Rapport: Ett av tre misjonærbarn i faresonen for helseplager
Hvert tredje misjonærbarn opplevde fire eller flere alvorlige belastninger i barndommen og er i en høyrisikogruppe for helseplager, ifølge en ny undersøkelse.
Rapporten fra Sendt Bort, en støttegruppe for misjonærbarn, ble lagt fram lørdag.
Samtidig la Kunnskapsdepartementet fram en kartlegging av statens rolle knyttet til finansiering og tilsyn med internatskoler drevet av misjonsorganisasjoner i utlandet.
Internatsystemet
Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) og selvmordstanker er blant plagene, ifølge en pressemelding.
– Internatsystemet utsatte barn for en uakseptabel risiko og for flere ekstreme belastninger. Mange lever med store konsekvenser den dag i dag, sier Anne Marit Naustvik, leder i Sendt Bort.
– Vi forventer at både misjonsorganisasjonene og myndighetene bidrar med støtte til misjonærbarna som trenger det. Ikke bare nå, men så lenge det er behov for det, fortsetter hun.
I undersøkelsen oppgir en rekke misjonærbarn å ha opplevd en rekke alvorlige belastninger i barndommen. I denne gruppen melder tre av fire om helseplager i voksen alder. PTSD, rusutfordringer, selvmordstanker, lavere yrkesdeltakelse og lavere livskvalitet går igjen.
Belastende livshendelser
– Det å oppleve en belastende livshendelse i barndommen er mer vanlig enn man tror og medfører i liten grad alvorlige senvirkninger. Fire eller flere belastende hendelser er ikke så vanlig, og sees i sammenheng med flere psykiatriske lidelser, sammen med dårligere fysisk helse og alvorlige sosiale konsekvenser, sier Marianne Jakobsen, psykiater og tidligere seniorforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Hun har bistått i arbeidet med rapporten, som også tar for seg ulike typer belastninger som misjonærbarna forteller at de har vært utsatt for. Disse var blant annet følgende:
* Adskillelse fra foreldre (70 prosent)
* Omsorgssvikt (51 prosent)
* Mobbing (28 prosent)
* Manglende oppfølging på skolen (27 prosent).
* Seksuelle krenkelser (15 prosent)
Uføretrygd
Kartleggingen er gjennomført blant 687 tidligere misjonærbarn. Målet var å finne ut hvordan det går med barn av norske misjonærer nå, flere tiår etter barndommen.
Flere oppgir at de i dag mottar hjelp for alvorlige plager som følge av belastninger i barndommen.
Én av ti lever i dag på uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette er dobbelt så høyt som i befolkningen for øvrig. I gruppen som ble utsatt for fire eller flere belastninger er andelen hele 16,7 prosent.
Frp og Høyre krever at staten tar regningen for flyplassbarnevern
Ullensaker kommune får millionutgifter når barn trenger akutt hjelp etter å ha landet på Oslo lufthavn.
Fire slike barnevernssaker kostet kommunen seks millioner kroner i fjor, skriver Romerikes Blad. I år er regningen ventet å bli 7,8 millioner kroner.
– Vi har konkrete tilfeller som koster kommunen mange millioner kroner. Det går utover tjenestene til innbyggerne i Ullensaker, sier Tom Staahle, stortingsrepresentant og gruppeleder i Ullensaker Frp.
Han trekker fram barn som flykter tilbake til Norge etter å ha blitt sendt på koranskole eller forsøkt utsatt for tvangsekteskap. Saker kan også gjelde barn med foreldre som ikke er i stand til å ta vare på dem.
Når situasjoner oppstår på Oslo lufthavn, er det barnevernet i Ullensaker som må rykke ut, selv om barna ikke har tilknytning til kommunen.
– Dette belaster oss langt mer enn ordinære barnevernssaker, sier Yngve Rønning, kommunaldirektør for oppvekst i Ullensaker kommune til avisen.
Barne- og familiedepartementet viser til oppholdskommuneprinsippet i barnevernsloven. Det betyr at Ullensaker barnevern må gripe inn når saker oppstår på Oslo lufthavn.
Departementet varsler ingen egen kompensasjonsordning for flyplasskommuner, men viser til at Statsforvalteren kan gi skjønnsmidler for å dekke ekstrautgifter.
Pentagon skal granske angrep mot narkobåter
USAs forsvarsdepartement Pentagon skal selv granske om de amerikanske angrepene mot mistenkte narkobåter i Karibia og Stillehavet er lovlige.
Ifølge Bloomberg skal den interne granskningen fastslå om angrepene har fulgt den juridiske prosessen som kreves for at angrepene skal være lovlige.
Så langt er det utført 58 angrep mot båter som USA har hevdet er brukt til å frakte narkotika fra Sør-Amerika til USA, ifølge analysenettstedet Just Security. Nesten 200 personer er drept i angrepene.
Pentagon har ikke kommentert saken.
Trump tror en Iran-avtale kan være nær
President Donald Trump sier det er svært gode sjanser for at USA kan få til en avtale med Iran, som hindrer at Iran får skaffe seg atomvåpen.
Bare timer tidligere opplyste Trump at han hadde utsatt et planlagt militært angrep for å la forhandlingene fortsette.
På Truth Social skrev Trump at Qatar, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater hadde bedt han om å vente med et planlagt militærangrep mot Iran fordi det nå pågår «seriøse forhandlinger». Angrepet skulle skje tirsdag.
– Det ser ut til å være svært gode sjanser for at de kan finne en løsning. Hvis vi kan få det til uten å bombe dem sønder og sammen, ville jeg vært veldig glad, sa Trump på et pressetreff mandag.
Søndag advarte Trump Iran og sa at landet raskt må gå med på en fredsavtale med USA.
– Klokken tikker for Iran, og de bør komme i gang, raskt, ellers vil det ikke være noe igjen av dem, skrev Trump på Truth Social.
Irans utenriksdepartement opplyste mandag at de har svart på et nytt amerikansk forslag som er ment å få slutt på krigen. Ifølge det iranske nyhetsbyrået Fars har USA lagt fram en fempunkts liste, som blant annet omfattet krav om at Iran kun har ett operativt atomanlegg og at Iran overleverer sitt høyanrikede uran til USA.
Polsk statsborger døde i ulykke på E18 i Oslo fredag
Det var en polsk statsborger som døde i ulykken mellom en buss og en personbil på E18 Mosseveien i Oslo fredag.
Samtlige i bilen hadde polsk statsborgerskap, og det var sjåføren av denne bilen som omkom, bekrefter politiadvokat Malene Myreng til VG mandag.
Pårørende er varslet.
– Politiet er i en tidlig fase av etterforskningen. Det er for tidlig å si noe om årsak til ulykken, opplyser Myreng.
De to andre som satt i bilen, er fortsatt innlagt på sykehus med kritiske skader.
Politiet skal blant annet avhøre vitner og involverte i ulykken, opplyser Myreng. I tillegg er videoopptak fra en annen buss sikret, og det jobbes med å sikre opptak fra den aktuelle bussen.
Både politiet, Statens vegvesen og Havarikommisjonen har gjort undersøkelser på stedet.
Amerikansk lege ebolasmittet
En amerikansk lege har testet positivt for ebola, bekrefter det amerikanske smittevernbyrået CDC.
Legen har jobbet i Kongo som håndterer et alvorlig ebolautbrudd. Over 100 personer er så langt døde av ebolasmitte med den såkalte bundibugyo-varianten.
CDC jobber sammen med det amerikanske utenriksdepartementet for å få legen til Tyskland for behandling.
Smittefaren for amerikanere forblir lav, ifølge CDC.
Verdens helseorganisasjon (WHO) har erklært en internasjonal folkehelsekrise som følge av utbruddet.
Elon Musk tapte søksmål mot OpenAI – varsler anke
OpenAI vant fram i rettstvisten mot milliardær Elon Musk. En jury i Oakland i California kom fram til at Musk leverte søksmålet sitt for sent.
Musk mener han ble forrådt da OpenAI gikk i en mer kommersiell retning og har saksøkt OpenAI, toppsjef Sam Altman og medgrunnlegger Greg Brockman.
Juryen var enstemmig og brukte mindre enn to timer på å komme til en avgjørelse.
Musk varsler på X at han kommer til å anke saken og sier at å skape en presedens for «stjeling fra veldedige organisasjoner» er utrolig destruktivt.
Søksmålet er blitt sett på som avgjørende for OpenAIs fremtid. Avgjørelsen mandag kommer etter elleve dager med vitnemål der både Musks og Altmans troverdighet har kommet under gjentatte angrep.
Opprettet konkurrent
Opprinnelig ble OpenAI grunnlagt som en ideell organisasjon i 2015 med formål om å utvikle kunstig intelligens på en trygg måte som kom hele menneskeheten til gode. I løpet av de første årene bidro Musk med 38 millioner dollar til prosjektet.
OpenAI har avvist Musks anklager og hevdet milliardæren var drevet av misunnelse, et stort ego og et ønske om å stikke kjepper i hjulene for en konkurrent.
I 2023 opprettet Musk sitt eget KI-selskap, xAI – som blant annet står bak samtaleroboten Grok.
KI-selskapet er nå en del av Musks romfarts- og rakettselskap SpaceX.
Milliardbeløp
Opprinnelig krevde Musk over 100 milliarder dollar – tilsvarende over 930 milliarder kroner – i erstatning fra OpenAI. Men flere rettslige avgjørelser i forkant av selve rettssaken gikk ikke i hans favør.
I dag omfatter OpenAI et kommersielt selskap, som er underlagt en ideell stiftelse. Foretaket er verdsatt til en sum som tilsvarer nesten åtte tusen milliarder kroner.
Musk er på sin side ansett som verdens rikeste person. Han leder blant annet Tesla og romfartsselskapet SpaceX, og en periode i fjor hadde han en sentral rolle i administrasjonen til USAs president Donald Trump.
USA forlenger sanksjonsunntak for russisk olje
Trump-administrasjonen har besluttet å forlenge sanksjonsunntaket for russisk olje som allerede er lagret på tankskip med 30 dager.
Det melder USAs finansminister Scott Bessent på X. Han omtaler det som en «30 dagers generell lisens» som skal gjøre det mulig for de mest sårbare nasjonene å få tilgang til oljen.
– Den vil også bidra til å omdirigere eksisterende forsyninger til de landene som har størst behov ved å redusere Kinas evne til å hamstere rabattert olje, skriver Bessent.
Bloomberg meldte for kort tid siden at en forlengelse av sanksjonsunntaket var på trappene. Årsaken er at flere land har bedt om mer tid til å kjøpe oljen.
Unntaket har blant annet gjort det mulig for India å kjøpe russisk olje som allerede var lagret på tankskip.
Nordmann omkom i båtulykke i Irland
En norsk statsborger druknet i forbindelse med en båtulykke utenfor Galway på vestkysten av Irland i helgen. To nordmenn overlevde ulykken.
Sjøforsvaret bekrefter overfor VG mandag at den omkomne mannen var ansatt hos dem. Han var om bord i en båt med to andre nordmenn som skal ha kantret natt til lørdag, ifølge den irske kringkasteren RTE.
Ulykken skjedde på fritiden, og mannens pårørende er varslet, opplyser Sjøforsvarets kommunikasjonssjef Kjartan Sildnes.
– Våre tanker går til familien, venner og kolleger av avdøde. Det viktigste for oss nå er å følge opp de pårørende, sier han.
De to andre nordmennene som overlevde ulykken, har også tilknytning til forsvarssektoren, ifølge Galway. De to skal ha klart å svømme til land, mens den tredje mannen ble funnet omkommet og brakt i land.
– Utenriksdepartementet er kjent med at en norsk borger har omkommet i Irland. Av hensyn til taushetsplikten kan vi ikke gi ytterligere detaljer i saken, skriver kommunikasjonsenheten i en melding til VG.
Forsvaret ville utsette mobbeundersøkelse – fikk avslag
Forsvaret ville gjennomføre mobbeundersøkelser sjeldnere enn før, men fikk et klart avslag fra ledelsen i Forsvarsdepartementet.
Forsvarssjefen har innrømmet at man har et «kulturproblem» med mobbing og seksuell trakassering, men Forsvaret ville nå undersøke problemet seinere og sjeldnere, skriver Altinget.
Dette ble også illustrert i den forrige undersøkelsen av mobbing og seksuell trakassering (MOST) i 2024. Da svarte 50 prosent av de kvinnelige menige og unge kvinnelige ansatte i Forsvaret og i Forsvarsmateriell at de hadde opplevd seksuell trakassering det siste året.
Etter at Forsvaret begynte med MOST-undersøkelsene i 2018 var avtalen er at de skal gjennomføres annethvert år. Men nå har de altså bedt om å få utsette neste undersøkelse til 2028 og dermed etablere en fireårig syklus.
«Dette vil redusere risiko og konsekvenser av målefeil og gi et mer presist, robust og samfunnsnyttig kunnskapsgrunnlag og bruk av ressurser», skrev sjef for Forsvarsstaben, Ingrid M. Gjerde, i et brev til Forsvarsdepartementet ifølge Altinget.
Departementet gir blankt avslag.
– For å løse det viktige oppdraget som Forsvaret har, er det helt avgjørende å bekjempe mobbing og trakassering blant vernepliktige og ansatte, sier statssekretær Marte Gerhardsen (Ap) i Forsvarsdepartementet til Altinget.
Norge og India inngår helsesamarbeidsavtale
India og Norge skal samarbeide mer om teknologi og forskning i helsesektoren, ifølge en ny avtale.
– Vi vet at India er et land som vil spille en stadig viktigere rolle på verdensscenen i årene som kommer, og land over hele verden ser i økende grad til India for muligheter, samarbeid og inspirasjon. Det gjelder også på helsefeltet, hvor våre to land nå skal arbeide tettere sammen, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en pressemelding.
Avtalen skaper rammer for samarbeid på helseområdet innen blant annet KI, digitalisering, teknologi og medisinskteknisk utstyr, forskning og legemidler. Vestre er særlig interessert i store utviklingsmiljøer for helseteknologi i India, som norske utviklere kan samarbeide godt med.
– Disse selskapene tilbyr teknologi som gjør det enklere for helsepersonell å hjelpe pasienter, og enklere for pasienter å få den hjelpen de trenger, sier Vestre og påpeker at «teknologien legger til rette for nettbasert levering av legemidler og digitale konsultasjoner til KI-baserte diagnoser av CT-bilder».
– Det er skybasert deling av data som bidrar til et mer effektivt og produktivt helsevesen, og til å hjelpe flere mennesker bedre, med de samme ressursene, sier helseministeren.