Nyhetsstudio

Nille har måttet gjøre store endringer for å bli lønnsom. I år melder de om en omsetning på 1,77 milliarder kroner og et overskudd på 14 millioner før skatt.

– Nille står i dag sterkere enn på mange år. Vi har tatt noen tøffe valg og fornyet oss, sier administrerende direktør Kjersti Hobøl i Nille i en pressemelding.

Ifølge Hobøl har resultatet før skatt økt med 39 prosent siden 2016.

I 2018 ville ikke de britiske eierne av Nille, BC Partners, spytte inn mer penger. Selskapet ble da overtatt av bankforbindelsen DNB for å unngå konkurs. DNB satte inn Kjersti Hobøl som toppsjef og ga henne fem år på å friskmelde Nille.

Hobøl hadde tidligere ledet snuoperasjoner for både Kid og Princess før hun tok over for Nille.

– Nille var mer krevende enn Kid og Princess, fordi det var så mange butikker og veldig stor gjeld, sier Hobøl til Dagens Næringsliv.

Siden 2017 har Nille redusert antall butikker fra 380 til 282.

I 2021 fikk Nille et resultat før skatt på 115 millioner kroner. De neste årene ble derimot tøffere, og i 2024 endte Nille med et resultat på minus én million kroner.

Tallene for 2025 viser tegn til bedring. Ifølge konsernregnskapet Nille har levert inn til DNB, økte omsetningen med 6,5 prosent til 1,77 milliarder kroner. De endte med et overskudd på 14 millioner.

Ifølge Hobøl har omsetningen i første kvartal økt med 28 prosent målt mot samme periode i fjor.

Donald Trump kritiserer igjen Tysklands forbundskansler Friedrich Merz for å blande seg inn i Iran-krigen og ber ham fokusere mer på Ukraina-krigen.

– Tysklands forbundskansler bør bruke mer tid på å få slutt på krigen mellom Russland og Ukraina (hvor han har vært totalt ineffektiv!), og på å fikse sitt ødelagte land, særlig når det gjelder innvandring og energi, og mindre tid på å blande seg inn i arbeidet til dem som kvitter seg med atomtrusselen fra Iran, og dermed gjør verden, inkludert Tyskland, til et tryggere sted!

Det skriver USAs president på Truth Social torsdag ettermiddag.

Den siste tiden har Trump flere ganger gått ut mot Merz, blant annet etter at forbudskansleren har kritisert krigen i Iran.

Natt til torsdag skrev Trump at USA vurderer å trekke soldater ut av Tyskland. En avgjørelse vil ifølge Trump bli tatt innen kort tid.

Under et besøk i Marokko torsdag sier Tysklands utenriksminister Johann Wadephul at de har forberedt seg på at det kan bli færre amerikanske soldater i landet.

– Vi diskuterer det tett og i en ånd av tillit i alle Nato-organer, og vi venter beslutninger fra amerikanerne om dette, sier Wadephul.

Et norsk militært overvåkingsfly landet torsdag på Evenes flystasjon i Nordland etter å ha sendt ut nødvarsel.

Ifølge politiet landet flyet som normalt, og det er ikke meldt om skader på materiell eller personell.

Før landingen sendte flyet av typen Boeing P-8 Poseidon ut et nødvarsel. Pressetalsperson Rune Haarstad ved Forsvarets operative hovedkvarter sier at det oppsto tekniske problemer eller utfordringer om bord på flyet.

– Så det ble slått nødvarsel for å være føre var så flyet fikk prioritet ved landing, sier Haarstad til NTB.

Alle nødetatene ble sendt mot flystasjonen, men utrykningen ble senere avbrutt.

Ifølge NRK var det maritime overvåkingsflyet ute på et ordinært treningsoppdrag da problemene oppsto. Det var fire personer om bord i flyet.

(NTB)

Etter å ha økt kraftig onsdag og natt til torsdag, falt oljeprisen jevnt gjennom torsdagen igjen.

Prisen på amerikansk brent-olje med levering om en måned nådde et toppunkt på 126,41 dollar fatet i 6-tiden torsdag morgen.

Siden da har prisen falt jevnt, med et kraftigere fall i 11.30-tiden. I 14-tiden handles den for 113 dollar fatet.

Meldinger gjengitt av Wall Street Journal om en mer langvarig amerikansk blokade av iranske havner, og at USAs president Donald Trump blir informert om muligheter for nye angrep i Iran ifølge Axios, har bidratt til prisstigningen.

Også spotprisen på nordsjøolje har falt fra 114 til rundt 108 dollar fatet torsdag.

– Vi har advart. Det er en fare for at kutt i avgiften på drivstoff er senket på en ulovlig måte av Stortinget, sier finansministeren. Fredag blir dieselen billigere.

Avgiftsnedsettelsen kommer etter uker med krangling, demonstrasjoner og kritikk mot regjeringen.

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) omtaler hele prosessen som et dilemma for Stortinget som både bestemmer landets lover og hvordan penger skal kreves inn og brukes.

– Og det er oppstått et problem at når Stortinget vedtar noen lover, og de så etterpå vedtar avgifter som er i strid med de lovene Stortinget selv har vedtatt, da har vi et dilemma. Det er det dilemmaet vi nå står oppe i, sa Stoltenberg.

Måtte lage forskrift

Torsdag ettermiddag sendte regjeringen ut forskriften om gjennomføring og avgrensning av redusert CO2-avgift for avgiftene som ikke ble redusert den 1. april.

– Med dette følger vi opp Stortingets vedtak fra den 26. mars om reduserte avgifter på drivstoff. De resterende fem avgiftsvedtakene som Stortinget fattet før påske, trer dermed i kraft den 1. mai, sier Stoltenberg.

De fem avgiftssatsene som nå settes ned, gjelder fiske og fangst i nære farvann, autodiesel, anleggsdiesel, innenriks ikke-kvotepliktig sjøfart og innenriks kvotepliktig sjøfart.

– Ulovlig statsstøtte

Da finansministeren møtte pressen etter at forskriften var blitt offentlig, måtte han gjentatte ganger forklare hvorfor regjeringen ikke hadde innført hele kuttet fra 1. april og hvorfor det er en fare for at hele avgiftskuttet kan bli kjent som ulovlig statsstøtte i forhold til EØS-avtalen.

Stoltenberg henviste til støtteprosessloven, som er vedtatt av Stortinget, og som gir instruks i hvilken rekkefølge vedtak som berører EØS-avtalen må fattes i Norge.

– Den sier at du kan ikke redusere denne typen avgifter før du har tillatelse. Her blir avgiftene redusert uten at man har tillatelse, og vi vet ikke hva Esa til slutt vil svare, sa Stoltenberg.

– Hvis vi blir dømt, er bestemmelsen i EØS-avtalen at de som har mottatt støtten, skal tilbakebetales, la han til.

Sparte 1,2 milliarder

De midlertidige reduksjonene i avgifter, som gjelder til 1. september, er av Finansdepartementet anslått å koste henholdsvis 2,2 milliarder kroner for reduksjon i CO2-avgift og 3,3 milliarder kroner for reduksjon i veibruksavgift. Det blir 5,5 milliarder kroner til sammen.

Den opprinnelige estimerte kostnaden for hele avgiftslettelsen fra 1. april til 1. september var på 6,7 milliarder kroner.

Fordi regjeringen har brukt én måned på å utarbeide forskriften, har derimot totalsummen krympet med 1,2 milliarder kroner.

Bryter reglene

* 1. mai reduseres avgiftene på diesel til veitrafikken med 1,33 kroner per liter. Sammen med endringene som trådte i kraft den 1. april, blir den anslåtte reduksjonen på pumpeprisen 4,26 kroner per liter diesel.

* Avgiften på diesel til bygg- og anleggsbransjen reduseres med 2,5 kroner per liter.

* I tillegg reduseres avgiftene for sjøfart og fiske i nære farvann

Finansdepartementet skriver i pressemeldingen sin at de fire første vedtakene reiste avgiftstekniske problemstillinger, som nå er løst. De fire siste reiser også statsstøtterettslige problemstillinger overfor Esa, som ikke er løst.

– Flere av stortingsvedtakene om CO2-avgiften på mineralske produkter fra 26. mars innebærer endringer som høyst sannsynlig er i brudd med avgiftssystemet som Finansdepartementet har fått godkjent, skriver departementet.

USA led et skammelig nederlag i krigen og er ikke engang i stand til å forsvare egne militærbaser eller allierte i regionen, sier Irans øverste leder, Motjaba Khamenei.

– I dag, to måneder etter den største militære utplasseringen og aggresjonen fra verdens bøller i regionen, og USAs skammelige nederlag, utfolder et nytt kapittel seg for Persiabukta og Hormuzstredet, heter det i en skriftlig uttalelse fra Khamenei.

Ifølge Khamenei skal Iran heretter kontrollere området rundt Persiabukta og vil eliminere det han omtaler som «fiendens misbruk av vannveien».

Det eneste stedet amerikanere hører til i Persiabukta, er på bunnen av havet der, heter det i uttalelsen, som ble lest opp på statlig iransk TV torsdag.

– Utlendinger som kommer fra tusenvis av kilometer unna for å handle med grådighet og ondskap, hører ikke hjemme her, sier Khamenei.

Hyller sine landsmenn

Iran vil ifølge Khamenei beskytte sin atom- og rakettkapasiteter, og han hyllet torsdag kapasiteten til sine landsmenn.

– All nasjonal kapasitet – menneskelig, vitenskapelig, industriell og avansert teknologi fra nano og bio til atom og raketter – er vår nasjonale kapital, slår han fast.

Såret og i dekning

Mojtaba Khamenei overtok som Irans øverste leder etter sin far, Ali Khamenei, som ble drept da USA og Israel innledet angrepskrigen mot Iran 28. februar.

Ifølge The New York Times ble den nyutnevnte lederen alvorlig såret i et av angrepene, og han har holdt seg skjult og ikke vist seg offentlig siden.

Det er ikke kjent hvor han befinner seg, men ifølge iranske tjenestemenn er han «mentalt skarp».

Trump-administrasjonen motsetter seg en plan fra selskapet Anthropic om å utvide tilgangen til en ny kraftig KI-modell, skriver avisa Wall Street Journal.

Den amerikanske næringslivsavisa siterer opplysninger fra ikke navngitte kilder med kjennskap til saken.

KI-modellen Mythos er utviklet av Anthropic, som i starten av april advarte om at den potensielt kan misbrukes av aktører som står bak dataangrep. Grunnen er at modellen klarer å finne svakheter og sikkerhetshull i programvare som mennesker tidligere ikke har oppdaget.

På grunn av dette har Anthropic så langt bare gitt om lag 50 selskaper og organisasjoner tilgang til Mythos. Blant dem er store amerikanske tek-selskaper og banker.

Ifølge Wall Street Journal ønsker Anthropic nå å gi ytterligere 70 aktører tilgang til modellen. Men administrasjonen til USAs president Donald Trump motsetter seg angivelig denne planen. En av begrunnelsene skal være sikkerhetshensyn.

Tidligere har flere medier omtalt reaksjonene på Mythos i banknæringen. Det er bekymring for at Mythos og andre nye KI-modeller kan gjøre verdens finanssystemer mer utsatt for dataangrep.

Tysklands sentralbank oppfordret denne uka EU til å kontakte USA og Anthropic og be om å få tilgang til Mythos. Tilgang til modellen kan gjøre det mulig å finne sikkerhetshull og «tette» dem før hackere kan utnytte dem.

De tre vikingskipene har i tur og orden blitt flyttet til det nye Vikingtidsmuseet på Bygdøy. Nå er også de skjøre gamle vikingskip-sledene også trygt på plass.

– Dette er en virkelig stor dag! Det nye Vikingtidsmuseet er først og fremst et sikringsprosjekt. Å få disse skjøre skattene over i en bygning, som er mye bedre egent til å ta vare på dem, er selve årsaken til at vi i hele tatt bygger et nytt museum. Det er vi i mål med nå, sier Statsbyggs prosjektsjef Lars Christian Gomnæs i en pressemelding.

De gamle sledene består av svært mange skjøre trefragmenter og tåler lite vibrasjon. Derfor gikk ferden på maks 25 centimeter per minutt.

Onsdag denne uka var den tredje og siste vikingsleden omsider trygt på plass i sitt nye bygg.

– Flyttingen har vært svært kompleks. Den har tatt mange år å planlegge og åtte måneder å gjennomføre, men med utrolig flinke folk på laget og upåklagelig samarbeid har vi lyktes med å flytte Norges kanskje alle viktigste kulturskatter uten en skramme, sier Gomnæs.

I fjor høst startet prosessen med å flytte de svære vikingskipene, en prosess som krevde ingeniørkunst i ypperste klasse. Det ble også en kostbar prosess. Nylig ble det kjent at Riksrevisjonen skal gå flyttingen i sømmene for å se hvorfor prislappen endte på 767 millioner kroner.

Vikingskipene har i mange år forfalt etter dårlig inneklima i det gamle Vikingskiphuset, i tillegg til støt og påvirkning fra enorme turistmengder. Forskere har slått alarm om at skipene på sikt ville kollapse under sin egen vekt.

Det nye Vikingtidsmuseet er bygget vegg i vegg med det gamle, og det nye museet vil kunne vise fram hele den norske vikingarven i sin fulle bredde med tusenvis av nye vikinggjenstander som ikke tidligere er vist fram.

Museet skal etter planen åpne i november 2027.

Mens oljeprisen skjøt i været som følge av Iran-krigen, avsluttet over 50 land en konferanse i Colombia om hvordan de kan bli mindre avhengige av olje, gass og kull.

Konferansen i byen Santa Marta ble rundet av natt til torsdag norsk tid – samtidig som oljeprisen var på rask vei mot 120 dollar fatet.

Forpliktende vedtak ble ikke gjort, men landene er enige om å fortsette diskusjonen om omstilling bort fra fossil energi. En ny konferanse skal holdes neste år i øystaten Tuvalu i Stillehavet, som er svært utsatt for stigende havnivå.

I tillegg ble det enighet om å opprette et vitenskapelig panel som skal gi råd til land, byer og regioner som skal legge planer for omstilling bort fra olje, gass og kull.

– Santa Marta er startskuddet. Dette viser at verden er i bevegelse. En ny koalisjon av land vil videre. Nå er det opp til hvert enkelt land å levere, sier Elise Åsnes fra miljøorganisasjonen Greenpeace, som deltok på konferansen, i en uttalelse.

Det er Iran-krigen og blokkeringen av Hormuzstredet som presser opp oljeprisen, og dermed også kostnadene for land som må importere olje. Usikkerheten rundt oljeforsyningene og behovet for «energi-uavhengighet» ble et viktig tema på konferansen i Santa Marta.

– I økende grad konkluderer verden med at fossil energi er en kilde til ustabilitet, sa den britiske klimautsendingen Rachel Kyte tidligere i uken.

Både Norge, Canada og andre oljeproduserende land var til stede på konferansen. USA, Kina, Russland og Saudi-Arabia deltok ikke.

Europa risikerer det flyselskapet SAS kaller et «drivstoffsjokk» dersom ikke produksjonen av såkalt bærekraftig drivstoff trappes kraftig opp.

I verste fall kan mangelen på e-SAF, et syntetisk drivstoff utvunnet fra fornybar energi, føre til høyere priser på flyreiser, kutt i rutetilbudet og gjøre Europas energi-sårbarhet verre, skriver SAS i en pressemelding.

SAS har utarbeidet en rapport kalt «The Need for e-SAF in Scandinavia» som viser at etterspørselen etter e-SAF kommer til å øke kraftig fra og med 2030.

Flyselskapet etterlyser at produksjonen av drivstoffet trappes opp – og det fort.

– Dette er et strukturelt problem som vil påvirke billettpriser, rutenettverk og Europas konkurranseevne med mindre vi handler nå, sier Mads Brandstrup Nielsen i SAS.