Nyhetsstudio

Til sammen ni personer ble drept og flere titall såret i russiske angrep mot Ukraina lørdag, ifølge lokale myndigheter.

I tillegg ble boliger og infrastruktur ødelagt flere steder i landet, sier de.

I byen Kramatorsk angrep russiske styrker private biler og drepte tre personer i tre ulike angrep i løpet av en 90 minutter lang periode, ifølge lokale myndigheter, som legger til at fire personer også ble såret i angrepene.

– Dette er ikke militære mål. Det er vanlige sivile biler, med folk som gjør sine dagligdagse ting, står det i en uttalelse fra byrådet.

I regionen Zhytomyr, vest for Kyiv, sier guvernør Vitalij Bunetsjko at et russisk angrep mot en dagligvarebutikk tok livet av to personer i byen Zvjahel. To bensinstasjoner ble også angrepet, samt en bedrift, sier han.

Tidligere på dagen meldte Zaporizjzja-regionens guvernør Ivan Fedorov at to personer var blitt drept og elleve såret i angrep mot byen Zaporizjzja og andre steder.

Natt til lørdag ble to personer drept i et drone- og missilangrep som rammet byen Kryvyj Rih, ifølge myndighetene der, mens det i Odesa-regionen ble meldt om 37 sårede i en rekke angrep.

500 droner

I et innlegg på meldingstjenesten Telegram skriver president Volodymyr Zelenskyj at Russland angrep landet med nesten 500 droner gjennom dagen lørdag.

– I bunn og grunn har russerne ekspandert krigen bort fra frontlinjen, der de ikke har noen suksess, og inn i økonomien. Taktikken deres er så grunnleggende som den kan bli: ødelegge hvert sted som kan hjelpe folk med å holde ut i krigen, skriver han.

– Russland ønsker å ta livet av den ukrainske økonomien og knuse motstanden vår, la han til.

Ukraina forbereder seg på forhandlinger

Ukraina gjør seg klar til nye trepartsforhandlinger i oktober, med mål om å avslutte krigen med Russland. Det sa Zelenskyjs stabssjef lørdag ifølge ukrainske medier.

– Vi gjør oss klare. I oktober, sa Kyrylo Budanov.

Uttalelsen kom etter at de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner forrige helg hadde møter i både Moskva og Kyiv – deres første besøk i den russiske hovedstaden siden februar.

Det siste trepartsmøtet fant sted i Genève i februar. Zelenskyj har foreslått at et nytt møte kan arrangeres i Tyrkia, De forente arabiske emirater, Sveits eller andre land.

Zelenskyj vil møte Putin

Kremls talsmann Dmitrij Peskov sa senere lørdag at Moskva ikke utelukker å gjenoppta forhandlingene, men at det er for tidlig å si når og hvor.

I et intervju med den tyske kringkasteren Deutsche Welle lørdag sa Zelenskyj at han er villig til å møte Russlands president Vladimir Putin på sidelinjen under G20-toppmøtet i Miami i desember, dersom de to blir invitert.

– Ja, selvfølgelig. Vi må komme. Vi må møtes, snakke og ta beslutninger, sa Zelenskyj.

Senere lørdag avviste Russland forslaget kontant.

– Det er umulig, sa Peskov, og gjentok Moskvas krav om at et møte kun kan finne sted i den russiske hovedstaden.

Ukraina gjør seg klar til nye trepartsforhandlinger i oktober, med mål om å avslutte krigen med Russland. Det sier president Volodymyr Zelenskyjs stabssjef.

– Vi gjør oss klare. I oktober, sa Kyrylo Budanov lørdag, ifølge ukrainske medier.

Uttalelsen kom kort tid etter at de amerikanske utsendingene Steve Witkoff og Jared Kushner hadde møter i både Moskva og Kyiv – deres første besøk i den russiske hovedstaden siden februar.

Det siste trepartsmøtet fant sted i Genève i februar. Zelenskyj har foreslått at et nytt møte kan arrangeres i Tyrkia, De forente arabiske emirater, Sveits eller andre land.

Kremls talsmann Dmitrij Peskov sa at Moskva ikke utelukker å gjenoppta forhandlingene, men at det er for tidlig å si når og hvor. Tidligere lørdag avviste Peskov Zelenskyjs forslag om et møte med president Vladimir Putin under G20-toppmøtet i Miami i desember.

– Det er umulig, sa han, og gjentok Moskvas krav om at et møte kun kan finne sted i den russiske hovedstaden.

Dario Amodei, toppsjefen for teknogiganten Anthropic, frykter katastrofale KI-konsekvenser om få måneder hvis ikke utviklingen bremses.

Amodei kom med oppfordringen i et essay på sin egen nettside lørdag.

– Vi må senke tempoet der vi forbedrer kapasiteten til KI-modeller. Fremgangen vil fortsatt virke rask, og vi må bruke tiden vi vinner på en klok måte.

Han understreker at han ikke vil stanse modellopplæring eller teknisk fremgang, men at selskaper må sette av nok tid til å sikre modellene sine – og at uavhengige aktører må bekrefte at dette er gjort.

Får støtte

Hvis ikke frykter Amodei at menneskeheten kan miste kontrollen over teknologien. 43-åringen har lenge blitt sett på som både en ivrig forkjemper og dommedagsprofet om KI.

Det siste innlegget hans får støtte fra blant andre verdens rikeste mann.

– Enig med Dario, skriver Elon Musk i et innlegg på X, der han har lagt ved Anthropic-sjefens innlegg.

Også OpenAI-sjef Sam Altman tar til orde for å bremse utviklingen, slik at samfunnet får tid til å omstille seg. Han skriver på X at selskapet hans vil følge Amodeis oppfordring og forplikte seg til ekstern kontroll fra uavhengige sikkerhetsanalytikere.

I slutten av juli undertegnet over 1000 KI-ansatte et opprop til den amerikanske regjeringen med samme budskap.

– 6-12 måneder

Anthropic-sjefen peker i essayet på to forhold han mener er særlig bekymringsfulle.

Det første er såkalt rekursiv selvforbedring, der KI-modeller selv er med på å bygge neste generasjon kunstig intelligens – noe han mener har skutt fart siden i sommer.

Den andre er en hendelse i juli hvor en KI-agent fra OpenAI brøt ut av selskapets kontrollerte miljøer under en sikkerhetstest og hacket seg inn hos KI-selskapet Hugging Face.

Amodei beskriver det som «en sverm av agenter som opptrådte som et fanatisk, dedikert kollektiv».

– Gitt den akselererende utviklingen av KI-kapasitet, er min bekymring at en slik sverm i løpet av 6–12 måneder kan være i stand til å ta over hele internett med et vedvarende botnett, og potensielt forårsake hundrevis av milliarder dollar i skade.

KI-forsker sa opp i protest

Det har stormet i KI-bransjen denne uken etter at Anthropic-forsker Jacob Coxon sa opp jobben i protest mot det han frykter er en rask og ukontrollert utvikling der KI tar kontroll og kan utslette menneskeheten innen ti år.

Coxon fikk støtte fra Evan Hubinger, som fortsatt er ansatt i en ledende stilling hos Anthropic.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser, skrev Coxon i et innlegg på X tirsdag.

Samme dag publiserte Anthropic en trusselrapport som viste hvordan flere aktører har brukt selskapets Claude-modeller til våpenutvikling, cyberoperasjoner, overvåking og svindel.

Céline Dion holder lørdag kveld sin første fulle konsert på seks år. Det skjer i Paris, der rundt 30.000 har sikret seg billett.

Den 58 år gamle canadiske artisten har lenge slitt med helseproblemer og har derfor ikke holdt konserter siden 2020.

Allerede i 2008 fikk hun de første symptomene på det som viste seg å være den sjeldne nevrologiske sykdommen SPD, som gir muskelstivhet og kramper.

I løpet av de seks siste årene har Dion kun stått på scenen én gang. Det var under Paris-OL i 2024, der hun sang den ikoniske Piaf-sangen «Hymne à l'amour».

Nå er hun imidlertid tilbake, og lørdagens utsolgte konsert på Plenitude Arena i Paris er den første av 16 denne høsten.

Ytterligere ti konserter er planlagt i mai neste år, og alle de 480.000 billettene til disse er utsolgt.

Dion debuterte på plate som tolvåring og har siden solgt mer enn 260 millioner album. Hun er særlig kjent for hitlåter som «My Heart Will Go On», «It's All Coming Back to Me Now» og «Because You Loved Me».

Saudi-Arabia har stengt den strategisk viktige rørledningen mellom oljefeltene øst i landet og havnebyen Yanbu etter et droneangrep.

Ifølge myndighetene i landet ble rørledningen rammet i et droneangrep fra iranskstøttet irakisk milits torsdag.

Saudi-Arabias innenriksdepartement opplyser at det ble benyttet flere droner i angrepet, som forårsaket skader både på personer og materiell.

Satellittbilder har vist svart røyk som stiger opp fra et område sør for Medina.

Bekrefter

Myndighetene i Bagdad bekrefter at droneangrepet kom fra Irak og opplyser at en militær kommandant er avsatt som følge av angrepet.

Den 1.200 kilometer lange rørledningen som krysser Den arabiske halvøy, har hjulpet Saudi-Arabia med å omgå Hormuzstredet som i stor grad har vært stengt siden USA og Israel gikk til angrepskrig mot Iran i februar.

Millioner av fat

Rørledningen har transportert mellom 4 og 5 millioner fat om dagen de siste månedene, noe som har dekket opp mot 5 prosent av den globale etterspørselen.

Ifølge Saudi-Arabia er rørledningen inntil videre stengt som en forholdsregel.

Angrepet mot rørledningen kom samtidig med at de Iran-støttede houthiene i Jemen har tatt kontroll over Mandebstredet og strategisk viktige byer langs kysten av Rødehavet.

Utviklingen i regionen de siste dagene har fått oljeprisen til å stige til over 100 dollar fatet.

Russland angrep natt til lørdag flere lasteskip ved havnen i Tjornomorsk i Ukraina, samt et stålverk i Zaporizjzja, opplyser forsvarsdepartementet i Moskva.

Et stålverk i Dnipro og flere fabrikker i Kryvyj Rih var også blant nattens angrepsmål, ifølge nyhetsbyrået Interfax.

Minst fire mennesker ble ifølge ukrainske myndigheter drept i nattens angrep. Nær 60 er meldt såret.

– Ti regioner kom under russisk angrep i natt, og angrepsdronene flyr fortsatt over mange av dem, skriver president Volodymyr Zelenskyj på Telegram.

I Odesa ble 37 personer såret da et russisk angrep traff en boligblokk. Et hotell i nabobyen Tsjornomorsk ble også rammet – 11 personer ble såret der.

Ukraina angrep i morgentimene lørdag flere industrianlegg i den russiske Samara-regionen, opplyser guvernøren i regionen, Vjatsjeslav Fedorisjtsjev.

Flere boligbygg i byen Tolyatti i Samara-regionen ble også angrepet, ifølge ordføreren i byen, Ilja Sukhikh. En person skal ha blitt såret.

Ukraina angrep også fire næringsbygg i byen Taganrog i Rostov-regionen, opplyser byens ordfører Svetlana Kambulova til det statlige russiske nyhetsbyrået Tass.

Heller ikke disse opplysningene er bekreftet fra uavhengige kilder.

Ifølge forsvarsdepartementet i Moskva ble 230 ukrainske droner natt til lørdag skutt ned i et titall regioner, samt over Krym-halvøya, Azovhavet og Svartehavet.

En eksplosjon utløste brann i et våpenlager i Bulgaria natt til lørdag, den andre slike brannen på få uker.

Ingen skal ha blitt skadet i brannen ved lageret, som ligger nær landsbyen Tsareva Livada i det sentrale Bulgaria. I morgentimene lørdag var den fortsatt ikke under kontroll.

– Den sprer seg fra lager til lager, sier guvernøren i regionen, Kristina Sidorova.

Ifølge bulgarske medier tilhører våpenlageret selskapet Emco, som også opplevde en eksplosjon og brann ved et av anleggene sine i forrige måned.

Emco er eid av våpenhandleren Emilian Gebrev, som ifølge bulgarsk påtalemyndighet har vært mål for flere slike angrep utført av russiske agenter.

Bulgaria utstedte i 2024 arrestordre på seks russiske statsborgere som anklages for å ha stått bak ødeleggelsen av flere av Emcos våpenlagre mellom 2011 og 2020. Ved disse lagrene ble det oppbevart ammunisjon som skulle eksporteres til Ukraina og Georgia.

Ifølge påtalemyndigheten skal russiske agenter også ha forsøkt å forgifte Gebrev i 2015.

Russland nekter for å ha stått bak.

Allerede i mai, to måneder før angrepet mot Hugging Face, angrep KI-agenter fra OpenAI et annet nettsted – programvaretjenesten RubyGems.

Det fremkommer i uttalelser fra en gruppe ikke navngitte forskere på kunstig intelligens til The Wall Street Journal.

– 11. mai 2026 ble hundrevis av skadelige programvarepakker lastet opp til RubyGems av KI-agenter. Vi mener at de ble skrevet av interne KI-agenter hos OpenAI, sier forskerne.

OpenAI bekrefter

OpenAI bekrefter selv overfor avisen at dette skjedde.

– Vår gjennomgang viser at agentene våre brukte RubyGems-plattformen til å få tilgang til internett og gjennomføre ondsinnede oppgaver og innhente offentlig informasjon. Vi skal fortsette granskingen som del av vår bredere gjennomgang av agentaktivitet under trening og evakuering, sier en talskvinne for KI-selskapet.

RubyGems har lagt ut et blogginnlegg der nettstedet beskriver hendelsen som en spam-kampanje. Angrepene var så mange at nettstedet midlertidig måtte stenge muligheten for å opprette nye kontoer, står det. Nettstedet kan imidlertid ikke slå fast om det var KI-agenter som sto bak.

Hugging Face-innbrudd

Dette skjedde to måneder før det allerede kjente angrepet som agenter fra OpenAI gjennomførte mot Hugging Face, et nettsted der programvareutviklere kan dele koding, i juli. Da samarbeidet rundt 700 KI-agenter, uten menneskelig hjelp, om et angrep mot Hugging Face. I mange av tilfellene prøvde de å skjule sporene sine.

Agentene var del av et testmiljø hos OpenAI. I testmiljøet, som var lukket, uten tilgang til internett, skulle de løse en testoppgave. En kombinasjon av to modeller valgte så å bruke betydelig datakraft på å bryte ut av «sandkassen» og få tilgang til internett likevel.

Deretter hacket de seg inn på systemene til Hugging Face, som har et stort «bibliotek» med millioner av KI-modeller.

Flere tilfeller

Etter Hugging Face-angrepet kunne OpenAI opplyse at KI-agenter hadde prøvd å bryte seg inn i fire andre ikke navngitte selskaper.

Rivalen Anthropic har avdekket at også dens modeller har skaffet seg ulovlig tilgang til eksterne aktører. Tre slike tilfeller har funnet sted under testing, har selskapet sagt.

Hendelsene har ført til bekymring om at det kan bli vanskelig for menneskeheten å kontrollere kunstig intelligens-modeller.

President Donald Trump sier at kinesiske bilprodusenter kan få lov å bygge fabrikker i USA for å lage biler der.

– Hvis Kina ønsker å komme hit og åpne en fabrikk for å bygge biler, så synes jeg det er greit, sier Trump i et intervju på Fox News-programmet «The Ingraham Angle».

– Japan gjør det, men de ansetter våre folk. Det store er at de ansetter våre folk, sier Trump i intervjuet.

Presidenten legger til at han ikke vil at kinesiske produsenter lager biler i Mexico og så eksporterer dem til USA.

Amerikanske bilprodusenter har oppfordret Trump, som skal møte Kinas president Xi Jinping i Washington om to uker, til å nekte kinesiske bilprodusenter tilgang til det amerikanske markedet.

Tidligere president Joe Bidens administrasjon innførte tidlig i 2025 en regulering som i praksis forbyr alle kinesiske bilprodusenter å selge eller bygge passasjerkjøretøy i USA. USA har innført mer enn 100 prosent toll på import av kinesiske elbiler.