Nyhetsstudio

Et Stockholm i grått tok onsdag imot nobelprisvinnere og hundrevis av gjester, politikere og kongelige for å feire vitenskap og litteratur i verdensklasse.

Onsdag ettermiddag ble prisene delt ut i Stockholms konserthus, der blomsterdekorasjoner og staselige kjoler satte farge på den høytidelige seremonien.

– Vitenskapen er et felles språk for menneskeheten når det gjelder å utforske og utvide grensene for den menneskelige kunnskap, sa Nobelstiftelsens styreleder Astrid Söderbergh Widding i velkomsttalen.

Årets prisvinnere i fysikk, kjemi, medisin, litteratur og økonomi mottok alle en medalje og et diplom av kong Carl Gustaf. Med hver nobelpris følger det også 11 millioner svenske kroner.

Hele kongefamilien var på plass i konserthuset. Blant de 1300 gjestene var det for første gang også et hundretall elever fra videregående skoler.

Etter prisutdelingen måtte gjestene begi seg ut på den 1,5 kilometer lange turen til Stadshuset, eller rådhuset, der det er klart for nobelbankett klokka 19 med årets nobelmeny, dans og underholdning.

Banketten blir sendt direkte på SVT, og som vanlig knyttes det stor interesse til gjestenes påkledning, ikke minst kvinnene. Den svenske rikskringkasteren har også åpnet en egen chat der publikum kan komme med kommentarer og stille spørsmål til eksperter.

Pantelotteriet må stenge 17. desember etter å ha nådd omsetningstaket, noe som kan bety millioner tapt for Røde Kors. – Dette gir null mening, sier Høyre.

Grunnen til stengingen er at regjeringen har satt en maksgrense for hvor mye folk kan gi gjennom Pantelotteriet. Grensen på 410 millioner kroner er snart nådd. Også i fjor måtte Pantelotteriet stenge før nyttår.

– Dette går ikke an. Pantelotteriet bidrar til å samle inn penger til folk som trenger det. Hvis nordmenn vil støtte Røde Kors gjennom Pantelotteriet, bør de få lov til det hele året. Regjeringen må snarest mulig sørge for at Pantelotteriet ikke stopper, sier pengepolitisk talsperson Tone Wilhelmsen Trøen i Høyre i en epost til NTB.

Hun påpeker at Støre-regjeringen for kort tid siden sa at de ville gi Røde Kors 3 millioner kroner som støtte til julefeiring for vanskeligstilte grupper.

– Da gir det null mening å samtidig stanse Pantelotteriet nå. Dette vil Høyre ta opp i Stortinget, sier Trøen.

Nettavisen omtalte saken først onsdag.

Sier regelverket setter stopper

Statssekretær Anette Stegegjerdet Norberg (Ap) i Kulturdepartementet avviser at det er regjeringen som stanser Pantelotteriet, men et omsetningstak fastsatt i forskrift.

– Omsetningstaket er hevet flere ganger, senest i fjor, etter tilbakemeldinger fra lotteriene selv. Men vi må forholde oss til de rammene EØS-avtalen setter, sier hun i en uttalelse til NTB.

Årsaken til at det finnes et omsetningstak, er ifølge Norberg at man ønsker å begrense omfanget av det private spillmarkedet, slik at man ivaretar sårbare spillere gjennom en ansvarlig spillpolitikk.

– Omsetningsgrensen må ses i sammenheng med andre tiltak for frivillig sektor, sier hun og viser til full momskompensasjon og økte spillmidler fra Norsk Tippings overskudd.

– Svært takknemlige

Pantelotteriet er en av Røde Kors' viktigste inntektskilder og genererer inntekter på over 1 million kroner om dagen. Av dette får Røde Kors 35 prosent.

– Vi er svært takknemlige for at så mange deltar i lotteriet og støtter Røde Kors sitt viktige arbeid både lokalt og internasjonalt. Samtidig er det leit at vi må stenge ut året for de som ønsker å bruke panten sin til å hjelpe andre, sier generalsekretær Grete Herlofson i Norges Røde Kors til Nettavisen.

Hun mener at å pante flasker og deretter trykke på Røde Kors-knappen ikke skaper spillavhengighet, og håper at reglene endres, slik at det ikke blir nødvendig å stenge Pantelotteriet neste år.

24 pantemillionærer

Det skal informeres om alternative måter å støtte organisasjonens humanitære innsats på ved automatene, opplyser hun.

– Hvis du ønsker å delta i lotteriet, blir det nye muligheter allerede om få uker, sier Herlofson i en pressemelding.

I løpet av året har 24 personer blitt pantemillionærer.

Også i fjor ble omsetningsgrensen nådd før nyttår, men da så sent som 30. desember.

I november reiste 4 millioner passasjerer gjennom Avinor sine lufthavner. Det er en økning på 1,5 prosent sammenlignet med november i fjor.

Hittil i år har tallet på reisende økt med 3,3 prosent, opplyser Avinor i en pressemelding.

Avinor hadde 2,5 millioner innlandsreiser i november, mens utenlandstrafikken utgjorde 1,5 millioner.

Det er registrert 50.000 kommersielle flygninger i november, som er på samme nivå som i fjor. Så langt i år har det vært 584.000 flygninger – en økning på 1,9 prosent sammenlignet med året før.

– November er tradisjonelt en rolig måned i luftfarten, men tallene viser likevel en positiv utvikling. Internasjonal trafikk fortsetter å trekke opp med 2,6 prosent vekst, mens innenlandstrafikken holder seg stabil, sier Gaute R. Skallerud i Avinor.

Kongsberg Defence & Aerospace og det tyske forsvarsteknologiselskapet Helsing har signert en samarbeidsavtale for å styrke utviklingen av kritiske europeiske romkapabiliteter. Det opplyses i en pressemelding.

Selskapene har som mål å etablere en rombasert europeisk konstellasjon for etterretning, overvåkning og målangivelse (IST), med et integrert kommunikasjonslag, innen 2029. Tyske Hensoldt, som leverer sensorsystemer, skal også bidra med sin teknologi.

Kongsberg og Helsing, som begge har operativ erfaring fra Ukraina, vil kombinere Kongsbergs satellitter med Helsings KI-baserte programvare for å sammenstille ulike datakilder som syntetisk aperturradar (SAR), elektro-optisk (EO) og radiofrekvens (RF) i satellittbasert bildeanalyse. Helsing har utviklet KI-algoritmer for dataanalyse som opererer i satellitter i bane.

Det europeiske romfartsselskapet Isar Aerospace, med sitt oppskytningsanlegg på Andøya Space i Norge, er valgt som foretrukket oppskytningspartner.

«Denne helhetlige tilnærmingen, fra produksjon av sensorer og satellitter, til oppskyting, vil også inkludere etablering av produksjonsanlegg i Tyskland for å bygge en selvstendig europeisk forsvarsevne», heter det i meldingen.

Torsdag blir det høyest strømpriser i Sørvest-Norge. Mellom klokken 19 og 20 vil strømprisen der ligge på 81,1 øre per kilowattime (kWh).

I Sørøst-Norge blir prisen 80,3 øre per kWh på sitt høyeste, i Midt-Norge blir den 73,6 øre, i Nord-Norge blir den 74,5 øre, og i Vest-Norge blir den 77,4 øre, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

I sørøst, sørvest og vest ligger minsteprisen over 40 øre per kWh uten mva, dermed vil det lønne seg med norgespris der. I midt og nord ligger snittprisen over 40 øre, dermed vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris der.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer merverdiavgift (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville landets høyeste makspris vært på 1,23 kroner. I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

En kilowattime tilsvarer strømbruk på én kilowatt over én time. En dusj på ti minutter bruker i snitt rundt 4,5 kWh, men det avhenger av temperatur og hvor mye vann dusjhodet leverer.

Den laveste kWh-prisen torsdag blir mellom klokken 0 og 1 på natten i Nord-Norge, da på 21,8 øre. Prisen per kWh blir på sitt laveste i Sørøst-Norge 42,5 øre, Sørvest-Norge 41,4 øre, Midt-Norge 35,8 øre og Vest-Norge 44,4 øre.

Tirsdag var maks- og minstepris i landet på henholdsvis 82,8 øre per kWh og 15,8 øre per kWh. Samme dag i fjor var den på 5,045 kroner per kWh og 7,4 øre per kWh.

Strømstøtten dekker 90 prosent av prisen over 75 øre, time for time.

Nkom varsler overtredelsesgebyr på 250.000 kroner mot Kongsberg Satellite Services (KSAT) for å ha kommunisert med en satellitt fra Svalbard uten tillatelse.

– Det er alvorlig, og vi har derfor varslet et overtredelsesgebyr, skriver avdelingsdirektør i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Espen Slette, i en pressemelding.

Dette ble avdekket da Nkom førte tilsyn med satellittoperatører på Svalbard tidligere i år.

At selskaper kommuniserer med satellitter på Svalbard uten tillatelse fra Nkom, er i strid med forskriften som regulerer bruk av jordstasjoner på Svalbard.

Første gang

– Det er viktig at de som har tillatelse til å drive satellittaktivitet på Svalbard, gjør det i tråd med regelverket. Det er viktig for tilliten mellom myndigheter og aktører og for tilliten mellom norske og utenlandske myndigheter. Dette er første gang Nkom varsler overtredelsesgebyr mot en norsk satellittaktør på Svalbard.

Slette opplyser til NTB at hendelsen skjedde i mars i år. Han forklarer at det er spesielle regler på Svalbard for kommunikasjon med satellitter på grunn av Svalbardtraktaten.

– Bakgrunnen er at alle landene som har skrevet under, har rett til å etablere seg på Svalbard, og det er spesielt viktig å vise at alle aktører følger regelverket som gjelder der.

Slette påpeker at Nkom kun forholder seg til aktørene som opererer jordstasjonen, og at en jordstasjon kan kommunisere med satellitter fra hvor som helst i verden. Så vidt Nkom vet, ble det ikke overført noen data mellom satellitten og jordstasjonen, og dette skal kun ha dreid seg om en kommunikasjonstest.

Han sier at hendelsen, så vidt Nkom kjenner til, ikke har utgjort noen form for risiko utover at KSAT ikke opererte i tråd med traktaten.

KSAT beklager

Administrerende direktør i KSAT, Rolf Skatteboe, skriver i en epost til NTB at de er innforstått med at Nkom har sendt et varsel om vedtak om ileggelse av overtredelsesgebyr, og at de er enige i Nkoms vurdering.

– Vi har ikke fanget opp avviket under våre interne rutiner, og beklager dette. KSAT presiserer at ingen andre aktører har vært involvert.

Han bekrefter at det han omtaler som en intern svikt, skjedde under testing.

– Testkommunikasjonen med satellitten varte i to satellittpasseringer på fjorten minutter hver. Ingen data fra satellitten ble lagret hos KSAT under testen eller oversendt til satellitteier, forklarer han.

Etter å ha utviklet et nordisk veikart for utslippsfri skipsfart i fase én, har DNV også fått oppdraget med å lede fase to av arbeidet, opplyser selskapet i en pressemelding. Her skal satsingen fra første fase videreføres - med fokus på å realisere grønne ruter for utslippsfri skipsfart .

- Denne nye fasen i prosjektet skal styrke samarbeidet mellom aktørene i næringen og se på hvordan vi kan finansiere grønne skipsruter, uttaler klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen i meldingen.

Naturvernforbundet og Natur og Ungdom anker tingrettsdommen om gruvedumping i Førdefjorden til lagmannsretten. De mener dommen er i strid med EØS-avtalen.

Saken gjelder Nordic Minings tillatelse til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden. Borgarting lagmannsrett slo i august fast at utslippstillatelsen er ugyldig fordi den bryter med EUs vanndirektiv.

Da regjeringen ikke ville trekke tillatelsen, tok miljøorganisasjonene saken til Sogn og Fjordane tingrett og ba om midlertidig forbud mot gruvedumping.

Tingretten avslo kravet 10. november og la i dommen vekt på at det «ikke er sannsynliggjort at gruvedumpingen vil gi vesentlig skade på fjorden i de neste seks til tolv månedene». Organisasjonene ble dømt til å betale 2,5 millioner kroner i sakskostnader.

Det er denne dommen organisasjonene nå anker siden de mener den er i strid med EØS-avtalen, opplyser de i en pressemelding.

I anken skriver miljøorganisasjonene at både Borgarting lagmannsrett og Sogn og Fjordane tingrett har lagt til grunn at dagens utslippstillatelse er ugyldig.

Nordic Mining planlegger å dumpe over 100.000 tonn med gruveavfall i Førdefjorden i måneden. Ifølge Havforskningsinstituttet vil dumping av gruveavfall gjøre stor skade på fjorden.

Miljøorganisasjonene ber også lagmannsretten om å redusere sakskostnadene kraftig. De mener kostnadene er i strid med Århuskonvensjonen, som skal sikre at det ikke blir uoverkommelig dyrt å føre miljøsaker i retten.

Opprinnelig var organisasjonene usikre på om de hadde råd til å anke dommen.

Tidligere Sp-statsråd Ola Borten Moe starter i ny jobb som prosjektdirektør i Norsk Kjernekraft ved årsskiftet.

– Vi gleder oss til å ha med Ola Borten Moe på laget, sier leder Jonny Hesthammer i Norsk Kjernekraft til E24.

Moe sier han er takknemlig for å få være med og at han gleder seg til å igjen få jobbe med norsk energi.

– Samfunnets svar på å løfte samfunnet har alltid vært mer energi og mer industri. Norge er nå i en defensiv diskusjon om hvordan vi skal benytte ressursene vi allerede har. Det er ikke et bra utgangspunkt. Vi må gjøre kaken større og utvikle oss inn i fremtiden, sier han til E24.

Moe, som har vært både energiminister og forsknings- og høyere utdanningsminister, varslet allerede i 2023 at han ville forlate rikspolitikken etter årets valg.

Han gikk av som forskning- og høyere utdanningsminister i juli 2023 fordi han hadde kjøpt aksjer i selskaper han behandlet kontrakter for i regjering. Det dreide seg om aksjer i Kongsberg-gruppen. Han har sittet som stortingsrepresentant for Senterpartiet fram til årets valg.

Livskvaliteten i Norge er fortsatt høy, men særlig blant unge voksne har det vært en nedgang de siste årene, ifølge Folkehelseinstituttet.

Særlig for de under 30, og til dels også for de mellom 30 og 60, har den selvrapporterte livskvaliteten gått ned i gjennomsnitt.

– Vi ser at livskvaliteten blant unge har sunket gradvis. I 2025 lå gjennomsnittlig tilfredshet med livet på 6,7 (skala 0-10) i aldersgruppen 18–24 år, mot 7,5 blant personer mellom 67 og 79 år, sier Ragnhild Bang Nes, forsker ved Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Trenden med at unge rapporterer om lavere livskvalitet, ser vi også i enkelte andre land, som i USA, Canada og Sverige.

– Nedgangen i livskvalitet blant unge ser ut til å henge sammen med flere faktorer. Vi ser økende bekymring for fremtiden, særlig knyttet til arbeid og økonomi, og misnøye med sosiale relasjoner, materielle forhold og egen helse, sier Bang Nes.

I tillegg rapporterer unge om mer stress og mindre hvile enn før, og emosjonelle plager som tristhet og sinne er blitt vanligere.