Nyhetsstudio

Alle Irans flyselskaper kommer til å få problemer med å fungere verden over allerede to dager etter innføringen av USAs sanksjoner, sier finansminister Scott Bessent.

Den 23. september vil «alle de iranske flyselskapene være nedstengt verden rundt», sier Bessent i et intervju med CNBC.

– Hvis du lander, kan du ikke gi dem bensin, du kan ikke gi dem landingstjenester, du kan ikke selge dem billetter, ellers vil du bli kastet ut av dollar-systemet, sier Bessent.

I slutten av august varslet Bessent at USA ville innføre nye sanksjoner mot Iran hver uke.

Problemer hos selskapet Tieto skaper litt trøbbel for Vipps-brukere og Sparebank 1-kunder mandag. Man kan imidlertid fortsatt «tæppe» og betale fra kort hos Vipps.

– På grunn av driftsproblemer kan du oppleve problemer med betalingstjenester. Vi beklager ulempene dette medfører og jobber med å løse problemene, heter det i en melding i Sparebank 1s mobilløsning.

Kommunikasjonsdirektør Christine Meling sier til TV 2 at banken jobber med å løse problemene.

Også Vipps har trøbbel, melder VG. Problemene der går på vennebetaling som ikke fungerer fra enkelte banker, sier kommunikasjonssjef Kari Kjær til avisa. Hun understreker at vippsing gjennom kort og såkalt «tæpping» funker som normalt.

Overfor NTB bekrefter hun at én av bankene med trøbbel er Sparebank 1, men sier at det er uklart hvilke andre. Selve problemet ligger hos Tieto, som har bankinfrastruktur i enkelte banker.

– Jeg kan bekrefte at vi har en teknisk feil i vår infrastruktur som gjør at det er tregheter med å få gjennomført vennebetalinger i Vipps, sier kommunikasjonssjef Geir Remman i Tieto.

Remman legger til at det er snakk om flere banker, men at det ikke er klart akkurat hvilke som er rammet ennå – utenom Sparebank 1.

Han understreker at det er snakk om tregheter, men at dette for en god del brukere vil oppleves som at det ikke lar seg gjøre. Selskapet beklager ulempene det medfører for kundene.

USAs finansminister Scott Bessent sier USA og Kina skal opprette en direktelinje for å kunne kommunisere om sikkerhetsrelaterte KI-hendelser.

I et intervju med CNBC bekrefter Bessent at en slik linje skal opprettes.

– Og så vil vi begynne å diskutere prosedyrer, slik at begge parter kan bli enige om hva de viktigste KI-farene er. Om det er ukontrollerbare agenter eller ikke-statlige aktører, sier Bessent.

Han hadde søndag et møte med Kinas visestatsminister He Lifeng i New York hvor forslaget om en ny varslingsordning for KI-hendelser ble diskutert.

Sikkerheten rundt utviklingen av kunstig intelligens (KI) har fått økt oppmerksomhet den siste tiden, i kjølvannet av en mye omtalt hendelse hos KI-giganten OpenAI i vår. En «sverm» av selskapets KI-agenter hacket på eget initiativ både OpenAI og et annet KI-selskap.

Ansatte i KI-selskapet Anthropic hevdet nylig at KI-utviklingen utgjør en trussel mot menneskeheten.

Ifølge Bessent skal USA og Kina ha et nytt møte om kunstig intelligens (KI) i Shenzhen i Kina om rundt to måneder.

I 2025 sto datasentre for 2,26 prosent av det totale strømforbruket i Norge. Det er nær en firedobling fra 2022.

Det kommer fram i en ny rapport fra Elhub.

Datasentre sto i 2025 for 2,26 prosent av det totale strømforbruket i Norge.

Sammen med elektrifiseringen av transport og petroleumsvirksomhet er datasentre ventet å være en av de sterkeste driverne bak forbruksveksten de kommende årene, står det i rapporten.

Størst forbruk i Helse Midt-Norge

Et av hovedfunnene i rapporten er at datasentrenes årlige strømforbruk nesten firedoblet seg årlig strømforbruk fra 2022 til 2025.

Veksten fortsetter inn i 2026, hvor strømforbruket fram til 31. august var 7,8 prosent høyere enn i samme periode året før.

Slik ser utviklingen ut:

* 2022: 0,82 TWh (terrawattimer)

* 2023: 1,36 TWh

* 2024: 1,97 TWh

* 2025: 3,14 TWh

* 2026 (fra 1.1 til 31.8): 2,03 TWh

Forbruket er størst i prisområde NO3 – Midt-Norge, hvor datasenterforbruket utgjorde hele 4,58 prosent av regionens totale strømforbruk.

Bruker halvparten av kapasiteten

Selv om forbruket vokser, er det faktiske strømforbruket bare halvparten av hva det ville vært om alle datasentre brukte sin individuelle toppkapasitet samtidig.

I august 2026 ble det i snitt brukt 370 MWh (megawattimer) i timen. Dersom alle målepunktene hadde brukt sin historiske toppverdi på samme tid, kunne forbruket ha nådd 740 MWh.

– Dette illustrerer at reservert kapasitet alene ikke nødvendigvis gir et fullstendig bilde av hvordan datasentre belaster kraftsystemet, skriver Elhub.

Tegn til prisrespons

Datasentrene har generelt et stabilt strømforbruk, men enkelte aktører viser tegn til at de tilpasser forbruket etter strømprisen.

I NO3 kan det se ut til at forbruket går ned ved høye strømpriser, mens forbrukskurven i NO1 i større grad følger forbrukernes hverdagsrytmer.

Elhub skriver at selv om forbruket gjennomgående er stabilt, viser måledataene at datasentre kan gjøre større endringer i effektuttaket på kort tid.

Etter opplysningene om at EU-kommisjonen fastholder sin motstand mot olje- og gassutvinning i Arktis, understreker energiminister Terje Aasland (Ap) at det er Norge som bestemmer over norske ressurser.

– Norsk sokkel står for om lag 30 prosent av gassforbruket og 14 prosent av oljeforbruket i EU og Storbritannia. Uten norske leveranser ville energisituasjonen i Europa vært langt mer krevende, sier Aasland i en uttalelse til NTB.

Han påpeker at Norge har over 40 års erfaring med trygg olje- og gassproduksjon i nordområdene.

– Norge bestemmer over norske ressurser, ikke EU, fastslår Aasland.

Bakgrunnen for uttalelsen er at flere EU-kilder mandag opplyser at EU-kommisjonen vil fastholde unionens såkalte moratorium på ny olje- og gassutvinning i Arktis. Både Euronews,NRK og Energi og Klima melder at de får dette opplyst fra en ikke navngitt EU-talsperson.

Norge har lenge drevet aktiv lobbyvirksomhet for å få EU til å fjerne moratoriet. Aasland sa nylig til nyhetsbyrået Reuters at «fortsatt aktivitet i Barentshavet tjener både norske og europeiske interesser».

Reaksjonene er delte – og sterke – på nyheten om at EU vil opprettholde sin motstand mot ny olje- og gassutvinning i Arktis.

– EU burde heller være takknemlig for at norsk olje og gass har bidratt til å unngå en enda mer kritisk energisituasjon i Europa, sier energipolitisk talsperson Maren Grøthe i Senterpartiet til NTB.

På den andre siden av politikken påpeker nestleder Lars Haltbrekken i SV at naturen i Arktis er svært sårbar for oljesøl.

– Derfor er det gledelig at EU-kommisjonen fortsatt sier nei til olje- og gassvirksomhet her. Regjeringen må lytte til EU og stanse planene om storstilt satsing på olje- og gassutvinning i Arktis, sier Haltbrekken.

Virkelighetsfjern politikk

Energiminister Terje Aasland (Ap) understreker at det er Norge som bestemmer over norske ressurser.

– Uten norske leveranser ville energisituasjonen i Europa vært langt mer krevende, sier Aasland i en uttalelse til NTB.

Hans syn deles av Fremskrittspartiet som viser til hvordan Europa allerede sliter med høye energipriser og svekket konkurransekraft.

– Det er alvorlig at EU ikke ser den strategiske betydningen av norsk olje og gass. Samtidig tror jeg ikke Europa kommer til å stoppe å kjøpe norske petroleumsprodukter. Det er vanskelig å finne et bedre eksempel på hvor virkelighetsfjern og dobbeltmoralsk europeisk klima- og energipolitikk er blitt, sier energipolitisk talsperson Tor Mikkel Wara.

Trosset intens norsk lobby

Flere norske miljøorganisasjoner har samlet seg i det som heter Alliance to Preserve the Moratorium on Oil Drilling in the Arctic. I tre år har alliansen drevet aktiv lobbyvirksomhet i Brussel for å påvirke EUs oppdaterte strategi for nordområdene.

– EU avviser Norge og norsk oljelobby kontant. Selv i en knalltøff energiskvis, med intens lobby fra norske myndigheter, prioriterer EU klima og arktisk natur. Det står det stor respekt av, sier Bellona-leder Frederic Hauge til NTB.

Han forteller at norske myndigheter har brukt store ressurser og presset EU-kommisjonen hardt for fortsatt satsing på fossil energi.

– Miljøbevegelsen har jobbet for et oljefritt Arktis lenge, og vi i Bellona har jobbet tett på kommisjonen for å få dette til. Avgjørelsen er av enorm betydning, sier Hauge.

Vil ha traktat

– EU har stått imot en knallhard lobbykampanje fra norske aktører. Det er godt nytt for klimaet, men det skulle bare mangle at EU setter tryggheten til egne innbyggere over kortsiktig profitt for norske oljetopper, sier leder Haldis Tjeldflaat Helle i Greenpeace Norge, som også er en del av alliansen.

Alliansen har vært ledet av mangeårig EU-rådgiver og MDG-politiker Paal Frisvold.

– Teksten sier EU skal jobbe for å etablere en internasjonal traktat for å forhindre oljeproduksjon i Arktis. Og at de kan vurdere å la være å importere olje og gass produsert i regionen, sier han til NTB.

Norsk suverenitet

Bransjeorganisasjonen Offshore Norge sier industriaktivitet i nord både sikrer bosetting og arbeidsplasser og bidrar til økt sikkerhet for både Norge og EU.

– I dag kommer omlag 30 prosent av gassen som Norge leverer til Europa fra nord. Om få år vil 50 prosent av gassen vi leverer til Europa, komme fra nord, sier administrerende direktør Hildegunn T. Blindheim.

Hun trekker fram et annet faktum og det gjelder den økte importen av russisk LNG. Tall fra den belgiske tenketanken Bruegel viser økt import av russisk gass i 2025.

– På åtte måneder har EU brukt mer på russisk gass fra Arktis enn i hele 2025. Det understreker behovet for norske leveranser i lang tid fremover, sier Blindheim.

Det danske legemiddelselskapet Novo Nordisk varsler fortsatt satsing innen diabetes og vektreduksjon, men ser også på blant annet lever- og hjertesykdommer.

Toppsjef Mike Doustdar presenterte den oppdaterte strategien på en kapitalmarkedsdag i London mandag. Han snakket om styrking av kjernevirksomheten, der selskapet blant annet står bak diabetesmedisinen Ozempic og Wegovy, som brukes for å få ned vekta. Samtidig mener han det er på tide å utvide virksomheten.

Markedet så ikke ut til å være overbevist, og aksjekursen falt nesten umiddelbart 5 prosent på København-børsen. Den hentet seg noe inn igjen og lå ved 11-tiden på rundt 270 kroner per aksje, drøyt 4 prosent under sluttkursen fredag. Det siste året har aksjen falt nærmere 30 prosent.

Som en del av den oppdaterte strategien har Novo Nordisk som mål å lansere minst fem såkalte multiblockbuster-produkter innen 2030. Innen legemiddelindustrien er dette betegnelsen på et produkt med årlig salg på flere milliarder dollar.

Novo Nordisk er det klart mest verdifulle nordiske selskapet, med en børsverdi som er nesten tre ganger så høy som Equinors, Norges største selskap.

Onsdag legger Oslo-byrådet fram budsjettforslaget for 2027. Nær 400 millioner blir satt av til å styrke beredskapen de neste fire årene.

Det skriver NRK.

Byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) innrømmer at Oslo, andre kommuner og staten har nedprioritert tilfluktsrom i flere tiår.

– Vi tar nå grep og setter av 330 millioner kroner for å oppgradere og rehabilitere tilfluktsrommene i Oslo, slik at de er klare til å brukes, sier Solberg til kanalen.

Også «dekningsrom» skal prioriteres. Det er en enklere og billigere versjon av tradisjonelle tilfluktsrom. Dekningsrom kan for eksempel være i parkeringshus.

Byrådslederen sier til NRK at han vil legge fram en egen sak for bystyret senere i høst når det gjelder kommunens kriseberedskap som skal handle om informasjonssikkerhet og beredskap knyttet til IT.

– Vi er dessverre i en helt ny sikkerhetspolitisk situasjon. Vi må være forberedt på det verste. Så vi forbereder oss på alvorlig krise og krig, i tråd med det statlige myndigheter også gjør, sier Solberg.

(NTB)

124 avganger på totalt ni togstrekninger på Østlandet og Vestlandet er innstilt mandag som følge av lokførerstreiken.

Det viser oversikten hos Vy.

Følgende avganger rammes mandag:

Østlandet

L1 Spikkestad–Lillestrøm: 39 avganger blir innstilt

R13 Drammen–Dal: 13 avganger blir innstilt

R14 Asker–Kongsvinger: 12 avganger blir innstilt

R21 Stabekk–Moss: 2 avganger blir innstilt

RE10 Drammen–Lillehammer: 29 avganger blir innstilt

RE11 Skien–Eidsvoll: 2 avganger blir innstilt

RE20 Oslo S–Halden/Göteborg: 14 avganger blir innstilt

Vestlandet:

L4 Bergen–Arna: 6 avganger blir innstilt

R40 Bergen–Voss/Myrdal: 7 avganger blir innstilt

Det skjer etter at 46 lokomotivførere gikk ut i streik fredag morgen etter brudd i meklingen mellom Norsk lokomotivførerforbund og Vy.

111 avganger innstilles tirsdag, alle på Østlandet.

Vy anbefaler alle reisende om å sjekke reisesøket i Vy-appen eller på vy.no så lenge streiken pågår for oppdatert informasjon.

Enorme tanker fulle av laks med superkvalitet popper opp som paddehatter på Island. Men Sjømat Norge frykter ikke konkurransen – ennå.

En solfylt høstdag klapper ferja til kai på Vestmannaeyjar, Islands sørligste utpost.

På kaia møtes NTB av kommunikasjonssjef Óskar Jósúason i det nokså ferske oppdrettsselskapet Laxey. På et lite, vulkansk nes utenfor byen har et digert anlegg vokst fram.

Her har produksjonen av rosa fisk på land gått fra 0 til 4500 tonn på tre år.

Siden spaden ble satt i jorda i 2023, har 16 enorme betongtanker blitt bygget. De neste årene skal det komme ytterligere 32 tanker.

– Det går veldig fort, sier Jósúason og smiler fornøyd. Målet er å omtrent tidoble produksjonen til 42.000 tonn laks årlig.

Full kontroll

Laxey har full kontroll på hele produksjonen – fra lakseegg til smolt til slakteferdig fisk. Alt foregår i et nøye kontrollert økosystem der sykdom og lakselus holdes ute, laksen holdes inne, mens bunnfall og fiskeslam blir til gjødsel. Vannet som brukes, renses og resirkuleres. Det brukes ingen medisiner.

Mens fisken vokser, får den stadig større tanker å svømme i. Resultatet er atlantisk laks av superior-kvalitet.

– Mange Michelin-restauranter har kontaktet oss. De vil ha laksen vår, forteller Jósúason. Men foreløpig selges det meste til den norske laksedistributøren Seaborn.

Lukrativt

Så langt har driften gått så det suser. Siden oppstarten har Laxey hentet inn rundt 200 millioner euro, drøyt 2,1 milliarder kroner, i egenkapital. Den siste emisjonen ble betydelig overtegnet, ifølge iLaks.

Ifølge Jósúason ble ideen om Laxey unnfanget som et ledd i å skape arbeidsplasser på Vestmannaeyar, som i en årrekke opplevde fraflytting. I dag sysselsetter Laxey 116 personer, mens befolkningstallet har økt med 500 personer til 4700 siden oppstarten.

Og nå tjener bedriften penger.

– For at vi skal kunne overleve på lang sikt, må selskapet være bærekraftig og en kommersiell suksess, sier han.

Selv sitter Jósúason også i kommunestyret på Vestmannaeyjar som representant for Selvstendighetspartiet. Politikerne der jubler over suksessen så langt, forteller han.

Satser offensivt

Også andre steder på sagaøya satses det offensivt på landbasert lakseproduksjon. Produksjonen har gått fra nesten ingenting i 2015 til nærmere 60.000 tonn i fjor, viser statistikk.

Til sammenligning produseres det årlig rundt 1,5 millioner tonn laks i Norge. Og foreløpig frykter ikke Sjømat Norge konkurransen fra Island. I hvert fall ikke på kort og mellomlang sikt.

– Tvert imot. Volumene det er snakk om, er ikke så store at det vil påvirke markedet i særlig grad, sier fagsjef for politikk og kommunikasjon Krister Hoaas til NTB.

Han peker på at Norge er verdens største produsent av sjømat med om lag 50 prosent av produksjonen i verden. I tillegg har volumet av norsk laks vokst med flere hundre tusen tonn de siste årene. Og etterspørselen har økt i samme takt.

– Men på lengre sikt kan konkurransen bli tøffere, medgir han.

– Ikke realistisk

Mens laks på land er i rivende utvikling på Island, er situasjonen en annen i Norge. Her er det mest smolt som dyrkes fram i tanker.

I Norge blir ofte rømt oppdrettslaks, lakselus og forurensing av fjorden trukket fram som problemer. Selv om lakseproduksjon på land løser slike ting, tviler Hoaas på at det vil gå den veien her til lands.

– Med den kraftsituasjonen vi har i Norge, så tror jeg ikke det er realistisk å flytte norsk produksjon til landbasert. Det vil også kreve naturinngrep.

– Og det vi skal ha i bakhodet, er at vårt største konkurransefortrinn er jo nettopp at vi har en kyst som er veldig godt egnet til produksjon, sier Hoaas.