Nyhetsstudio

Kong Haralds helsetilstand er foreløpig uendret og natten har vært rolig utenfor Rikshospitalet. Mye tyder på at kronprinsen har tilbrakt natten ved hans side.

Natt til fredag har ikke kongehuset gitt nye oppdateringer om kongens helse.

Kronprinsesse Mette-Marit forlot Rikshospitalet litt etter klokken 22 fredag kveld etter sitt andre besøk for dagen. Kronprins Haakon ankom sykehuset sammen med henne rundt klokken 19.40, senere dro kronprinsessen hjem til Skaugum alene. Kronprins Haakon har ikke blitt observert på vei ut av sykehuset.

Kongens helsetilstand er svært alvorlig. Slottet meldte torsdag at tilstanden var forverret, og i siste beskjed klokken 17 torsdag, meldte de at den var uforandret.

Forlot sykehuset etter ti timer

Dronning Sonja var på Rikshospitalet ti timer torsdag. Hun dro derfra i 19.30-tiden, like før kronprinsparet kom tilbake for sitt andre besøk for dagen. Kongefamilien samlet seg på Rikshospitalet utover torsdagen, etter at det ble kjent at kongens helsetilstand var svært alvorlig.

NTBs fotograf på stedet melder at det har vært rolig utenfor sykehuset natt til fredag, med kun politipatruljer som har avløst hverandre.

Samtidig har mange møtt opp foran Slottet gjennom natten for å legge ned blomster og tenne lys. Ifølge Dagbladet sto flere fortsatt samlet utover de sene nattetimene for å vise sin støtte til kongen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skulle egentlig ha reist til Tyskland torsdag kveld, men kansellerte besøket hos den tyske forbundskansleren etter meldingen om at kongens helsesituasjon hadde forverret seg. Til NTB sa statsministeren at han er trygg på at kongen blir godt ivaretatt på Rikshospitalet.

Ingen ytterligere informasjon

Kronprins Haakon, kronprinsesse Mette-Marit, dronning Sonja, prinsesse Ingrid Alexandra, prins Sverre Magnus, prinsesse Astrid og prinsesse Märtha Louise, samt Marius Borg Høiby og Leah Behn, besøkte alle kongen på Rikshospitalet torsdag.

Kong Harald har vært innlagt på Rikshospitalet siden 17. august. Han har en infeksjon med bakterier i blodet.

Det er ikke kommet ytterligere informasjon om kongens helsetilstand etter klokken 17 torsdag ettermiddag.

Fisket på Island er i stor grad overtatt av en håndfull selskaper. På toppen sitter styrtrike eiere som gjør alt de kan for å holde Island utenfor EU, mener professor.

Fisken er Islands olje.

Hva som kan skje med sagaøyas kanskje mest verdifulle ressurs i tilfelle et EU-medlemskap, er avgjørende i lørdagens folkeavstemning om Island skal gjenoppta forhandlingene med EU eller ei.

En morgen i grålysningen står Jonas Henningsson og losser fisk på kaia i Thorlakshöfn. Sammen med broren driver han en fiskebåt med en kvote på 12.000 tonn.

Båten er den siste i sitt slag i fiskeværet; alle de andre er blitt kjøpt opp av store fiskerederier.

– Jeg får forespørsler hver dag. Men vi selger ikke båten, vi tjener godt på fisken, sier han.

– Overtatt politikken

– Jeg kaller dem oligarker. For det er det de er, sier økonomiprofessor Thorvaldur Gylfason til NTB.

Ifølge Gylfason har Islands kvotesystem gjort det mulig å bli steinrik på fisk. Systemet ble innført etter de såkalte torskekrigene på 1950-, 60- og 70-tallet, som til slutt resulterte i en eksklusiv økonomisk sone på 200 nautiske mil.

I dag står fisk for om lag 40 prosent av Islands utenlandseksport, ifølge organisasjonen Fisheries Iceland (SFS). Til sammenligning utgjør fisk 6 prosent av den norske eksporten.

– Fisken har gjort dem som eier kvoter, svært rike. Og etter hvert har de overtatt politikken her på Island. I dag er det ingen politiker som tør å endre på systemet, sier Gylfason.

Han mener at både fiskeriorganisasjonene og mange politikere på høyresiden er i lomma på fiskeoligarkene.

– Et EU-medlemskap vil true privilegiene til denne gruppa, påpeker han.

NTB har kontaktet eierne til flere av de større fiskeribedriftene, som Brim og Samherji, for å høre deres side av saken. Men ingen har svart.

– Kan miste kontroll

Fiskeriorganisasjonen SFS fronter derimot et nei-budskap både høyt og lavt.

De frykter at et EU-medlemskap vil føre til tap av både kvoter og arbeidsplasser.

– Dersom vi blir med i EU, risikerer vi å miste kontrollen over fisken, skriver SFS i en epost til NTB .

I tillegg frykter de at Island vil måtte fjerne forbudet mot utenlandske investeringer i fiskeindustrien . I dag kan utlendinger eie maks 5 prosent.

En gruppe jussprofessorer ved universitetet i Reykjavik har på sin side konkludert med at rettighetene til fisken i islandske farvann ikke vil bli påvirket av et EU-medlemskap. EUs felles fiskeripolitikk (CFP) har nemlig som prinsipp at kvoter innenfor 12-milsgrensen skal fordeles ut fra historisk hevd.

Men det argumentet faller som en død fisk til jorden for Jonas Henningsson i Thorlakshöfn. For i EU-saken står han på samme side som resten av Fiske-Island.

– Det blir nei fra meg, slår han fast.

– Pøser inn penger

Gylfason beskylder også fiskekaksene for nærmest å ha stjålet EU-avstemningen – gjennom å pøse penger inn i nei-bevegelsen.

Det gjør også andre NTB har snakket med.

– De har tre ganger så mye å rutte med enn vi har, sukker en valgkampmedarbeider på ja-siden til NTB.

Det avviser nei-general Halldór Benjamín Thorbergsson, som leder organisasjonen Afram Island (Fremad Island).

– Vi mener at den andre siden har mer penger enn oss, sier han til NTB. Men hvor mye de har fått i støtte og fra hvem, vil han ikke ut med.

Venezuela ser på muligheten for å melde seg ut av Opec, ifølge kilder som Bloomberg har snakket med.

En utmeldelse skal ha vært tema i samtaler med amerikanske tjenestemenn, men noen endelig beslutning er foreløpig ikke tatt, skriver nyhetsbyrået.

Trump-administrasjonens voksende kontroll gjenspeiles også i de amerikanske samtalene med Venezuelas ledere om å ta en betydelig eierandel i landets oljefelter.

Venezuela var med på å grunnlegge oljeorganisasjonen Opec i 1960.

Ifølge Bloomberg vil en utmeldelse fra Venezuela svekke tilliten til Opecs evne til samhold og prisregulering i oljemarkedet enda mer. Særlig etter at De forente arabiske emirater kunngjorde sin utmeldelse i april.

Verken talspersoner fra Det hvite hus eller Venezuelas informasjonsdepartement har kommentert saken.

16 amerikanske senatorer krever at Ice skrinlegger planene om å utstyre agenter med hansker som kan avgi smertefulle elektriske støt.

I et brev til Ices fungerende direktør torsdag stilte demokraten Cathrerine Cortez Masto fra Nevada og 15 kolleger spørsmål ved behovet for å bruke inntil rundt 200 millioner kroner på hanskene, og om byrået er i stand til å bruke dem forsvarlig.

– Den åpenbare og tragiske maktmisbruken i Los Angeles, Chicago, Minneapolis, Houston, Maine og andre steder rundt om i landet gir grunn til betydelig skepsis til byråets faglige evne til å ta i bruk et nytt verktøy som kan brukes til å skade amerikanere uten grunn, het det i brevet.

Departementet for innenlandssikkerhet avviste kritikken:

– At politikere som støtter tilfluktsbyer forsøker å forby våre føderale politimenn ethvert sikkerhetsutstyr er avskyelig og et bevisst forsøk på å undergrave og sette våre offiserer i fare, sa etaten i en uttalelse.

USAs president Donald Trump avviste overfor nettavisen Axios at Washington er bekymret for at Russland kan komme til å angripe Nato-land.

Trump sa i et telefonintervju med nettavisen at han har hatt «gode samtaler» med Russlands president Vladimir Putin.

– Han kommer ikke til å angripe Nato-territorium, sa Trump.

Meldingen kommer etter at CIA-direktør John Ratcliffe la et overraskende besøk til Moskva denne uken.

Ifølge den amerikanske tv-kanalen CNBC skal Ratcliffe ha reist til Russland nettopp for å advare Putin om ikke å eskalere krigen vestover.

Ifølge Trump var besøket derimot «ren rutine», skriver Ritzau.

Frykten for at Ukraina-krigen skal eskalere vestover kommer i kjølvannet av at både Russland og Ukraina har trappet opp bruken av langtrekkende drone- og missilangrep den siste tiden.

Digitaliseringsdirektoratet melder torsdag ettermiddag at samtlige løsninger fungerer som normalt igjen.

– Det er fortsatt noen driftsforstyrrelser knyttet til trafikk fra utlandet, som vi jobber videre med å løse. Vi fortsetter å følge situasjonen og oppdaterer ved behov, skriver Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) på sine nettsider.

Noen timer tidligere meldte de at situasjonen tydet på at dataangrepet mot dem var over.

Angrepet startet natt til mandag klokken 3.38 og stoppet ved 19.30-tiden onsdag kveld, ifølge Digdir.

Dataangrepet ble utført i form av et tjenestenektangrep. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn.

– Dette angrepet er to til tre ganger større enn det forrige vi hadde, men vi har i stor grad klart å holde løsningene i drift, sa pressevakt Are Kvistad til NTB tirsdag morgen.

Angrepet er det tredje mot Digdir på kort tid.

– Hensikten med denne typen angrep er å ramme tilgjengeligheten, ikke innbrudd i løsningene. Det er ingen indikasjoner på at angrepet har ført til sikkerhetsbrudd eller at personopplysninger er kommet på avveie, sa Digdir-direktør Frode Danielsen tidligere i uken.

Russland kan komme til å angripe britiske mål som svar på at landet forsyner Ukraina med avanserte britiske missiler.

Det sier det russiske utenriksdepartementets talsperson Maria Zakharova.

– Vi har gjentatte ganger advart om at britiske militærmål både i og utenfor Ukraina kan bli angrepsmål som svar på ukrainske angrep med britiske våpen, sier hun.

Storbritannia åpnet tidligere i uka for å gi Ukraina tilgang på hemmeligstemplet teknologi, slik at landet kan starte egen produksjon av langtrekkende kryssermissiler av typen Storm Shadow.

– Ett steg unna

Ifølge Zakharova er London nå «ett steg unna» å bli medskyldige i «terrorisme» mot russiske sivile, som ifølge henne kan få «katastrofale følger» for britene.

– Det britiske lederskapet bør nøye analysere situasjonen og umiddelbart og på utvetydig vis forlate den fiendtlige og aggressive linjen, fortsetter hun.

– Den kan få konflikten til å eskalere til et helt nytt nivå, sa Zakharova.

– Leker med ilden

Frankrike har alt gitt Ukraina lisens til å produsere de britisk-franske Storm Shadow-missilene og leker derfor også med ilden, advarer hun.

Storm Shadow-missilene har en oppgitt rekkevidde på 550 kilometer og kan dermed nå mål langt inne i Russland.

Ukraina har fått mange slike missiler fra Frankrike og Storbritannia i løpet av krigen, og en rekke russiske skip er senket ved hjelp av dem.

En enorm isblokk som løsnet og falt tusenvis av meter, var etter alt å dømme årsaken til flomkatastrofen i Nepal og Tibet.

Isblokken landet på nepalsk side av grensen etter å ha løsnet fra kanten av en isbre 5200 meter lenger oppe, konstaterer eksperter dagen etter at katastrofen rammet.

– Den forvandlet seg til denne rasende massen av rusk og rask, som river med seg steiner, jord og trær, og alt som står i veien, for så å slynge seg nedover gjennom kløften, sier Simon Cox, seniorforsker ved GNS Science på New Zealand.

Den massive veggen med vann og jordmasser traff først en grensestasjon. Dramatikken ble fanget av et overvåkingskamera som viser hvordan folk løper for livet uten mulighet til å slippe unna.

Styrtflommen fortsatte deretter videre inn i Nepal, der den rev med seg landsbyer, bruer og bygninger.

Kollapsen var så stor at den ble registrert som et jordskjelv med en styrke på 5,2. Men etter nærmere undersøkelser konkluderte US Geological Survey med at det i stedet dreide seg om en isbre som kalvet.

Torsdag var det funnet over 350 omkomne i Nepal, ifølge politiet i landet. Tidligere er det meldt at over 1300 mennesker er savnet i Nepal og Tibet, hvorav mange er utenlandske turister.

– Når de bruker såpass sterke ord, må vi ta de ordene for det de er verdt, sier kongehusekspert Ole-Jørgen Schulsrud-Hansen til NTB etter at Slottet opplyste at kong Haralds helse er forverret.

– Hans Majestet Kongens helsetilstand er svært alvorlig, het det i en kort oppdatering fra Slottet torsdag formiddag. Videre ble det opplyst at kronprins Haakon og dronning Sonja avlyser alt sitt program.

Torsdag har kronprinsparet, dronning Sonja og prins Sverre Magnus ankommet Rikshospitalet.

Slottets oppdatering peker tydelig mot en forverring, sier Schulsrud-Hansen til NTB og trekker fram avlysningen av programmet.

– Det kongelige hoff er generelt sett ganske avbalansert i ordbruken, og når de bruker såpass sterke ord, så er det da vi må ta de ordene for det de er verdt, sier Schulsrud-Hansen.

– Man blir bekymret, for man hadde selvfølgelig håpet at de meldingene vi har fått sist om at kongens tilstand fortsatt var stabil, skulle være gjeldende og at intet nytt var godt nytt. Men det ser ikke ut til at det har vært tilfellet, legger han til.

Trond Norén Isaksen ser også på oppdateringen med alvor.

– Når de sender ut en slik pressemelding og kronprinsregenten og dronningen avlyser programmet sitt, så er det åpenbart en stor grunn til bekymring, sier han.