Nyhetsstudio

Parat og NHO Luftfart er kommet til enighet hos Riksmekleren om Flyavtalen. Med det unngås den varslede flystreiken helt.

Avtalen gir et betydelig lønnsløft, bedre tillegg for ubekvem arbeidstid og kompensasjon for utvidede arbeidsoppgaver, skriver Parat i en pressemelding.

Også HK Norge er enige med NHO Luftfart, og dermed avverges den varslede streiken helt.

HK Norge og NHO Luftfart er enige etter mekling på overtid. Dermed blir det ingen streik.

– Det har vært en krevende mekling, og vi er godt fornøyde med å lande et godt resultat for medlemmene våre, sier Christopher Beckham, forbundsleder i HK Norge.

Parat har også meklet på overtid og har foreløpig ikke kommet med noen oppdatering om hvordan det går.

Vaktsoldater fra Forsvaret har siden 22. juli bistått Oslo politidistrikt på grunn av et skjerpet trusselbilde. Bistanden avsluttes 15. august.

– Politiet er takknemlig for at Forsvaret har bistått oss i sommer. Det har gjort at vi har ivaretatt nødvendig vakthold knyttet til Oslo politidistrikts hovedstadsoppdrag, sier politidirektør Håkon Skulstad i en pressemelding.

Politiet ba om bistand fra Forsvaret som følge av et økt antall oppgaver på grunn av konflikten i Midtøsten og krigen i Ukraina.

– Kombinasjonen av at langt flere operative ressurser nå er bundet opp til vakthold, sammen med et høyt aktivitetsnivå og mange krevende arrangementer gjennom sommeren, førte til at Forsvaret bisto i en periode, heter det i meldingen.

– Siden situasjonen nå er i ferd med å normalisere seg med tanke på planlagt aktivitet fremover, avsluttes bistandsoppdraget, heter det videre.

Oljeselskapenes anslag for investeringene i 2027 oppjusteres 10 prosent fra anslaget gitt i forrige kvartal, til 227 milliarder kroner. Det er likevel lavere enn anslagene for investeringene i år.

Investeringene i næringene rørtransport og utvinning av olje og gass blir i det oppdaterte anslaget for 2026 oppgitt til om lag 275 milliarder kroner, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det oppjusterte investeringsanslaget skyldes hovedsakelig høyere kostnadsanslag i produksjonsboring, særlig innen felt i drift, men også innen feltutbygging. Samtidig anslår oljeselskapene å investere mindre enn tidligere beregnet innen leting og konseptstudier.

Kvartalsvis investeringsstatistikk for næringene rørtransport og utvinning av olje og gass er en del av undersøkelsen «Investeringer i olje og gass, industri, bergverk og kraftforsyning».

Seks barn ble innlagt på sykehus onsdag kveld etter et gassutslipp på Dampsaga Bad i Steinkjer i Trøndelag. Tre av barna er nå skrevet ut.

Tre barn er fortsatt innlagt på sykehuset i Levanger torsdag, melder NRK.

– Tre barn har vært innlagt over natten til observasjon og oppfølging, opplyser kommunikasjonsdirektør Svein Håvard Karlsen i Helse Nord-Trøndelag til NRK.

– Deres tilstand er stabilt god.

Karlsen forteller at det ligger an til at alle tre blir utskrevet om kort tid.

Totalt ble 68 personer evakuert etter gassutslippet. Årsaken skal være en reaksjon mellom klor og svovelsyre.

Et amerikansk selskap som vil lete etter olje på Grønland, får tommel ned fra myndighetene på øya i denne omgang.

– Den nødvendige myndighetsprosessen kan ikke avsluttes, og de nødvendige godkjenningene kan derfor ikke foreligge innen den planlagte borestarten, står det i en pressemelding fra Grønlands regjering.

Planene til selskapet Greenland Energy, som samarbeider med det britiske selskapet 80 Mile, må dermed utsettes.

Ifølge den britiske avisa The Guardian planla Greenland Energy å begynne prøveboring i Øst-Grønland om bare noen uker. Selskapet sier nå at de vil rette seg etter beskjeden fra grønlandske myndigheter.

– Vi vil bruke denne tiden til å jobbe videre med planene våre og styrke relasjonene til lokalsamfunn, strategiske partnere og relevante myndigheter, sier selskapets toppsjef Robert Price, ifølge The Guardian.

I slutten av juli skrev det danske mediet Danwatch at Greenland Energy hadde satt utstyr i land på Grønland uten tillatelse. Selskapet har flere ansatte med forbindelser til USAs president Donald Trump, som gjentatte ganger har sagt at Grønland bør løsrives fra Danmark og kontrolleres av USA.

Myndighetene på Grønland skal nå vurdere om de kan godkjenne planene om oljeleting i et vernet våtmarksområde med sjeldne fuglearter og moskusokser. Blir det noe av prøveboringen, blir det trolig tidligst neste år.

Ifølge The Guardian falt Greenland Energy-aksjen kraftig onsdag, da utsettelsen av planene om prøveboring ble kjent.

Rødt ber rødgrønn side samle seg om en ny hjelpepakke for folks hverdagsutgifter. Partilederen lanserer tre tiltak – og frykter nytt strømsjokk fra nyttår.

– Nå har Høyre bevist at det bare til venstre for midten vi kan skape flertall for å få ned levekostnadene for folk, sier Marie Sneve Martinussen.

Hun viser til at Høyre i forrige uke satte ned foten for å forlenge avgiftskuttet på drivstoff fra 1. september. Når NTB møter Rødt-lederen under Arendalsuka, har hun med seg tre tiltak i bagasjen:

* Økt reisefradrag for pendlere

* En «strømprisforsikring» som hindrer prishopp neste år, samt støtteordninger for næringslivet.

* En «drivstoffventil» som aktiveres dersom pumpeprisene skyter i været igjen.

– Vi mener at det er fullt mulig for de rødgrønne partiene å enes om disse.

– Sitter fortsatt i ryggmargen

Da norgesprisen ble innført i fjor høst, fikk alle som valgte det, fast strømpris på 40 øre/kWh pluss moms. Bindingstiden løper ut ved nyttår, og nå mener Rødt-lederen at det haster med å gi folk en avklaring.

– Denne går til regjeringen: Hva skal prisen være på? Jeg tar det for gitt at man forlenger det prisnivået, men det er analytikere og «forståsegpåere» som har argumentert for at man må oppjustere det til 60 øre eller 70 øre.

Rødt-lederen mener usikkerheten skaper frykt i mange husholdninger.

– Det er viktig for folk å være trygg på en overkommelig strømpris. Jeg tror krisevinteren 2022, der folk måtte skru av varmen og slutte å vaske klærne sine, sitter fortsatt i ryggmargen til folk.

Partiet vil også få på plass ordninger for næringslivet – som i dag er unntatt norgespris – samt for kommuner som mangler høye kraftinntekter.

Frykter nye prissjokk

Mens SV tidligere i uken foreslo et offentlig drivstoffregister og en tysk modell der bensinstasjoner kun får justere prisene én gang i døgnet, lanserer Rødt en «drivstoffventil».

– Hva vil det si?

– Ingen partier har gått til valg på 30 kroner literen. Derfor må vi være enige om at hvis prisene begynner å snuse på den summen igjen, så skal vi på vår side av streken samles for å bli enige om hvordan vi kjapt kan kutte avgiftene igjen, sier hun.

– Hvordan skal dere få til det?

– Vi må drøfte med de andre partiene hvordan vi legger det opp, men det er naturlig å se til de tidligere drivstoffpristoppene i vår og i 2022 for hvor lista kan ligge.

Misunner danskene

Som et tredje tiltak vil Rødt kompensere langpendlere gjennom en kraftig økning i reisefradraget – enten de kjører bil eller reiser kollektivt.

Selv om bunnfradraget, satsen og beløpsgrensen ble økt i budsjettforliket i fjor høst, mener Rødt at vi bør kaste et misunnelig blikk over Skagerrak.

I juni hastebehandlet nemlig det danske Folketinget en ekstraordinær økning som gjør at en pendler med 50 kilometer til jobb får over 10.000 kroner mer enn i Norge.

– Det tror jeg kunne vært et bra grep i møte med høye drivstoffpriser. Reisefradraget i dag er mye lavere per kilometer enn for eksempel det kjøregodtgjørelsen er hvis du jobber i staten, sier Martinussen.

Nei til høyresiden

For at tiltakene skal bli en realitet, må Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt og MDG finne sammen, slår Martinussen fast.

Partilederen avviser kontant å søke flertall sammen med høyrepartiene, selv om de i enkeltsaker skulle være enige.

– Rødt forhandler ikke budsjett med verken Frp eller Høyre, for det er partier som ønsker å gjøre det dyrere å være syk i Norge, og som ikke har vist engasjement for å øke minstepensjonen eller få en ordentlig tannhelsereform.

– Jeg mener at det er stortingsflertallet til venstre på midten som kan få til ting for å kutte levekostnader, avslutter Martinussen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) åpner for at norske elever kan få opplæring i krigsberedskap allerede fra neste år.

– Dette skal ruste ungdommen og ruste landet vårt, for å bygge motstandskraft hvis naturkatastrofer eller krigssituasjoner skulle inntreffe, sier Nordtun til Nationen.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen har tatt til orde for å få forsvarskurs inn i skolen.

Regjeringens omlegging av eksamen frigjør tid i juni, og Nordtun ser for seg at denne tiden kan brukes til et kurs om beredskap og verneplikt i samarbeid med Forsvaret og fylkeskommunene. Elevene skal vurderes med «bestått» eller «ikke bestått».

– Om det blir klart fra 2027 eller 2028, det tør jeg ikke forskuttere. Men at fylkeskommuner allerede kan ta på seg å teste det ut som pilotskole, det utelukker jeg ikke, sier statsråden.

– Dette er helt nødvendig bygging av motstandskraft i landet, sier hun.

Ukrainas president sier landet trenger 5 prosent av USAs beholdning av Patriot-raketter for å komme seg gjennom vinteren og 10 prosent for å skyte ned alle Russlands ballistiske raketter.

I et CNN-intervju publisert torsdag tallfester Volodymyr Zelenskyj behovet for raketter som kan stanse de russiske rakettene som blir skutt mot landet.

I det siste har Russland ukentlig skutt store mengder raketter mot Ukrainas hovedstad Kyiv. Det har ført til drepte sivile og ødelagte boliger. I ett av angrepene klarte ikke ukrainerne å skyte ned noen av de 28 ballistiske rakettene som ble avfyrt fra russisk side.

Til CNN sier Zelenskyj at Ukraina nå har «to og en halv ganger færre antiballistiske raketter enn i 2025».

– Russland har dobbelt så mange ballistiske raketter hver måned som de hadde før, forteller han.

– I år ber jeg våre amerikanske partnere selge meg 5 prosent av rakettene de har i sitt arsenal. Dersom de selger oss 5 prosent, kan vi komme oss gjennom vinteren og redde liv. Hvis de kan selge oss 10 prosent, kan vi ødelegge alle de russiske ballistiske rakettene, sier den ukrainske presidenten.

Siden USA og Israel gikk til krig mot Iran for et halvt år siden og overførte avanserte våpensystemer til den konflikten, har Ukraina meldt om akutt mangel på Patriot-raketter til å skyte ned ballistiske raketter. Disse er vanskeligere å skyte ned enn krysserraketter og droner fordi de går raskere og følger en brattere bane.

Boeing er dømt til å betale 29 millioner dollar i oppreisning til de etterlatte etter en FN-ansatt som døde da et 737 Max-fly styrtet i Etiopia i 2019.

Erstatningsbeløpet, som tilsvarer 275 millioner kroner, ble fastsatt av en jury i Chicago i et sivilt søksmål mot flyprodusenten. Saksøkeren var enken etter irskfødte Michael «Mick» Ryan, som jobbet for Verdens matvareprogram (WFP). 39-åringen døde da et Boeing 737 Max-fly fra Ethiopian Airlines styrtet få minutter etter avgang. Ingen av de 157 om bord – blant dem en norsk kvinne – overlevde ulykken.

Året før styrtet et tilsvarende fly fra Lion Air kort tid etter avgang i Indonesia. Alle de 189 om bord omkom i den ulykken.

Boeing har beklaget ulykkene og erkjent at programvare som skulle hindre at flyene steilet, spilte en rolle da de styrtet.

Søksmålet som nå er avsluttet i Chicago, er ett av de siste i kjølvannet av de to ulykkene. I mai besluttet en annen jury å pålegge Boeing å betale 49,5 millioner dollar til familien til en 24-åring som døde i flystyrten i Etiopia. De fleste av søksmålene er avsluttet ved forlik.