Politiet vil bruke ansiktsgjenkjenning – nå skal forslaget ut på høring
Regjeringen foreslår å gi politiet adgang til å bruke kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning og har sendt forslaget ut på høring.
Politiet skal få bruke ansiktsgjenkjenning, som i forslaget heter «biometrisk fjernidentifikasjon», kun etter forhåndsgodkjenning.
– Bruk av KI i etterforskningen er viktig i kampen mot kriminalitet og kan blant annet bidra til å identifisere mistenkte personer. Samtidig kan enkelte verktøy innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.
Frist for å gi innspill til høringen er 16. januar.
Må oppfylle EU-krav
Kravet om forhåndsgodkjenning innføres blant annet for å oppfylle personvernreglene i EUs KI-forordning om europeisk regelverk for kunstig intelligens.
– Endringsforslagene i høringsnotatet søker å oppstille et tilsvarende beskyttelsesnivå som KI-forordningen artikkel 26 nr. 10, skriver Justisdepartementet i høringsbrevet.
I tråd med artikkelen foreslås det derfor å innføre et krav om forhåndsgodkjenning av politiets bruk av KI-system til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon.
Sammenlignes med ansiktsfoto i register
Ansiktsgjenkjenning kan etter forslaget brukes til målrettet søk etter personer som er mistenkt eller dømt for å ha begått et lovbrudd, unntatt når systemet anvendes til innledende identifikasjon av en mistenkt.
– Godkjenningsmyndigheten foreslås lagt til påtalemyndigheten. I tillegg foreslås det innført krav til dokumentering av bruken av KI-systemer til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon, og det åpnes for å innføre et krav om årlig rapportering om bruken til Datatilsynet, skriver departementet.
I praksis vil det primært være aktuelt å benytte video- eller bildemateriale som sammenlignes med biometrisk ansiktsfoto i et register.
– For å ta høyde for eventuell utvikling på feltet foreslår departementet likevel ikke å begrense bestemmelsen til bestemte typer biometriske opplysninger. Bestemmelsen er likevel ikke ment å omfatte sammenligning av spormateriale med sikte på identifikasjon, eksempelvis søk mot politiets DNA-register eller fingeravtrykkregister. I slike tilfeller vil de biometriske opplysningene være innhentet fra et åsted eller lignende, og ikke direkte fra personen selv uten dennes medvirkning, heter det i høringsbrevet.
Havtemperatur nær rekordnivå i mars
Temperaturen i havet var nær ved å bli rekordhøy i mars, opplyser EUs klimaovervåkingstjeneste. Årets marsmåned ble den nest varmeste som er målt i sjøen.
Den gjennomsnittlige havtemperaturen endte på 20,97 grader i årets tredje måned, ifølge klimaovervåkingstjenesten Copernicus. De sier varmen kan være et tegn på at vi er på vei inn i en periode der værfenomenet El Niño kan forsterke ekstremvarmen på en allerede varm planet.
Flere meteorologiske organisasjoner har varslet at El Niño kan være tilbake i år. Den naturlig syklusen varmer opp Stillehavet og kan gi høyere temperatur globalt og kan føre til ekstremvær.
Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) sa sist måned at La Niña, en motsatt og nedkjølende værsyklus, er på hell og i ferd med å gi plass til en nøytral periode før El Niño overtar.
Den siste utgaven av El Niño – i 2023 og 2024 – var en av de fem sterkeste som noen gang er målt og bidro til at de to landene ble henholdsvis nest varmeste og varmeste år som noen gang er målt.
Betydelige skader etter droneangrep i Kuwait
Kuwait sier flere droner ble skutt mot landet og førte til betydelige skader – men ingen personskader – torsdag.
Angrepet var det første som ble rapportert i Golfen på torsdag idet den midlertidige våpenhvileavtalen mellom USA og Iran gikk inn i sitt andre døgn.
Nasjonalgarden i Kuwait sier ett av deres anlegg var mål for droneangrepet, som altså førte til betydelige materielle skader.
Kuwaits hær opplyste tidligere at luftvernet «sto overfor droneangrep som hadde trengt inn i landets luftrom».
Golflandene har vært mål for hundrevis av iranske raketter og droner etter at USA og Israel innledet krigen mot Iran for seks uker siden.
Nigeriansk general drept i jihadistangrep
Jihadister drepte en general og flere soldater i et angrep på en militærleir nordøst i Nigeria, opplyser lokale myndigheter og etterretningskilder.
Det er andre gang på fem måneder en toppoffiser blir drept i det som er en oppblussing av volden i de overveiende muslimske nordlige delene av landet.
Fire kilder, inkludert militæret, bekrefter angrepet på basen Benisheikh, rundt 75 kilometer fra delstatshovedstaden Maiduguri i Borno. Identifiserte jihadister overrumplet basene og tente på kjøretøy, sier en kilde til nyhetsbyrået AFP.
Siden søndag er over 90 mennesker drept av væpnede grupper i avsidesliggende landsbyer, ifølge en opptelling foretatt av AFP, basert på tall fra lokale, bistandsgrupper og kirker.
Siden Boko Harams opprør i 2009 har Afrikas mest folkerike land har kjempet mot muslimske opprørere i 17 år. I løpet av den tiden har det oppstått flere utbrytergrupper.
Streik stanser Lufthansa-fly til og fra Norge
Lufthansa innstiller sine flygninger mellom Tyskland og Norge som følge av en streik blant kabinpersonalet fredag.
– Streiken rammer våre reisende spesielt hardt i reiserushet på slutten av påskeferien, sier Lufthansa om fredagens streik, som rammer både Lufthansa og Lufthansa Cityline.
Passasjerer som er berørt av streiken, skal ha fått epost fra flyselskapet senest torsdag morgen. Lufthansa anbefaler de reisende å sjekke statusen på sin avgang før de drar til flyplassen.
En gjennomgang gjort av NTB natt til fredag, tyder på at alle selskapets flygninger mellom Tyskland og Norge er innstilt, inkludert rutene fra Frankfurt til Bergen, Stavanger og Oslo og flygninger mellom Oslo og München.
Flygningene til søsterselskapene Austrian Airlines, Brussels Airlines og Swiss er ikke direkte berørt av streiken.
Trump advarer Iran mot å kreve betaling i Hormuzstredet
Etter at Iran gikk med på å gjenåpne Hormuzstredet, advarer Donald Trump mot å kreve penger av skipene som passerer gjennom det viktige farvannet.
– Det er meldinger om at Iran krever inn gebyrer fra oljetankere som går gjennom Hormuzstredet. Det burde de ikke, og om de gjør det, bør det stoppe nå, skriver Trump på Truth Social.
Kort tid etterpå fulgte han opp med et innlegg der han lovet at «veldig snart vil dere se oljen strømme, med eller uten Irans hjelp». Trump anklager iranerne for å være uredelige og gjøre en dårlig jobb med å slippe oljelaster gjennom stredet.
Også EU avviser mulige betalingskrav og sier bevegelsesfriheten må sikres uten noen form for avgift.
– Folkeretten sikrer navigasjonsretten, som i det store og hele betyr ingen betaling eller avgift i det hele tatt, sa EU-kommisjonens talsperson Anouar El Anouni torsdag.
Etter at Trump en rekke ganger har kritisert Nato-land for ikke å stille opp med militære ressurser for å gjenåpne stredet, som ble stengt av Iran etter krigsutbruddet i februar, sier generalsekretær Mark Rutte at Nato kan spille en rolle i et mulig fremtidig oppdrag.
– Dersom Nato kan hjelpe, er det åpenbart ingen grunn til ikke å være hjelpsomme, sa Rutte i Washington torsdag.
Normalt passerer rundt en femdel av verdens olje gjennom Hormuzstredet, som forbinder Persiabukta og Indiahavet. Under krigen i Iran stanset skipstrafikken nesten helt, noe som bidro til kraftig økning i oljeprisene verden over.
Nato-sjefen skryter av norsk-britisk innsats mot russiske ubåter
Nato-sjef Mark Rutte sier han setter pris på Norges og Storbritannias innsats mot russiske ubåter i nordområdene. Forsvarsministeren bekreftet toktene torsdag.
– Denne innsatsen for å forstyrre russisk overvåking av vår viktige undersjøiske infrastruktur beskytter oss alle. Nato fortsetter kontinuerlig å holde øye med Russlands militære aktivitet i regionen, skriver generalsekretær Rutte på X torsdag kveld.
Tidligere på dagen bekreftet forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) overfor NTB at Norge har deltatt i et oppdrag for å avskrekke russiske ubåter mistenkt for «ondsinnet aktivitet» i Nord-Atlanteren.
– De siste ukene har vi deltatt i en koordinert militær operasjon med våre allierte. Vi har brukt maritime patruljefly P8 og en fregatt i denne aktiviteten, sier Sandvik.
– Dette har vi gjort for å markere tydelig overfor Russland at de ikke kan operere skjult i våre farvann. Dette er både avskrekking og forsvar. Norge truer ingen. Russland er kjent med våre fredelige intensjoner, og ingen har interesse av økt spenningsnivå i nordområdene, sier Sandvik.
Han sier Russland de siste ukene har gjennomført et tokt i nærheten av norske og britiske havområder.
– Dette er en påminnelse om at Russland videreutvikler sin evne til å kartlegge og sabotere vestlig kritisk infrastruktur på store havdyp, sier forsvarsministeren.
Zelenskyj bekrefter våpenhvile i den ortodokse påsken
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier landet slutter seg til våpenhvilen i den ortodokse påskehøytiden. Folk trenger en pause fra truslene, sier han.
– Vi foreslo våpenhvile i påsken i år og vil handle i tråd med dette, skriver Zelenskyj på X torsdag kveld. Han sier Ukraina gjentatte ganger har sagt at de er klare for å ta «symmetriske skritt».
– Folk trenger en påske fri for trusler og reell bevegelse i retning fred, og Russland har også en mulighet til ikke å gjenoppta angrepene etter påske, skriver Zelenskyj.
Tidligere på dagen kunngjorde Russlands president Vladimir Putin en 32 timer lang våpenhvile under høytiden førstkommende helg. Våpenhvilen skal gjelde fra klokken 16 Moskva-tid 11. april og vare fram til midnatt 12. april, ifølge en uttalelse fra Kreml.
Zelenskyj foreslo en slik våpenhvile under den romersk-katolske og protestantiske påsken som nettopp har vært. Det avviste Russland, som gjennomførte omfattende angrep mot store deler av landet.
Påskeaften ble minst fem personer drept og 19 såret i et russisk droneangrep mot den ukrainske byen Nikopol.
Også i fjor erklærte Russland en tilsvarende våpenhvile. Da beskyldte begge parter hverandre raskt for brudd på våpenhvilen.
Putin kunngjør våpenhvile i Ukraina under ortodoks påskefeiring
Russlands president Vladimir Putin kunngjør en 32 timer lang våpenhvile under feiring av den ortodokse påsken.
Våpenhvilen skal gjelde fra klokken 16 Moskva-tid den 11. april og vare fram til midnatt 12. april, ifølge en uttalelse fra Kreml.
Ukraina har foreløpig ikke kommentert kunngjøringen.
Russland håper Ukraina vil følge Russlands eksempel under våpenhvilen, heter det i uttalelsen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj foreslo en slik våpenhvile under den romersk-katolske og protestantiske påsken som nettopp har vært. Det avviste Russland, som gjennomførte omfattende angrep mot store deler av landet.
Påskeaften ble minst fem personer drept og 19 såret i et russisk droneangrep mot den ukrainske byen Nikopol.
Også i fjor erklærte Russland en tilsvarende våpenhvile. Da beskyldte begge parter hverandre raskt for brudd på våpenhvilen. Ifølge Zelenskyj brøt Russland våpenhvilen 2935 ganger, og han omtalte den som «lek med menneskeliv».
Rakettoppskyting på Andøya utsatt
Isar Aerospace har avlyst dagens oppskytingsforsøk for å undersøke en mulig lekkasje, opplyser det tyske selskapet i en pressemelding.
Raketten som skulle skytes opp fra anlegget til Andøya Space, har navnet Spectrum 2 og skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda.
– Teamene våre vurderer saken, og vi vil snart være tilbake på oppskytingsrampen klare til å skyte opp, skriver selskapet som eier raketten.
Årsaken er at de må undersøke en mulig lekkasje.
– Verdifull erfaring
Administrerende direktør Daniel Metzler sier det ikke finnes noen tvil om at de kommer til å klare å gå i bane rundt jorden og vise at de kan komme til verdensrommet på pålitelig vis.
– Hvert forsøk gir oss verdifull erfaring og lærdommer på veien, sier han.
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) var også denne gangen til stede for å se på oppskytingen. Hun uttrykker forståelse for at situasjonen er som den er.
– Oppskytning av satellitter er komplisert, og sikkerhet er første prioritet. Jeg har stor tillit til at Isar Aerospace og Andøya Space tar de riktige beslutningene når det gjelder tidspunkt for oppskytning. Jeg ser fram til å oppleve at satellitter blir sendt opp i verdensrommet fra Andøya i nær fremtid, skriver hun i en kommentar til NTB.
Flere utsettelser
Rakettoppskytingen har blitt avbrutt og utsatt flere ganger. Forrige forsøk i slutten av mars ble avbrutt da en linebåt kom for nær området. Oppskytingen hadde da allerede blitt utsatt to ganger på grunn av dårlig vær.
Det første forsøket på å få raketten opp i lufta ble gjort i mars i fjor. Da fløy den i rundt 30 sekunder før den eksploderte og falt i havet. Oppskytingen ble likevel omtalt som vellykket fordi den ga viktige data.
Siden den gang har selskapet gjort endringer på datasystemene og byttet ut flere tusen deler.
Deloitte: Norske bedrifter sliter med KI-kompetanse til tross for høye ambisjoner
Norske selskaper har høye forventninger til økte inntekter fra kunstig intelligens (KI), men mangler kompetanse til å realisere ambisjonene, ifølge ny rapport.
84 prosent av norske selskaper forventer økte inntekter knyttet til KI, sammenlignet med et nordisk snitt på 75 prosent, opplyser Deloitte i en pressemelding.
Norge ligger også over snittet når det gjelder å måle finansiell avkastning på KI-investeringer, viser tall fra rapporten «State of AI in the Nordics».
Samtidig melder 62 prosent av norske bedrifter at mangel på kompetanse er en barriere for å integrere KI i eksisterende stillinger, godt over det nordiske snittet på 51 prosent.
Til tross for høy daglig bruk av KI opplever 66 prosent av selskapene intern motstand mot endring. Snittet i Norden ligger på 58 prosent.
Rapporten er basert på en undersøkelse blant 170 seniorledere fra Danmark, Finland, Norge og Sverige.