Opprop mot havvindforsinkelse – frykter tapte arbeidsplasser
En allianse av ulike aktører går sammen i et opprop mot usikkerhet rundt havvindprosjektet Utsira Nord. De frykter flere tusen arbeidsplasser vil gå tapt.
En samling av blant annet kommuner, arbeidstakere og næringslivsaktører på Sørvestlandet har gått sammen i et opprop der de ber om at et Høyre-forslag ikke forsinker eller stanser framdriften for Utsira Nord, et planlagt flytende havvindprosjekt sørvest for øya Utsira i Rogaland.
Høyre kom 25. mars med et forslag om «kvalitetssikring av støtte til flytende havvind». Der ber de regjeringen legge fram en egen sak for å kvalitetssikre støtteprogrammet for flytende havvind før det inngås kontrakter som forplikter staten til å bruke inntil 35 milliarder kroner på Utsira Nord.
Også Rødt og Frp har uttrykt skepsis til havvindsatsingen.
– Næringslivet trenger stabile rammer for å investere. Når store industriløp settes i spill sent i prosessen, svekker det konkurransekraften vår, sier regiondirektør Christine Sagen Helgø i NHO Rogaland.
Avsenderne av oppropet er bekymret for at nye runder kan bli en brems for et prosjekt som allerede har vært gjennom omfattende politiske og administrative prosesser.
– Kommunene må kunne planlegge med tillit til at nasjonale vedtak står seg, sier Monika Lindanger, som leder Haugalandsrådet.
Hun mener Høyres forslag skaper usikkerhet langt utover havvind.
– Det rammer bedrifter som vurderer investeringer, arbeidstakere som trenger trygge framtidsutsikter, og lokalsamfunn som skal leve av nye muligheter i regionene våre.
SV vil ha gratis tannregulering for barn
SV vil kreve gratis tannregulering for barn når de skal i budsjettforhandlingene.
– Det er nødvendig helsehjelp. Og i Norge skal barn få gratis helsehjelp, fastslår SV-leder Kirsti Bergstø til Klassekampen.
Allerede før Ap-regjeringens forslag til statsbudsjett er lagt fram, melder SV inn sitt første krav: gratis regulering. Dermed kan dette bli en realitet allerede neste år, om SV får det som de vil i forhandlingene med Ap-regjeringen og budsjettpartnerne Sp, Rødt og MDG.
– Nå skal vi tette det siste hullet for å gjøre tannhelse helt gratis for barn. Tannregulering er det eneste unntaket der staten ikke dekker tannhelseregningen, og det skal ikke være sånn at foreldre må tømme sparekontoen for å sikre ungenes tannhelseregulering, sier Bergstø.
Prisen er anslått til 500 millioner kroner i året og er basert på tall fra tannhelseutvalget.
Zelenskyj takker USA for sanksjonspakke mot Russland
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj takker kongressmedlemmer og Donald Trump etter at sistnevnte formelt godkjente en sanksjonspakke mot Russland.
Representantenes hus vedtok pakken med klart flertall tidligere denne uken, og fredag satte president Trump navnetrekket sitt på saken.
Forslaget ble fremmet av republikaneren Lindsey Graham, som satt i det amerikanske Senatet fram til sin død i juli.
– Den beste måten å hedre Lindsays minne på, vil være å implementere dette vedtaket fullt ut og så raskt som mulig, sier Zelenskyj etter Trumps godkjenning.
To hentet med helikopter etter redningsaksjon i Vestland
To personer fra et turfølge er hentet ut med redningshelikopter fra Trongedalen i Modalen kommune.
Turfølget på ti personer meldte at de var nedkjølte, og politiet og Hovedredningssentralen Sør-Norge kalte ut frivillige mannskaper.
To personer ble hentet med redningshelikopter. I tillegg blir åtte personer hentet til fots, skriver Bergens Tidende.
– De er kalde, men ikke kritisk kalde, sier operasjonsleder Bjarte Rebnord i Vest politidistrikt.
Ved 21-tiden var redningsmannskapene to til tre timers gange unna turfølget. Modalen ligger mellom Høyanger i nord og Vaksdal i sør i Vestland.
Sikkerhetsavtale mellom USA, Grønland og Danmark er klar
USA har inngått en avtale som sikrer USA «permanent kontroll over sikkerheten» på Grønland, sier Donald Trump. Danmark sier det ligger an til signering neste uke.
Den amerikanske presidenten sier fredag at det er en glede å kunngjøre avtalen, som ifølge ham gir amerikanerne «permanent kontroll over sikkerheten og alle andre behov» på Grønland.
Avtalen imøtekommer alle USAs bekymringer, sier presidenten. Han trekker fram at den hindrer landets motstandere i å etablere baser på den arktiske øya.
Etter at han kom tilbake til makten i 2025 har Trump gjentatte ganger gjort krav på Grønland og sagt at han mener USA må overta øya – og har antydet at det kunne skje med makt – for å ivareta sin egen sikkerhet. Både Grønland og Danmark har hele veien vært tydelig på at det ikke er aktuelt å gi fra seg Grønland.
Signering under FN-samling
Den danske statsministerens kontor sier i en pressemelding sent fredag at de tre partene forventer å signere en avtale i forbindelse med FNs hovedforsamling til uken. Deretter må den godkjennes parlamentarisk før den kan tre i kraft.
– Det er gledelig at vi er i ferd med å inngå en avtale som sikrer og styrker sikkerheten for Grønland, kongeriket Danmark, USA og den vestlige alliansen. Avtalen anerkjenner Grønlands interesser og vår plass i det internasjonale samarbeidet. Det er til gagn for oss alle, sier Grønlands regjeringsleder, Jens-Frederik Nielsen.
Fredriksen: – Styrker felles sikkerhet
Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er glad for at det er utsikter til en god avtale for Grønland, Danmark og USA.
– En avtale som styrker vår felles sikkerhet i Arktis og det nordatlantiske området og dermed også er god for Nato og Europa. Og en avtale som samtidig anerkjenner Kongeriket Danmarks suverenitet og territoriale integritet og det grønlandske folkets rett til selvbestemmelse.
Kongeriket Danmark er den formelle betegnelsen på det danske riksfellesskapet som inkluderer Danmark, Grønland og Færøyene.
CNN: Uriktig KI-rapport hevdet kinesisk skip transporterte deler til atomvåpen
En etterretningsrapport fikk alarmen til å gå i det amerikanske forsvaret: Den hevdet at et kinesisk skip i Midtøsten fraktet komponenter til atomvåpen.
Rapporten skal ha dukket opp da USAs angrep mot Iran var i full gang i vår. Den førte til at det amerikanske militæret begynte å legge planer for å stanse fartøyet, opplyser fire kilder som er kjent med saken, til CNN.
To av kildene opplyser at bevæpnede amerikanske soldater forberedte seg på å borde skipet. Kampfly ble sendt på vingene, ifølge én av disse kildene og en annen kilde med kjennskap til hendelsen.
Like før den planlagte operasjonen ble gjennomført, dobbeltsjekket imidlertid tjenestemenn rapporten. Den var utarbeidet av en analytiker ved en spesialoperasjonskommando.
De oppdaget da at den var laget ved hjelp av KI, og at chatboten analytikeren hadde brukt, feilaktig hadde identifisert lasten skipet fraktet. CNN skriver at de ikke har fått klarlagt hva lasten faktisk besto av.
Ifølge en av kildene var rapporten «helt uriktig». CNN siterer kilden på at rapporten «nesten startet en krig», med henvisning til at en amerikansk operasjon mot et kinesisk skip kunne skapt risiko for en væpnet konflikt mellom landene.
Både i det amerikanske forsvaret og etterretningsvesenet jobbes det aktivt for å ta i bruk KI-verktøy i nesten alle deler av arbeidet. Hendelsen understreker de dype risikoene ved å bruke denne teknologien til målutvelgelse midt i en krig, skriver nyhetskanalen.
Chatboten kom fram til sin konklusjon om den kinesiske lasten da den kombinerte opplysninger fra åpne kilder med hemmelig signaletterretning fra statlige databaser. Analytikeren brukte deretter KI på nytt for å pakke funnene inn i en vanlig etterretningsrapport – den typen som militæret stoler på – og sendte den deretter ut, ifølge CNN.
Det amerikanske forsvaret har så langt ikke svart på kanalens forespørsel om kommentar til saken.
Kriserammede Volkswagen advarer om resultatsmell på over 100 milliarder
Den tyske bilgiganten nedjusterer sine utsikter for 2026 med over 100 milliarder kroner.
Resultatsmellen er knyttet til nedskriving av verdien av eierandelen i sportsbilprodusenten Porsche, avsetninger til nedbemanning og et svakt kinesisk marked.
Volkswagen (VW), som er i ferd med å gjennomføre bilindustriens største globale nedbemanningsprogram, sier de forventer en fortjenestemargin på bare 1 prosent for 2026 – ned fra et tidligere anslag på mellom 4 og 5,5 prosent.
Porsche sliter
Porsches salg har stupt i Kina, og selskapets elektriske modeller har ikke slått an – noe som har ført til kostbare strategiendringer. VW har nedskrevet verdien av Porsche med i underkant av 65 milliarder kroner, med henvisning til mer beskjedne forventninger til merkets fremtidige resultater.
Nedskrivingen av Porsche er VWs andre på ett år. I fjor september bokførte konsernet et tap på rundt 55 milliarder kroner etter at Porsche la om produktporteføljen, beveget seg bort fra elbiler og kuttet resultatmålene.
Fredag bokførte VW ytterligere 21,6 milliarder kroner i kostnader, knyttet til nedskrivninger av VW-eiendeler i Kina, salget av et anlegg i Nord-Tyskland og utvidelse av ordninger for tidligpensjonering, opplyser selskapet.
VW-aksjen falt 5,6 prosent ved børsslutt etter kunngjøringen, mens Porsches aksje falt 3,3 prosent. Volkswagens største aksjonær, Porsche SE, kuttet også sine utsikter, noe som sendte aksjen ned 4,9 prosent.
Kutter opptil 100.000 arbeidsplasser
VW inngikk tidligere denne måneden en avtale med fagforeningene om å kutte opptil 100.000 arbeidsplasser innen 2030 – en økning på 50.000 fra tidligere anslåtte kutt i konsernet.
Fagforeningene har organisert landsomfattende protester mandag utenfor bilprodusenter og deres underleverandører, med krav om mer handling for å hjelpe den kriserammede industrien.
California-guvernøren krever nødknapp for KI
Californias guvernør Gavin Newsom har signert en ordre som krever utviklingen av en «nødknapp» for å skru av avanserte KI-modeller.
Bekymringer for sikkerheten rundt bruk av avanserte KI-modeller har fått mye oppmerksomhet de siste ukene. Diskusjonen har gått høyt om hvorvidt utviklingen går så raskt at bransjen ikke greier å følge opp med nødvendige sikkerhetstiltak.
Den startet med at to utviklere i selskapet Anthropic advarte om at teknologien utvikler seg så raskt at det kan føre til at menneskeheten utslettes innen få år.
– Jeg ga nettopp en ordre om å sette kraftig fart på implementeringen av uavhengig tilsyn med KI-selskaper og utviklingen av en nødknapp som kan stanse avanserte KI-programmer, skriver demokraten Newsom i en melding på X.
Han anklager samtidig president Donald Trump og Kongressen for å svikte på dette feltet.
IAEA: Kjøletårn til atomreaktor truffet av drone i Russland
Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er blitt informert om at kjøletårnet til en reaktorenhet ved Kursk kjernekraftverk ble truffet av en drone torsdag.
Reaktorenheten var i drift da dronen traff, opplyser IAEA. Driftsmodusen endret seg ikke og det oppsto ingen brann som følge av angrepet, legger byrået til.
Kursk kjernekraftverk ligger omtrent 100 kilometer fra grensen til Ukraina.
Macron: Russisk hybridtrussel mot Frankrike har økt
President Emmanuel Macron har beordret tiltak for å beskytte kritisk infrastruktur i Frankrike mot økende russiske hybridangrep.
– Den russiske hybridtrusselen mot europeere og mot Frankrike har intensivert seg, uttalte Macron etter et møte med franske politiske ledere fredag.
Den franske presidenten la til at han har beordret regjeringen til å utarbeide en plan for å beskytte den kritiske infrastrukturen i landet og de «mest sensitive» forsvarsindustri- og teknologianleggene mot drone- og cyberangrep.
Lover svar
Til tross for de russiske truslene fastslo Macron at Frankrike vil fortsette å støtte Ukraina i deres kamp mot Russlands invasjon. Han lovet også at Frankrike vil reagere på skjulte russiske angrep.
– Dette vil ikke forbli ubesvart, sa Macron, uten å utdype nærmere.
Macrons uttalelser kommer dagen etter at Polens statsminister Donald Tusk gjenga etterretningsopplysninger som ifølge ham viser at Russland planlegger angrep mot land som støtter Ukraina.
–Overbevisende
Tusk omtaler opplysningene som «veldig konsekvente og overbevisende», men nevner ikke hvilke etterretningstjenester informasjonen kommer fra.
Tusk sa at Russland ventes å late som at hendelsene skjer utilsiktet, for å «paralysere eller i det minste svekke Natos vilje til å ta i bruk de relevante klausulene» i Nato-traktaten.
– Det er en reell fare for at droner eller andre typer projektiler kan bli rettet mot territoriet til ett eller flere Nato-land på østflanken og forårsake skader, og den offisielle forklaringen vil være at dette var en ulykke, og at det ikke vil være noen grunn til å vurdere et Nato-svar, sa Tusk, ifølge The Guardian.
Vegvesenet advarer mot kø på E18 inn mot Oslo
Samme dag som lokførerne går ut i streik, er det store veiarbeider på E18 inn mot Oslo. Togstreiken gjør køene ekstra lange.
Arbeidet starter fredag kveld, og E18 blir innsnevret fra tre til ett felt i retning Oslo, og Statens vegvesen har allerede advart om at dette kan føre til lange køer inn mot Oslo denne helgen.
Togstreiken forverrer denne situasjonen hvis flere velger å kjøre på E18 som følge av at det blir færre avganger mellom Drammen og Oslo.
Vegvesenet oppfordrer til å la bilen stå, reise kollektivt, velge andre ruter og beregne god tid.
De som må kjøre, oppfordres til å vurdere alternative ruter fra vest til eller forbi Oslo, som RV4 gjennom Nittedal, E134 Oslofjordforbindelsen og RV19 Horten – Moss.
Arbeidet på E18 fortsetter til søndag klokken 13, da skal deler av den nye E18 på Ramstadsletta tas i bruk.