Nyhetsstudio

Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 1,56 kroner per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 1,52 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 90,2 øre, i Nord-Norge blir den 26,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,48 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest, midt og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 2,17 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 4 og 5 på natten i Nord-Norge, da på 17,6 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 73,9 øre, Sørvest-Norge 49,1 øre, Midt-Norge 62,7 øre og Vest-Norge 1,012 kroner.

Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,31 kroner per kWh og 22,6 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 55,3 øre per kWh og 2,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Ukraina vil ha penger og teknologi i bytte mot å hjelpe land i Midtøsten med å forsvare seg mot iranske droneangrep, sier president Volodymyr Zelenskyj.

Ukraina har nylig sendt spesialister til fire land i regionen.

Ifølge presidenten består hvert team av titalls personer som kan komme med ekspertvurderinger og demonstrere hvordan luftforsvar mot droner kan håndteres.

Han sier også at Ukraina forstår at USA nå er opptatt med krigen mot Iran, men at de håper å ikke miste amerikanernes støtte.

– Vi viser vår vilje til å hjelpe USA og deres allierte i Midtøsten ved å tilby oss å dele Ukrainas ekspertise på droner, og vi har et sterkt håp om at USA som følge av Midtøsten ikke vil snu ryggen til spørsmålet om krigen i Ukraina, sier Zelenskyj.

Uttalelsene ble gitt på et pressemøte i Kyiv lørdag på betingelse av at de ikke ble publisert før søndag morgen.

Ettersom Russland har brukt iranskproduserte droner i krigen mot Ukraina, og også produsert lignende droner i Russland, har Ukraina utviklet sitt eget avanserte droneforsvar.

Samme type angrepsdroner skal nå være i bruk av Iran i angrep mot Israel og andre mål i Midtøsten etter at USA og Israel gikk til krig mot landet.

De forente arabiske emirater melder om nye iranske rakett- og droneangrep, dagen etter at Iran truet med å angripe tre av landets viktigste havner.

Ifølge forsvarsdepartementet ble angrepene søndag morgen stanset av landets luftvernsystemer.

Iran har anklaget USA for å bruke «havner, kaianlegg og skjulesteder» i Emiratene til å angripe den iranske øya Kharg, som brukes til utskiping av om lag 90 prosent av Irans oljeeksport.

USA angrep en rekke militærinstallasjoner på den strategisk viktige øya natt til lørdag, men sparte oljeinstallasjonene, ifølge både USA og Iran.

Lørdag kveld amerikansk tid truet president Donald Trump med å angripe øya igjen.

Et viktig oljeanlegg i Emiratene sto lørdag i brann etter å ha blitt rammet av deler av en drone.

Natt til lørdag uttalte en rådgiver til Emiratenes president at landet har rett til å forsvare seg selv mot det han kalte terrorangrep, men han sa også at Emiratene fortsatt ønsker å handle fornuftig og med tilbakeholdenhet.

De seks flybesetningsmedlemmene som ble drept da et amerikansk tankfly styrtet i Irak torsdag, er identifisert.

– Alle besetningsmedlemmene på om bord på et amerikansk KC-135 tankfly som gikk ned i Vest-Irak, er nå bekreftet døde, opplyste USAs hovedkommando for Midtøsten (Centcom) torsdag.

Lørdag opplyser det amerikanske forsvarsdepartementet at alle seks er identifisert. De seks, fire menn og to kvinner, var mellom 28 og 38 år.

Det er fortsatt ikke kjent hvorfor flyet styrtet, men Centcom gjorde det tidlig klart at det ikke skjedde som følge av fiendtlig ild eller beskytning fra egne styrker. En iranskstøttet irakisk milits hevder at de skjøt ned flyet, men det avvises av USAs hovedkommando for Midtøsten.

KC-135-tankflyene utgjør ryggraden i det amerikanske militærets lufttankflåte – og er helt kritisk for å kunne gjennomføre oppdrag i luften uten å måtte lande for å fylle drivstoff.

13 amerikanske soldater er så langt drept siden USA og Israel startet angrep mot Iran 28. februar.

USAs president Donald Trump sier vilkårene for en Iran-avtale fortsatt ikke er gode nok – og at USA muligens angriper Kharg-øya en gang til for moro skyld.

I et intervju med NBC News sier Trump at han så langt ikke har vært villig til å inngå en avtale med Iran for å avslutte krigen.

– Iran vil inngå en avtale, men jeg vil ikke inngå den fordi vilkårene fortsatt ikke er gode nok, sa Trump og la til at eventuelle vilkår må være veldig solide.

Hva slags vilkår han ønsker i en potensiell avtale ønsket han ikke si, men la til at en forpliktelse fra Iran om å fullstendig oppgi alle ambisjoner om atomvåpen er en selvfølge.

Trump kommenterte også lørdagens amerikanske angrep på Kharg-øya, der rundt 90 prosent av Irans oljeeksport passerer. Han hevder alle militære mål er ødelagt, men at det er mulig at de treffer den noen ganger til, for moro skyld.

Presidenten stilte også spørsmål om Irans nye øverste leder, Mojtaba Khamenei, fortsatt er i live.

– Jeg hører at han ikke lever, men hvis han gjør det, bør han gjøre noe veldig smart for sitt land, og det er å overgi seg, sa Trump – før han kalte nyheten om Khamenei død for et rykte.

Politiet er nå sikre på at ingen er tatt av skredet som ble meldt om i fjellet Høgevarde i Flå i Hallingdal.

– Helikopteret har nå søkt grundig, og alt tyder på at skredet er gammelt. Det vil si at vi er sikre på at det ikke er folk i skredet, opplyser politiet i politiloggen.

Et helikopter som var på vei til Gaustablikk, ble omdirigert til Flå. Nå avsluttes dette oppdraget.

Det er ikke varslet snøskredfare i området.

Politiet slår fast at ingen er tatt av skredet i Telemark. Helikopter, hunder og mannskaper søkte etter folk i flere timer ved Toreskyrkja og Gaustablikk.

– Søket avsluttes. Vi har fått kontakt med en mann som løste ut skredet cirka klokka 13. Han var alene og er i god behold, opplyser politiet

De takker frivillige som bidro i den omfattende redningsaksjonen.

– Vi har opplysninger om skispor inn i skredet, skrev operasjonsleder Ottar Steinstø i Sørøst politidistrikt i politiloggen lørdag ettermiddag ved 16-tiden.

To helikoptre ble sendt til stedet, samt mannskaper og hunder.

Fredag sendte NVE ut skredvarsel om moderat fare for snøskred i Vest-Telemark.

– Det vil være mulig å løse ut skred i fokksnøen som har blitt dannet de siste dagene. Det finnes også vedvarende svake lag i snøen som kan gi store skred, heter det i varselet på varsom.no.

Søndag er det oransje farevarsel med betydelig snøskredfare ved Gaustablikk.

USAs bombing av oljeøya Kharg kan få en dominoeffekt som vil påvirke prisene på bensin og diesel. Det kan få store konsekvenser, ifølge råvareanalytiker.

USAs president Donald Trump sier at alle militære mål på oljeøya Kharg er ødelagt. Trump truer også med å slå til mot oljeinfrastrukturen om ikke fartøyer får passere Hormuzstredet.

– Øya er utrolig viktig for Irans oljeeksport. Det som uroer nå, er hva dette angrepet vil lede til, hva konsekvensene vil bli, sier råvareanalytiker Christian Kopfer i Handelsbanken.

Kopfer mener at et iransk svar kan få ødeleggende konsekvenser for hele oljeeksporten i regionen, noe som kan føre til svimlende bensin- og dieselpriser.

Han mener at det er vanskelig å vite hvordan Iran kommer til å svare på angrepet. En mulighet er at landet kommer til å angripe kritisk oljeinfrastruktur som Iran anser for å være tilknyttet USA.

– Går dette videre til å bli angrep mot raffinerier, kan det få utrolige konsekvenser rent energipolitisk, sier han.

Den amerikanske banken JP Morgan har sagt at et angrep mot Kharg innebærer at Irans muligheter for eksport av råolje reduseres drastisk. Banken mener at det trolig fører til et svar i Hormuzstredet, der Iran forbyr fartøyer med råoljetransport fra land som har deltatt i krigen, å passere.

– Det kan bli verre og verre. Men inntil videre handler alt om å åpne opp stredet for sikker trafikk, sier Kopfer.

Minst to indiske skip har forlatt Persiabukta gjennom Hormuzstredet til tross for den iranske blokaden.

Irans ambassadør til India opplyste lørdag at Iran vil gi enkelte indiske skip trygg passasje gjennom stredet. Beslutningen utgjør et sjeldent unntak fra blokaden som Iran har innført mot skipstrafikken i Hormuzstredet.

Stredet spiller en nøkkelrolle for eksport av olje og gass fra landene rundt Persiabukta, og blokaden har ført til en kraftig økning i oljeprisen.

En indisk tjenestemann sier at to skip så langt har fått passere, og at 92.000 tonn flytende petroleumsgass (LPG) nå er på vei til India.

Han sier også at 33 skip med indisk flagg fortsatt befinner seg vest i Hormuzstredet, og at India vil forsøke å få alle de gjenværende indiske skipene ut av Persiabukta.

I sin tale til landsstyret anklager Frp-leder Sylvi Listhaug regjeringen for handlingslammelse i forsvarspolitikken og sier at forsvar er viktigst for partiet.

Arbeidet med å bygge opp Norges forsvar går alt for sakte, sier Listhaug.

– Det er alvorlig at Norge har en regjering, som til tross for at de innser at vårt land står i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen i moderne tid, mangler handlekraft, sier hun.

Fremskrittspartiet skal styrke forsvaret og sørge for trygghet for land og folk, sier hun.

– Dette handler om tryggheten for våre egne innbyggere og vårt eget land. Det er ingenting som er viktigere enn å styrke Forsvaret, sier hun.

Spesielt peker hun på manglende dronekapasitet og luftvern, et område som våre skandinaviske naboer har kommet lenger på, ifølge Listhaug.

Videre peker hun på manglende utstyr, lav øvelsesaktivitet og lite fremdrift i viktige samarbeidsprosjekter med industrien.

– Vi kan ikke utrede alt i årevis, la byråkrati og reguleringer stoppe sikringen av landet. Vi trenger handling – ikke Arbeiderpartiets handlingslammelse, sier Listhaug.