Nyhetsstudio

AF Gruppen starter byggingen av verdens første fullskala skipstunnel neste år. Kontrakten med Kystverket ble inngått mandag.

Kontrakten ble signert mandag i Kystverkets lokaler i Ålesund. Den har en verdi på om lag 5,6 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift, skriver Kystverket i en pressemelding.

– Dette er en historisk dag. Stad skipstunnel er et prosjekt som har vært planlagt og diskutert i mange tiår, sier kystdirektør Einar Vik Arset.

Stad skipstunnel skal gå 1700 meter gjennom Stad-halvøya, fra Kjødepollen i Vanylvsfjorden til Moldefjorden ved Selje.

Tunnelen blir 50 meter høy og 36 meter bred – stor nok til at fartøy på størrelse med Hurtigruten kan seile gjennom. Tunnelen vil gjøre det tryggere å seile gjennom værharde Stad.

Stortinget har vedtatt en kostnadsramme på 8,6 milliarder kroner.

Veien fram til verdens første fullskala skipstunnel har vært lang. Prosjektet ble først skrinlagt av regjeringen, men ble tatt inn igjen i det reviderte nasjonalbudsjettet.

Før det hadde prosjektet vært debattert i lang tid. Stortinget vedtok bygging av tunnelen i 2021 med forventninger om at prisen ikke burde passere 5 milliarder kroner. I dag er den på nesten 9 milliarder kroner.

Byggetiden er beregnet til om lag fem år.

Det er oppdaget fugleinfluensa i en hønsebesetning i svenske Tanum kommune – bare en halvtime unna Svinesund.

Det dreier seg om en besetning på øya Resö, drøyt 30 kilometer fra grensa til Norge, viser kartet til Jordbruksverket.

Det er innført restriksjonssone rundt den rammede besetningen.

Kapteinen på NCL Salten møtte mandag i retten etter den dramatiske grunnstøtingen på Byneset i Trondheim i mai i fjor. Påtalemyndigheten ber om 45 dagers betinget fengsel.

Kapteinen har erkjent straffskyld.

Han er tiltalt for ikke å ha sørget for at brovaktalarmen var aktivert da skipet forlot kai i Averøy 22. mai 2025. Han tok også med seg nøkkelen til alarmen da han gikk av vakt ved midnatt, slik at den ikke kunne aktiveres av andre, skriver NRK.

– Det er en unnlatelse. Han skulle ha slått den på, sa forsvareren hans, Torbjørn Sognefest, i retten.

Forsvareren argumenterte likevel for at ulykken kunne ha skjedd selv om alarmen hadde vært på, på grunn av skipets hastighet.

Kapteinen ventes å få dommen forkynt fredag.

Det var 22. mai 2025 at det 135 meter lange konteinerskipet NCL Salten gikk på grunn, få meter fra et hus på Byneset i Trondheim kommune.

Beboerne i huset måtte flytte i flere måneder på grunn av faren for at huset kunne rase ut. Det gikk et leirskred da skipet grunnstøtte, og grunnen var usikker i flere måneder.

Norge endte med et handelsoverskudd på 84,3 milliarder kroner i juli – 31 milliarder kroner høyere enn samme måned i fjor.

Høye gasspriser var den viktigste årsaken til veksten. Det ble eksportert naturgass for 66,5 milliarder kroner i juli, en økning på 43,5 prosent fra juli 2025, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Uroen rundt Hormuz og redusert LNG-forsyning bidro til et stramt globalt gassmarked og høye gasspriser i juli. Samtidig var de europeiske gasslagrene svært lave for årstiden, noe som bidro til ytterligere prispress, sier seniorrådgiver Jan Olav Rørhus i SSB.

Også eksport av olje, fisk og strøm trakk handelsoverskuddet opp. Fiskeeksporten nådde den høyeste juliverdien noensinne med 14,6 milliarder kroner, en økning på 10 prosent fra juli i fjor.

Elbiler står for en stadig større del av utvalget av bruktbiler her i landet, ifølge Finn. Annonsetjenesten melder om jevne priser på bruktbiler gjennom juli.

Snittprisen for bruktbiler markert solgt på Finn var 258.400 kroner i juli, opp 0,7 prosent fra juni, og bilene brukte i snitt 29 dager på å bli solgt. Det opplyser annonsetjenesten i en pressemelding.

– Juli bekrefter inntrykket av et fortsatt solid bruktbilmarked. Aktiviteten holder seg godt gjennom sommeren, og vi ser en god balanse mellom tilbud og etterspørsel, sier Terje Dahlgren, markedsekspert i Finn.

Volvo XC60 var den mest annonserte bilmodellen i juli, foran Nissan Leaf og to Tesla-modeller – Model Y og Model 3 – som begge lå blant de fire mest annonserte bilene i landet.

Elbiler utgjorde 33 prosent av alle bruktbilannonser på Finn i juli, med en gjennomsnittspris på 348.215 kroner. Antallet elbilannonser var tilnærmet uendret fra juni, ned 0,6 prosent, men andelen bekrefter at elbil nå er en fast del av bruktbilmarkedet, ikke lenger et unntak, ifølge annonsetjenesten.

Strømprisen for norske husholdninger falt med 6,6 prosent i andre kvartal 2026 sammenlignet med samme periode i fjor.

Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Med støtte fra myndighetene trukket fra endte gjennomsnittlig strømpris på 117,9 øre per kWh i kvartalet. I samme kvartal i 2025 var prisen 126,2 øre per kWh.

Støtten fra myndighetene økte kraftig, fra 4,8 øre per kWh i andre kvartal 2025 til 55,3 øre per kWh i andre kvartal i år.

– Den betydelige støtten fra myndighetene i andre kvartal bidro til at samlet strømpris for husholdningene faktisk var på sitt laveste nivå siden tredje kvartal i 2024, til tross for den høye innkjøpsprisen på elektrisitet, sier seniorrådgiver Ståle Skrede i SSB.

Uten støtteordningene var strømprisen den høyeste for andre kvartal siden energikrisen i 2022.

Kraftsituasjonen i Norge er ute av kontroll, mener Frp. For å hindre et mulig kraftunderskudd vil partiet børste støv av planene om gasskraftverk på Nord-Jæren.

– Regjeringen klarer ikke å skaffe nok ny kraft, og vi importerer europeisk kraftunderskudd. Vi er bekymret for at situasjonen vi har sett i Nord-Norge, hvor industri ikke får kraft, skal spre seg til resten av landet, sier Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson Kristoffer Sivertsen til NTB.

Frp mener Norge som energistormakt må utnytte egne gassressurser for å sikre norsk industri billig strøm. Hvis ikke, ryker et konkurransefortrinn som har vart i mange tiår, frykter Sivertsen.

– Det vi ser nå, er fullstendig meningsløst. Norsk gass bidrar til å bygge industri og skape arbeidsplasser i Europa. Da er spørsmålet: Hvorfor kan vi ikke bruke gassen vår til å gjøre akkurat det samme i Norge?

– Infrastrukturen ligger klar

Mens det tidligere har vært flere landbaserte gasskraftverk i Norge, er det kun ett større, permanent anlegg i drift i dag – Melkøya utenfor Hammerfest.

På spørsmål om hvor det neste store anlegget skal ligge, peker siddisen Sivertsen kjapt på sitt eget nabolag.

– Det ligger infrastruktur i sjøen fra Kårstø over til Nord-Jæren som er klar til bruk. Samtidig er det markedet som må bestemme. Det er infrastruktur flere steder i Norge som kan tas i bruk.

Gasskraftverk i Rogaland har vært forsøkt tidligere. Tidlig på 2000-tallet planla Lyse å bygge et gasskraftverk i Mekjarvik eller Risavika, men planene ble skrotet. På Kårstø på Haugalandet ble et gasskraftverk satt i drift i 2007, men lav lønnsomhet gjorde at anlegget ble lagt ned ti år senere.

– Må slutte å sløse

Sivertsen sier gasskraft kan etableres relativt raskt, enten på land eller som flytende anlegg.

– Hvordan skal dette finansieres? Statlige subsidier, eller må private aktører betale selv?

– Vi ønsker ikke å gå inn med subsidier. Det vi skal gjøre, er å gi tydelige styringssignaler – at vi ønsker å åpne for gasskraftverk, og gi ja til de aktørene som ønsker å sikre seg kraft på den måten.

Sivertsen understreker at vann fortsatt skal være fundamentet i det norske kraftsystemet, og at gass er ment som et supplement for industriaktører og kraftselskap som ønsker det.

– Samtidig må vi slutte å sløse kraft på symbolsk klimapolitikk som for eksempel elektrifisering av ferjer og lastebiler og subsidier til havvind.

Ingen CO2-krav

Det er ingen lettvint sak Sivertsen fronter. Gasskraftverk har vært en av de mest intense og langvarige politiske stridstemaene i norsk historie de siste 50 årene.

I 2000 valgte Kjell Magne Bondeviks regjering å gå av da Stortinget ikke ville kreve rensing av CO₂ for kommende gasskraftverk.

På landsmøtet i fjor vedtok Frp å tillate gasskraftverk uten krav om karbonfangst og -lagring. Kostnadene er for store, mener partiet.

– Hvordan skal man da håndtere utslippene? Har dere en plan for det?

– Om man bruker gassen i Norge eller i Europa, så vil utslippene være like. Vi har bare én atmosfære, så det vil ikke påvirke klimaet annerledes. Europa trenger all den gassen de kan få, så utslippene vil være langt på vei de samme uansett, sier Sivertsen.

Advarer mot britiske tilstander

– Olje og gass har en renessanse nå takket være blant annet Donald Trump. Du er ikke redd for at vi investerer stort i en næring som om 15-20 år er på vei til å bli faset ut?

– Nå er ikke jeg så veldig opptatt av hva Trump måtte mene om olje og gass, men det vi ser, er at det internasjonale energibyrået IEA har pekt på en økt etterspørsel fram mot 2050.

Sivertsen advarer samtidig mot å følge i britenes fotspor.

– Storbritannia har bygget ned egen olje- og gassindustri, og importerer nå gass fra Norge, selv om man kunne vært selvforsynt. Det er en tabbe vi ikke skal gjenta i Norge.

SV: – Totalt uaktuelt

SVs energipolitiske talsmann, Lars Haltbrekken, er lite imponert over forslaget fra Frp.

– Etter sommerens hetebølger, branner og dødsfall i Europa som en følge av klimakrisen, må det være totalt uaktuelt å bygge forurensende gasskraftverk, sier han.

Haltbrekken påpeker at det heller ikke er noen som planlegger å bygge gasskraftverk i Norge nå.

– De eneste gasskraftplanene som finnes er med fangst og lagring av CO2. Frp viser med sine forurensningsønsker at de ikke følger med i energidebatten, sier han.

USAs president Donald Trump sier han har gitt forsvarsminister Pete Hegseth beskjed om å redusere de felles militærøvelsene med Sør-Korea betydelig.

Trump kunngjorde beslutningen bare timer før den årlige militærøvelsen Ulchi Freedom Shield etter planen skulle starte mandag.

Sør-Koreas forsvarsdepartement sier i en kommentar at øvelsen fortsetter som «tidligere varslet og planlagt».

– Sør-Korea og USA har hatt et tett samarbeid for å opprettholde et sterk felles forsvarsberedskap og felles øvelser og trening, og dette tette samarbeidet vil fortsette, heter det i en uttalelse fra det sørkoreanske presidentkontoret mandag.

Videre heter det at Sør-Koreas president Lee Jae-myung håper dette signaliserer ny dialog mellom USA og Nord-Korea.

– Regjeringen følger nøye med etter president Trumps melding i sosiale medier i dag og håper at det vennlige forholdet mellom lederne av USA og Nord-Korea vil føre til meningsfylt dialog, heter det.

– Ikke fornøyd

Trump begrunner beslutningen med forholdet til Nord-Koreas leder Kim Jong-un.

– På grunn av mitt svært gode forhold til Kim Jong-un i Nord-Korea er jeg ikke fornøyd med at USA for lenge siden gikk med på å delta i felles militærøvelser med Sør-Korea, skriver Trump på Truth Social.

Han mener øvelsene både er kostbare og sender et «helt upassende og fiendtlig» signal til Nord-Korea.

Roser Kim

– Derfor, og fordi det er for sent å avlyse, har jeg gitt krigsminister Pete Hegseth beskjed om å redusere de felles militærøvelsene betydelig, skriver Trump.

Trump hevder at Nord-Korea har vært «ikke-truende og respektfullt» så lenge han har vært president.

Han skriver også at han nylig spurte Sør-Koreas president om landet ville slutte seg til USA i «denukleariseringen av Den islamske republikken Iran».

– Nei takk, skal Sør-Koreas president ifølge Trump ha svart.

Ulchi Freedom Shield skal etter planen vare fra 17. til 27. august, og rundt 18.000 sørkoreanske soldater skal delta. Øvelsene skal blant annet omfatte trening på å håndtere droner, forstyrrelser av GPS-signaler og cyberangrep som svar på Nord-Koreas utviklede militære kapasitet.

Øvelsen er allerede i gang

Nord-Korea fordømmer jevnlig de amerikansk-sørkoreanske militærøvelsene og omtaler dem som forberedelser til en invasjon.

Onsdag skjøt Nord-Korea opp et ballistisk missil fra landets østkyst mot Japanhavet, ifølge sørkoreanske og japanske militærmyndigheter. Seks dager tidligere hadde landet gjennomført en lignende oppskyting av et kortdistansemissil.

Amerikanske militære tjenestepersoner har sagt at nordkoreanske soldater som har kjempet sammen med russiske styrker i Ukraina, har fått krigserfaring, blant annet med droner, elektronisk krigføring og cyberoperasjoner.

Sør-Koreas forsvarsdepartement opplyste mandag at landets felles militærøvelse med USA er i gang.

Liten gevinst

Ifølge det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap skal årets militærøvelser omfatte 14 ulike øvelser, noe som er tre færre enn fjorårets. Nedskaleringen skjer etter at den sørkoreanske presidenten Lee Jae Myung, i likhet med Trump, forsøker å oppnå diplomatisk kontakt med Kim Yong-Un.

USAs beslutning vil skade koordinasjonen mellom allierte, samt svekke Sør-Koreas vei til å ta større ansvar for sitt eget forsvar, mener professor Leif-Eric Easley ved Ewha Womans University i Seoul.

– Kostnadene spart ved å nedskalere øvelsene er marginale, mens de diplomatiske gevinstene når det gjelder Nord-Korea er tvilsomme, mener han.

– I nord vil de bare anse dette som meningsfullt dersom øvelsene hadde blitt avlyst fremfor nedskalert.

Fra verdensrommet så Jannicke Mikkelsen hvordan russiske missiler slo ned i Ukraina. Nå har astronauten besøkt stedet der våpnene rammet.

– Det gjorde vondt, fortalte Mikkelsen til NTB om synet av rakettene de hadde sett gå i bane fra Russland og slå ned i Ukraina i begynnelsen av april.

Det var fra SpaceX-kapselen Dragon 2, 450 kilometer over jorden, at Mikkelsen så de russiske missilene fare gjennom atmosfæren på vei til sitt mål i nabolandet. Men hva som faktisk skjer når et slikt missil treffer bakken, hadde hun aldri sett.

– Jeg ønsket å reise til Ukraina og oppsøke sannheten for å få også den siden av historien. For dette er ikke en side av krig jeg har fått vite noe om, sier Mikkelsen til Fritt Ukraina.

– Jeg ønsket å se hvor missilet traff. Hva slags missil det var. Hvem missilet rammet, forteller hun.

I august ble hun derfor med den norske hjelpeorganisasjonen da hjelpesending nummer 134 skulle fraktes fra Norge til Ukraina.

Reisen gikk til Kryvyj Rih, hjembyen til Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, der første stopp var en bedrift som ble rammet av et russisk ballistisk missil 2. april 2025, samme dag som Mikkelsen satt i verdensrommet og observerte angrepet.

Fire mennesker ble drept og 17 såret i angrepet.

Under besøket i byen besøkte Mikkelsen også en lekeplass som var blitt rammet av en russisk rakett to dager etter angrepet hun selv hadde vært vitne til fra verdensrommet. Der ble 20 personer drept, hvorav ni var barn.

– Det tok tid å fordøye denne informasjonen. Dette gjorde stort inntrykk. Det er ikke sånn som å bli truffet av lynet. Er du et mål, så er du et mål, sier hun.

Regionen Aragón i Spania har satt inn det største slokkingsmannskapet i sin historie mot en skogbrann som truer et 1.000 år gammelt kloster. Franske forsterkninger bistår også i slokkingsarbeidet.

Brannen brøt ut mandag og har seg klosterkomplekset San Juan de la Peña nordøst i landet. Det eldste klosteret har ifølge legenden tilknytning til den hellige gral, og har røtter tilbake til 900-tallet. Det inneholder restene av de første kongene i det middelalderske kongeriket Aragón.

Kongenes levninger ble berget ut torsdag.

Uforutsigbar vind og høye temperaturer har ført til at flammene har spredt seg over 166 kvadratkilometer og tvunget mer enn 1000 personer til å evakuere.

Søndag meldte regionalregjeringen om et vellykket slokkingsarbeid gjennom natten. Med ankomsten av 100 franske brannfolk, forsterkninger fra hæren og opptil 40 skogbrannfly teller styrken nå rundt 1000 personer. Regionleder Jorge Azcón kaller innsatsen den største i Aragóns historie.

Samtidig ble en omfattende brann i Andalusia sør i landet erklært under kontroll søndag etter å ha herjet i ti dager og rammet over 250 kvadratkilometer. Evakuerte har der fått vende hjem.