Opprop mot havvindforsinkelse – frykter tapte arbeidsplasser
En allianse av ulike aktører går sammen i et opprop mot usikkerhet rundt havvindprosjektet Utsira Nord. De frykter flere tusen arbeidsplasser vil gå tapt.
En samling av blant annet kommuner, arbeidstakere og næringslivsaktører på Sørvestlandet har gått sammen i et opprop der de ber om at et Høyre-forslag ikke forsinker eller stanser framdriften for Utsira Nord, et planlagt flytende havvindprosjekt sørvest for øya Utsira i Rogaland.
Høyre kom 25. mars med et forslag om «kvalitetssikring av støtte til flytende havvind». Der ber de regjeringen legge fram en egen sak for å kvalitetssikre støtteprogrammet for flytende havvind før det inngås kontrakter som forplikter staten til å bruke inntil 35 milliarder kroner på Utsira Nord.
Også Rødt og Frp har uttrykt skepsis til havvindsatsingen.
– Næringslivet trenger stabile rammer for å investere. Når store industriløp settes i spill sent i prosessen, svekker det konkurransekraften vår, sier regiondirektør Christine Sagen Helgø i NHO Rogaland.
Avsenderne av oppropet er bekymret for at nye runder kan bli en brems for et prosjekt som allerede har vært gjennom omfattende politiske og administrative prosesser.
– Kommunene må kunne planlegge med tillit til at nasjonale vedtak står seg, sier Monika Lindanger, som leder Haugalandsrådet.
Hun mener Høyres forslag skaper usikkerhet langt utover havvind.
– Det rammer bedrifter som vurderer investeringer, arbeidstakere som trenger trygge framtidsutsikter, og lokalsamfunn som skal leve av nye muligheter i regionene våre.
Mann til sykehus etter å ha falt gjennom tak
En mann i 40-årene er fraktet til sykehus etter å ha falt rundt fem meter gjennom et tak i Klepp kommune i Rogaland tirsdag formiddag.
Ulykken skjedde i forbindelse med arbeid. Skadeomfanget er ikke kjent, men mannen er allerede kjørt til sykehus med ambulanse, skriver operasjonsleder Steinar Knudsen i Sørvest politidistrikt i politiloggen.
Danmark har gjenåpnet sin ambassade i Teheran
Danmark har igjen diplomatisk representasjon i Irans hovedstad Teheran, etter at ambassaden har vært stengt i tre måneder grunnet krigen i Midtøsten.
– I lys av bedring i sikkerhetssituasjonen i Iran har ambassaden i Teheran igjen åpnet dørene, skriver dansk UD i en pressemelding.
Ambassadøren har vært på plass siden 19. juni.
Også Italias ambassade i Teheran gjenåpnet fredag. En rekke ambassader har vært stengt siden krigen mellom USA og Israel og Iran begynte i mars.
Hugo Hermansen ny sjef for Statens jernbanetilsyn
Hugo Hermansen (54) er ansatt som ny direktør for Statens jernbanetilsyn etter Erik Ø. Reiersøl-Johnsen.
Reiersøl-Johnsen går av med pensjon fra 1. juli. Hermansen skal tiltre etter nærmere avtale, skriver Samferdselsdepartementet i en pressemelding.
– Hugo Hermansen er en erfaren leder med bakgrunn fra både offentlig og privat sektor. Denne kompetansen gir ham et godt utgangspunkt for å lede Statens jernbanetilsyn, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).
Hermansen er utdanne ved Luftkrigsskolen og har også gjennomført studier ved Handelshøyskolen BI og Høgskolen i Molde. I 2011 fullførte han en MBA ved Naval Postgraduate School i USA.
Techras på Asia-børsene etter SpaceX fall
Seouls Kopsi-indeks stuper 10 prosent og leder an et teknologidrevet børsras i Asia tirsdag.
Raset følger et kraftig fall på Wall Street, der Nasdaq sank mer enn en prosent ettersom markedgigantene Amazon, Nvidia og Microsoft falt kraftig.
Fallet kom da Elon Musks rakett- og satelittselskap SpaceX stupte mer enn 16 prosent og slettet hundrevis av milliarder dollar fra verdivurderingen. Det kommer etter en rekordstor børsnotering og tre vinnende handelsdager.
Koreanske teknologigiganter som Samsung og SK Hynix falt mer enn 12 prosent hver. Det er en stor nedgang fra mandag da indeksen stengte på rekordhøyde. Techraset påvirker også andre børser i regionen. Japan falt med 3,6 prosent, Hongkong med 2 prosent. Børsene i Singapore, Mumbai, Bankok og Jakarta falt også kraftig.
Fallet gjenoppliver bekymringer om de enorme summene som pumpes inn i kunstig intelligens. uten at det vises tegn til avkastning med det første.
Rapport: Norske bedrifter henter 140 milliarder fra Equinor
I 339 av landets 357 kommuner er det minst én innbygger som er ansatt i Equinor eller en leverandør som leverer til selskapet.
– Tallene viser betydningen av Equinors høye aktivitet på norsk sokkel for arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet, sier konserndirektør Kjetil Hove i Utforskning og produksjon i Norge i Equinor.
Norske leverandører
«Ringvirkninger 2025» er selskapets årlige rapport der målet er å framheve verdiskapingen til olje- og gasselskapet og betydningen det har for norsk økonomi.
Rapporten forteller at 1930 norske selskaper i 290 kommuner var leverandører til Equinor. 20.648 personer var ansatt i selskapet, og de var bosatt i 308 av landets kommuner.
– Det betyr at selskapet hadde minst én ansatt eller leverandør i 339 av kommunene. Det tilsvarer 94,6 prosent av alle kommunene, ifølge rapporten.
Den viser at når det gjelder samlet verdiskapning endte selskapet på 142 milliarder kroner i fjor, mens 140,5 milliarder kroner gikk til norske leverandører. 95 prosent av leveransene gikk til norske selskaper.
Rogaland størst
Rogaland fikk den største delen av verdiskapingen (51 prosent), og deretter fulgte Vestland (21 prosent). Ringvirkningene i Nord-Norge i fjor økte sammenlignet med 2024.
Totalt er det anslått 82.000 årsverk i Equinor i fjor når man teller opp de direkte ansatte, de som jobber hos leverandørene og videre underleverandører og konsum.
– Ringvirkningene økte fra året før, og høy aktivitet innen drift, leting og prosjekter skal bidra til fortsatt høy verdiskaping i hele landet, lover Hove.
Norsk sokkel
Han mener mulighetene på norsk sokkel fortsatt er store, og at Equinor har en sterk portefølje av investeringsmuligheter som skal bidra til å opprettholde høy aktivitet og verdiskaping i lang tid framover.
Rapporten Ringvirkningsrapport 2025 er laget av konsulentselskapet KPB for Equinor.
Hurtigruten har fullført refinansiering i milliardklassen
Hurtigruten Group har erstattet eksisterende gjeld med et nytt lån. Det gir nye økonomiske muligheter for cruisebedriften.
Finansieringen er strukturert gjennom DNB, Danske Bank, Nordea og SEB.
Refinansieringen på 330 millioner euro (litt under 3,7 milliarder norske kroner) bidrar en betydelig reduksjon i de årlige finansieringskostnadene, opplyser Hurtigruten i en pressemelding.
Rederiet har i tillegg gjennomført en emisjon på 100 millioner euro (1,1 milliard norske kroner).
Digdir ble utsatt for hackerangrep
Flere av Digdirs digitale løsninger var nede lørdag. Grunnen var et hackerangrep.
ID-porten, Kontakt- og reservasjonsregisteret, Maskinporten, MinID, ELMA, eInnsyn, Ansattporten og Selvbetjeningsløsninger var helt eller delvis utilgjengelige fra 13-tiden lørdag og fram til søndag morgen.
Feilen skyldtes nettverksproblemer hos Digdirs leverandør Vivicta, som var utsatt for et DDoS-angrep. Det er en bevisst overbelastning av en digital tjeneste med kunstig nettverkstrafikk.
Angrepet førte ikke til noe sikkerhetsbrudd, og ingen personopplysninger kom på avveie, opplyser Digdir selv.
Både Datatilsynet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet er likevel rutinemessig varslet.
– Digitaliseringsdirektoratets tjenester er del av en samfunnskritisk infrastruktur. Vi tar derfor driftsavbrudd på største alvor og har god praksis for denne type håndtering. Responsen vår denne helgen viser at beredskapsplanen fungerer godt, sier avdelingsdirektør Nina Olsen Munthe.
Slik blir reglene for sivil, statlig droneflyging
15. juli trer en ny forskrift om sivil statsluftfart med ubemannet luftfartøy i kraft. Den fastsetter drifts- og sikkerhetsregler for sivil luftfart med ubemannet luftfartøy som faller utenfor virkeområdet til de felleseuropeiske reglene.
I forskriften omtales slik virksomhet som sivil statsluftfart. Inkludert i dette regnes luftfartsvirksomhet for utøvelse av toll-, politi- og søk og redningsvirksomhet, brannbekjemping, grensekontroll, kystvaktvirksomhet og lignende aktiviteter eller tjenester, som er underlagt statlig kontroll og ansvar og som utføres i offentlig interesse av eller på vegne av et organ med offentlig myndighet.
I forskriften fastsettes blant annet grunnleggende krav til operatøren, regler for bruk av forankrede ubemannede luftfartøy og operasjonelle rutiner.
Rapport: Lite koordinerte helsetjenester for rusavhengige
Personer med rusmiddelavhengighet opplever oppstykket oppfølging, uklare ansvarsforhold og svikt i samhandlingen mellom helsetjenester, varsler Ukom
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) har levert en ny rapport om utfordringer i behandling av rusmiddelavhengighet.
– Det er en fare for pasientsikkerheten og kan få alvorlige konsekvensene for helsen og livskvaliteten til den enkelte, sier direktør Andres Neset i Ukom.
Ukom har gått gjennom over 250 meldinger som gjelder rusmiddelproblematikk. Disse viser at ansvarsforholdene mellom LAR, fastlege, kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten framstår som uklare for pasienter.
Typisk er behandling for rus, psykisk og somatisk sykdom organisert hver for seg, og slik at pasientene selv må koordinere og håndtere egen oppfølging. Det krever evne til å bestille og møte til avtaler, formidle informasjon mellom ulike behandlingsnivåer, og bruke digitale løsninger. Kravene til egeninnsats blir ifølge Ukom et hinder for de med sammensatte helseutfordringer.
En av følgene er at pasienter ikke får hjelpen de har behov for. Begrenset fleksibilitet, ventetider og korte behandlingsopphold gjør det videre vanskeligere å gi behandling når pasienten er motivert for det.
Det er også betydelig variasjon i praksisen mellom helsetjenester, noe som gjør det uforutsigbart for pasientene og vanskelig å bygge tillit.
Basert på funnene i rapporten kommer Ukom med flere anbefalinger til helseforetak og kommuner.
Hetebølgen sender europeiske strømpriser i været – også Norge rammes
Strømprisene i Nord-Europa er om dagen uvanlig høye for årstiden. Det skyldes en blanding av de skyhøye temperaturene og økte priser på fossile energikilder, ifølge selskapet Norlys.
Tirsdag kveld kommer strømprisen opp i 4,8 danske kroner kilowattimen for kundene på øyene Fyn og Jylland i Danmark. Det tilsvarer over 7 norske kroner. På Sjælland kommer prisen over 4,7 danske kroner kilowattimen.
Dette gjør også at Sør-Sverige rammes av uvanlig høye strømpriser, opp mot 2,5 svenske kroner kilowattimen, selv om dette fortsatt er betydelig lavere enn hva Danmark og Tyskland opplever. Maksprisen i Norge ligger tirsdag på 2,35 kroner kilowattimen mellom klokka 20 og 21 sørvest i landet.
Mange skrur på aircondition
Det danske energiselskapet OK sier at det også er større forskjeller innenfor samme døgn. Tirsdag ventes det at prisforskjellen kommer til å ligge på opp mot fem kroner i løpet av 24 timer.
Hetebølgen i Europa gjør blant annet at mange skrur på aircondition og klimaanlegg, som krever mye strøm. I tillegg har produksjonen fra flere energikilder falt.
Lite vind går utover strømprisen
Franske kjernekraftverk bremser opp fordi vannstanden er lavere og temperaturen høyere i elvene som kjøler dem ned. Hetebølgen gjør også at det er forholdsvis vindstille, som ikke er en fordel for vindkraftproduksjonen.
– I øyeblikket er det stort sett bare solcellene som holder prisen nede, særlig midt på dagen. Det betyr at når sola går ned, går strømprisen markant oppover, sier produktsjef Troels Skipper i OK.