Nyhetsstudio

USAs innenriksminister Doug Burgum er på besøk i Venezuela der det er ventet at han vil kunngjøre nye avtaler om olje- og mineralutvinning.

Burgum leder president Donald Trumps nasjonale råd for energidominans og skal under besøket i Caracas blant annet møte Venezuelas fungerende president Delcy Rodriguez.

Ifølge USAs ambassade in Caracas skal Burgum møte amerikanske og venezuelanske selskap og blant annet arbeide for «å sikre forsyningskjeder for kritiske mineraler».

Burgums besøk kommer to måneder etter at USA styrtet og pågrep Venezuelas president Nicolás Maduro, som deretter ble fløyet til New York der han står tiltalt for narkotikasmugling.

Tre menn er pågrepet i London og Wales for å ha spionert til fordel for Kina.

Politiet i London sier at de tre mennene, på henholdsvis 39, 43 og 68 år, ble pågrepet av antiterrorstyrker.

Alle er satt i varetekt, og politiet gjennomsøker boligene der de ble pågrepet. Flere medier melder at den ene av de tre er partner til en folkevalgt Labour-politiker.

Sikkerhetsminister Dan Jarvis sa i Underhuset onsdag at det kommer til å få alvorlige følger dersom det blir bevist at Kina har forsøkt å blande seg inn i britiske forhold.

Han sa at virksomheten synes å være rettet mot den britiske demokratiet, og at regjeringen skjerper tiltakene som skal sikre at britiske institusjoner og prosesser ikke skal bli utnyttet av utenlandske krefter.

Israel planla opprinnelig å angripe Iran i sommer, men måtte framskynde angrepet som følge av utviklingen, sier forsvarsminister Israel Katz.

– Operasjonen var planlagt til midten av året, sa Katz under et møte med etterretningsoffiserer onsdag.

– Men på grunn av utviklingen og omstendighetene – hovedsakelig det som skjedde inne i Iran, den amerikanske presidentens holdning og muligheten for å gjennomføre en felles operasjon – ble det nødvendig å flytte alt fram til februar, la han til.

Katz presiserer ikke hvilken utvikling i Iran han viser til, men angrepet sammenfalt med at det ble rapportert om framgang i forhandlingene mellom USA og Iran om en ny atomavtale.

Få timer før angrepet ble innledet opplyste Omans utenriksminister Badr al-Busaidi at det var betydelig framgang i forhandlingene, som fant sted i Genève forrige uke.

Busaidi fungerte som megler mellom partene, og det er uklart hvorfor president Donald Trump likevel valgte å gå til krig mot Iran sammen med Israel.

Ungarn ber Russland om ikke å øke prisen på olje og gass som følge av krigen i Midtøsten.

Ungarns utenriksminister Peter Szijjarto besøkte onsdag Moskva for å forklare hvor avhengig landet er av russisk olje og gass.

USAs og Israels angrep på Iran, som iranerne har svart på ved å angripe en rekke mål i regionen, har fått prisen på olje og gass til å skyte i været.

90 prosent av oljefrakten gjennom Hormuzstredet har også stanset opp som følge av krigen.

Szijjarto la onsdag ikke skjul på hvorfor han besøkte Moskva, der han etter planen skulle møte president Vladimir Putin.

– Jeg er her for å få garantier om at Russland, til tross for de endrede omstendighetene og den globale energikrisen, vil fortsette å levere de nødvendige mengdene olje og gass til Ungarn til uendrede priser, skriver han på Facebook.

Ungarn er EUs største importør av russisk olje og gass og har fått unntak fra sanksjonene Brussel har innført som følge av Russlands invasjon av Ukraina.

Bane Nor sendte tirsdag ut en pressemelding om stans og utsettelse av flere jernbaneprosjekter. Nå beklager de å ha skapt usikkerhet.

– De økonomiske rammene gir føringer for hva vi kan gjennomføre i 2026. I vår kommunikasjon til kommunene skilte vi ikke i tilstrekkelig grad mellom tiltak som skal prioriteres i henhold til statsbudsjettet, og tiltak det tillegger Bane Nor å prioritere, sier utbyggingsdirektør Bettina Sandvin i Bane Nor i en pressemelding.

Hvilke justeringer de må gjøre i prosjektporteføljen, er derfor ikke avklart, sier hun.

– Vi beklager den usikkerheten vi har skapt for kommuner og andre berørte aktører.

Delt før nødvendig kvalitetssikring

Det var tirsdag at Bane Nor sendte ut en pressemelding hvor de varslet utsettelser og stans av en rekke utbyggingsprosjekter rundt om i landet. Men de oppga ikke hvilke prosjekter det var snakk om. Senere på dagen trakk de pressemeldingen.

I pressemeldingen sa konserndirektør Bettina Sandvin i Bane Nor Utbygging at det var krevende, men helt nødvendige beslutninger.

– Vi kan ikke igangsette eller videreføre prosjekter uten finansiering. Som ansvarlig for statlig infrastruktur skal vi holde oss innenfor budsjett med de midlene vi faktisk får, sa Sandvin.

I den nye pressemeldingen skriver Bane Nor at informasjonen ble delt før nødvendig kvalitetssikring av konsekvensene var gjennomført.

– De understreker at alle prosjekter som er vedtatt og omtalt i statsbudsjettet, og de som er i gang, videreføres, og at en eventuell stans i disse prosjektene må forankres i Stortinget, heter det i pressemeldingen.

Bane Nor sier de vil komme tilbake med mer informasjon om hvilke endringer som gjennomføres, som også samsvarer med føringer og vedtak i statsbudsjettet.

Kalt inn til møte

Onsdag kalte samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) Bane Nor inn til et møte om saken. Til NTB sa Nygård at det er uheldig at det er skapt forvirring om viktige jernbaneprosjekter rundt om i landet.

– Jeg var svært tydelig overfor Bane Nor i møtet i dag. De skal følge opp de prosjektene som er omtalt og vedtatt i statsbudsjettet, og som har fulgt ordinære budsjettprosesser, sier Nygård.

Videre sa han at han sendte Bane Nor hjem med en ryddejobb.

– De må komme tilbake med status for enkeltprosjekter. Inntil de har gjort dette, så er det ikke aktuelt for meg å kommentere enkeltprosjekter.

Vil redegjøre for Stortinget

Nygård har også sagt seg villig til å orientere om saken overfor Stortinget, etter at flere partier rettet kraftig kritikk mot Bane Nor for tabben.

– Jeg er nå så bekymret for manglende styring at vi må vurdere om Stortinget må ta ytterligere grep, sa MDGs Oda Indgaard.

Frps Bård Hoksrud, som leder Stortingets transportkomité, har også bedt Nygård om en redegjørelse.

– Det fremstår nå som en hjemme-alene-fest i Bane Nor og en statsråd som er lite på. Jeg tror det er fornuftig at han informerer Stortinget, sa Hoksrud.

Det er ett fåtall norskflaggede skip i Persiabukta. Sjøfartsdirektoratet har nå vært i kontakt med representanter for de aktuelle skipene. Tilbakemeldingen er at representantene opplever situasjonen som relativt trygg, heter det i en melding fra direktoratet.

- Vi opplever at rederiene tar situasjonen på største alvor, med hovedfokus på å sikre mannskap og skip. Det er fortsatt rapportert om omfattende GPS-forstyrrelser i område. Det foreligger ingen planer om å endre sikringsnivået gitt den usikre situasjonen som fortsatt er i område, men situasjonen følges tett og det gjøres fortløpende vurderinger, sier sjøfartsdirektør Alf Tore Sørheim i meldingen.

En amerikansk ubåt senket et iransk krigsskip med en torpedo i Indiahavet utenfor Sri Lanka onsdag, sier forsvarsminister Pete Hegseth. 80 døde er funnet.

– En amerikansk ubåt senket et iransk krigsskip som trodde det var trygt i internasjonalt farvann. Istedenfor ble det senket av en torpedo, sier Hegseth.

Dette er ifølge forsvarsministeren det første angrepet av denne typen fra amerikansk hold mot en fiende siden andre verdenskrig.

Sri Lankas myndigheter sier 32 personer er blitt reddet opp fra havet etter senkingen av fregatten Iris Dena, mens 80 personer er funnet døde. Fortsatt er rundt 70 personer savnet. Flere medlemmer av mannskapet har meldt fra om en eksplosjon før fregatten kantret og sank.

Tjenestemenn i utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet på Sri Lanka sier at håpet svinner for de savnede. Fregatten kantret fire mil sør for Sri Lanka, like utenfor landets territorialfarvann, etter en eksplosjon onsdag, opplyser utenriksminister Vijitha Herath.

Fregatten kan ifølge AFP frakte et mannskap på 180 og sendte ut nødsignal ved daggry lokal tid. Sri Lanka ligger for øyeblikket fire og en halv time foran norsk tid.

Hendelsen skjedde langt utenfor iransk farvann. Sri Lanka ligger sør for India, langt sørøst for Iran.

USA vinner krigen, slår forsvarsminister Pete Hegseth fast. Han sier USA og Israel snart vil kontrollere luftrommet, og forsvarssjefen vil gå dypere inn i Iran.

USA hadde trappet stort opp før lørdagens angrep, og flere styrker er på vei, sier Hegseth.

– USA og Israel vil ha full kontroll over lufta innen mindre enn en uke, sier han.

Han legger til at USA «slår dem mens de ligger nede» og at det er «flere bølger på vei».

Israel og USA gikk lørdag til angrep mot Iran og likviderte landets øverste leder ayatolla Ali Khamenei samt flere topper i regimet.

Irans militære kapasitet er nå svekket, og landet avfyrer færre raketter enn i starten av krigen, hevder forsvarssjef Dan Caine. Neste steg er å komme seg dypere inn i landet, sier han.

– Vi vil nå begynne å utvide innover og angripe stadig dypere inn på iransk territorium og slik skape ytterligere manøvreringsrom for amerikanske styrker, sier Caine.

USA vil «bruke all tida vi trenger for å sikre at vi lykkes», sier Hegseth.

Det er ikke norske sjøfolk om bord på de to norsktilknyttede skipene som er i Hormuzstredet, ifølge Norsk Sjøoffisersforbund.

Administrerende direktør Hans Sande sier til Sunnmørsposten at det er fire norskflaggede og 21 norskkontrollerte skip i området ved Persiabukta, og at to av disse er på innsiden av Hormuzstredet.

– Det er ikke nordmenn om bord på norskflaggede eller norskkontrollerte skip på innsiden av Hormuzstredet, sier han.

Over 20 prosent av verdens olje og gass transporteres gjennom stredet, som forbinder Persiabukta med Omanbukta og Indiahavet. En rekke rederier holder nå sine skip tilbake av frykt for angrep og som følge av skyhøye forsikringspremier.

Etter mye krangling har EU-kommisjonen omsider lagt fram lovforslaget som skal få fart i Europas grønne industrier. – Viktig for Norge, sier næringsministeren.

«Made in Europe» er kallenavnet på den nye loven – Industrial Accelerator Act (IAA) – som EU håper skal bidra til å gi gass til industrien i Europa.

Onsdag kunne EUs industrikommissær Stéphane Séjourné omsider legge fram lovforslaget – etter mange utsettelser og krangler innad i EU-kommisjonen.

– Dette er ikke bare en endring i måten vi opererer på, dette er en endring av doktrinen, sier Séjourné.

– Viktig for Norge

Også for Norge blir regelverket viktig, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

– Vi deler EUs ambisjon om å gi industrien gode vekstvilkår. For Norge og norsk næringsliv er det viktig at vi som EØS-medlem kommer på innsiden av de europeiske preferansekravene «Buy European». Det har vi allerede fått forsikringer om fra EU-kommisjonen, sier hun til NTB.

Også NHO er glad for at norske bedrifter er omfattet av det nye regelverket, etter lang tid med uro for at det motsatte ville skje.

– EU tar stadig nye grep for å styrke konkurransekraft, industri og arbeidsplasser. Dette viser hvor viktig et tett samarbeid med EU er, sier NHO-sjef Ole Erik Almlid til NTB.

Han ber regjeringen sikre at rettsakten innlemmes i EØS-avtalen så fort som mulig.

Omstridt

Målet med den nye loven er å snu EUs industrielle nedgang til oppgang. I 2035 skal industriens andel av verdiskapingen være på 20 prosent, mot 14 prosent i dag.

– Dette er begynnelsen på en ny industriell framtid i Europa, som føyer grønne strategier sammen med industriell styrke, sier Séjourné.

Loven er en sentral brikke i EUs grønne industriplan (Clean Industrial Deal). Men forslaget er omstridt: Striden står mellom dem som ønsker at EU fortsatt skal være en fanebærer for frihandel, og dem som mener at en mer proteksjonistisk linje er nødvendig.

Før loven blir vedtatt, må EUs ministerråd og EU-parlamentet gi grønt lys. Begge steder er det ventet motstand. Blant annet har Tyskland lenge vært kritisk til IAA.

«Buy European»

EUs industrier, som bilindustrien, har de siste årene tapt stort, særlig i konkurransen mot Kina. Kjernen i lovforslaget er at industriprosjekter som deltar i offentlig anbud eller får offentlig støtte, i stor grad må favorisere europeisk industri.

Ifølge Séjourné hviler loven på tre pilarer:

For det første skal europeiske skattepenger brukes til å sikre europeiske arbeidsplasser. Hvert år bruker EU-landene rundt 2500 milliarder euro på offentlige innkjøp. Heretter må disse inneholde en bestemt andel europeiskproduserte varer.

For det andre stilles nye krav til utenlandske investorer. For investeringer på over 100 millioner euro må investorene blant annet sørge for at minst 50 prosent av arbeiderne kommer fra Europa og at 70 prosent av innsatsvarene er europeiske. Utenlandske investorer kan heller ikke eie mer enn 49 prosent av et selskap i EU.

Grønn industristøtte

Den tredje pilaren er å få fortgang i industriprosjekter gjennom forenklede prosedyrer og raskere saksbehandling. Dette omfatter produksjon av batterier, elbiler og solcellepaneler samt utvinning og prosessering av kritiske råvarer. Hensikten er å møte konkurransen fra særlig Kina.

For elbiler gjelder i tillegg at bilene må settes sammen i Europa, og at minst tre batterikomponenter og 70 prosent av andre komponenter skal være produsert i et EU-eller avtaleland.

For både byggebransjen og bilbransjen settes det spesifikke krav for bruk av grønt stål, aluminium og sement for å kvalifisere til offentlig støtte. Dette skal gi fart i det grønne skiftet.

«Made in Europe»-kravene vil gjelde alle EUs medlemsland samt alle land EU har handelsavtaler med, der det er gjensidighet når det gjelder offentlige anbud. I alt er det snakk om rundt 40 land.