Nyhetsstudio

Kongehuset har mandag formiddag ingen ny informasjon om kong Harald, som fortsatt er innlagt på Rikshospitalet med en infeksjon med bakterier i blodet.

Søndag kom meldingen om at kongens helsetilstand forverret seg i helgen. Det ble opplyst at han har respondert på antibiotika, og situasjonen er stabil.

– Vi har ingen oppdatering per nå, sier senior kommunikasjonsrådgiver Simen Løvberg Sund ved Det kongelige hoff til NTB mandag formiddag.

Kongen blir på Rikshospitalet og er sykemeldt inntil videre, og kronprinsen fungerer som regent.

Ved Rikshospitalet står pressen parat, men det har ikke vært observert kongelig besøk mandag formiddag. I helga og uka som gikk var dronning Sonja, kronprinsparet, prinsesse Märtha Louise, kongens søster prinsesse Astrid og flere av barnebarna, inkludert prinsesse Ingrid Alexandra, på visitt.

Lyspunkter i meldingen

– Man blir bekymret når den overskriften, med forverring, kommer. Men når man leser hele pressemeldingen, er den mer optimistisk, sier kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen.

Han sammenligner situasjonen med da kong Harald måtte legges inn på sykehus i Malaysia i 2024, på grunn av en uspesifisert infeksjon. Schulsrud-Hansen mener situasjonen da var mer uoversiktlig.

– Denne gangen har de åpenbart en mer detaljert oppfatning om hva kongen lider av, og man kan belage seg på at han får riktig behandling, siden de går ut med informasjon såpass tydelig, sier Schulsrud-Hansen til NTB.

Ifølge Kongehuset skyldes forverringen en infeksjon med bakterier i blodet. Han blir behandlet med antibiotika og har respondert på denne behandlingen.

– Det er videre et lyspunkt at de søndag omtalte situasjonen som stabil. Da ser det jo ut til at behandlingen fungerer.

Endrete planer

Forrige mandag opplyste Kongehuset at kong Harald er behandlet med kortison for hemolytisk anemi. Tilstanden har ført til væskeansamling som må behandles på sykehus, og han ble innlagt på Rikshospitalet for dette. I helga ble bakterieinfeksjon i blodet påvist og behandling igangsatt.

Kongen er nå sykmeldt inntil videre, noe som medfører at kronprinsregenten tar hans plass på flere av de faste postene i programmet. Dessuten vil dronning Sonja alene ta seg av besøk til Rindal, Høylandet og Snåsa kommuner i neste uke.

Schulsrud-Hansen tror det vil komme en ny oppdatering om kongens helse mandag ettermiddag.

– Det er åpenbart en åpenhet fra hoffet rundt dette, og den vil trolig fortsette utover i uka. Men de må jo faktisk ha noe å oppdatere om, så jeg antar at de venter til da, sier han.

– Så må vi også huske at kongen har kommet seg over noen humpete veier før og stått gjennom det. Det er bare å sende ham gode tanker og ønsker om god bedring.

Norsk flygelederforening og Spekter er i forhandlinger. En eventuell opptrapping av flygelederstreiken utsettes til onsdag klokken 6.

Det bekrefter lederen i Norsk Flygelederforening Robert Gjønnes overfor NRK og TV 2.

Et kampfly av typen JAS Gripen har styrtet i nærheten av Szolnok i Ungarn, skriver SVT.

Informasjonen kommer fra ungarske myndigheter, som opplyser at årsaken til styrken foreløpig er ukjent. Piloten skal ha skutt seg ut av flyet, og skal ha overlevd.

Ifølge den ungarske avisen 24.hu sier forsvarsminister Romulusz Ruszin-Szendi at piloten ser ut til å ha gjort alt han kunne for å sørge for at flyet krasjet på militært område.

Før dagens flystyrt hadde Ungarn 18 JAS 39 Gripen C/D. De siste fire flyene ble overlevert i år. 

Flytrafikken har gått ganske bra så langt mandag morgen og formiddag, men det kan bli flere forsinkelser utover dagen, sier Avinor.

Mandag varslet Norwegian at seks fly ble kansellert, mens Widerøe kansellerte tre.

– Vi har hatt noen få kanselleringer i morgentimene og noe forsinkelser, men situasjonen er langt bedre enn det vi så i går, skriver kommunikasjonsrådgiver Camilla Haugen Walla i en epost til NTB.

Tolv flygeledere ble tatt ut i streik fra Gardermoen og Flesland fredag formiddag, og det medførte store utfordringer for reisende i helgen. I en periode var all trafikk innstilt på Gardermoen og luftrommet stengt over Bergen og Stavanger.

Selv om situasjonen er bedre mandag, merkes fortsatt følgene etter helgen, forteller Avinor.

– Det har vært mange reisende og noe kø i sikkerhetskontrollen på morgenen. En del av disse skulle trolig ha reist i går, men kommer seg heldigvis av gårde i dag, skriver Walla.

Hun varsler om at konsekvensene av streiken vil forsterke seg utover dagen.

– Utover ettermiddagen og kvelden må vi regne med noen følgeforsinkelser, særlig fordi Oslo lufthavn var så hardt rammet i går. Det kan derfor bli noe forsinkelser utover dagen, som også vil kunne påvirke de andre lufthavnene i landet, skriver hun.

Etter en kaotisk helg i flytrafikken møtte Norsk Flygelederforening (NFF) til nye samtaler med arbeidsgiverforeningen Spekter mandag morgen.

– Vi møtes hos Spekter i dag siden det er andre meklinger hos Riksmekleren, skriver forbundsleder Robert Gjønnes i NFF til NTB i en SMS mandag morgen.

Han letter ikke på sløret om hva NFF har med seg til forhandlingsbordet for å løse konflikten. Allerede før helgen varslet NFF at streiken ville bli trappet opp tirsdag. Det opprinnelige streikeuttaket på tolv flygeledere skulle da utvides med ytterligere åtte.

Utsetter utvidelse av streiken

Før møtene mandag sier Gjønnes at de har forskjøvet dette uttaket til onsdag morgen klokken 6.

– Vi har skjøvet på dette uttaket sammen med Spekter, sa Gjønnes til TV 2 før møtet.

– Dialog er alltid veien til løsninger. Vi ser fram til å møte motparten og bruke tiden godt i dialog med dem.

– Omkamp

Administrerende direktør Kari-Anne Bratten i Arbeidsgiverforeningen Spekter kaller kravene fra NFF om andre pauseordninger for en omkamp etter at de tidligere har tapt saken i rettsvesenet.

– Jeg håper at vi kan sette oss ned sammen og se om det er grunnlag for å finne en løsning for å få slutt på streiken som flygelederne har satt i gang, uttalte Bratten til NRK før møtene startet mandag.

Gjønnes sier medlemmene ennå står samlet etter en helg der streiken har medført kaos, forsinkelser og svært mange kansellerte avganger, som har rammet svært mange. Mandag morgen var sju avganger innstilt fra ruteplanen.

– Det er uheldig at en helt uskyldig tredjepart rammes, og det er vi veldig lei oss for. Vi står godt samlet i denne konflikten, så håper vi at dialogen er god og konstruktiv i dag slik at vi kan finne bærekraftige løsninger, sier Gjønnes.

Equinor og energiselskapet Uniper har inngått en 15-årig avtale om leveranser av naturgass til Tyskland.

Equinor skal levere mer enn 30 TWh (om lag 2,8 milliarder kubikkmeter) naturgass per år til Uniper, opplyser Equinor.

Avtalen har en verdi på 20 milliarder kroner per år med dagens priser, skriver Dagens Næringsliv.

– Avtalen styrker ytterligere Equinors rolle som en pålitelig, langsiktig energipartner for Europa, sier konsernsjef Anders Opedal i Equinor.

Leveransene starter 1. januar 2027 og varer til 31. desember 2041.

EU-kommisjonen godkjente mandag en finansiell pakke på 6,1 milliarder euro til Ukraina. Pengene skal gå til luftforsvar, missiler, ammunisjon og radarsystemer.

EU opplyser at den siste pakken kommer på toppen av tidligere støtte til militære innkjøp på 16 milliarder euro. Av denne summen er 8,35 milliarder euro utbetalt til Ukraina.

– Samtidig som Russland intensiverer sine angrep, øker vi bistanden for å hjelpe Ukraina med å forsvare sine innbyggere og sitt luftrom. Europa står skulder til skulder med Ukraina og vil forsyne landet med det som trengs, når det trengs, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en uttalelse.

Ukraina feirer i dag sin nasjonaldag etter uavhengigheten fra Sovjetunionen i 1991. En rekke europeiske ledere er til stede i Kyiv, og Russland har gjennomført nye angrep.

Tre personer har mistet livet i et russisk angrep mot den nordøstlige ukrainske byen Kharkiv, melder regionens guvernør. Flere personer er også såret.

Samtidig er en rekke europeiske ledere i Ukrainas hovedstad for å vise sin støtte. De skal delta i en rekke markeringer gjennom dagen. Blant dem EU-president Antonio Costa og Storbritannias ferske statsminister Andy Burnham, som er i Kyiv på sin første utenlandsreise som statsminister.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har vært i Kyiv i helgen for å vise støtte sammen med flere ledere fra Norden og Baltikum. Der sa han også at Norge vil gi 85 milliarder kroner til landet neste år, det samme som i år.

Angrep mot skip i Svartehavet

Russlands forsvarsdepartement sier de har angrepet et tankskip som fraktet drivstoff og smøremidler til ukrainske styrker nær Pivdennyi ved Odesa. De skal også ha angrepet en havn som brukes av det ukrainske militæret.

Ukraina sier de har angrepet to russiske skip i Svartehavet, samt et russisk Mig-29-kampfly.

Flere drept i Russland

Ukraina har også gjennomført nye angrep mot Russland.

Ifølge guvernør Venjamin Kondratjev i den russiske regionen Krasnodar er to barn drept av dronenedfall. I tillegg er ni andre personer såret, blant dem sju barn. Angrepet skal ha rammet en barnehage i sentrum av Krasnodar by.

I tillegg melder den russiske netthandelsgiganten Ozon om en omfattende brann i et anlegg i Krasnodar. Driften ved logistikknavet er stanset som følge av brannen.

Om Island sier ja til EU-forhandlinger, vil det legge press på Norge, mener analytikere. Også EU følger nøye med.

– Vi må ta innover oss at Island og Norge har store, sammenfallende interesser, på fisk og landbruk for eksempel, sier tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, nå EU/EØS-rådgiver i KS, Maria Varteressian.

For få uker siden kom hun med boka «Utenforlandet» om Norge og EU.

– Om Island skal forhandle en avtale med EU mens Norge står på utsiden, gjør vi oss selv en stor bjørnetjeneste, slår Varteressian fast.

Islandssug?

Lørdag går islenderne til urnene for å si ja eller nei til å gjenoppta medlemskapsforhandlingene med EU.

Om et ja vil skape et «islandssug» i Norge, er foreløpig uvisst. Varteressian tar like fullt til orde for en løsning à la Island i Norge:

Først en folkeavstemning om man skal gå i forhandlinger, dernest en avstemning over resultatet.

– Det er genialt, mener hun.

Også kommentator Per Christiansen ved tankesmia Civita tror et ja på Island lørdag vil legge press på Norge.

Uviss framtid

For den norske EU-debatten hviler i stor grad på at EØS fortsetter omtrent som nå, påpeker han.

– Jeg kan ikke forstå annet enn at man da må diskutere hva Norge skal gjøre dersom EØS-avtalen blir truet, sier Christiansen til NTB på telefon fra Luxembourg, der han tidligere har vært dommer i Efta-domstolen.

For uten Island er EØS-avtalens framtid uviss. Da vil det bare være Norge og bitte lille Liechtenstein som er EØS-medlemmer.

– Det er godt mulig at EU vil mene at avtalen blir for «norsk», sier Christiansen og peker på to mulige scenarioer:

Enten at EU tilbyr Norge en avtale lik den Sveits har, eller at flere land, som Ukraina og land på Vest-Balkan, tas inn i EØS. Mange regner begge alternativene som dårligere enn dagens EØS-avtale.

Ifølge Altinget har Ap-regjeringen allerede begynt å kartlegge hvilke konsekvenser et eventuelt islandsk EU-medlemskap vil ha for Norge.

Kan bane vei

Samtidig er et klart flertall på Island i dag imot EU. Men blir det ja på lørdag, kan det bane vei for et ja til EU i en eventuell neste folkeavstemning, tror jussprofessor David Thor Björgvinsson. Han har deltatt aktivt i den islandske debatten.

– Hvis vi greier å forhandle fram akseptable betingelser på fisk og landbruk, tror jeg det blir et ja, sier han til NTB.

Også EU følger folkeavstemningen på Island med argusøyne.

Et positivt resultat vil nemlig gi tyngde til EUs utvidelsesplaner og styrke unionens troverdighet, skriver visedirektør Steven Blokmans ved International Centre for Defence and Security.

Motsatt vil et islandsk nei svekke EU på den internasjonale scenen.

– EU-skeptikere kan bruke resultatet som bevis for at Europas mest utviklede demokratier ser liten verdi i å bli med i unionen, skriver Blokmans.

Positivt sjokk

Blir det forhandlinger med Island, vil EU trolig være villig til å strekke seg langt, tror nestsjef Georg Riekeles ved European Policy Centre (EPC) i Brussel.

– EU er midt i en geopolitisk oppvåkning. Blir det et ja på Island, kommer EU til å starte forhandlingene med veldig mye godvilje, sier han til NTB.

Riekeles peker også på den symbolske betydningen av folkeavstemningen på Island.

– Særlig hvis et ja fører til en mer positiv debatt i Norge. Det vil være et positivt sjokk for Brussel, sier han.

Nå skal det avgjøres om godkjenningen av de tre olje- og gassfeltene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil er ulovlig. Etter at staten tapte i både tingretten og lagmannsretten, skal Høyesterett ta en endelig avgjørelse.

– Ingen er hevet over loven, og den er krystallklar: Tingretten og lagmannsretten har slått fast at disse oljefeltene er ulovlige. Nå ser vi fram til å få dette bekreftet en gang for alle i Høyesterett, sier Greenpeace-leder Haldis Tjeldflaat Helle til NTB.

Også leder i Natur og Ungdom, Sigrid Margrethe Hoddevik Losnegård, tror Høyesterett kommer til samme konklusjon som tingretten og lagmannsretten.

– Jeg gleder meg veldig til vi har fått en endelig seier i Høyesterett, sier hun.

– Det absolutt minste vi kan be om, er at staten følger sine egne lover, og at nye tillatelser til oljefelt er bygget på et korrekt og nøye utredet faktagrunnlag, men selv ikke det ønsker regjeringen å forholde seg til, mener Losnegård.

Lang kamp

Saken startet i 2023, da Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten for ikke å ha utredet globale klimavirkninger fra forbrenningsutslipp før de godkjente olje- og gassfeltene Tyrving, Breidablikk og Yggdrasil.

Mandag møtes partene til nok en runde i retten.

– Energidepartementet er uenig i lagmannsrettens dom og har derfor anket den videre til Høyesterett, sier regjeringsadvokat Fredrik Sejersted.

Han fører saken for Energidepartementet sammen med Gøran Østerman Thengs.

Staten mener at vurderingene som ble gjort før godkjenningen, var grundige nok, og at eventuelle saksbehandlingsfeil er rettet opp i etterkant.

Miljøorganisasjonene mener godkjenningene er ugyldige etter norsk petroleumsrett, Grunnloven, EØS-retten og Den europeiske menneskerettskonvensjon. De mener at staten ikke kan reparere manglende forhåndsutredninger i etterkant uten at borgere og fagmiljøer har fått uttale seg i tide.

Produksjonen ved Breidablikk startet i oktober 2023, mens oppstarten ved Tyrving var i september året etter. Produksjonen ved Yggdrasil skal etter planen starte i 2027.

– Svært grundig utredet

Borgarting lagmannsrett ga staten seks måneder til å behandle konsekvensutredningene på nytt. Det har de nå gjort, selv om staten var uenig i at det var behov for en ny saksbehandling. Regjeringen besluttet 12. mai å opprettholde vedtakene.

– Etter vårt syn er godkjenningene av de tre prosjektene Breidablikk, Tyrving og Yggdrasil nå svært grundig utredet, i flere runder, og tilfredsstiller alle lovens krav, sier Sejersted.

– Vi ser fram til en god behandling i Høyesterett og en avklaring av kravene for konsekvensutredning av klimautslipp ved forbrenning i utlandet av olje og gass som er produsert på norsk sokkel, fortsetter han.

Høyesterett behandler saken i storkammer, som vil si at elleve dommere deltar istedenfor det vanlige antallet på fem dommere. Storkammer brukes i saker av særlig viktighet. Saken behandles 24.–27. august.