Nyhetsstudio

Ballsalen som Donald Trump bygger der østfløyen av Det hvite hus tidligere sto, kommer til å koste 600 millioner dollar, hvorav skattebetalerne må sørge for halvparten.

Det skriver Washington Post tirsdag. Avisen viser til en kopi av et detaljert kostnadsoverslag som entreprenøren Clark Construction har laget til Trump-administrasjonen.

Trump har tidligere anslått at prisen ville bli på 400 millioner dollar og bedyret at hele beløpet kom til å bli dekket av ham selv og andre private bidragsytere.

Prosjektet ble iverksatt i fjor da Trump med minimalt forvarsel og uten å konsultere Kongressen rev hele den historiske østfløyen.

I en uttalelse til nyhetsbyrået AFP tirsdag insisterer Det hvite hus på at det fortsatt er Trump og andre givere som står for mesteparten av utgiftene.

– President Trump og sjenerøse amerikanske patrioter finansierer ballsalen for om lag 400 millioner dollar, noe som vil sikre en passende arena for presidenter i framtidige generasjoner, sier talsperson Davis Ingle.

Da Trump først lanserte ideen, sa han at det kom til å koste 200 millioner dollar. Senere har han oppjustert beløpet til 400 millioner dollar.

I et sammendrag som ble laget for Det hvite hus i mars, ble det imidlertid anslått at totalkostnaden blir på 600 millioner dollar, inkludert omfattende sikkerhetstiltak. Her sto det også at kun 293 millioner dollar kom fra «private kilder», ifølge Washington Post.

KI-agenter, programmer som skal kunne gjøre en del oppgaver selvstendig, er tek-selskapenes nyeste satsningsområde. Nå har Microsoft betalingsmodellen klar.

For å holde tritt med de skyhøye kostnadene til maskinvare og strøm, er planen at kundene skal betale for hver gang de bruker den nye KI-agenten.

Det ble kjent da den amerikanske teknologikjempen tirsdag lanserte Copilot Cowork – en KI-agent som selvstendig kan utføre kontoroppgaver som å skrive dokumenter, lage regneark og sende eposter. Tanken er at den skal fungere som en assistent som kan handle på vegne av brukeren.

Verktøyet krever fortsatt et betalt Microsoft 365 Copilot-abonnement, men nå faktureres hver oppgave separat, basert på hvor mye datakraft den bruker.

I likhet med konkurrerende verktøy fra Google og Amazon kan den få en oppgave og så jobbe med den på egen hånd, noen ganger i flere timer.

Microsoft sier at en kunde brukte den til å sammenligne nesten 4.000 dokumenter i løpet av noen timer.

Årsaken til den nye prismodellen handler om kostnader: å kjøre disse KI-systemene krever langt mer datakraft enn en søkemotor eller en chatbot, og bruken kan variere mye fra bruker til bruker.

For å hindre uforutsette kjemperegninger må tjenesten skrus på aktivt, og selskaper kan sette tak på bruken for enkeltansatte eller for hvert team eller avdeling.

En sirkusartist falt ned tre til fire meter fra et trapes under en forestilling i Mosvik tirsdag kveld. Artisten er nå sendt til St. Olavs hospital med luftambulanse.

Nødetatene er ved Sirkus Agora i Mosvik i Trøndelag etter en sirkusartist falt ned fra et trapes.

– Mulig det har vært et fall fra tre til fire meter, opplyser operasjonsleder Anlaug Oseid i Trøndelag politidistrikt i politiloggen.

Sirkusartisten er bevisst, men er forslått, ifølge Oseid.

Politiet fikk melding om ulykken klokken 18.46.

Steinkjer24 skriver at de har sett et videoopptak av hendelsen.

Videoen viser ifølge lokalavisen at den kvinnelige artisten gjorde en salto i lufta og skulle ta tak i trapeset på vei ned. Hun fikk ikke grep om trapeset og falt flere meter rett ned i bakken.

Avisen skriver videre at det var en ambulansearbeider i publikum som umiddelbart trådte til og tok hånd om den skadde kvinnen fram til ambulanser kom til stedet.

I en oppdatering tirsdag kveld melder politiet at artisten er tatt med til sykehus i Trondheim med luftambulanse. Skadegraden er uavklart.

Politiet har tatt avhør og gjort undersøkelser på stedet og vil etterforske videre.

Det israelske militæret (IDF) sier de har gjennomført nye angrep i Sør-Libanon. Libanesiske medier melder at minst fire er drept i et israelsk angrep.

Ifølge det libanesiske nyhetsbyrået NNA ble de fire drept i israelske droneangrep mot to kjøretøyer i Nabatieh-området tirsdag. Flere andre skal ha blitt såret.

IDF opplyser at de gjennomførte et angrep da et mistenkelig kjøretøy ble oppdaget et sted der israelske styrker opererte i Sør-Libanon.

I en annen hendelse skal IDF ha avskåret raketter skutt mot dem av Hizbollah-militsen. Deretter rettet israelerne angrep mot en rakettkaster.

Tidligere tirsdag sa Irans utenriksminister Abbas Araghchi at den nye avtalen mellom USA og Iran forutsetter at Israel trekker seg helt ut av Sør-Libanon. Så langt har den israelske regjeringen sagt at det ikke er aktuelt.

USAs avtale med Iran innebærer at Iran umiddelbart kan begynne å selge olje til andre land når avtalen er signert, ifølge Wall Street Journal.

Den amerikanske avisen siterer ikke navngitte kilder som kjenner innholdet i avtalen. Like etter meldte nyhetsbyrået Reuters det samme, med henvisning til en høytstående amerikansk tjenesteperson.

Avgjørelsen om å frafalle sanksjonene mot iransk oljesalg trer i kraft når avtalen signeres i Sveits fredag denne uken. Avtalen innebærer også at Iran kan bruke bank-, transport- og forsikringstjenester for å legge til rette for oljesalget, oppgir kildene.

En amerikansk tjenestemann understreker samtidig overfor Reuters at Iran kun får lov til å selge olje hvis landet ikke blander seg inn i skipstrafikken gjennom Hormuzstredet, og at de retter seg etter alle de andre punktene i rammeavtalen.

Tirsdag lå oljeprisen under 80 dollar fatet for første gang siden mars.

Nordsjøolje av Brent-kvalitet lå tirsdag kveld på drøyt 78 dollar fatet, noe som innebærer en nedgang på 5 prosent i løpet av dagen.

Irans statlige TV-kanal meldte tidligere tirsdag at tre iranske oljetankere og to lasteskip allerede hadde passert Hormuzstredet.

Prisnedgangen skyldes håp om at avtalen som Iran og USA ble enige om i helgen, vil føre til at skipstrafikken igjen vil kunne gå uhindret gjennom Hormuzstredet.

To 15 år gamle gutter har blitt fraktet til sykehus etter en drukningsulykke i innsjøen Bæreia i Kongsvinger tirsdag ettermiddag.

– Den ene er kjørt sykehus, den andre flys Rikshospitalet, opplyser operasjonsleder Ove Stian Ovrum i Innlandet politidistrikt i politiloggen.

Nødetatene rykket ut til en melding om en drukningsulykke i Bæreia, meldte Ovrum klokken 18.18 tirsdag kveld.

To 15 år gamle gutter ble reddet opp av vannet og fikk helsehjelp.

I en oppdatering til pressen, skrev Ovrum at det ene barnet er bevisstløst, men har pust og puls. Det andre barnet ble kjørt til Kongsvinger sykehus. Vedkommende var nedkjølt, men våkent og bevisst.

Mellom 20 og 50 var vitne til hendelsen, opplyser Ovrum pressen. Kommunens kriseteam er varslet om ulykken.

Pårørende er også varslet.

Omstendighetene rundt hva som har skjedd er foreløpig ukjent. Politiet jobber med å avklare hendelsesforløpet og å ivareta personer som har vært til stede under ulykken.

* Smittsom virussykdom med høy dødelighet. Halvparten av dem som har fått viruset, har mistet livet under de siste store utbruddene.

* Smitter ved direkte kontakt med blod eller andre kroppsvæsker fra smittede personer.

* Ebola-pasienter er også smittsomme etter at de er døde, noe som gjør nære familiemedlemmer spesielt utsatt. Det er viktig at gravleggingen blir utført på en trygg måte.

* De første symptomene på ebola vises mellom to til 21 dager etter smitte.

* Symptomene er plutselig feber, svakhet, muskelsmerter, hodepine og vond hals. Disse følges av oppkast, diaré, utslett, svekkede nyre- og leverfunksjoner og noen ganger indre og ytre blødninger.

* Kan være vanskelig å diagnostisere fordi symptomene ligner andre sykdommer, og viruset blir derfor først bekreftet med en laboratorietest.

* I dag finnes det både en godkjent ebola-medisin og en godkjent vaksine mot det dødelige viruset.

* For Bundibugyo-varianten av ebola-viruset finnes det imidlertid verken godkjente medisiner eller vaksiner.

Kilde: Leger Uten Grenser, WHO

Et russisk marinefartøy avfyrte varselskudd mot en seilbåt i Den engelske kanal. Det britiske forsvarsdepartementet undersøker hendelsen.

En rekke britiske medier siterer ikke navngitte kilder som forteller om hendelsen. Og tirsdag kveld ble opplysningene bekreftet av Russlands forsvarsdepartement.

Ifølge departementet ble skuddene avfyrt av fregatten Admiral Grigorovitsj mot en fritidsbåt som nærmet seg og holdt en «farlig kurs». Flere forsøk ble angivelig gjort for å kontakte fritidsbåten – som skal ha endret kurs da skuddene ble avfyrt.

– Drev mot krigsskipet

Forsvarsdepartementet i Storbritannia har så langt kun bekreftet at de undersøker rapporter om «en hendelse» i Den engelske kanal.

Ifølge britiske medier ble varselskuddene avfyrt mot det de omtaler som en «yacht». Ordet brukes på engelsk både om seilbåter og fritidsbåter med motor.

Financial Times skriver at det var en 40 fots seilbåt som var involvert. Den var uten motor og drev mot det russiske krigsskipet i tåke, ifølge en britisk forsvarskilde som avisa har snakket med.

Også denne kilden sier at fregatten ga flere advarsler før skuddene ble avfyrt. Ifølge kilden var de ikke rettet direkte mot seilbåten.

Bordet skygge-skip

Personer på den britiskregistrerte seilbåten har fortalt at fregatten var om lag 450 meter unna da skuddene ble avfyrt. Hendelsen skjedde mellom Isle of Wight og kysten av Normandie, utenfor britisk territorialfarvann, ifølge Sky News.

Det er ikke kommet meldinger om personskader eller materielle skader på båten.

Søndag ble et skip som skal ha tilhørt den russiske «skyggeflåten», bordet av britiske soldater i Den engelske kanal. Men ifølge Sky News tror ikke det britiske forsvarsdepartementet at denne hendelsen har sammenheng med skuddene som ble avfyrt av den russiske fregatten.

Financial Times har snakket med den britiske forsvarseksperten Tom Sharpe, som sier det er høyst uvanlig for et marinefartøy å ty til varselskudd mot en seilbåt.

Nesten 13.000 nordmenn har registrert seg som organdonor til nå i juni. Det er rundt 180 ganger så mange som måneden før.

– Vi ser solide tall så lenge som ti dager etter at nyheten om at kronprinsessen ble satt på liste, sier informasjonssjef i Stiftelsen Organdonasjon Aleksander Sekowski til Dagbladet.

Nyheten om at kronprinsessen står på venteliste for lungetransplantasjon kom 5. juni. Etter dette har nesten 12.000 personer registrert seg som organdonor.

Samlet fram til nå i juni er 12.671 på digital donorliste.

– Dette er cirka 180 ganger høyere enn måneden før nyheten. Eller sagt på en annen måte: En økning på nær 18.000 prosent, sier Sekowski.

Han forteller at det har vært en historisk og ekstrem pågang av organdonor-registrerte.

Registreringene har skjedd via donorkort-appen eller Helsenorge.

Ebola-utbruddet i Kongo har ennå ikke nådd toppen, og det kan ta et år før det er under kontroll, advarer Røde Kors.

En afrikansk helsetopp advarer om at utbruddet kan bli det verste noensinne hvis det ikke stanses snart.

– Hvis vi ikke stanser utbruddet veldig snart, kommer det til å bli verre enn det vi hadde i Vest-Afrika og østlige Kongo, sa direktøren i Det afrikanske folkehelseinstituttet Jean Kaseya på et digitalt møte med afrikanske statsoverhoder tirsdag.

I 2014-2016 tok et ebolautbrudd livet av over 11.000 mennesker i Guinea. Liberia og Sierra Leone, mens et annet i Kongo (2018-2020) tok nærmere 2300 liv.

Uoversiktlig

Denne uken har flere hjelpeorganisasjoner varslet at det er umulig å vite hvor stort utbruddet er og hvor det sprer seg. Nå kommer Røde Kors med en lignende advarsel.

– Det er veldig vanskelig å vite nøyaktig i hvor stor grad epidemien sprer seg, sier Bruno Michon, som leder innsatsen til Det internasjonale forbundet av Røde Kors- og Røde Halvmåneforeninger (IFRC) i Kongo.

Han mener at smittetoppen ennå ikke er nådd.

– Vi er redde for at dette kommer til å vare i et år, sier han.

G7-lederne vil ha styrket innsats

Ebola-epidemien var også tema under tirsdagens G7-møte i Frankrike, der lederne ba om en «sterk og koordinert respons» på utbruddet.

– Vi overvåker fortsatt situasjonen nøye mens den utvikler seg, sammen med våre partnere, for å sikre at dette farlige viruset ikke sprer seg, deriblant over grenser, het det i en felles uttalelse.

Den uoversiktlige situasjonen skyldes manglende testing og smittesporing, noe som blant annet knyttes til at Trump-administrasjonen har stanset USAs støtte til smitteovervåking.

Nedkjørt etter mange års krig

Utbruddet i Øst-Kongo ble erklært 15. mai, og på én måned er det registrert 837 smittetilfeller, hvorav 196 har hatt dødelig utgang, ifølge tall fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

Men det reelle antallet smittede er usikkert, og helsearbeidere står overfor enorme utfordringer for å få kontroll på utbruddet. Ikke bare mangler de utstyr og beskyttelsesdrakter. I tillegg er drikkevannet forurenset og helsevesenet er nedbrutt etter flere tiår med krig.

Smitten sprer seg dessuten i et område der hundretusener av mennesker er drevet på flukt, og der innbyggere fortsatt blir drept i angrep og kamper.

Så langt er smitten påvist i provinsene Ituri, Nord-Kivu og Sør-Kivu, samt nabolandet Uganda.

Uforutsigbart

Også Kongos folkehelseinstitutt er redd for at smitten kan spre seg på uforutsigbare måter.

– Det er frykt for en plutselig geografisk utvidelse av epidemien hvis ikke folkehelsetiltak blir innført raskt, heter det i instituttets daglige situasjonsrapport tirsdag.

I tillegg har Verdens helseorganisasjon pekt på at det finnes «blindsoner» når det gjelder smitteoverføring, selv om testingen er trappet opp de siste ukene.

Ingen vaksine

Det finnes flere typer ebolavirus. Denne gangen er det bundibugyo-varianten som herjer, en variant det foreløpig ikke finnes en vaksine mot.

Men det jobbes intenst med å utvikle en vaksine, og allerede i juli kan de første kliniske testene muligens starte, ifølge Richard Hatchett, som leder Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (Cepi).

Bak de to vaksinekandidatene står Oxford University og legemiddelselskapet Moderna.

Mens fase én av utprøvingen kan starte om få uker, er det håp om å kunne prøve den ut i praksis om noen få måneder.