Redusert trafikk ved New York-flyplass etter flykollisjon
Trafikken ved flyplassen LaGuardia i New York kommer til å være redusert en tid framover etter at et passasjerfly krasjet med en brannbil på rullebanen søndag.
To flygere omkom i ulykken, mens rundt 40 personer ble skadet.
Mandag opplyste transportminister Sean Duffy at driften ved flyplassen kommer til å være redusert i noe tid framover.
Ifølge USAs luftfartstilsyn FAA er rullebanen stengt fram til fredag.
LaGuardia er den minste av tre flyplasser i New York, og søndagens ulykke førte til at den ble stengt for trafikk. Men mandag klokka 14 lokal tid åpner den igjen.
Flybransjen i USA er i stadig større krise, både på grunn av økte drivstoffpriser og stort fravær blant offentlig ansatt bakkemannskap. De har ikke fått lønn på over en måned som følge av den flere uker lange budsjettstriden i Kongressen.
De siste dagene har Trump har utplassert væpnede betjenter fra innvandringsmyndigheten Ice på rundt 14 flyplasser for å ta seg av de lange køene ved sikkerhetssjekkene.
Minst 15 drept i angrep mot by i Sudan
Hæren i Sudan anklages for å stå bak en rekke angrep mot byen Lagawa, der minst 15 mennesker ble drept mandag, sier en kilde i helsevesenet til AFP.
– 15 drepte og 23 sårede kom inn til sykehuset fra tre områder, sier kilden, som av hensyn til egen sikkerhet ønsker å være anonym
Lagawa ligger i delstaten West Kordofan, som kontrolleres av den paramilitære styrken RSF (Rapid Support Forces). Kordofan-regionen sør i Sudan er for tiden åsted for de hardeste kampene i den tre år lange borgerkrigen mellom RSF og regjeringshæren.
RSF anklager hæren for å stå bak mandagens angrep og hevder det er en del av militærets «systematisk granatild mot sykehus, markeder og boligområder i byene i Kordofan og Darfur». Den paramilitære gruppen sier regjeringshæren bruker droner i angrepene.
Begge sider i konflikten har jevnlig blitt anklaget for krigsforbrytelser, inkludert angrep mot sivile mål og bomgin uten å ta hensyn hva som blir truffet.
Tre drept i russiske angrep i Ukraina
Tre mennesker er drept i russiske angrep mot Ukraina natt til tirsdag, opplyser lokale myndigheter.
Natt til tirsdag gikk flyalarmen i alle Ukrainas regioner bortsett fra Odesa.
To personer ble drept i Poltava, og en i Zaporizjzja, sier militæradministrasjonen i de to regionene tidlig tirsdag morgen.
– To boligblokker og et hotell fikk skader som et resultat av fiendens angrep mot Poltava. To personer ble drept og sju såret som følge av angrepet, skriver militæradministrasjonen i Poltava på Telegram. Tallet på sårede ble kort tid senere oppjustert til elleve.
Ivan Fedorov, som leder militæradministrasjonen i Zaporizjzja skriver i en annen melding på Telegram at «en person ble drept og tre såret» da Russland gjennomførte et omfattende rakett- og droneangrep mot regionen, som ligger sørøst i landet.
Juryen i Google- og Meta-rettssak sliter med å bli enig
Juryen i en rettssak mot Google og Meta sier den sliter med å komme til enighet når det gjelder ett av selskapene.
Etter over en uke med avstemninger har de fortsatt ikke klart å komme til en konklusjon, skriver Reuters. Juryen presiserer ikke hvilket av selskapene som volder dem så mye hodebry.
Dommer Carolyn B. Kuhl i Los Angeles sier jurymedlemmene bør komme fram til en kjennelse. Hvis ikke må saken gå på nytt, med en ny jury.
En kvinne i 20-årene har gått til sak mot de to IT-gigantene og anklager dem for å gjøre henne avhengig av sosiale medier i ung alder. Hun sier det forverret depresjonen og selvmordstankene hennes. Rettssaken, der Metas toppsjef Mark Zuckerberg har vært kalt inn som vitne, skal avgjøre om Googles Youtube og Metas Instagram har et medansvar for de psykiske problemene til kvinnen, som har vært en flittig bruk av sosiale medier siden barndommen.
Asia-børsen henter seg inn – oljeprisen igjen over 100 dollar
Etter et kraftig fall mandag, snudde oljeprisen og steg igjen til over 100 dollar fatet natt til tirsdag. I Asia hentet børsene seg inn etter mandagens nedtur.
Nikkei-indeksen i Tokyo gikk opp 0,8 prosent da handelen startet tirsdag formiddag og tok dermed inn noe av tapet fra dagen før. I Seoul var Kospi-indeksen opp 0,6 prosent kort tid etter åpning, mens Hang Seng-indeksen i Hongkong steg med 1,1 prosent. Hovedindeksen i Shanghai hadde en noe mer beskjeden økning på 0,2 prosent tirsdag morgen.
Da tirsdagens oljehandel startet ved midnatt steg prisen på nordsjøolje med 2,9 prosent til 102,84 dollar fatet. Amerikansk lettolje ble 3,5 prosent dyrere og ble ved 2-tiden norsk tid omsatt for 91,20 dollar per fat.
Dagen før falt prisen over 10 prosent kom etter at USAs president Donald Trump besluttet å utsette nye angrep mot Iran mens han skrøt av «veldig gode» samtaler med iranerne.
Iran har på sin side avvist at det foregår forhandlinger med USA.
Oljeprisen har økt kraftig i kjølvannet av USA og Israels krig mot Iran, ikke minst fordi Hormuzstredet, der rundt en femdel av verdens olje normalt passerer, er nesten helt stengt for skipstrafikk.
Japans statsminister Sanae Takaichi skriver på X landet fra torsdag vil begynne å frigi olje tilsvarende en måneds forbruk fra felles oljereserver landet har sammen med Saudi-Arabia, Emiratene og Kuwait. Oljen Japan frigir er en del av en innsats koordinert av Det internasjonale energibyrået (IEA) for å lette presset i oljemarkedet.
Flere drept i angrep mot iranskstøttet milits i Irak
Minst seks personer ble drept i luftangrep mot en iranskstøtet sjiamilits i Irak, sier kilder i sikkerhetsapparatet til Reuters.
Angrepet var rettet mot et område som tilhører gruppen Popular Mobilization Forces, som støttes av Iran, melder nyhetsbyrået.
Blant de drepte er lederen for gruppens operasjoner i den vestirakiske provinsen Anbar, der angrepet skjedde, sier kildene. De opplyser at ytterligere femten personer ble såret i angrepet.
Den tidligere paramilitære koalisjonen Popular Mobilization Forces er formelt er en del av Iraks væpnede styrker, men inkluderer også enkelte proiranske grupper, skriver nyhetsbyrået AFP.
FN foreslår toppmøte om marint biologisk mangfold neste år
Det første toppmøte om FN-avtalen om bevaring av biologisk mangfold i internasjonalt farvann bør holdes i januar 2027, foreslår komité.
Etter flere års forsinkelser var avtalen ratifisert av 60 land i september i fjor. Avtalen er juridisk bindende og skal beskytte områder med biologisk marint mangfold som ligger utenfor enkeltlands kontroll, det vil si i internasjonalt farvann utenfor territorialfarvann og økonomiske soner.
Norge signerte den såkalte BBNJ-avtalen i september 2023 og ratifiserte den i juni i fjor.
Diplomaten Janina Coye-Felson fra Belize er en av lederne for komiteen som jobber med implementering av avtalen. Hun sier hennes gruppe anbefaler at det første toppmøtet knyttet til avtalen holdes mellom 11. og 22. januar neste år ved FNs hovedkvarter i New York.
Selv om det åpne havet – utenfor 200-milsgrensen som reguleres av hvert enkelt land – utgjør nesten halvparten av klodens overflate, har det ofte blitt oversett i kampen for å bevare miljøet. I dag er rundt 1 prosent omfattet av vernetiltak.
På en konferanse om biologisk mangfold i 2022 gikk verdens land inn for å verne 30 prosent av verdens land- og havområder innen 2030.
Raketter avfyrt fra Irak mot militærbase nordøst i Syria
Minst sju raketter ble mandag avfyrt av en proiransk irakisk gruppe mot en militærbase nordøst i Syria, ifølge to irakiske sikkerhetskilder.
Det er det første angrepet i sitt slag siden Israel og USA gikk til krig mot Iran.
Amerikanskledede styrker som har kjempet mot IS i Syria, skal nylig ha forlatt basen, ifølge en sikkerhetskilde og Syrian Observatory for Human Rights (SOHR).
Myndighetene i Irak beslagla mandag en utskytingsrampe for raketter på toppen av en utbrent lastebil i Rabi'a-distriktet, ikke langt fra den syriske grensen. Den irakiske hæren skal ha startet en omfattende jakt på gjerningspersonene.
Det syriske militæret oppgir at det en base i byen Hasaka som er blitt utsatt for et rakettangrep. I uttalelsen oppgis det at basen tilhører det syriske militæret, og det står det ingenting om at den huser amerikanske styrker.
Bahrain vil at FNs sikkerhetsråd skal gi grønt lys for maktbruk i Hormuzstredet
Bahrain har lagt fram et forslag til en resolusjon i FNs sikkerhetsråd som åpner for maktbruk for å sikre skipsfarten i og ved Hormuzstredet.
Nyhetsbyrået Reuters skriver mandag at de har sett utkastet. Forslaget støttes av de andre arabiske landene ved Persiabukta, men diplomater mener det er liten sjanse for at det blir vedtatt. Det skyldes at Russland og Kina trolig kommer til å legge ned veto.
I teksten blir Irans handlinger i Hormuzstredet omtalt som en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet.
Forslaget innebærer at alle land får mandat til å bruke «alle nødvendige midler» – enten alene eller via frivillige flernasjonale koalisjoner – for å sikre gjennomfart og hindre handlinger som blokkerer eller påvirker internasjonal sjøfart.
Bekymringen i de rike oljelandene i regionen er stor for at Iran kommer til å fortsette med blokaden av det viktige stredet, der om lag 20 prosent av verdens olje- og gassforsyninger passerer.
Skipsfarten gjennom Hormuzstredet har så å si stanset helt opp etter at Iran gikk til angrep på flere fartøy som følge av USA og Israels angrepskrig.
Den 11. mars vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som fordømmer Irans angrep på landene ved Persiabukta i forbindelse med krigen. Den fordømmer også Irans angrep på skip som seiler via Hormuzstredet. Også denne resolusjonen ble lagt fra av Bahrain, som nå er blant Sikkerhetsrådets ikke-permanente medlemmer. Den fikk støtte fra 13 av rådets 15 medlemsland. Russland og Kina brukte ikke vetoretten, men avsto fra å stemme.
WHO: En av fem tuberkulosetilfeller i Europa blir ikke diagnostisert
En estimert femdel av tuberkulosetilfellene i Europa blir ikke oppdaget eller meldt inn, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
I 2024 ble det meldt inn nesten 162.000 tilfeller av tuberkuloseinfeksjoner i Europa, men det egentlige antallet var trolig nærmere 204.000, heter det i en rapport fra WHOs Europa-avdeling.
Rapporten sier også at tuberkulosetypen MDR-TB, som er resistent mot flere typer medisiner, forekommer i større grad i Europa enn det globale gjennomsnittet. I Europa utgjør MDR-TB 23 prosent av tilfellene, mot 3,2 prosent på verdensbasis. Denne typen er vanskeligere å behandle og oftere dødelig.
De to problemene er knyttet sammen, ifølge WHO. Forsinket diagnose øker sannsynligheten for smitte, og gjør sykdommen vanskeligere å behandle. Mer spredning av sykdommen kan igjen føre til flere tilfeller der behandlingen mislykkes, noe som er en nøkkelpådriver for medikamentresistens.
WHOs Europa-avdeling omfatter 53 land, inkludert Russland og flere sentralasiatiske land.