Nyhetsstudio

Politiet er framme på stedet ved en drukningsulykke i Målselv i Troms. Det pågår hjerte- og lungeredning.

– Nødetatene rykker ut til Målselva etter melding om drukningsulykke, opplyser operasjonsleder Mari Rasmussen Sagen i Troms politidistrikt i politiloggen.

Hun opplyste først om ulykken klokken 12.01.

Fellesforbundet varsler mulig streik blant alle sine kabinansatte i SAS fra onsdag. Mandag møtes NHO Luftfart/SAS og Fellesforbundet hos Riksmekleren.

– Vi venter en svært krevende mekling. Vi har flere komplekse saksområder vi må lande, men Fellesforbundet går alltid til forhandlinger og mekling med mål om å få på plass en enighet eller meklingsløsning, sier forbundets forhandlingsleder Dag-Einar Sivertsen i en pressemelding.

Partene brøt forhandlingene i mai.

Lønna til de kabinansatte i SAS er omtrent den samme som lønna til de hotell-og restaurantansatte som streiket i vår. I tillegg har de en svært utfordrende og belastende arbeidshverdag og et stort ansvar for sikkerhet og helse til de reisende, heter det videre i pressemeldingen.

Fellesforbundet påpeker at kabinpersonalet har stort ansvar ettersom de må håndtere sikkerhet og medisinske kriser om bord i flyet.

Sivertsen er klar over konsekvensene en eventuell streik vil kunne ha:

– Vårt mål er aldri å ramme en uskyldig tredjepart, og vi vet at mange flyr til feriedestinasjoner i disse dager. Derfor er Fellesforbundets mål alltid å søke løsninger. Skulle meklingen likevel ikke føre fram, vil vi ta ut samtlige medlemmer i streik allerede i første uttak. Unntaket er kabinbesetninger som brukes i beredskapsoppdrag rundt liv og helse, samt flyginger til og fra Svalbard, avslutter Sivertsen.

Rundt 20 norsk-tilknyttede skip ligger fortsatt innenfor Hormuzstredet, og Rederiforbundet har ingen informasjon om at noen av dem er på vei ut.

En viktig del av intensjonsavtalen mellom Iran og USA er at begge land skal oppheve sine blokader, slik at skipstrafikken gjennom det viktige stredet igjen kan gå fritt.

– Det er ikke meg bekjent at noen av de norsk-tilknyttede skipene er på vei ut, men slike operasjoner blir ofte først kjent etterpå, sier kommunikasjonsdirektør Gabrielle Legrand Gjerdset i Norges Rederiforbund til NTB.

Stor usikkerhet

Hun understreker at det er all grunn for skipene til å være varsomme ettersom det er stor usikkerhet rundt intensjonsavtalen og hva som nå skjer videre.

– Med all den usikkerheten som råder, vil de se situasjonen an. Er dette reelt og hvilke garantier har man? Det vil være ulike vurderinger for ulike rederier, sier hun.

Å få de mange skipene ut av Persiabukta, og også inn, innebærer dessuten en «stor logistisk øvelse», understreker hun.

Noen fikk passere

Etter at USA og Israel gikk til krig mot Iran 28. februar, har en håndfull norsk-tilknyttede skip kunnet seile gjennom Hormuzstredet og ut i åpent hav.

De norsk-tilknyttede fartøyene som fortsatt ligger fast, har ulike tilknytninger til Norge, ifølge Rederiforbundet. Noen er eid av norske rederier, men seiler under et annet lands flagg. Andre seiler under norsk flagg. Andre igjen bruker norske tjenester, som forsikringer.

Ingen av skipene har norske statsborgere om bord.

Vance: Slapp gjennom tolv skip

Torsdag uttalte USAs visepresident JD Vance at USA har sluppet gjennom tolv skip på vei til og fra iranske havner.

I avtaleteksten står det at USA umiddelbart skal begynne å oppheve sin blokade, og at den skal avvikles helt innen 30 dager. Iran skal på sin side gjøre sitt beste for å legge til rette for fri og kostnadsfri passasje for handelsfartøy gjennom Hormuzstredet de neste 60 dagene.

Lite vann i magasinene og sen snøsmelting førte til at strømprisene i mai ble høyere enn normalt for årstiden.

Knapphet på kraft samt økt forbruk i store deler av landet førte til høyere priser, viser Fornybar Norges strømprisindeks.

Strømregningen for en gjennomsnittlig husholdning gikk opp over hele landet sammenlignet med mai i fjor.

– Husholdninger i Sør-Norge med norgespris fikk likevel en lavere regning enn samme periode i fjor. Her var gjennomsnittlig sparegevinst mellom 400 og 500 kroner, sier leder Bård Vegar Solhjell i Fornybar Norge.

Opp mot 76 prosent av husholdningene i Sør-Norge har norgespris, mot 21 prosent i Midt-Norge og 0,2 prosent i Nord-Norge, ifølge Elhubs tall fra midten av juni.

– Også i Midt-Norge var det flere hundrelapper å spare på norgespris i mai, mens de få som har norgespris i Nord-Norge, tapte i snitt 70 kroner på ordningen, sier Solhjell.

Ikke bekymret over lite vann

Til tross for underskudd på vann i magasinene er ikke Fornybar Norge bekymret.

– Det norske kraftsystemet er godt rustet for perioder med mindre nedbør, sier han.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) meldte i starten av juni om et underskudd i vannmagasinene på nær 16 TWh. De understreket at de ikke var bekymret for energiknapphet til vinteren, men at de følger situasjonen nøye.

Tilgangen på vindkraft fra både Norge og Sverige gjør situasjonen mindre dramatisk enn den kan virke, mener Solhjell.

– Norge har vanligvis et kraftoverskudd på rundt 15 TWh, ikke minst takket være vindkraften. Vi har også god importkapasitet fra våre naboland. Det at vi nå mangler vann i magasinene, betyr altså ikke at vi mangler kraft, sier han.

Mer eksport i mai

Lite vann i magasinene skyldes ikke overdreven krafteksport i 2025, understreker Solhjell.

– Frem til nyttår var magasinene og den hydrologiske balansen helt innenfor normalen. Så fikk vi en kuldeperiode på nyåret som økte strømforbruket, samtidig som det kom mindre snø enn normalt i fjellet, forklarer han.

I vinter importerte Norge mye kraft for å spare på vannet i magasinene. Mai var første måned siden januar der vi eksporterte mer kraft enn vi importerte.

– Det skyldtes at snøsmeltingen omsider kom i gang, og at en del kraftverk fikk mer vann enn de er i stand til å lagre i magasiner, slik at de ble tvunget til å produsere. Alternativet hadde vært å slippe vannet forbi turbinene og rett på havet, sier Solhjell.

Planen skal legges frem høsten 2027, melder regjeringen. Målet er at forskning i større grad skal bidra til innovasjon, omstilling og økt konkurransekraft i norsk økonomi.

– Vi trenger mer innovasjon og må ta forskningen raskere i bruk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).

Norge har flere sterke forskningsmiljøer som holder høyt nivå, men Aasland mener næringslivet investerer for lite i egen forskning. Hun mener samarbeidet mellom næringslivet og forskningen må bli tettere.

Målet for langtidsplanen er å satse på særlig sterke og lovende fagmiljøer.

– Våre fremste forskere må få tid og rom til å drive langsiktig, banebrytende forskning, sier hun.

Innen utgang av året skal Storbritannia levere 150.000 droner som del av en større pakke til Ukraina, sier den britiske forsvarsministeren.

Dan Jarvis kunngjorde pakken på 752 millioner pund – snaut 10 milliarder kroner – på et møte i kontaktgruppen for Ukrainas forsvar i Brussel torsdag.

Hjelpepakken inkluderer også 350 luftvernraketter og bakkebasert radarsystemer. Den er finansiert av et større britisk lån til Ukraina verdt rundt 29 milliarder kroner, sikret med overskuddet fra sperrede russiske midler.

Jarvis ledet møtet i Brussel sammen med sin tyske motpart. Også USAs forsvarsminister Pete Hegseth deltok, sammen med flere andre forsvarsministre, blant annet fra Frankrike og Ukraina.

Space X-aksjene falt nok en gang på Wall Street, hvor tekgigantene ellers var med på et løft.

Elon Musks romfartsselskap var på et tidspunkt nede i rundt 10 prosent, men hentet seg noe inn og landet på ned 3,6 ved stengetid.

Selskapet gikk nylig på børs i USA, noe som gjorde selskapet til et av verdens høyest verdsatte. Også onsdag falt Space X-aksjen.

Tirsdag ble det kjent at romfartsselskapet blar opp 60 milliarder dollar for å kjøpe opp KI-selskapet Cursor. Fra før eier SpaceX KI-tjenesten Xai, som driver KI-tjenesten på det sosiale mediet X, som Musk også eier etter at han kjøpte det som Twitter. De nevnte først interessen for Cursor i april, ifølge Reuters.

Wall Street var ellers preget av oppgang torsdag, hvor tekgigantene bidro til løftet. Den teknologitunge Nasdaq-indeksen endte opp 1,9 prosent, mens den bredt sammensatte S&P 500-indeksen gikk opp 1,1 prosent.

USAs visepresident J.D. Vance sier at den amerikanske marinen har latt tolv skip på vei til iranske havner har fått passere.

Han oppgir også at det onsdag kveld passerte 12,5 millioner fat olje gjennom områdene der USA har hatt en blokade mot skip til og fra Iran.

USA og Iran har signert en intensjonsavtale som skal bane vei for en fredelig løsning på krigen, som startet da USA og Israel gikk til angrep på Iran 28. februar.

I avtalens fjerde punkt står det at USA umiddelbart skal begynne å oppheve sin marineblokade av Iran, og den skal avvikles helt innen 30 dager. USA forplikter seg videre til å trekke sine styrker bort fra områder nær Iran innen 30 dager etter at en endelig avtale er inngått.

Flere profilerte republikanere i USA er sterkt kritiske til Donald Trumps Iran-avtale. – En stor feil, mener tidligere FN-ambassadør Nikki Haley.

Flere av de kritiske stemmene siteres av den konservative amerikanske TV-kanalen Fox News.

Blant dem er Haley, som på meldingstjenesten X skriver at det var rett av USA å bombe Irans atomanlegg og missiler.

– Nå planlegger vi å frigi milliarder av dollar og fjerne sanksjoner, med løfte om enda mer penger, skriver Haley, som frykter at pengene vil gå til Irans atomprogram og til å støtte væpnede grupper i andre land i Midtøsten.

– Det er en stor feil å betale for å gjenoppbygge trusselen vi akkurat ødela, legger hun til.

– Snur seg i graven

Haley var USAs FN-ambassadør i Trumps første presidentperiode. Også Mike Pence, som den gang var Trumps visepresident, er kritisk til intensjonsavtalen med Iran.

På X kaller han avtalen en form for «appeasement» – et begrep som i sin tid ble brukt om politikken som den britiske statsministeren Neville Chamberlain førte overfor Hitler-Tyskland før andre verdenskrig.

En annen kritiker er senator Bill Cassidy, som i forrige måned tapte nominasjonsvalget i delstaten Louisiana etter å ha mistet Trumps støtte.

På X skriver Cassidy at tidligere president Ronald Reagan «snur seg i graven». Cassidy mener krigen mot Iran har vært USAs verste utenrikspolitiske feilgrep på flere tiår.

– Før krigen var stredet åpent, Iran ble knust av sanksjoner og 13 soldater var fortsatt i live, skriver han.

Senatoren legger til at de 13 amerikanske soldatene nå er døde, amerikanske familier har betalt milliarder for dyrere bensin – mens bombingen av Iran stopper og sanksjonene mot landet fjernes.

– Dårlige mennesker eller dumme

Heller ikke den republikanske senatoren Ted Cruz er begeistret for intensjonsavtalen med Iran. Den åpner blant annet for at Iran på sikt kan få tilgang til et gjenoppbyggingsfond på hele 300 milliarder dollar.

– Jeg ønsker ikke å se at teokratiske islamister som ønsker å drepe oss, blir sterkere. Så hvis denne avtalen gir dem 300 milliarder, så er det en feil, mener Cruz.

Trump selv lar seg imidlertid ikke overbevise av kritikerne.

– Disse idiotene, som mener jeg ikke har vært tøff nok mot Iran, når aksjemarkedet akkurat nådde en ny rekord og oljeprisen «raser» ned, er enten misunnelige, dårlige mennesker eller dumme, skrev han i sosiale medier etter at avtalen var signert.

Mens en del av Trumps partifeller er kritiske, er andre – blant dem senator Lindsey Graham – mer avventende. Ifølge nettavisen The Hill mener Graham at man like godt kan forsøke og se om det er mulig å få Iran til å bremse sine kjernefysiske ambisjoner med diplomati.

Oslo Met og Universitetet i Agder får for første gang innpass på listen over verdens beste universiteter.

Åtte norske universiteter er med i årets utgave av QS World University Ranking. På listen er nå også Oslo Met og Universitetet i Agder, skriver Khrono.

Rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder synes det er hyggelig at de er tatt med, men forteller at det ikke nødvendigvis blir noen bløtkake av den grunn.

– Men i en stor verden med mange universiteter og studenter i mange land som er ute etter å finne et universitet, så er rangeringene veldig enkle å forholde seg til. Vi ønsker ikke å dreie vår strategi inn på å øke vår ranking, sier Sunniva Whittaker.

Oslo Met er rangert mellom 1201 og 1400 på listen, mens UiA er med i gruppen rangert mellom 1001 og 1200.

Universitetet i Oslo er fortsatt regnet som Norges fremste universitet ifølge listen. De er på 131.-plass.

Totalt er 1500 universiteter fra 106 land rangert. NTNU vurderes som nest best av de norske og havner på 264. plass. På tredjeplass kommer Universitetet i Bergen, som i fjor klatret oppover listen.

Blant de nordiske universitetene er det Universitetet i Lund som gjør det best på 71.-plass.

Topp fem er som følger:

* 1. Massachusetts Institute of Technology (MIT)

* 2. Imperial College London og Stanford University

* 4. University of Oxford

* 5. Harvard University