Nyhetsstudio

Russlands utenriksminister Sergei Lavrov anklager Europa for å blokkere forsøk på å løse krigen i Ukraina.

Sommeren i år har vært preget av opptrappende angrep mellom Ukraina og Russland. Senest lørdag er det meldt om til sammen 16 drepte i luftangrep på begge sider av konflikten det siste døgnet.

Krigen, som startet da Russland innledet sin fullskala invasjon av nabolandet i 2022, har ført til at blant annet EU og USA har innført store sanksjoner mot den invaderende parten. I midten av september vedtok den amerikanske Kongressen sin nyligste sanksjonspakke mot Russland, som inkluderte direkte sanksjoner mot russiske politikere og bedrifter.

Likevel valgte Lavrov å rette sin skyts mot Europa under sin tale i FNs generalforsamling lørdag, da han anklaget landene på kontinentet for å blokkere fredssamtaler.

– Europa gjør alt de kan for å hindre fredssamtaler som Trump-administrasjonen er interessert i, uttalte Lavrov, som møtte sin amerikanske kollega Marco Rubio tidligere denne uken.

– Målene med den spesielle militære operasjonen vil bli nådd, trusselen mot russisk sikkerhet vil bli eliminert og freden vil vende tilbake, fortsatte han og samtidig anklaget lederskapet i FN for å svikte i sitt oppdrag i å opprettholde FN-pakten.

Europeiske land har den siste tiden slått alarm over økt fare for russiske hybridtrusler, inkludert Frankrike og Tyskland. Den tyske regjeringen mener det var Russland som sto bak forsøket på et droneangrep mot Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland i august.

Kylian Mbappé fikk en overstrekk i venstre kne i Frankrikes nasjonsligakamp mot Tyrkia fredag.

Spissen har vært gjennom undersøkelser hos klubblaget Real Madrid lørdag. Det ble noen timer tidligere klart at han måtte reise hjem fra landslagssamlingen etter skaden han fikk da han scoret Frankrikes vinnermål.

«Han er diagnostisert med hyperekstensjon i venstre kne. Rehabiliteringen hans vil bli fulgt nøye», heter det i en uttalelse.

En hyperekstensjon er ifølge NHI en «kraftig overstrekning i kneleddet».

Stjernespissen scoret kampens eneste mål tidlig i 2. omgang, og like etter måtte han av banen. Han hadde fått problemer med kneet i scoringsbevegelsen.

Ifølge AS vil skaden holde Mbappé ute av spill i rundt to uker. Det er ikke bekreftet av Real Madrid.

Mbappé var også sist sesong plaget av trøbbel med samme kne.

Mange møtte opp på markeringen mot amerikanske baser i Norden på Jernbanetorget i Oslo. Frykten for atomvåpen på USA-basene er blant grunnene til at aksjonen markeres.

På Grønland er det én amerikansk militærbase. Etter det ble kjent at USA, Danmark og Grønland inngikk en avtale om forsvaret av Grønland, har USAs president Donald Trump sagt at han skal bygge to nye militærbaser på øya.

Lørdag aksjonerte flere norske organisasjoner mot amerikanske militærbaser på nordisk jord. Aksjonen ble utsatt etter kong Haralds død.

Mer enn 50 norske organisasjoner stiller seg bak den nordiske aksjonen mot slike baser i Norge, Danmark, Grønland, Sverige og Finland. Blant annet lokale LO-organisasjoner og Norges Fredsråd er på plass for markeringen i Oslo.

– Basene er i strid med nasjonal suverenitet. USA får råderett over svensk, dansk, norsk og finsk territorium, og dermed reduseres også den demokratiske kontrollen med hva som faktisk skjer på basene, skriver Norges Fredslag om aksjonen på sine sider.

Laget mener at basene gjør landene i Norden til brikker i USAs og Natos militære strategi. Det vil også gjøre områdene med baser til et mulig oppmarsjområde og angrepsmål i framtidige konflikter mellom stormakter, mener de.

– USA tilrettelegger for atomvåpen på basene, skriver fredslaget.

Markeringene har også blitt holdt blant annet i Bergen, Stavanger og Trondheim.

Russlands Sergei Lavrov og Tysklands Johann Wadephul møttes i New York under FNs generalforsamling lørdag.

Det er det første møtet mellom utenriksministrene i de to landene siden Russland innledet sin fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Møtet var lukket for mediene.

Møtet hadde lite for seg, ifølge den russiske ministeren. Til det tyske nyhetsbyrået dpa sier Lavrov at han ikke hadde «hørt noe annet» enn det tyske myndigheter sier hver dag.

– Du kunne bare ringt meg og sagt: «Les uttalelsen min», skal Lavrov ha sagt til sin tyske kollega, ifølge ham selv.

Lavrov sier han fikk inntrykket av at Wadephul forventet innrømmelser fra Russland når det gjaldt Ukraina og skipsfart i Svartehavet, som gjenytelser for møtet.

Tilbudt å deeskalere

– Det var en intens samtale. Vi ble selvsagt ikke enig om de viktigste punktene, sier Wadephul til den tyske kringkasteren ZDF.

Den tyske ministeren legger til at han hadde «tilbudt å deeskalere, særlig med tanke på situasjonen i Ukraina, men det har foreløpig ikke falt i god jord». Hvorvidt det blir flere samtaler mellom landene avhenger i stor grad av Russland, mener Wadephul.

– Hvis Russland er klar til å snakke konstruktivt, og fremfor alt hvis Russland er klar til å stanse krigen mot Ukraina, vil samtaler absolutt være mulig, sier han.

Anspent forhold

Samtalene skjer under bakteppet av økt spenning mellom landene. Den tyske regjeringen mener det var Russland som sto bak forsøket på et droneangrep mot Leipzig/Halle-flyplassen i Tyskland i august. Dette førte til at begge land beordret stengingen av hverandres konsulater.

Sist gang Lavrov møtte en tysk utenriksminister var i januar 2022, knapt en måned før russiske styrker invaderte Ukraina.

Før møtet med Lavrov krevde den tyske siden at medieadgangen ble begrenset og at innledende uttalelser ikke ble tatt opp på video, opplyste Russlands utenriksministeriums talskvinne Maria Zakharova ifølge det russiske nyhetsbyrået TASS.

Hun opplyste at det var Berlin som tok initiativ til lørdagens møte.

Tyske myndigheter har ikke kommentert disse opplysningene.

Norge kommer bra ut i en oversikt over tilgang til målrettet, persontilpasset kreftbehandling. Studien omfatter mer enn 20 europeiske land.

Persontilpasset kreftbehandling tar utgangspunkt i sammensetningen av hver enkelt pasients svulst ned på molekylnivå, slik at behandlingen blir ekstremt målrettet.

Dette er ganske nytt, men blir gradvis klinisk virkelighet i hele Europa. Den persontilpassede kreftbehandlingen heter presisjonsonkologi.

– I Norge startet arbeidet i større skala med dette i 2019 og kom i gang med undersøkelser og behandling i 2021, sier professor Kjetil Taskén ved Oslo universitetssykehus / Universitetet i Oslo (OUS/UiO) til NTB.

Han er medforfatter på en Commission-rapport nylig publisert i The Lancet Oncology som ble presentert på World Cancer Congress fredag morgen. Han er dessuten hovedforfatter for en europeisk rapport publisert samtidig i The Lancet Regional Health Europe, der arbeidet med molekylær diagnostikk og målrettet kreftbehandling er kartlagt i mer enn 20 europeiske land.

Stor innsats i Norge

Generell konklusjon i rapportene er at det er en reell fremgang for denne typen behandling, og at Europa er godt i gang med individuell diagnostisering. Flaskehalsen er imidlertid å få tilgang til den skreddersydde behandlingen også utenfor kliniske studier.

– Sammenlignet med de andre landene, ligger Norge veldig bra an der. Vi har siden 2021 undersøkt 4500 pasienter og behandlet mer enn 500 så langt, sier Taskén.

Selv om Norge startet satsingen for alvor for bare sju år siden, er dette bra, mener han. Det skyldes at norske myndigheter har trådt til, og at det europeiske fagmiljøet samarbeider tett.

De fleste europeiske land har et universelt helsesystem bygget på likeverd og kostnadseffektivitet. Den europeiske rapporten viser at molekylær diagnostikk av kreft nå i praksis er bredt tilgjengelig i hele Europa.

– Dette er gode nyheter, at de fleste landene får til molekylær diagnostikk, det gjør de ikke på verdensbasis, sier Taskén.

Ujevn fordeling

Tilgangen til behandlinger tilpasset den enkelte pasientens svulstprofil, er imidlertid fortsatt ujevnt fordelt.

– Det som gjenstår, er å sikre at pasientene får riktig, tilpasset behandling til riktig tid, og dette gapet er størst for personer med sjeldne kreftformer, sier førsteforfatter Gro Live Fagereng ved OUS, prosjektadministrator for PRIME-ROSE og leder for nettverksaktiviteter i EUnetCCC i en pressemelding.

Utfordringen oppstår når man bryter ned kreften ikke bare til krefttype og utviklingsstadium, men helt ned til på molekylnivå og genprofiler.

– Da blir de fleste pasienters kreft svært sjelden, det er ikke mange kreftpasienter som har akkurat den typen. Derfor blir det vanskelig å finne behandlinger med tilstrekkelig evidens som kan tas i bruk utenfor kliniske studier og som en del av standardbehandling, sier Taskén.

Nye måter å samarbeide på

For at samfunnet skal bruke ressurser på potensielt kostbar kreftbehandling, kreves det i dag godkjenning og bevis for at den fungerer. Det er i dag høye krav til forskning og resultater, som blir vanskelige og tidkrevende å oppfylle ved sjeldne kreftformer.

Den tiden har ikke alle kreftpasienter.

Forskerne mener veien videre er å se på andre måter å innhente den påkrevde dokumentasjonen for at en behandling fungerer. Som at sykehusene deler sanntidsdata etter en type behandling, sammenlignet med standardbehandling, for å bidra med innsikt i hvordan den har fungert.

At Europa har relativt like helsessystemer, blir et fortrinn, fordi det en større pasientbase og større sannsynlighet for å finne flere pasienter med samme sjeldne krefttype.

– Hvis vi bygger presisjonsonkologi som et ekte, lærende helsesystem, forankret i data fra både studier og klinisk praksis og i adaptiv beslutningstaking, slutter likeverdig tilgang å være en floskel og blir i stedet en del av hvordan vi driver kreftomsorg hver dag, sier Taskén.

EU står overfor en energikrise som følge av Iran-krigens innvirkning på olje- og gassprisene. Unionen oppfordrer medlemmene til å begrense gassbruken.

Det fremkommer i et brev som Reuters har sett og som EUs energikommissær sendte ut til medlemslandene fredag. EU er meget avhengig av importert olje og gass. 80 prosent av unionens behov dekkes av kjøp utenfra EU.

EUs gasslagre er rundt 70 prosent fulle, 12 prosentpoeng lavere enn på samme tid i fjor, ifølge tall fra Gas Infrastructure Europe.

Norge dekker rundt 30 prosent av gassforbruket og 14 prosent av oljeforbruket i EU og Storbritannia.

I forrige uke ble det kjent at EU-kommisjonen ifølge kilder vil videreføre EUs krav om en midlertidig stans i olje- og gassutvinningen i Arktis – stikk i strid med Norges ønsker.

Energiminister Terje Aasland (Ap) avviste tirsdag at EU skal styre norsk petroleumspolitikk.

– Norge bestemmer over norske ressurser, ikke EU. Norge har over 40 års erfaring med trygg olje- og gassproduksjon i nordområdene, og det vi produserer her eksporteres til EU og Storbritannia, sa Aasland.

– Det er fullstendig galskap å stanse letingen etter olje og gass i Barentshavet. Sokkeldirektoratet har pekt på at det er i Barentshavet vi har de største uoppdagede ressursene, skrev stortingsrepresentant Kristoffer Sivertsen i Frp til NTB.

Senterpartiet vil gjøre fjerning av CO2-avgiften for fiskeflåten til et hovedkrav i budsjettforhandlingene. MDG kaller forslaget bakstreversk.

– Avgiften fungerer ikke. Den gir økte utslipp. Vi forventer at regjeringen i statsbudsjettet fremmer forslag om å fjerne denne avgiften, sier Sps finanspolitiske talsperson Bjørn Arild Gram til NRK.

Ifølge NRK har mange fiskebåter den siste tiden dratt til Shetland eller andre utenlandske havner for å fylle drivstoff uten CO2-avgift. Det gir lengre turer og økte utslipp.

MDG-nestleder Jonas Maas Nilsen mener forslaget fra Sp er bakstreversk og gammeldags.

– De har en løsning for alle problemer og utfordringer langs kysten og ute i distriktene, og det er billigere diesel.

Han vil heller hjelpe fiskerne gjennom CO2-kompensasjon.

Administrerende direktør Audun Maråk i arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt støtter kravet om å fjerne avgiften. Han mener avgiften svekker verdiskapingen og rammer maritime servicenæringer langs kysten.

Fire partier, Sp, SV, MDG og Rødt, skal i høst forhandle med regjeringen om statsbudsjettet for neste år.

Stavanger Aftenblad fant kokainspor på rundt 21 prosent av 53 testede toaletter under energimessen ONS. Arrangøren vil be politiet om råd.

Avisen testet de samme toalettene mandag og onsdag under årets messe i Stavanger. Ved åpningen mandag ga rundt 6 prosent utslag. Onsdag ettermiddag var andelen økt til rundt 21 prosent, skriver Stavanger Aftenblad.

Avisen benyttet testservietter som skifter farge ved kontakt med kokain. Men også enkelte andre stoffer kan gi utslag og prøvene ble derfor analysert i samarbeid med Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger. Analysene bekreftet kokain i alle prøvene med tydelige utslag.

– Det at det er kokain, det er det ingen tvil om, sier analytisk kjemiker Cato Brede ved sykehuset til avisen.

Kommunikasjonssjef Line Grønhaug i ONS sier arrangøren tar funnene alvorlig.

– Vi ser veldig alvorlig på det, og setter pris på at Aftenbladet avdekker dette. Det er imot norsk lov, og er langt fra de verdiene ONS har og det vi ønsker å være assosiert med, sier hun.

Årets ONS gikk av stabelen fra mandag 24. til torsdag 27. august, og samlet over 69.000 deltakere fra 92 land. Arrangementet ble etablert i 1974 under navnet Offshore Northern Seas og var opprinnelig en ren petroleumsmesse, men har siden utviklet seg til en bred møteplass for energi, teknologi, klima og politikk.

KI-giganten OpenAI sier at autonome agenter fra selskapet har lekket bilder som folk hadde lastet opp til ChatGPT.

– Vi har identifisert 53 tilfeller til nå der brukere har lastet opp bilder og som så ble publisert, står det i en uttalelse fra selskapet.

Ifølge OpenAI ble bildene publisert av autonome KI-agenter på bildedelingsplattformer.

– Vi har i samarbeid med tjenestene fjernet mesteparten av dette innholdet og fortsetter arbeidet med å fjerne resten, står det i uttalelsen.

Agentene, som er selvgående dataprogrammer som handler uten menneskelig påvirkning, skulle trene og evaluere data mens de brukte tredjepartstjenester.

OpenAI sier også at det har varslet «flere titall» organisasjoner om at agenter fra selskapet har tatt seg inn på deres nettsteder og hentet ut informasjon.

– Noen av nettstedene det dreier seg om er drevet av regjeringer, universiteter, offentlige etater og andre institusjoner. Mesteparten av tilfellene vi har gått gjennom dreier seg om fullføring av små forskningsoppgaver, som å hente ut offentlig tilgjengelig nettinnhold for å få svar på spørsmål, sier selskapet.

Ifølge Bloomberg skal det blant annet dreie seg om USAs statistiske sentralbyrå US Census og det amerikanske finanstilsynet SEC.

Gjennomgangen er del av en større granskning som OpenAI gjennomfører etter et tilfelle tidligere i år der KI-agenter brøt seg ut av det som skulle være et lukket testmiljø, og samarbeidet autonomt for å skaffe tilgang til internett og hacke KI-programvarebiblioteket Hugging Face.

Onsdag ble det kjent at en OpenAI-agent hadde skaffet seg ulovlig tilgang til en nettportal tilhørende Australias helsevesen.