksjon, det redaksjonelle arbeidet og forfatterne å gjøre, sier forfatteren.

Renberg har selv stilt krav til forlaget sitt, Oktober, om ikke å bruke KI. Forlagssjef i Oktober Ingeri Engelstad bekrefter overfor Vårt Land at forlaget ikke bruker KI til å lese eller redigere tekst, og at det i normalkontrakten mellom forfatter og forlag er lagt til at bruk av KI ikke skal skje uten at den andre part har samtykket.

– Så vidt meg bekjent er ikke dette tatt i bruk hos noen av våre forfattere, sier Elstad. Hun understreker at Oktober «utgir kunst skapt av mennesker», og at språket dermed er viktigste verktøy.

– Det som utgis, må komme fram av en menneskelig erfaring, sier forlagssjefen.

Bane Nor gjennomfører et stort jernbaneløft i Oslo-området i sommer og skal blant annet pusse opp Romeriksporten. Det betyr innstillinger og buss for tog.

– Dette er et viktig grep for å bygge en mer robust og pålitelig jernbane for både dagens og fremtidens reisende, sier konserndirektør Henning Bråtebæk i Bane Nor i en pressemelding.

Blant annet skal spor, tekniske anlegg og kritisk infrastruktur fornyes.

Etter nesten 30 år i drift gjennomføres et omfattende løft på Romeriksporten for å redusere risiko for feil og sikre stabil trafikk i årene som kommer.

Arbeidet er en del av en langsiktig og strategisk satsing på Stor-Oslo som skal foregå fram til 2029.

– Noen tog vil bli innstilt, andre omdirigert eller erstattet med buss. Slike konsekvenser er dessverre ikke til å unngå, sier regiondirektør Lars Berge i Bane Nor i en pressemelding ifølge Aftenposten.

Togtrafikken må i sommer omdirigeres via Hovedbanen. Der kan verken hastigheten eller kapasiteten konkurrere med Romerikstunnelen, sier kommunikasjonsrådgiver Harry Korslund i Bane Nor til avisen.

– Dette vil påvirke både Flytoget, regiontog, lokaltog og fjerntog. Det er derfor vi anbefaler de reisende å planlegge nøye og sjekke ekstra godt. Men det vil være et ganske bra togtilbud likevel, sier Korslund.

Onsdag var den varmeste dagen i Frankrike siden målingene startet i 1947, opplyser landets meteorologiske institutt.

Gjennomsnittstemperaturen ble målt til 30 grader, opplyser Meteo-France – dagen etter at den forrige rekorden ble satt.

Gjennomsnittstemperaturen er et gjennomsnitt av dag- og nattemperaturer målt på 30 værstasjoner rundt om i landet.

Tirsdag ble gjennomsnittstemperaturen målt til 29,8 grader i Frankrike. Den høyeste temperaturen var på 44,3 grader og ble målt i Pissos sørvest i landet. Både tirsdag og onsdag er det målt over 40 grader en rekke steder.

Meteo-France hadde onsdag utstedt rødt farevarsel for høye temperaturer i hele 58 departementer i Frankrike. Aldri før har så mange regioner vært underlagt dette nivået på en gang, og ytterligere 14 departementer får rødt farevarsel torsdag.

I hovedstaden Paris ble det onsdag målt 40 grader for første gang i år, melder BFMTV.

Saken oppdateres

Oljeprisen faller betraktelig og var onsdag under 75 dollar fatet for første gang siden Iran-krigen brøt ut.

Onsdag ettermiddag var prisen nede i nær 73 dollar fatet, noe som er en nedgang på nærmere 4 prosent i løpet av dagen.

– Råoljeprisene falt på grunn av håp om at spenningen mellom USA og Iran er i ferd med å avta, og at oljeleveransene gjennom Hormuzstredet er på vei opp igjen, sier seniorøkonom Tomomichi Akuta ved Mitsubishi UFJ Research and Consulting til Finansavisen.

– Ytterligere framgang i atomforhandlingene kan presse prisene tilbake til nivåene fra før krigen, sier Akuta.

Trafikken har tatt seg opp gjennom Hormuzstredet de siste dagene, og mandag passerte minst 37 handelsskip gjennom stredet, ifølge det maritime overvåkingsselskapet Kpler. AXSMarine, et annet sporingsselskap som følger bevegelsene til handelsskip, meldte om 42 passeringer mandag. Det er uansett det høyeste antallet siden krigen brøt ut.

En europeisk kontroll av produkter viste at halvparten innhold forbudte stoffer og dermed ulovlige å selge og trukket tilbake fra salg.

– Jeg er bekymret over funnene av forbudte og farlige stoffer i produkter som selges i Norge, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i en pressemelding.

Ifølge Eriksen skal folk kunne stole på produkter på det norske markedet.

Totalt ble 173 produkter kontrollert for innhold av miljøgifter og metaller. Stoffene som ble funnet i produktene, var ftalater (plastmyknere) og bly, som kan gi alvorlig helseskader.

Målet med kontrollen var å sjekke innholdet i billige elektriske produkter innen kategorien kjøkkenutstyr og kroppspleie, fritidsprodukter med solceller eller USB-lading. Produktene ble kjøpt inn fra fysiske butikker og nettbutikker.

SAS-streiken er avverget, og reisende kan puste lettet ut. Meklingen pågikk hele 15 timer på overtid og ga riksmekleren en ny rynke i panna.

Først i 15.30-tiden onsdag kunne Fellesforbundet og Parat endelig melde at de hadde blitt enige med NHO Luftfart om ny tariffavtale.

– Det har vært krevende forhandlinger, og SAS har strukket seg langt, sier administrerende direktør i NHO Luftfart Erik Lahnstein til NTB.

Han sier de er glade for å ha kommet fram til en løsning som begge parter kan leve med.

Fristen for meklingen var opprinnelig natt til onsdag. Dersom det hadde blitt streik, ville svært mange av SAS' flygninger ha blitt innstilt og 640 kabinansatte tatt ut.

Ny rynke i panna

– Dette har vært kanskje årets vanskeligste mekling. Vi har nå sittet to veldig lange dager og en lang natt. Jeg har fått en ny rynke i panna gjennom denne prosessen, men det er veldig godt at vi har fått en enighet, sier riksmekler Mats Ruland i et møte med pressen.

Enigheten betyr at flytrafikken nå vil gå som normalt, og feriereisende vil komme seg av gårde, påpeker han.

– Det er jeg veldig glad for. Dette er en mekling som er viktig for og som berører mange, og jeg er glad for at partene har kommet i mål, sier han.

Han påpeker at partene var langt fra hverandre i starten av forhandlingene.

– Balansert løsning

– Det har vært en krevende mekling, men vi har fått et balansert resultat som gir medlemmene økt kjøpekraft, forskuttering av pleie- og foreldrepenger og gjennomslag for en viktig vernemodell med mål om å gjøre bransjen til en tryggere og bedre arbeidsplass, sier forhandlingsleder Dag-Einar Sivertsen i Fellesforbundet.

Leder i SAS Norge kabinforening i Parat, Martinus Røkkum, sier at avtalen ikke er endelig godkjent før medlemmene har sagt sitt.

– Vi har kommet frem til et resultat som gjør at vi unngår konflikt, men det er medlemmene som sitter med den endelige avgjørelsen. Det er de som må vurdere om dette forslaget gir et godt nok grunnlag for å stemme ja, sier Røkkum i en pressemelding.

Ifølge Parat er bakgrunnen for forhandlingene at lønnsbetingelsene i SAS har sakket akterut over flere år med omstillinger, og at kabinansatte i selskapet har ligget nær de dårligste lønnsbetingelsene i Europa. Også uforutsigbar arbeidstid har vært tema i meklingen.

– Et steg på veien

– Vi har fått innrømmelser og mindre endringer som gir noe kompensasjon. Heller ikke her kom vi helt i mål, men det er et steg på veien som vil gjøre hverdagen noe enklere for våre medlemmer, sier Røkkum.

SAS sier de etter pris på innsatsen fra Riksmekleren, de ansattes representanter og alle involverte parter i arbeidet med å komme frem til en avtale.

– Hovedprioriteten vår gjennom hele prosessen har vært å komme frem til en løsning som både ivaretar våre kolleger og sikrer et sterkt og konkurransedyktig SAS på lang sikt. Denne avtalen gjenspeiler et balansert resultat oppnådd gjennom konstruktiv dialog og mekling, sier kommunikasjonssjef Øystein Schmidt i SAS.