Politiet vil bruke ansiktsgjenkjenning – nå skal forslaget ut på høring
Regjeringen foreslår å gi politiet adgang til å bruke kunstig intelligens til ansiktsgjenkjenning og har sendt forslaget ut på høring.
Politiet skal få bruke ansiktsgjenkjenning, som i forslaget heter «biometrisk fjernidentifikasjon», kun etter forhåndsgodkjenning.
– Bruk av KI i etterforskningen er viktig i kampen mot kriminalitet og kan blant annet bidra til å identifisere mistenkte personer. Samtidig kan enkelte verktøy innebære et inngrep i våre privatliv. Derfor er det viktig med rettslige rammer som sikrer rimelig og forsvarlig bruk, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen i en pressemelding.
Frist for å gi innspill til høringen er 16. januar.
Må oppfylle EU-krav
Kravet om forhåndsgodkjenning innføres blant annet for å oppfylle personvernreglene i EUs KI-forordning om europeisk regelverk for kunstig intelligens.
– Endringsforslagene i høringsnotatet søker å oppstille et tilsvarende beskyttelsesnivå som KI-forordningen artikkel 26 nr. 10, skriver Justisdepartementet i høringsbrevet.
I tråd med artikkelen foreslås det derfor å innføre et krav om forhåndsgodkjenning av politiets bruk av KI-system til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon.
Sammenlignes med ansiktsfoto i register
Ansiktsgjenkjenning kan etter forslaget brukes til målrettet søk etter personer som er mistenkt eller dømt for å ha begått et lovbrudd, unntatt når systemet anvendes til innledende identifikasjon av en mistenkt.
– Godkjenningsmyndigheten foreslås lagt til påtalemyndigheten. I tillegg foreslås det innført krav til dokumentering av bruken av KI-systemer til etterfølgende biometrisk fjernidentifikasjon, og det åpnes for å innføre et krav om årlig rapportering om bruken til Datatilsynet, skriver departementet.
I praksis vil det primært være aktuelt å benytte video- eller bildemateriale som sammenlignes med biometrisk ansiktsfoto i et register.
– For å ta høyde for eventuell utvikling på feltet foreslår departementet likevel ikke å begrense bestemmelsen til bestemte typer biometriske opplysninger. Bestemmelsen er likevel ikke ment å omfatte sammenligning av spormateriale med sikte på identifikasjon, eksempelvis søk mot politiets DNA-register eller fingeravtrykkregister. I slike tilfeller vil de biometriske opplysningene være innhentet fra et åsted eller lignende, og ikke direkte fra personen selv uten dennes medvirkning, heter det i høringsbrevet.
Over 900 mistenkte ebola-tilfeller i Kongo, ifølge WHO
Over 900 mistenkte ebola-tilfeller er identifisert i Kongo, sier Verdens helseorganisasjon (WHO).
101 av tilfellene er bekreftet, skriver WHO-sjef Tedros Adhanom Ghebreyesus på X.
Utbruddet antas å ha startet i Ituri-provinsen i Kongo i april. Det er den såkalte bundibugyo-varianten av ebolaviruset som sprer seg nordøst i Kongo. Sykdommen er påvist i den konfliktherjede Ituri-provinsen, i millionbyen Goma og i nabolandet Uganda.
WHO-sjefen sier at innsatsen for å få utbruddet under kontroll trappes opp. Han viser til at konflikten i Ituri tvinger folk på flukt, noe som gjør smittesporing vanskeligere. Frykt og mistro til myndighetene bidrar også til å vanskeliggjøre situasjonen, sier han.
WHOs vurdering er at utbruddet utgjør en internasjonal folkehelsekrise, men ikke en pandemikrise.
I helgen meldte myndighetene i Kongo at 204 mennesker er registrert døde, blant 867 mistenkte tilfeller, i ebola-utbruddet så langt.
Det anslås at mellom 25 og 40 prosent av de smittede dør av sykdommen. Viruset smitter ved berøring og kontakt med kroppsvæsker. Bundibugyo er ifølge WHO en sjelden variant av viruset, som mangler godkjent vaksine og spesifikk behandling.
Ebolavirus er en sjelden, men svært dødelig blødningsfeber som spres via kroppsvæsker. Den kan forårsake alvorlige blødninger og organsvikt.
Fredag ble det kjent at Norge styrker helsekrisefondet til Verdens helseorganisasjon (WHO) med 50 millioner kroner ti håndtering av ebolautbruddet i Kongo og Uganda.
Oljeprisene på laveste nivå på to uker
Oljeprisene har falt til det laveste nivået på to uker. Optimisme rundt utsiktene til en avtale mellom USA og Iran trekkes frem som forklaring.
Prisen på nordsjøolje falt natt til mandag norsk tid 4,55 prosent, en nedgang på 4,71 dollar, til 98,83 dollar fatet. Amerikansk lettolje ble på samme tidspunkt omsatt for 92,03 dollar fatet, en nedgang på 4,57 dollar, eller 4,73 prosent.
Lørdag sa USAs president Donald Trump at Washington og Teheran i stor grad har forhandlet ferdig en intensjonsavtale om en fredsavtale og som kan føre til gjenåpning av Hormuzstredet.
Men flere vanskelige elementer i en mulig avtale gjenstår å enes om. Søndag sa Trump at han har bedt sine utsendinger om å ikke ha noe hastverk for å få på plass en avtale med Iran.
Før Iran-krigen startet, ble rundt en femdel av verdens olje- og flytende gass-forsendelser sendt via dette stredet og ut på verdensmarkedet.
Analytikere mener imidlertid at det kan ta flere måneder før oljeforsendelsene via stredet er tilbake på normalt nivå etter at en eventuell avtale er på plass. De viser også til at det vil ta tid å reparere olje- og gassanlegg som har blitt angrepet i regionen.
Laveste antall fredsbevarende soldater på 25 år
Antallet fredsbevarende soldater var i fjor redusert til det laveste nivået på minst 25 år, ifølge en rapport fra det svenske fredsforskningsinstituttet Sipri.
Ved utgangen av desember var det utplassert 78.633 fredsbevarende soldater i internasjonale fredsoppdrag. Det er nedgang på 49 prosent fra ti år tidligere og er det laveste antallet på minst 25 år, fremgår det av Sipri-rapporten.
Rapporten viser også at det i fjor var til sammen 58 internasjonale fredsoppdrag i 34 land eller territorier. Det er tre færre enn i 2024 og første gang at tallet har falt under 60 siden 2016.
– Hvis ting fortsetter slik, kan vi komme til å se en dramatisk svekkelse i multilateralt konflikthåndteringsarbeid og en nær fullstendig tilsidesettelse av institusjoner som FN, sier Jair van der Lijn i Sipri (Stockholm International Peace Research Institute).
Van der Lijn setter nedgangen i sammenheng med en kombinasjon av økonomiske, politiske og geopolitiske faktorer. Dette kan føre til konsekvenser på lang sikt, mener han.
– Resultatet blir trolig flere konflikter, og disse konfliktene vil sannsynligvis få en enda verre innvirkning på sivile idet stater snur ryggen til lenge etablerte normer, sier han.
Betydelig snøskredfare i Jotunheimen – turfolk bes være forsiktig
Kraftig regn og vannmettet snø gjør mandag til en farlig dag i fjellet. Varsom.no varsler om betydelig snøskredfare i Jotunheimen.
Faregrad er satt til 3 av 5, og folk advares mot å ferdes i skredutsatt terreng.
Kombinasjonen av mye regn og høyt vanninnhold i snøen gjør at det ventes flere store, naturlig utløste skred i høydebeltet mellom 1400 og 1800 meter, skriver Varsom.no.
Nord- og skyggevendte heng er mest utsatt. Der finnes det fortsatt svake lag dypt i snøen, som kan løsne når regnvannet trenger ned.
Allerede søndag gikk det flere skred i området – blant annet ved Krossbu og langs Sognefjellsvegen, ifølge NVE.
Mandag ventes det opptil 18 mm nedbør og opp mot 30 mm i de mest utsatte områdene.
Strømproblemer på Sørlandsbanen fikset
Togtrafikken går igjen på Sørlandsbanen etter at strømtrøbbel ga full stopp for et tog mellom Gjerstad og Nelaug i Agder søndag kveld.
Feilen oppsto litt før klokken 19 og ble rettet i 22.15-tiden.
– Du må fortsatt regne med forsinkelser, opplyser Bane Nor på sine nettsider.
Det ble satt opp buss for tog videre til Kristiansand for passasjerene.
Vellykket rakettoppskyting i Kina
Den kinesiske Long March 2-F-raketten lettet søndag kveld lokal tid fra oppskytingssenteret Jiuquan i Gobi-ørkenen nordvest i landet.
Oppskytingen er en del av oppdraget Shenzhou-23, der en kinesisk astronaut for første gang skal tilbringe et helt år i bane rundt jorden.
Til sammen er tre astronauter om bord i romfartøyet. Mannskapet skal gjennomføre en rekke vitenskapelige prosjekter innen biovitenskap, materialvitenskap, fysikk og medisin.
Oppdraget anses som et viktig skritt i Kinas plan om å sende mennesker til månen innen 2030.
Trump har forsikret Netanyahu om at Irans atomprogram skal avsluttes
USAs president Donald Trump har forsikret Israels statsminister Benjamin Netanyahu om at han kommer til å stå på kravet om at Irans atomprogram skal avsluttes.
De to verdenslederne snakket sammen lørdag kveld, opplyste en høytstående israelsk tjenesteperson til nyhetsbyrået AFP lørdag.
I en sluttforhandlet avtale mellom Iran og USA må også alt anriket uran fjernes fra iransk territorium, har Trump lovet, ifølge kilden.
– Han kommer ikke til å signere en avtale uten disse betingelsene, sa tjenestepersonen.
Siden bekreftet Netanyahu samtalen og at det var enighet om krav både om fjerning av anrikingsanlegg og fjerning av anriket materiale fra Iran i en sluttavtale.
Iran har sagt at de ikke har godtatt noen tiltak når det gjelder landets atomprogram i et såkalt omforent memorandum (MOU) – en intensjonsavtale, som Trump lørdag hevdet i stor grad var framforhandlet. Det er ventet at en våpenhvile forlenges gjennom intensjonsavtalen mens forhandlinger om en fremtidig sluttavtale fortsetter.
Søndag sier Trump på Truth Social at de ikke kommer til å forhaste seg om en avtale, siden USA «har tiden på sin side».
Iran har gjennom alle år avvist at de vil utvikle atomvåpen og har insistert på atomprogrammet er sivilt.
Trump antydet åpent tidligere i helgen at spørsmålet om Irans høyanrikede uran må være med i en sluttforhandlet avtale.
– Jeg kommer bare til å skrive under en avtale der vi får alt vi vil ha, sa Trump til CBS News.
Makspris på 1,40 kroner per kWh for strøm mandag
Mandag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 21 og 22 vil strømprisen der ligge på 1,4 kroner per kilowattime (kWh).
I Sørøst-Norge blir prisen 1,31 kroner per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 42,5 øre, i Nord-Norge blir den 16,2 øre, og i Vest-Norge blir den 1,048 kroner, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I sørvest, sørøst og vest ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der. Derimot i nord ligger maksprisen under 40 øre, så det vil ikke lønne seg med norgespris der. I midt ligger snittprisen under 40 øre, dermed vil det sannsynligvis ikke lønne seg med norgespris der.
Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,98 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.
En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.
Den laveste kWh-prisen mandag blir mellom klokken 14 og 15 i Sørvest-Norge, da på -3,7 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge -1,4 øre, Midt-Norge 0,1 øre, Nord-Norge 0,09 øre og Vest-Norge 0,4 øre.
Lørdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 1,25 kroner per kWh og -12,3 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 76,1 øre per kWh og 1,2 øre per kWh.
Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.
Støre fordømmer Russlands angrep mot Ukraina i natt: – Totalt fravær av vilje til fred
Norge fordømmer Russlands kraftige angrep mot Ukraina i natt, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NTB.
– Dette er et angrep som er av en størrelse og karakter vi ikke har sett tidligere, og igjen har angrepene rammet sivile og sivil infrastruktur, sier Støre.
Ukraina ble natt til søndag angrepet med 600 droner og 90 raketter, deriblant en hypersonisk rakett. Minst fire personer ble drept og over 20 mennesker er såret i hovedstaden Kyiv og omegn.
– Med angrep som dette viser Russland totalt fravær av vilje til å finne en vei mot fred, og velger i stedet å eskalere, sier Støre.
Støre har i løpet av morgentimene søndag snakket med den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj og den ukrainske statsministeren Julija Svyrydenko for å uttrykke Norges støtte.
Samtidig understreker Støre at Russlands gjentakende angrep mot Ukraina er brudd på folkeretten.
– Russlands brutale angrep understreker viktigheten av at vi fortsetter vår støtte til Ukrainas legitime forsvarskamp med full kraft, sier han.
Steinras stenger banen til Gaustatoppen – ikke tegn til at noen er tatt
Et flere hundre meter bredt steinras har gått over en vei i Hjartdal i Telemark. Gaustabanen er stengt og det er fare for ytterligere ras.
Et ras av jord, stein og is gikk over Gaustavegen ved Stavsro i Hjartdal i Telemark søndag morgen.
Fylkesvei 3430 ble stengt i begge retninger, og politiet sendte et redningshelikopter til stedet for å få oversikt over området. Det er ikke meldt om at verken biler eller folk ble tatt av raset.
– Politiet har ingen informasjon om at noen er savnet i området. Det er så langt i søket ikke gjort noe funn, opplyser pperasjonsleder Tom Richard Skuggedal i Sørøst politidistrikt i politiloggen.
– Vurdert som usikkert
Banen opp til Gaustatoppen er stengt fordi politiet ikke ønsker at flere folk skal ta seg inn i fjellet. Det er også opprettet flyforbud i området for å la nødetatene jobbe i fred.
– SAR Queen har observasjon på ustabile bruddkanter som trolig sannsynliggjør flere ras, skriver Skuggedal.
Kriseledelsen i kommunen er orientert om hendelsen.
– Rasområdet er vurdert som usikkert og kommunen vil varsle geolog, legger Skuggedal til.
Nylig åpnet
Veien åpner ikke før området er nærmere undersøkt. Skredet skal inspiseres av geolog, opplyser Telemark fylkeskommune i en pressemelding søndag ettermiddag. Det melder Telemarksavisa.
– Vegen vil holde stengt til området er inspisert av geolog. Det skjer trolig tirsdag, forteller Vemund Reinstaul, teamleder ved seksjon for vegdrift ved Telemark fylkeskommune.
Strekningen er nylig åpnet igjen etter å ha vært vinterstengt.