Nyhetsstudio

Harde kamper mellom regjeringsstyrkene og Tigray People's Liberation Front (TPLF) utspilte seg på flere fronter i Etiopia fredag. Frykten for en ny storkrig og humanitær blokkade økte ytterligere da telefonnettet brøt sammen i Tigray.

En kilde fortalte nyhetsbyrået AFP om «harde kamper» i den nordøstlige Afar-regionen natt til fredag. Rundt byen Abala, på grensen mellom delstatene Afar og Tigray, skal droneangrep ha drevet flere tusen sivile på flukt.

I den nordøstlige staten Amhara hevder regjeringshæren å ha drept over 700 TPLF-soldater, men de har ikke gjort rede for egne tap eller sivile ofre. Kampene skal blant annet ha foregått nord i Wollo-provinsen, i nærheten av de Unesco-vernede fjellkirkene i Lalibela.

Frykter gjentakelse av borgerkrigen

Også vest i Tigray var det voldsomme kamphandlinger gjennom natten, ifølge den uavhengige konfliktovervåkeren Acled (Armed Conflict Location & Event Data Project). Innbyggerne i området fryktet full eskalering da både internett og telefonnettet brøt sammen fredag.

Mange frykter en gjentakelse av den humanitære blokkaden som ble innført under borgerkrigen i 2020-2022, da både strøm, kommunikasjons- og banktjenester, og humanitær hjelp ble avskåret i Tigray. Konflikten, som krevde over 600.000 liv, er blant de dødeligste i nyere tid.

«Fullstendig krig»

Opprørsgruppen TPLF og seks andre væpnede grupper – blant dem tidligere fiender som kjempet på hver sin side under borgerkrigen – kunngjorde mandag at de har dannet en allianse for å styrte statsminister Abiy Ahmed og hans regjering.

Så langt har de tatt kontroll over lokale flyplasser i Tigray, og angrepet de nærliggende regionene Afat og Amhara. Opprørsfronten har erklært at de befinner seg i «fullstendig krig» med den føderale regjeringen.

FNs generalsekretær António Guterres slo alarm om situasjonen under FNs generalforsamling i New York.

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sier Russland har utvidet angrepene sine til å ramme Ukrainas datasentre og internettleverandører.

Målet med angrepene er å skape størst mulig forstyrrelser for vanlige folk, ifølge Zelenskyj.

– Alt dette påvirker folks mulighet til å holde kontakten, studere og jobbe, sier han ifølge BBC.

Fredag traff en russisk drone et forretningssenter i hovedstaden Kyiv. Fire personer ble drept og et datasenter ble ødelagt. Et separat angrep tok livet av en 14 år gammel gutt.

Russland bekreftet at de hadde angrepet et datasenter, og hevdet at det ble brukt av ukrainsk militær etterretning.

Et nytt og veldig effektivt vektreduserende legemiddel har hatt en kraftig økning i beslaglegging hos Tolletaten. Legemiddelet er ulovlig i hele verden.

Tolletaten har gjort 273 beslag av legemiddelet i år, skriver TV 2. Første gangen legemiddelet ble tatt i beslag, var i 2024, med kun ett i løpet av hele året.

Virkestoffet i legemiddelet heter retatrutide. Det kommer av et syntetisk molekyl.

Ifølge NHI er det det kraftigste vektreduserende midlet til nå. Noen studier viste en vektnedgang på 30 prosent ved bruk av legemiddelet som utvikles av det amerikanske legemiddelselskapet Eli Lilly.

– Vi advarer på det sterkeste mot å kjøpe retatrutide på nett. Det står ofte kriminelle nettverk bak salget av slike produkter. Du kan ikke stole på informasjonen og markedsføringen, som ofte lover rask effekt og ingen bivirkninger, sier overlege Sara Viksmoen Watle i Direktoratet for medisinske produkter til kanalen.

Legemiddelet har flere bivirkninger, skriver NHI. Vanligst er bivirkningene kvalme, diaré og forstoppelse. Det er også muligheter for at legemiddelet blir lovlig, men det vil da kun bli tatt en dag i uka.

Landene det ulovlige legemiddelet oftest kommer fra, er Nederland, Kina, Hongkong, Tyskland og USA.

Equinor fastslår at bruk av smartbriller ikke er tillatt på deres kontorer, med mindre det er gitt eksplisitt tillatelse.

– Slike briller introduserer en rekke risikoer innen informasjonssikkerhet og arbeidsmiljø, som for eksempel eksponering av sensitiv informasjon og uautorisert filming eller opptak av ansatte, sier informasjonsdirektør i Equinor Sissel Rinde til EnergiWatch.

Selskapet har allerede regler for filming og fotografering, og har nylig tydeliggjort hvordan disse begrenser bruken av smartbriller.

Det har vært mange diskusjoner om smartbriller den siste tiden. De kan se ut som vanlige briller, men er utstyrt med kamera, mikrofon og KI-funksjoner. Flere selskaper og offentlige instanser har forbudt brillene, ofte begrunnet i hensynet til privatlivet og personvern. DNB og Telenor har begge innført forbud mot smartbriller i sine lokaler.

Nylig informerte byrådsavdelingen for utdanning i Oslo om at ansatte i kommunale barnehager ikke får lov til å bruke smartbriller. Det samme gjelder i flere andre kommuner, også for skoleansatte.

107 ordførere har skrevet under på oppropet som fredag ble levert til Stortingets parlamentariske ledere.

Initiativtaker og ordfører på Osterøy, Lars Fjeldstad (Sp), bekrefter at oppropet er levert til Nationen og Nettavisen.

– Vi mener Stortinget må gjeninnføre avgiftskuttet på bensin og diesel, sier Fjeldstad til Nettavisen.

I oppropet peker ordførerne på drivstoffprisene som steg umiddelbart etter at avgiftskuttene ble fjernet 1. september.

– For svært mange er bilen ikke et valg, men en forutsetning for å komme seg til arbeid, levere barn i barnehagen og delta i fritidsaktiviteter, heter det i brevet som er skrevet av Fjeldstad på vegne av alle ordførerne.

– Skal vi opprettholde bosetning, verdiskaping og aktivitet i hele landet, må folk og bedrifter ha forutsigbare og bærekraftige rammevilkår.

107 ordførere har signert oppropet som krever at avgiftskuttet blir gjeninnført.

Slik fordeler ordførernes partitilhørighet seg:

* Senterpartiet: 76

* Fremskrittspartiet: 12

* Kristelig Folkeparti: 7

* Høyre: 5

* Rødt: 1

* Arbeiderpartiet: 1

* Lokal liste: 5 (lokal liste er en fellesbetegnelse for en politisk gruppering eller et parti som bare stiller til valg i én eller et begrenset antall kommuner)

Regjeringen skal møte partene i arbeidslivet for å signere en intensjonsavtale om kunstig intelligens.

Ved inngangen av oktober skal statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) møte partene i arbeidslivet i regjeringskvartalet.

Der skal de signere en intensjonsavtale om ansvarlig innføring og bruk av kunstig intelligens i arbeidslivet.

Signeringen skal foregå fredag 2. oktober.

Lars Lervik tok torsdag 24. september formelt over som ny sjef for Etterretningstjenesten. 

– Denne dagen har jeg sett frem til. Etterretningstjenesten er en svært veldrevet og kompetent organisasjon, og jeg gleder til å komme i gang med oppgaven med å lede og utvikle tjenesten, sier Lervik i en pressemelding. 

Sjefsskiftet ble markert på Lutvann, hvor e-tjenesten holder til, hvor både forsvarssjef Eirik Kristoffersen og forsvarsminister Tore O. Sandvik var til stede.

Samtidig ble Nils Andreas Stensønes takket av etter å ha vært etterretningssjef siden 2020. 

– Verden vil trolig være urolig og ustabil fremover også, så Etterretningstjenesten sitt samfunnsoppdrag blir bare viktigere og viktigere. Min første prioritet nå er å bli kjent med virksomheten og menneskene som jobber her, så kan vi ta fatt på hvordan vi sammen skal fortsette å løse samfunnsoppdraget på en god måte, sier Lervik om jobben som venter. 

Lervik takket nettopp av som sjef for Hæren etter seks år. I et intervju i TU nylig sa han at han kommer til å savne Hæren, samtidig som han gleder seg til sin nye jobb. 

– Snart forlater jeg Hæren, og da kommer jeg aldri tilbake, og det er spesielt, sier han.

– Det er veldig mye følelser rundt at man gir seg etter seks år.

Det er foreløpig ikke utnevnt en ny sjef i Hæren etter Lervik. Brigader Trond Nilsen, som er sjef for hærstaben og har vært Lerviks nestkommanderende, fungerer som sjef for Hæren inntil videre.

Mathias Brandt

– Dette var en advarsel til verden, sa statsminister Balendra Shah om flomkatastrofen i Nepal da han talte i FN. Han ba om bedre internasjonale støtteordninger til land som rammes av klimakatastrofer.

Den nepalske statsministeren talte natt til fredag norsk tid under FNs generalforsamling i New York.

– Vi skapte ikke denne krisen. Likevel betaler vi en kolossal pris, sa Shah om klimaendringene.

Han knyttet dem til flomkatastrofen i Nepal og Tibet i forrige måned. Flere enn 1400 mennesker mistet livet da en isbre kollapset og sendte en massiv flodbølge nedover et dalføre i Himalaya. Over 6000 mennesker har fortsatt status som savnet.

– Dette var ikke bare en lokal tragedie. Det var en advarsel til verden. Og jeg spør dere i dag: Har dere egentlig hørt den advarselen? spurte Shah i talen.

Flommen førte til materielle skader for flere titall milliarder kroner i Nepal. Gjenoppbyggingen anslås å koste mer enn 10 prosent av landets bruttonasjonalprodukt, ifølge Shah.

I talen tok han til orde for bedre internasjonale støtteordninger for fattige land som rammes av katastrofer som følge av klimaendringene. Han advarte mot å ta opp nye store statslån for å håndtere situasjonen.

Tidligere har forskere pekt på klimaendringene som én av flere sannsynlige årsaker til isbrekollapsen som utløste flomkatastrofen i Nepal og Tibet.

NTNU, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, får sammen med 25 partnere innen næringsliv, offentlig sektor og forskningssektoren 75 millioner kroner over fire år. Det fremgår av en pressemelding fra regjeringen.

– Kunstig intelligens skal bidra når vi planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder transportnettet, sier samferdselselsminister Kamzy Gunaratnam i meldingen.

Målet er at KI skal bidra til å utvikle et trygt, bærekraftig og effektivt transportsystem og gi bedre transportløsninger for pengene. NTNU skal lede det nye forskningssenteret .

Senteret vil blant annet kunne legge til rette for bedre planlegging og drift av person- og godstransport. Det kan for eksempel være aktuelt å bruke informasjon om trafikkstrømmer, tilstanden på vei og kjøretøy og sensordata som grunnlag, ifølge pressemeldingen.