Nyhetsstudio

Mens verden forsøker å bremse de menneskeskapte klimaendringene og sparer på vann, forverres problemene hver eneste gang vi spør KI om hjelp til noe.

Kunstig intelligens (KI) krever enorme datasentre som er svært strømkrevende, og som sluker enorme mengder vann.

KI-selskapene er lite villige til å oppgi hvor store ressurser sentrene forbruker, men for hvert eneste spørsmål vi ber KI svare på, øker klimaavtrykket.

– KI går i motsatt retning av arbeidet med å begrense CO2-utslippene, sier dataingeniøren Sasha Luccioni, medgründer og faglig leder i Sustainable AI Group.

Kan velges bort

– Vi bør tenke over hvor vi er på vei. Hvis du kildesorterer og er veganer, men bruker ChatGPT til å gjøre enkle regnestykker, så er det litt motstridende, sier hun.

– Dette er én av mange måter å tenke på, når du utvikler daglige vaner, sier Luccioni.

– Det er ikke for sent. Du må ikke bruke KI til alt. Du kan velge det bort, og du kan tenke over hvordan du bruker denne teknologien, sier hun.

De store teknologiselskapene gjør det imidlertid vanskelig for oss ettersom KI integreres i stadig mer, konstaterer Luccioni.

Enkle råd

Flere eksperter på vannbruk, kunstig intelligens, datasentre og bærekraft har likevel noen enkle råd til alle som er klimabevisste.

Ett av rådene er ganske enkelt å bruke KI mindre.

-- Den reneste formen for KI-bruk er ingen bruk, sier vannforskeren Kaveh Madani. Han er direktør ved FN-universitetet for vann, miljø og helse (UNU) i Canada.

– Kan du unngå å bruke KI, så la være å bruke det, sier han.

Vær kort og konsis

Ikke bruk KI til enkle ting. Ikke bruk det til regnestykker, veibeskrivelser, åpningstider, oppskrifter eller handlelister, sier Madani.

– Alt dette gjorde folk tidligere uten bruk av KI, og uten å sløse vann og energi, påpeker han.

– Oppskrifter på sjokoladekake kan finnes på nett uten bruk av generativ KI-teknologi, og bøker finnes også fortsatt, minner Luccioni om.

Et annet råd er å være kort og konsis og spisse søk maksimalt.

Du trenger ikke bruke høflighetsfraser eller gi unødvendig bakgrunnsinformasjon. Jo mer informasjon som må håndteres, jo mer strøm og vann går med, påpeker ekspertene.

Enormt forbruk

Verdens datasentre brukte i fjor 448.000 milliarder kWh med strøm, og bare ti land i verden brukte mer enn dette. Forbruket ventes å mer enn doble seg i løpet av de neste fire årene, ifølge en rapport fra UNU.

Dersom prognosen slår til vil bare fem land ha et høyere strømforbruk enn verdens datasentre.

Innen 2030 vil datasentrene også ha et vannforbruk som tilsvarer flere års drikkevannsforbruk i verden.

Ett eneste KI-svar krever like mye strøm som en sparepære i to og et halvt minutt.

ChatGPT alene behandler nå 2,5 milliarder spørsmål daglig, og stadig flere språkmodeller lanseres.

Om man lar KI produsere en video, så tilsvarer det 42 timers bruk av sparepære og krever 4 liter vann, viser rapporten fra UNU.

Lite villige

KI-selskapene er imidlertid lite villige til å snakke om dette, og eksperter som Luccioni har derfor selv måttet beregne energikostnadene.

– Uten åpenhet kan vi heller ikke velge, sier Ana Pinheiro Privette. Hun var tidligere bærekraftsansvarlig for Amazon Web Services og leder nå senteret for vannsikkerhet ved universitetet i Illinois.

Makten ligger hos KI-selskapene, men ikke all makt, mener hun.

– Vår makt er å kreve svar på spørsmål om hvor mye vi forbruker, sier Pinheiro Privette.

Tvinges på oss

Når du går på nettet, svarer mange søkemotorer, inkludert Google, via KI uten at du har bedt om det. Du må selv aktivt velge bort KI, sier Luccioni.

Det kan ifølge henne gjøres ved å skrive «-ai» på slutten av søket, eller ved å klikke på «web» i søkealternativene.

– Men selv når vi sier at vi ikke vil bruke KI, tvinger selskapene det på oss, sier informatikkprofessor Mosharaf Chowdhury ved universitetet i Michigan.

Alternativer

Det finnes søkemotorer som reduserer klimaavtrykket ved å plante trær, og som bruker mindre energi i sine språkmodeller, som Ecosia, sier Luccioni.

Søkemotorene DuckDuckGo og Startpage har også alternativer uten KI, påpeker hun.

Forbrukerne har markedsmakt, mener Pinheiro Privette.

– Det så jeg da jeg jobbet i Amazon. De lytter hvis alle plutselig blir opptatt av å redusere klimaavtrykket, sier hun.

Møter motstand

Mens datasentre for noen år siden ble ønsket velkommen over alt, møter utbyggerne nå stadig oftere motstand, særlig i tett befolkede områder. Sentrenes enorme vannforbruk bidrar til det.

– I det øyeblikket du sier at du bygger et datasenter, kommer det en motreaksjon. Datasentre er de nye verstingene, sier Balaji Tammabattula.

Han er driftssjef i BaRupOn, som bygger datasentre.

– KI er kommet for å bli. Sentre må bygges, men det må gjøres i samarbeid med lokalsamfunnet, vi må forstå samfunnets bekymringer, sier han.

Arbeid med bikuber kan gi menn som har det vanskelig, den restarten de trenger. – Det fungerer, sier Peder Aaserud, som selv har slitt psykisk.

– Jeg ser hvordan birøkt fungerer som et konkret og lavterskeltiltak for psykisk helse. Særlig for menn som ellers ikke oppsøker hjelp, sier Aaserud til NTB.

Han viser fram en av bikubene sine. Denne står i hagen hjemme under et stort morelltre utenfor Asker sentrum i Akershus. Honningen fra de driftige biene og birøkteren sikret en 2. plass i Asker Birøkterlags årlige kåring. Laget er over 100 år gammelt og ett av landets største.

Negativ løsning

Mange menn som opplever psykiske problemer, kan instinktivt velge den negative løsningen når vanskene bygger seg opp. Det kan være grubling eller alkohol, selv om man vet at aktivitet er bra. Det viser en undersøkelse som ble gjort for Helsedirektoratet i fjor.

– Vi ser at det er mange menn som ikke bruker helsetjenesten. Vi vil gjerne finne ut hvorfor det er en barriere, sa avdelingsdirektør Jakob Linhave i avdelingen for psykisk helse og rus i Helsedirektoratet da undersøkelsen ble kjent.

De som opplever dårlig psykisk livskvalitet, er ofte menn som bor alene, er barnløse, står utenfor arbeidslivet og har økonomiske problemer. Mange av disse er mellom 35 og 44 år.

HMS-ansvarlig

Birøkter Peder Aaserud opplever at birøkt gir tilhørighet og en ny flokk å ta vare på.

– Du opplever mestring. Det handler om å være HMS-ansvarlig. Sørge for at alle har det bra og trives. I tillegg er det lavterskel. Det er enkelt å gjøre, og det gir så mye når det går bra. Bonusen er at det gir god honning, sier han.

Bisamfunnet er organisert med en perfekt arbeidsdeling. Alle har en rolle, og alle er uunnværlige. Dronningen legger egg. Hun parer seg med dronene. Hunnene gjør alt det andre arbeidet. De mater larvene og sanker nektar.

– Det er ikke alltid at ordveksling er det beste for folk. Noen tror at det å prate og prate er bra. Men ofte er det bra at man gjør noe sammen, uten at det utveksles ord, mener han.

I kjelleren

Han beskriver at når du jobber med honningbier, må du være til stede. Du lærer å roe ned nervesystemet, puste og fokusere. Biene reagerer på energien og tempoet ditt. Det gjør at du blir tvunget inn i øyeblikket på en veldig naturlig måte.

– Samtidig lærer man enormt mye om naturens samhandling, om pollinatorer, vekst, balanse og hvor avhengige vi mennesker egentlig er av dette systemet. Det gir både perspektiv og respekt.

Peder Aaserud forteller at hans egen inngang til birøkt kom da han opplevde å være på et veldig mørkt sted i livet.

– Jeg var helt i kjelleren, sier han. – Med birøkt kan du komme ut av det å være psykisk sliten, å ha det krevende i livet.

Hives for Hero

Det som var en hobby, ble etter hvert en jobb. For mange kan det bli starten på en meningsfull prosess i livet som man har savnet. I dag jobber han for birøkterorganisasjonen Hives for Hero som europeisk ambassadør og kommersiell rådgiver på det amerikanske markedet. Han sier det er mye inspirasjon å finne her om man vil bli kjent med birøkt.

Hives for Hero har sin opprinnelse i USA. Den ideelle organisasjonen har over 10.000 medlemmer og er i sterk vekst. Aaserud mener at det han selv har erfart, slett ikke er unikt.

– Det er mange der ute som kjenner på det samme. I USA har mange vært militære veteraner eller i ambulansetjeneste og opplevd grusomme ting. Det kan være traumer. Det utløser mye tankevirus og uro, og de trenger å komme tilbake til samfunnet. Her møter man noe som er fredelig og fredfullt, sier han.

Håpet er også å favne dem uten uniform, men som kjenner igjen de samme følelsene og utfordringene.

– Birøkt gir ro

Det har vært en voldsom økning i antall birøktere de siste 15 årene. I dag er det omkring 4.000 birøktere som er medlemmer i Norges Birøkterlag.

Samtidig er det en stor interesse for birøkt som del av forskjellige typer terapi. Det brukes også som integreringstiltak, og det er til og med plassert bikuber i fengselsområder der innsatte gir omsorg som birøktere.

– Birøkt er en aktivitet som passer mange, kan utøves i så godt som hele Norge, og birøktere trenger ikke eie gård eller eiendom, sier generalsekretær Katrine Røed Meberg i Norges Birøkterlag.

Hun legger til at det stemmer at å stelle bier krever full konsentrasjon, og at det kan gi ro fra andre ting som stresser oss.

Minst to personer er skadet i et russisk angrep mot Ukrainas hovedstad Kyiv, ifølge ukrainske myndigheter.

Natt til søndag ble det hørt flere eksplosjoner i Kyiv. Kyivs ordfører Vitalij Klitsjko opplyste at luftvernet var aktivert.

– Hold dere i tilfluktsrommene, skrev Klitsjko på meldingstjenesten Telegram.

Tymur Tkatsjenko, leder for Kyivs militæradministrasjon, sier søndag morgen at minst to personer ble skadet i angrepene. Flere branner oppsto i Darnytskyj-området, ifølge Tkatsjenko.

Det er også meldt om angrep mot Sumy, Kharkiv, Dnipro og Zaporizjzja i løpet av natten.

Angrepene skjer dagen etter at Ukraina angrep Volgograd og Belgorod i det sørvestlige Russland og Horlivka i den russiskokkuperte Donetsk-regionen. Tre personer ble drept i angrepene, ifølge regionale myndigheter.

Ukraina har forsvart seg mot Russlands fullskalainvasjon i mer enn fire år.

En 21 år gammel mann er død etter å ha blitt påkjørt av et tog rett utenfor festivalområdet til Roskildefestivalen natt til søndag.

Mannen var festivaldeltaker på Roskildefestivalen, ifølge politiets vaktsjef Boye Rasmussen. De pårørende er varslet.

Utover dette har ikke politiet uttalt seg om hendelsesforløpet. De fikk melding om hendelsen klokken 1.14 natt til søndag.

Roskildefestivalen, med Gorillaz og The Cure blant headlinerne, startet lørdag og varer fram til neste lørdag.

En person ble hentet av luftambulanse etter at en bil natt til søndag kjørte av veien og landet på taket i Volda.

Nødetatene rykket ut ved 05.30-tiden etter at en bil hadde kjørt av veien og lå på taket i Skjåstaddalen i Volda.

Det var to personer i bilen.

Føreren av bilen ble sittende fastklemt etter ulykken og måtte frigjøres før vedkommende ble fløyet til sykehus med luftambulanse.

Den andre, som hadde kommet seg ut av bilen på egen hånd, ble fraktet til traumemottak med ambulanse.

Politiet opplyser at det er ukjent skadegrad, men at begge var bevisste etter ulykken.

1430 personer er nå bekreftet døde etter de kraftige jordskjelvene i Venezuela, opplyser myndighetene.

Videre er 3238 personer såret og 3142 personer hjemløse, opplyser nasjonalforsamlingens president Jorge Rodriguez.

Det betyr at dødstallet har steget med 510 siden fredag. Tallet på døde har økt dag for dag etter at de to kraftige jordskjelvene rammet onsdag kveld lokal tid.

Tallet er ventet å stige videre. FN har anslått at tilsammen 6,8 millioner personer kan være påvirket av jordskjelvene. FNs nødhjelpssjef Tom Fletcher anslo fredag at 50.000 personer kunne være savnet.

I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 52,1 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 71,8 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 4,8 øre høyere enn lørdag og 39,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 4,8 øre høyere enn lørdag og 39,7 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,15 kroner per kWh og snittprisen var 88,3 øre.

Maksprisen søndag på 71,8 øre per kWh er mellom klokken 19 og 20. Den er 5,8 øre høyere enn lørdag og 49,07 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Vest-Norge vært 1,12 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

Minsteprisen blir på 14,9 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 20,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 24,6 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 12,1 øre lavere enn lørdag og 17,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 12,1 øre lavere enn lørdag og 17,9 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Med en makspris på 24,6 øre vil det ikke lønne seg med norgespris denne dagen. Norgespris er en fastpris på 40 øre per kWh uten mva.

For tre år siden var maksprisen 28,5 øre per kWh og snittprisen var 25,6 øre.

Maksprisen søndag på 24,6 øre per kWh er mellom klokken 0 og 1 på natten. Den er 25,6 øre lavere enn lørdag og 18,8 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Nord-Norge vært 42,5 øre.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Strømstøtten dekker altså ingenting søndag, siden prisen aldri overstiger 75 øre.

I Nord-Norge er det ingen moms på strøm til husholdninger, og i Finnmark og Nord-Troms slipper husholdninger og offentlig forvaltning også å betale forbruksavgiften.

Minsteprisen blir på 14,6 øre per kWh mellom klokken 8 og 9 på morgenen og er den laveste i landet.

I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 55,3 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 86,8 øre.

Søndagens snittpris per kWh er 2,5 øre høyere enn lørdag og 53,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 2,5 øre høyere enn lørdag og 53,1 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 30,5 øre per kWh og snittprisen var 28,5 øre.

Maksprisen søndag på 86,8 øre per kWh er mellom klokken 22 og 23. Den er 11,2 øre høyere enn lørdag og 82,4 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Midt-Norge vært 1,3 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 86,8 øre, dekkes 10,6 øre.

Minsteprisen blir på 14,9 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.

I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 90,5 øre per kilowattime (kWh) søndag og en makspris på 1,38 kroner.

Søndagens snittpris per kWh er 5,02 øre lavere enn lørdag og 51,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Søndagens snittpris per kWh er 5,02 øre lavere enn lørdag og 51,6 øre høyere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.

Ettersom snittprisen er over norgespris, altså 40 øre per kWh uten mva, vil det sannsynligvis lønne seg med norgespris denne dagen.

For tre år siden var maksprisen 1,15 kroner per kWh og snittprisen var 1,091 kroner.

Maksprisen søndag på 1,38 kroner per kWh er den høyeste i landet og inntreffer mellom klokken 21 og 22. Den er 2,1 øre høyere enn lørdag og 63,2 øre høyere enn samme dag året før.

Ser man bort fra strømstøtten, men inkluderer moms (25 prosent), forbruksavgift (16,93 øre per kWh) og avgift til Enova (1 øre per kWh), ville maksprisen i Sørvest-Norge vært 1,95 kroner.

90 prosent av prisen over 75 øre dekkes av strømstøtten, og støtten beregnes time for time. Det betyr at i den timen prisen ligger på 1,38 kroner, dekkes 57,4 øre.

Minsteprisen blir på 14,9 øre per kWh mellom klokken 12 og 13.