Nyhetsstudio

Felleskjøpets prognoser peker mot en god kornhøst for bøndene, og selskapet forbereder seg på storinnrykk av korn.

– Vi ser svært lovende kornåkre over store deler av landet, og de første beregningene peker mot en avling på nivå med, eller høyere enn, de to siste gode sesongene, sier Lars Ove Flaten, direktør for korn og plantekultur i Felleskjøpet Agri, til Nationen.

Det er Felleskjøpet som er markedsregulator for korn.

Flaten oppfordrer nå hele verdikjeden til å forberede seg.

– Det kan komme mye korn på kort tid dersom værforholdene holder seg. Da må hele verdikjeden være klar, sier Flaten.

Det bøndene frykter mest framover, er en lengre periode med ekstrem varme uten nedbør, noe som kan gi små og underutviklede korn. Det optimale er sol på dagtid og litt regn på nettene fram mot innhøstingen i august og september.

To russiske tankskip som befinner seg i Azovhavet, er blitt truffet av et ukrainsk droneangrep torsdag, ifølge guvernøren i den russiske Rostov-regionen.

– Mannskapet er blitt evakuert. Det begynte å brenne som følge av droneangrepet, skriver Rostov-guvernør Jurij Sljusar på Telegram.

– På ett av fartøyene brenner det fortsatt. På det andre er brannen helt slukket, opplyser han.

I løpet av natten har russisk luftvern skutt ned 73 ukrainske droner, ifølge det russiske forsvarsdepartementet.

I Tver-regionen i Russland begynte det å brenne i et oljelager som følge av ukrainske droneangrep, sier regionens guvernør Vitalij Koroljov. Ingen skal være skadet, og brannen er under kontroll, ifølge Koroljov.

En mann fra Hammerfest er dømt til fengsel etter at han brukte kunstig intelligens (KI) til å lage flere hundre overgrepsbilder av jenter han kjente.

Dommen på ett år og tre måneders fengsel falt nylig i Indre og Østre Finnmark tingrett, skriver iFinnmark. Etter en politiaksjon i mars i år fant politiet over 6000 filer med overgrepsmateriale av barn i alderen fem til ti år.

Mannen i 30-årene la alle kort på bordet i en tilståelsessak som gikk for retten 6. juli.

I beslaget ble det også funnet bilder der mannen hadde brukt KI til å manipulere bilder av jenter han kjente eller hadde en relasjon til. Flere av jentene var født mellom 2008 og 2016. Mannen hadde også funnet eldre bilder helt tilbake til 2004 og 2005 av kvinner som i dag er voksne, som ble brukt til manipulasjon.

Av dette materialet ble det funnet 258 unike bilder og to videoer som framstilte jentene i seksuelle positurer eller i seksuell omgang med voksne personer, skriver avisen. Bildene er laget slik at de ser helt ekte ut og at ofrene er klart gjenkjennelige.

Domstolen slår fast at selv om KI-generert overgrepsmateriale bør straffes mildere enn om det hadde stammet fra reelle overgrep, er handlingene svært krenkende for dem som er rammet.

30. august gikk et leirskred ved Nesvatnet i Levanger i Trøndelag.

* Skredet gikk litt før klokken 9 torsdag 30. august.

* En 32 år gammel dansk mann omkom da han ble tatt av skredet. Han ble først funnet 12. september.

* Skredet tok med seg både E6, en lokalvei og jernbanesporet som gikk parallelt ved stedet. En midlertidig E6 åpnet i november. Jernbanen kunne først gjenåpne 22. juni.

* Bane Nor jobbet med å sikre området for å bygge et nytt krysningsspor for tog da skredet gikk. Den omkomne mannen jobbet på prosjektet.

* Bane Nors undersøkelser har vist at arbeidet på stedet førte til trykk mot et lag i grunnen, som igjen svekket denne. Kvikkleire i området gjorde at skredet ble større enn området der arbeidet pågikk.

* Arbeidstilsynet mener Bane Nor ikke vurderte kvikkleirefaren tilstrekkelig, til tross for at de visste at det var kvikkleire i området.

* Jernbanetilsynet har gitt Bane Nor pålegg om oppdatering av risikovurderinger, å følge egne rutiner og utveksling av sikkerhetskritisk informasjon i etterkant av ulykken.

* En analyse som Levanger kommune fikk utført i 2022 anslo at risikoen for skred var middels høy.

Til tross for at området ved Levanger var kjent for kvikkleire, startet Bane Nor arbeid uten å ha vurdert risikoen skikkelig, mener Arbeidstilsynet. En arbeider omkom i raset.

Både jernbanesporet, E6 og lokalveien raste ut i kvikkleireskredet ved Nesvatnet i august i fjor. En dansk mann i 30-årene som jobbet på anleggsprosjektet, ble tatt av jordmassene og omkom.

Det pågikk arbeid i området for å stabilisere grunnen da raset gikk. Prosjektet handlet om å bygge et nytt krysningsspor for å øke kapasiteten på Trønderbanen.

Sjekket ni virksomheter

– Vi har nå oversendt våre tilsynsrapporter til ni av de berørte virksomhetene. Tilsynet med byggherre Bane Nor viser flere brudd på sentrale krav i byggherreforskriften, sier seksjonsleder Rosmari Johnsen i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet har varslet pålegg til Bane Nor og vurderer videre oppfølging av saken. Bane Nor har frist til slutten av august til å sende inn dokumentasjon og kommentere varselet. Etterpå tar tilsynet stilling til om det skal fattes vedtak om pålegg.

– Et pålegg er et krav om å rette forhold som ikke er i samsvar med regelverket. Flere av forholdene Arbeidstilsynet har avdekket, gjelder tidligere prosjektfaser og kan derfor ikke rettes opp gjennom pålegg, sier Johnsen.

Kjent for kvikkleire

Området var kjent for å ha risiko for kvikkleire og sprøbruddsmaterialer (løsmasser). Men Arbeidstilsynet mener denne risikoen ikke var tilstrekkelig beskrevet, vurdert og fulgt opp. Manglene som tilsynet har avdekket, har etter all sannsynlighet bidratt til et høyere risikonivå, konkluderer rapporten.

– Informasjonen vi har, tyder på at prosjektet ble satt i gang før nødvendige planer var på plass, og at arbeid ble utført uten tilstrekkelig prosjektering, risikovurdering og dokumentasjon, sier Johnsen.

Allerede i 2022 fikk Levanger kommune laget en risiko- og sårbarhetsanalyse. Den viste at risikoen for kvikkleireskred eller masseutglidning ble vurdert til middels høy risiko.

«Dersom mennesker oppholder seg i et område der massene glir ut eller raser, kan de miste livet (...)», står det i analysen, som ble omtalt av VG i etterkant av raset.

Etterforskning pågår

Arbeidstilsynet har også sett på åtte andre virksomheter som var involvert i prosjektet. Fosso Entreprenør har fått pålegg om å utarbeide en skriftlig instruks for særlig farlig arbeid. Intrakraft fikk pålegg om å inngå skriftlig avtale om samordningsansvar på prosjektet.

– Vi vurderer fortsatt saken og eventuelle videre reaksjoner og sanksjoner. Noen av tilsynssakene pågår ennå. I tillegg etterforsker også politiet hendelsen, sier Johnsen.

Ledelsen i den tyske bilgiganten vil framskynde jobbkutt og legge ned fabrikker. Det møter protester fra arbeidere og fagforeninger.

Gruppene som kontrollerer Europas største bilprodusent, skal torsdag ettermiddag møtes for å diskutere de omfattende kuttplanene, som også omfatter Porsche og Audi.

Kinesisk konkurranse, amerikansk toll, høye kostnader og overflødige fabrikklokaler får skylden for en omfattende omstruktureringsprosess for bilkonsernet. Toppsjef Oliver Blume foreslår å stenge fire fabrikker og kutte 100.000 jobber.

Kuttplanene har ført til store protester på fabrikker i hele Tyskland.

I Volkswagens forrige omstruktureringsavtale i 2024 sikret fagforeningene et løfte om å unngå nedleggelse av tyske fabrikker, noe som fikk Volkswagen til å søke alternative bruksområder for anleggene. Det inkluderer en jakt på en forsvarspartner og å utforske mulighetene til å produsere bildeler til det kinesiske markedet i Europa.

Styret i Volkswagen består av representanter fra eierfamilier, fagforeninger og regjeringen i delstaten Niedersachsen.

Andelen elbilister som synes det er vanskelig å finne prisen på hurtigladeren, har gått kraftig ned, ifølge en undersøkelse.

Andelen har gått ned fra 74 prosent i 2024 til 55 prosent i 2026, ifølge en undersøkelse fra Elbilforeningen.

– Det er positivt at det blir lettere å finne ladeprisen når du hurtiglader. Det gjør det enklere å være prisbevisst elbilist, sier Christina Bu i Elbilforeningen i en pressemelding.

I samme undersøkelse svarte 13 prosent at de ikke syntes det var vanskelig å finne prisen før man hurtiglader. Videre svarte 32 prosent enten at de ikke visste, eller at de ikke syntes det ene eller det andre.

– Hurtiglading må være så enkelt som mulig. Når over halvparten fortsatt synes det er vanskelig å finne ut hva ladingen koster, viser det at ladeselskapene fortsatt har en jobb å gjøre, sier Bu.

Ifølge foreningen er det små prisforskjeller mellom ladeselskapene.

– Drop-in-prisen ligger vanligvis på mellom 5 og 6 kroner per kilowattime. Du blir ikke rik av å velge riktig ladestasjon én gang, men på en lang sommerferie med mange ladestopp kan det være penger å spare, sier Bu.

En etter en kryper kandidatene langs bakken i en skyttergrav ved Sessvollmoen militærleir i håp om å komme inn på en av Forsvarets lederutdanninger. De vil spille en viktig rolle i framtidens forsvar, ifølge forsvarstopper.

I disse dager har 1350 håpefulle prøvd seg på Forsvarets opptak og seleksjon (FOS). Opptaket varer i to uker og har som mål å identifisere framtidens ledertalenter.

– Jeg vet ikke om noen andre utdanningsinstitusjoner som i tillegg til å se på skolekarakterer, kjører en så omfattende test, sier Ingrid Gjerde. Hun er sjef for forsvarsstaben.

FOS er Forsvarets arena for opptaksprøver til utdanning og tjeneste over hele landet. Under opptaksprøvene blir det gjennomført fysiske tester, teoretiske tester, intervju, medisinsk seleksjon og feltøvelse. Med andre ord, kanskje Norges mest omfattende jobbintervju. Fullført utdanning fører til fast jobb i forsvaret.

Jakten etter de gode lederne

En kandidat er Isabelle Ertvaag (21) fra Knarvik utenfor Bergen. Av 4012 søkere er 1350 tatt opp til opptaksprøvene. Av disse er omtrent 25 prosent kvinner.

Ertvaag ønsker å komme inn på en bachelor i ledelse, sjømakt og navigasjon. Drømmejobben er å være navigatør på en fregatt.

Hun sier de første dagene har vært hardere enn ventet.

– Man har en forståelse for at de er der for å stresse oss. Så må man bare holde hodet kaldt og selektere ut det som er viktig informasjon.

Har du noen taktikker for å holde hodet kaldt?

– Jeg pleier å lage en type prioriteringsliste i hodet mitt på hva som burde gjøres og når, sier hun.

Bestått opptak fører imidlertid ikke automatisk til tilbud. Hvert år består 70 prosent opptaket, men ikke alle som fullfører, kommer inn.

René Normann Skistad er til vanlig personellsjef i Cyberforsvaret. I FOS er han ansvarlig for hær, sjø og luftkommandoen. Han sier de er på jakt etter de som kan bli gode ledere.

– De som tar vare på de rundt seg, ser man ofte også er gode ledere i krigssituasjoner, sier Skistad.

– Vi trenger de som både kan ta raske avgjørelser og som kan lytte til kolleger når situasjonen gir rom for det, legger han til.

Fremtidens forsvar er ikke en kontorjobb

Bruk av droner i krigen i Ukraina har den siste tiden spilt en større og større rolle den siste tiden. Blant annet har Storbritannia kunngjort at de skal donere 150.000 droner til Ukraina. Om fremtidens krigføring peker Gjerde på at konflikter kan fungere på ulike måter.

– Jeg tror at fremtidens krig vil drives både fra kontorer og hovedkvarterer, men også krigføring i lufta, bakken og sjøen.

Hun mener derfor at man også må ha mennesker og soldater på bakken.

– Fremtidens krigføring er ikke en kontorjobb, sier hun.

Gjerde peker på at teknisk kompetanse derfor vil være avgjørende framover.

– Vi eier et høyteknologisk forsvar, og utviklingen går i rivende fart. Vi trenger en forståelse for det og for å være med på utviklingen, avslutter hun.

Færre uteblir fra avtalte timer ved sykehusene i Helse Sør-Øst. Det gjør sykehusene mer effektive, sier de.

Så langt i år er det kun 3,1 prosent av pasientene som ikke møter til avtalte timer. Det er den laveste andelen som er registrert, skriver Helse Sør-Øst i en pressemelding.

Sammenlignet med i fjor er det rundt 10.000 færre tilfeller av uteblitte pasienter. Det betyr 10.000 flere konsultasjoner, som er et viktig bidrag til å få ned ventetidene, mener helseforetaket.

– Dette er svært gode nyheter. Når flere møter til avtalt time, får flere pasienter behandling, ventetidene går ned og ressursene på sykehusene blir brukt bedre, sier administrerende direktør i Helse Sør-Øst RHF, Terje Rootwelt.

Det høyeste nivået de har målt av uteblitte timer, var i juni 2022. Da var det 4,2 prosent som ikke dukket opp som avtalt.

Hvis man ikke kommer til en oppsatt time og ikke gir beskjed senest et døgn i forkant, får man et gebyr på 1993 kroner.

39 mennesker er bekreftet døde etter flommene som har rammet Sør-Kina, melder lokale myndigheter.

26 mennesker døde da en demning kollapset i storbyen Nanning i Guangxi-regionen, opplyser myndighetene.

Uværet har blant annet rammet provinsen Hubei sentralt i landet, Gansu i nord og Guangdong samt den autonome regionen Guangxi i sør.

Mange evakuert

130.000 personer er evakuert som følge av flommen. Til sammen er 39 mennesker omkommet, mens ni personer er fremdeles savnet, ifølge kinesiske statlige medier.

Kinas statskanal CCTV publiserte tidligere i uka en dramatisk video der gjørmete vann flommet forbi en ødelagt demning i Guangxi. Redningsmannskaper i gummibåter lette da etter savnede mennesker i flomvannet.

Dyr på rømmen

Minst 100 dyr – blant dem alpakkaer, minigriser og sebraer – rømte fra en dyrepark i byen Guigang etter at flommen ødela innhegningene deres.

Også opptil 900 slanger rømte mandag etter at et slangeoppdrettsanlegg ble skylt bort i byen Hangzhou, forteller lederen for en lokal landsbykomité til det statlige mediet Red Star News.

Videoer som viser lokale beboere som står til knærne i flomvann og forsøker å fange slanger som svømmer rundt i den oversvømte byen, har gått viralt i sosiale medier.